LH-1992-677
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-02-11 |
| Publisert: | LH-1992-00677 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Hålogaland lagmannsrett nr LH-1992-00677 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Arnfinn, Tromsø) mot A (adv. Hjallis Bakke, Tromsø). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Ellen Mo, rettens formann 2. Sorenskriver Harald Haugene 3. Sorenskriver Stein Schjølberg |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §196, §49, Legemiddelloven (1964) §22, §43, §213, §62, §63, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5 |
Tiltalte A er født xx.xx.1965 og bor i - - -gate i Y. Han er selger av yrke og oppgir å tjene brutto ca kr 150000 i året. Han har ingen formue, og har forsørgelsesplikt for en 11 måneder gammel sønn.
Statsadvokatene i Troms og Finnmark har den 22. desember 1992 satt ham under tiltale ved Hålogaland lagmannsrett, Troms lagsogn til fellelse etter:
"I
straffeloven §192 første ledd 2 str.alt jfr §49 for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha forsøkt å tvinge noen til samleie.
Grunnlag:
Lørdag 19 september 1992 ca kl 0500 i et soverom i - - -veien i X klemte han sin ene arm rundt halen og nakken på B, født xx.xx.78. B, som lå i senga, sparket etter han og forsøkte å vri seg unna. Han tok deretter tak i håret hennes og bendte hodet hennes bakover. Han dro av henne trusa, veltet henne over på ryggen og forsøkte flere ganger å presse sin erigerte penis inn i hennes skjede. Han klarte ikke å tiltvinge seg samleie med henne fordi hun gjorde motstand og vred seg unna.
II
Straffeloven §192 første ledd 1. str.alt. for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse og ha tvunget noen til utuktig omgang.
Grunnlag:
Til tid og på sted som nevnt under post I, etter å ha forholdt seg som der nærmere beskrevet, tvang han B til å onanere ham og til å slikke hans penis.
III
straffeloven §196 første ledd for å ha hatt utuktig omgang med noen som er under 16 år.
Grunnlag:
Til tid og på sted som nevnt under post I og II hadde han utuktig omgang som der nærmere beskrevet med B, født xx.xx.78.
IV
Legemiddelloven §43 annet ledd jfr §22 første ledd for uten lovlig adkomst å ha brukt narkotika.
Grunnlag:
Natt til lørdag 19 september 1992 i Y brukte han hasjisj."
Tiltalte har i retten erkjent straffeskyld etter tiltalebeslutningens post IV, men erklært seg ikke skyldig etter postene I, II og III.
Lagretten er forelagt fem hovedspørsmål. Det er stillet ett spørsmål om forsøk på forbrytelse mot straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ, ett spørsmål om fullbyrdet forbrytelse mot straffeloven §192 første ledd 1. straffalternativ, to spørsmål om overtredelse av straffeloven §196 første ledd ved henholdsvis forsøk på samleie og fullbyrdet utuktig omgang, samt ett spørsmål om overtredelse av legemiddelloven. Samtlige spørsmål er besvart med ja, og retten har godtatt lagrettens kjennelse.
Vedrørende lovanvendelsen bemerker lagmannsretten at fornærmede i saken, B, i retten forklarte at tiltalte hadde tvunget henne til å ta hans penis i munnen og suge den. Forklaringen stemmer overens med den beskrivelse hun ga til politiet da forholdet ble anmeldt, men opplysningen ble utelatt ved nedtegnelsen av hennes forklaring, og ble dermed heller ikke tatt med under utformingen av tiltalebeslutningen. Retten har vurdert om det av denne grunn skulle vært stilt spørsmål til lagretten om fullbyrdet forbrytelse mot straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ, jf straffeloven §213. Det har ikke vært fremsatt ønske om dette fra påtalemyndighetens side, og det er heller ikke foretatt noen endring i tiltalebeslutningen på dette grunnlag. Slik saken ligger an, har retten funnet at det vil være uten betydning for straffutmålingen om tiltalte eventuelt skulle kjennes skyldig i voldtekt til oralt samleie, og har derfor ikke funnet grunn til å stille spørsmål om dette.
Som referert foran, gjelder tiltalebeslutningen både forsøk på voldtekt til samleie, straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ, og fullbyrdet voldtekt til utuktig omgang, samme bestemmelses 1. straffalternativ. Spørsmålene er utformet i samsvar med dette. Etter rettens syn er det en slik nær sammenheng såvel i tid som i karakter mellom disse overgrepene at de må karakteriseres som én handling som rammes av det strengeste straffebud som kan komme til anvendelse. I dette tilfellet innebærer dette at forholdet anses som forsøk på voldtekt til samleie. Den fullbyrdede utuktige omgang som er beskrevet i tiltalebeslutningens post II, og som lagretten har svart bekreftende på gjennom sitt svar på annet hovedspørsmål, blir å tillegge vekt under straffutmålingen.
Tiltalte må etter dette dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ jf §49, straffeloven §196 første ledd og legemiddelloven §43 annet ledd jf §22 første ledd.
Retten legger etter bevisførselen til grunn for straffutmålingen at tiltalte og hans samboer om kvelden fredag 18 september 1992 var invitert ut med tiltaltes sjef og dennes kone for å feire en større kontrakt som tiltalte samme dag hadde sluttforhandlet. Tiltalte var på forhånd svært sliten etter en lang arbeidsuke, hvor han også hadde arbeidet om kveldene for å hjelpe en venn med å pusse opp huset. Før tiltalte gikk ut, hadde han drukket ett glass konjakk. Tiltaltes samboer hadde avtalt med B, som bodde i nærheten, at hun skulle være barnevakt for hennes og tiltaltes sønn C, som på dette tidspunkt var 6 måneder gammel. B hadde vært barnevakt for dem flere ganger tidligere, og det ble avtalt at hun skulle overnatte hos dem, slik at tiltalte og hans samboer eventuelt kunne sove lengre lørdag morgen.
De to parene møttes til en drink i byen, og gikk deretter til en restaurant hvor det ble servert en drink, deretter middag med vin - i alt to flasker - og senere kaffe og konjakk. Deretter dro de til først en, og senere en annen nattklubb. Tiltalte drakk begge stedene flere øl med Jegermeister. På den siste nattklubben røkte han også 1/2 hasj-sigarett. Han hadde på dette tidspunkt mistet kontakten med samboeren, som hadde reist til et nachspiel i den tro at han ville komme dit. Tiltalte dro i stedet hjem til leiligheten, hvor han regnet med at samboeren var. Klokken var på det tidspunkt over 0400, og tiltalte var forholdsvis beruset.
Da tiltalte kom hjem, fant han ikke sin samboer. Han vekket barnevakten, som fortalte at samboeren hadde ringt og bedt henne gi beskjed om at tiltalte skulle ringe henne på et oppgitt telefonnummer. Tiltalte forlot soveværelset og forsøkte å ringe, men fikk ikke kontakt. Noe senere gikk han på ny til soverommet hvor B sov, og vekket henne. Han var på det tidspunkt bare iført truse. Tiltalte sa at det var kaldt, og la seg i sengen ved siden av B og bak ryggen hennes. B var kledd i genser og truse. Han klemte deretter den ene armen rundt hennes nakke og hals. Hun gjorde motstand, men han tok tak i håret hennes og bendte hodet hennes bakover og dro av henne trusen. Deretter veltet han henne over på rygg og la seg over henne og forsøkte å presse penis inn i hennes skjede. B vred på seg og skrek, og sa blant annet til ham at han ikke måtte gjøre det, for hun var bare 13 år. Tiltalte sa da at han ikke skulle gjøre det, men da måtte hun onanere ham.
Tiltalte tvang deretter B til å onanere hans penis, og til å slikke den. Tiltalte fikk imidlertid ikke utløsning. Sønnen hadde på det tidspunkt våknet og skrek, og B forsøkte å få tiltalte til å hente en smokk til ham, slik at hun kunne rømme. Dette nektet imidlertid tiltalte, og hun fant da selv smokken og ga den til barnet mens hun trøstet det. Tiltalte førte henne så tilbake til sengen, og gjorde nye forsøk på å gjennomføre samleie med henne, fortsatt uten å lykkes fordi hun hele tiden kjempet imot og vred seg unna.
Etter å ha gitt opp forsøket, forlot tiltalte soverommet. Han truet B og forlangte at hun skulle bli på værelset og passe sønnen som avtalt, og at hun ikke måtte fortelle om det som var skjedd til noen. Da tiltalte var gått ut, gikk B ut på verandaen utenfor soverommet, og hun så da en person som hun kjente noe til, og som var ute og luftet hunden. Hun fikk tilkalt ham og fortalte hva som skjedde. Han fikk overtalt henne til å gjøre et forsøk på å rømme, og han ventet på henne utenfor og fulgte henne hjem, hvor hun vekket foreldrene, som tilkalte politiet.
Tiltalte har forklart at han har ikke husker noe av det som skjedde etter at han gikk inn på det rommet hvor B sov. Retten legger imidlertid til grunn at tiltalte ikke var bevisstløs eller med sterkt nedsatt bevissthet, selv om hans bevissthet var lettere nedsatt som følge av selvforskyldt rus. Ved blodprøve tatt om formiddagen kl 1252 ble det målt en alkoholkonsentrasjon i blodet på 0,14 0/00 etter fradrag av sikkerhetsmargin. Tiltalte har dermed ikke vært spesielt sterkt beruset om kvelden, selv om retten legger til grunn at han som følge av tretthet har reagert sterkere på alkoholen enn han ville gjort i en annen situasjon. De vitnene som har forklart seg for lagmannsretten, har gitt uttrykk for at han ikke var overstadig beruset om kvelden, og han var også i stand til å handle rasjonelt da han kom hjem til leiligheten, blant annet ved å ta i mot beskjeden fra samboeren.
Tiltalte er kjent skyldig såvel i forsøk på voldtekt til samleie som utuktig omgang med person under 16 år. Hver for seg kvalifiserer disse overtredelsene til fengselsstraff. Ved straffutmålingen kommer straffeloven §62 første ledd til anvendelse. Overtredelsen av legemiddelloven ville isolert sett ført til en bot, og blir tillagt vekt som skjerpende omstendighet ved straffutmålingen, jf straffeloven §63 annet ledd.
Tiltalte har begått en alvorlig voldtekt mot en mindreårig pike som befant seg i hans hjem for å passe hans sønn. Handlingen innebærer et grovt tillitsbrudd overfor en pike som hadde all grunn til å føle seg trygg i tiltaltes hjem, hvor hun hadde vært barnevakt flere ganger. Handlingen bærer derfor preg av en grov og hensynsløs utnyttelse av dette tillitsforholdet. Ved å hente B tilbake til sengen mens hun forsøkte å trøste tiltaltes sønn, har han vist et fast forsett med hensyn til å gjennomføre de handlinger han nå er dømt for. Overgrepene B ble utsatt for, er av svært graverende og krenkende karakter overfor en pike på knapt 14 år. Selv om det ikke har funnet sted et fullbyrdet samleie, er handlingene som sådan av en slik art at dette ikke tillegges betydning ved straffutmålingen. Retten finner ingen formildende omstendigheter ved handlingen, men legger til grunn at det ikke dreide seg om noen planlagt voldtekt.
For de forhold han er funnet skyldig i må tiltalte idømmes en lengre ubetinget fengselsstraff. Under hensyn til straffutmålingsnivået i slike saker, og hensett til at det av almenpreventive grunner må reageres strengt overfor slike overgrep mot mindreårige, finner retten at straffen passende kan settes til fengsel i to år. Det bemerkes i denne forbindelse at dommen inntatt i Rt-1988-369 ikke kan tillegges større betydning i den foreliggende sak. Straffutmålingen må i det tilfellet ha vært vesentlig preget av den rehabiliteringssituasjon som forelå, samt det forhold at tiltalte i den saken av lagmannsretten ble beskrevet som tilnærmet bevisstløs. Det kan konstateres en skjerpelse av straffutmålingsnivået i tiden etter 1988 for så vidt gjelder overgrep mot mindreårige, som i denne sak.
Påtalemyndigheten har også nedlagt påstand om dom for fornærmedes krav om oppreisning. De tre juridiske dommere finner at B er tilføyd en slik krenkelse at oppreisning bør tilkjennes, jf lov om skadeserstatning §3-5 jf §3-3. Hensett til krenkelsenes art finner retten at erstatningen passende kan settes til kr 50000.
Saksomkostninger er ikke påstått, og ettersom tiltalte nå vil sone en lengre fengselsstraff finner retten at saksomkostninger ikke bør idømmes.
Dommen er enstemmig på alle punkter.
Slutning :
1. A, født xx.xx.65, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ jf §49 og straffeloven §196 første ledd og legemiddelloven §43 annet ledd jf §22 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 2 - to- år. Til fradrag i straffen går 56 -femtiseksdager for utholdt varetektsfengsel.
2. A dømmes til å betale erstatning til B med kr 50000 -femtitusen- innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dommen.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.