LG-2019-45267
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2019-06-19 |
| Publisert: | LG-2019-45267 |
| Stikkord: | Strafferett, Hatefull ytring, Ytringsfrihet, Straffutmåling, Allmennpreventive hensyn |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om ytringsfrihetens grenser. Spørsmålet var om en kommentar på Facebook ("Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk") var innenfor ytringsfriheten eller om det var å regne som en hatefull ytring.
Lagmannsretten fant det bevist ut over enhver rimelig tvil at tiltaltes ytring rammes av Straffeloven § 185, og at ytringen ble fremsatt bevisst med det formål å forhåne, fremme hat og ringeakt overfor B og somaliere generelt, på grunn av deres hudfarge og etniske opprinnelse. Av allmennpreventive hensyn ble straffen satt til 14 dagers ubetinget fengsel. |
| Saksgang: | Bergen tingrett TBERG-2018-133303 - Gulating lagmannsrett LG-2019-45267 (sak nr. 19-045267AST-GULA/AVD2) - Høyesterett HR-2020-184-A |
| Parter: | A (advokat Laila Kjærevik) mot Påtalemyndigheten (politiadvokat Cathrine Elisabeth Schjelderup) |
| Forfatter: | Lagdommer Jon Atle Njøsen, Lagdommer Torstein Frantzen, Meddommer Inger Christine Skåret, Meddommer Kristin Gunnarsdotter Wiig, Meddommer Nils Bjarte Sæle, Meddommer Eirik Berntsen, Meddommer Leif Sunde |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (2005) §10, §34, §185, Straffeloven (1902) §135a, Grunnloven (1814) §100, Menneskerettsloven (1999) EMKN A10 |
A, født xx.xx.1948, ble av Statsadvokatene i Hordaland, Sogn og Fjordane 02.07.2018 satt under tiltale for overtredelse av:
Straffeloven (2005) § 185 første ledd første punktum, jf. annet ledd bokstav a), jf § 10 annet ledd annet punktum
for forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig å ha fremsatt en diskriminerende eller hatefull ytring. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse. Handlingen er offentlig fordi ytringen er fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer.
Grunnlag:
Tirsdag 5. september 2017 fra sin bopel i [Adresse1] eller andre steder, under et innlegg der Facebookprofilen C hadde lagt ut en artikkel som omhandlet ytring fra B, skrev hun; "Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk".
Bergen tingrett avsa 22. februar 2019 dom i saken med slik domsslutning:
A, født xx.xx.1948, dømmes for overtredelse av straffeloven (2005) § 185 første ledd første punktum, jf. annet ledd bokstav a, jf. § 10 annet ledd annet punktum til fengsel i 24 - tjuefire - dager. Fullbyrding av straffen utsettes med en prøvetid på 2- to - år, jf. (straffeloven) 2005 § 34. A, født xx.xx.1948, dømmes til å betale en bot stor kr 10 000,- kronertitusen - subsidiært fengsel i 20 - tyve- dager. A, født xx.xx.1948, dømmes til å betale sakskostnader til det offentlige med kr 2000,- kronertotusen.
A har anket dommen til Gulating lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen samt straffutmålingen.
Ved lagmannsrettens beslutning 22.03.2019 ble anken henvist til ankeforhandling.
Statsadvokatene i Hordaland, Sogn og Fjordane har deretter fremmet for lagmannsretten den samme tiltalebeslutning som for tingretten gjengitt foran.
Ankeforhandling ble holdt i Gulating lagmannsretts lokaler i Bergen 17. juni 2019. Foruten tiltalte hørte lagmannsretten forklaringer fra tre vitner. Det ble foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.
Side:2
A som er født xx.xx.1948, er pensjonist og har adresse [Adresse1]. Hun oppgir at hun er samboende, mottar kr. 19 000 netto i pensjon per måned, og at hun har formue.
A erkjente ikke straffeskyld.
Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om at A dømmes for overtredelse av strl. § 185 første ledd første punktum, jf annet ledd til fengsel i 14 dager.
Forsvareren har nedlagt påstand om at tiltalte frifinnes, subsidiært anses på mildeste måte.
Lagmannsretten bemerker:
Lagmannsretten legger til grunn at A til tid og sted som beskrevet i tiltalebeslutningen postet et innlegg med det der beskrevne innhold på Facebook. Tiltalte har forklart at hun er med i facebookgruppen «Vi som støtter Sylvi Listhaug». Uttalelsen ble lagt ut som en kommentar under profilen C som er en ukjent person. Hun leste øvrige kommentarer under profilen, men er usikker på om det skjedde før eller etter hun postet sitt innlegg. Hun postet kommentaren i affekt og sinne fordi hun tolket innlegget som at B hadde kalt Sylvi Listhaug for nazist. Med bakgrunn i sin oppvekst like etter krigen fant hun en slik karakteristikk av Sylvi Listhaug som svært alvorlig og krenkende. Hun mener at B som aktiv samfunnsdebattant og deltaker i en politisk debatt må tåle å få spissede utsagn mot seg. B har selv brukt uttrykk «fuck Listhaug», «fuck politiet» mv. Hun ble provosert av hennes ytringer. Hun anser ikke at B har beskyttelsesbehov i Norge, da hun har besøkt Somalia etter hun kom til Norge, og hun mener B bør dra tilbake dit dersom hun føler seg dårlig behandlet i Norge. Tiltaltes kommentar var politisk motivert, og hun mener at ytringen er beskyttet av ytringsfriheten. Hun beklager i dag at innlegget fikk en slik form og innhold som det gjorde, men at det skyldtes at hun handlet i affekt og kan ha blitt trigget av øvrige innlegg under profilen. Hun kunne valgt andre ord, men mener like fullt at utsagnet er lovlig. Hun oppgir at hun har vært politisk aktiv i Frp, hun er kristen, mot det islam står for i form av sharialover, tvangsekteskap, barneekteskap halalslakting mv. Hun er for likeverd, likestilling, ytringsfrihet og ikke imot andres hudfarge og religion.
Strl. § 185 oppstiller som vilkår for at ytringen skal kunne rammes at den må være fremsatt «offentlig». I strl. § 10 er nærmere definert hva som menes med en offentlig handling. Det heter der at er handlingen en ytring, «er handlingen også offentlig når ytringen er fremsatt på en måte som er egnet til å nå et større antall personer». Det dreier seg om en kommentar til et innlegg under profilen C som er blitt delt fra denne gruppen, til facebookgruppen «Vi som støtter Sylvi Listhaug». Per 27.10.2017 hadde sistnevnte gruppe 20073 følgere. Innlegget kan ha gått ut til et ubegrenset antall personer all den tid profilen med kommentarer kan deles videre. Tiltalte har muligens ikke vært klar over antall følgere i den lukkede gruppen, eller i facebookgruppen «Vi som støtter Sylvi Listhaug», men hun
Side:3
har vært klar over at hennes kommentar ville bli lest av en rekke andre personer, og som kunne deles videre. Noe som vel også var poenget ved å gi kommentarer slik tiltalte gjorde. Det er således på det rene at uttalelsen er framsatt «offentlig» slik bestemmelsen oppstiller som et kriterium.
Det følger videre av bestemmelsen at det er den «diskriminerende og hatefulle ytring» som rammes. I andre ledd presiseres at med dette menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av de i bokstav a)-d) angitte forhold. I denne saken gjelder tiltalen bokstav a) «hudfarge eller nasjonal eller etniske opprinnelse».
Høyesterett har i avgjørelse HR-2018-674-A uttalt seg om forståelsen av strl. (1902) § 135a og når en ytring rammes av bestemmelsen. Strl. § 185 i ny straffelov (2005) erstatter strl. § 135a i gammel straffelov. Ordlyden er lik på de punkter som denne saken gjelder. Avgjørelsen gir således veiledning om hvordan bestemmelsen skal forstås. Det heter i premiss 12 følgende:
For å ta stilling til ytringens straffbarhet, må ytringen først tolkes. Dette er en del av rettsanvendelsen hvor Høyesterett har full kompetanse, jf. blant annet Rt-1997-1821. Avgjørende for forståelsen er hvordan den alminnelige tilhører vil oppfatte utsagnet ut fra den sammenhengen det ble fremsatt i. Ved korte, muntlige uttalelser som dette, vil den umiddelbare forståelse være det sentrale for fastleggelsen av meningsinnholdet. Utgangspunktet er likevel at ingen skal tillegges meninger som ikke uttrykkelig er uttalt, med mindre et slikt innhold med rimelig stor grad av sikkerhet kan utledes av sammenhengen, jf. Rt-2012-536 avsnittene 18-20.
Videre heter det i premiss 15 følgende:
Det følger både av forarbeider og rettspraksis at § 135a skal tolkes innskrenkende i lys av Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10. De fleste sakene som har vært oppe for Høyesterett har dreid seg om politiske ytringer hvor avveiningen mellom diskrimineringsvern og vernet om ytringsfriheten har stått sentralt. Vår sak handler om en ytring fremsatt i ren sjikanehensikt under en krangel på byen, og den eneste saken som direkte kan sammenlignes med vårt tilfelle, er dommen i Rt-2012-536 (dørvaktdommen). Her ble en mann straffet for å ha kalt dørvakten på et utested for "jævla neger" og for utsagn som underkjente hans egnethet som dørvakt ut fra hudfargen. Høyesterett fremhevet at en slik situasjon ikke hadde noe til felles med den kjerneverdi ytringsfriheten skal beskytte, nemlig det frie ordskiftet, og at utsagnene derfor nøt et beskjedent grunnlovsvern, jf. avsnitt 38. På dette punktet står vår sak i samme stilling.
Lagmannsretten legger til grunn i likhet med tingretten at det må trekkes en grense mellom ytringer fremsatt i ren sjikanehensikt og ytringer som må anses som en del av det frie ordskiftet vernet av ytringsfriheten, og at det skal gis rommelig margin for uheldige og smaksløse ytringer som en del av det politiske ordskiftet. Det er de kvalifiserte krenkende ytringer som skal sanksjoneres med straff. Det vises også her til Rt-1981-1305.
Side:4
Uttalelsen, slik den er lagt ut på Facebook, anser lagmannsretten isolert sett å ha et slikt meningsinnhold at den rent objektivt klart rammes som en kvalifisert krenkende ytring som er straffbar etter bestemmelsen. Den retter seg mot Bs hudfarge og hennes etniske opprinnelse. Lest av en utenforstående leser på Facebook fremstår bruk av uttrykk som «fandens svarte avkom» sammen med «din korrupte kakkelakk» som både diskriminerende og hatefull i den sammenhengen ytringen er fremsatt. Innholdet i kommentaren taler for seg selv. Når det leses i sammenheng med øvrige kommentarer under profilen, forsterkes inntrykket av det her dreier seg om en sterkt hatefull ytring. Det fremkommer av de øvrige kommentarer sterkt krenkende ytringer mot B og hennes folkegruppe, så som at «Debatter med ei apekatt?...la dem få en banan å sloss om!» at jenter skal voldtas, «NIGGERKJÆRRINGER», «HIV DRITTKJÆRRINGA TIL HELVETE UT», «jævla svin»,«fuck dere muslimer» «ufordragelig bukketryne», «disse svartingene» mv. Tiltaltes kommentar kommer etter disse kommentarene. Tiltalte hevder hun ikke kan innestå for annet enn det som fremkommer av profilen, og ikke for de øvrige kommentarer under profilen. Lagmannsretten finner det utvilsomt at tiltalte har lest det som fremkommer i profilen, og hovedinnholdet i kommentarene, og at hennes kommentar er en oppfølging og tilslutning til kommentarene ment for å leses av andre på facebookgruppen «Vi som støtter Sylvi Listhaug». B har beskrevet at hun opplever innholdet i ytringen som dehumaniserende. Tiltaltes ytring lest i sammenheng med forutgående kommentarer angriper klart somaliere som gruppe og folkeslag, og B reduseres i den sammenheng til et «skadedyr» uten menneskeverd slik lagmannsretten ser det.
Ytringen kan ikke ses å være fremsatt som del av det frie politiske ordskifte på en debattside på Facebook, og som er vernet av ytringsfriheten. Det som er skrevet under profilen har ikke noe med en politisk diskusjon å gjøre, men fremstår som ren sjikane mot B. B har forklart at hun aldri har kalt Sylvi Listhaug for nazist. Det er heller ikke ført noen øvrige bevis for at så er tilfelle. Hvorvidt tiltalte har levd i en slik villfarelse med bakgrunn i det som fremkommer under profilen til C, som lagmannsretten forstår er en falsk profil, behøver ikke lagmannsretten ta stilling til. Ytringen overgår uansett langt det som kan være berettiget å fremsette i ytringsfrihetens navn i en slik situasjon. B skal heller ikke måtte tåle en slik ytring selv om hun har vært en aktiv samfunnsdebattant, og i den anledning har kommet med spissede formuleringer som kan ha provosert enkelte.
Lagmannsretten finner etter dette bevist ut over enhver rimelig tvil at tiltaltes ytring rammes av strl. § 185. Videre finner lagmannsretten bevist at ytringen ble fremsatt bevisst med det formål og forhåne, fremme hat og ringeakt overfor B og somaliere generelt på grunn av deres hudfarge og etniske opprinnelse. Tiltalte blir følgelig å domfelle for overtredelse av strl. § 185 første ledd første punktum, jf. annet ledd bokstav a), jf. § 10 annet ledd annet punktum.
Side:5
Ved straffutmålingen legger lagmannsretten avgjørende vekt på de allmennpreventive hensyn. Denne type ytring sammen med lignende ytringer B har blitt, og blir utsatt for, har ført til at hennes «stemme» har stilnet av hensyn til hennes familie og egen helse. Selv har hun beskrevet at det å fremstå som offentlig samfunnsdebattant har kostet og koster henne så mye at hun har trukket seg tilbake. Hun føler langt på vei sin ytringsfrihet «inngjerdet» som følge av sjikane hun blir utsatt for når hun deltar i det offentlige ordskiftet. Lagmannsretten ser det som et demokratisk problem dersom hatefulle ytringer, spesielt på internett, leder til at personer, viker tilbake for å delta i det offentlige ordskiftet. Riksadvokaten har i rundskriv RA-2017-1 pekt på at hverdagslivets diskriminerende og hatefulle ytringer fordrer oppmerksomhet, og at påtalemyndigheten arbeider for å få bragt reaksjonsnivået i flere slike saker for Høyesterett for avgjørelse. Det foreligger ikke høyesterettspraksis som gir særskilt veiledning ved straffutmålingen. Det foreligger en del underrettspraksis der det er reagert med betinget fengsel og bot. Lagmannsretten finner at hensynet til allmennprevensjonen og behovet for å demme opp for denne type samfunnsskadelige ytringer tilsier at det bør reageres med ubetinget fengselsstraff. Straffen settes etter dette til fengsel i 14 dager slik som påstått av påtalemyndigheten.
Sakskostnader er ikke påstått, og ilegges derfor heller ikke.
Dommen er enstemmig.
A, født xx.xx.1948, dømmes for overtredelse av straffeloven (2005) § 185 første ledd, første punktum, jf. annet ledd bokstav a) til fengsel i 14 -fjorten- dager.