LH-1993-53
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-03-05 |
| Publisert: | LH-1993-00053 |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bodø namsrett nr 780/92 D - Hålogaland lagmannsrett LH-1993-00053 K. Rettskraftig. |
| Parter: | Kjærende part: Sparebankenes Kredittselskap AS (Prosessfullmektig: Advokat Jørn H Hammer, Oslo) Kjæremotpart: Møbelhuset Asbjørn Breiland (Prosessfullmektig: Advokat Nils Aga, Bødø). |
| Forfatter: | Lagdommer Grete Thue, lagdommer Kjell H. Jakobsen, lagdommer Steingrim Bull |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §176a, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §176, §176b, §176c, §176h, §2, §60 |
Det ble avsagt slik kjennelse:
Den 20. oktober 1992 begjærte Sparebankenes Kredittselskap AS tvangsbruk over eiendommen gnr 39 bnr 401 og 4 i Bodø, tilhørende Møbelhuset Asbjørn Breiland. Grunnlaget for begjæringen var pantobligasjon pålydende kr 10000000. På samme grunnlag hadde Sparebankenes Kredittselskap AS tidligere begjært tvangsauksjon over eiendommen. Begjæringen var tatt til følge og oversendt namsmannen. Til støtte for begjæringen om tvangsbruk ble det fremholdt at eiendommen var en utleieeiendom hvor alle leieinntekter inngikk i Sparebanken Nors fordringspant. Dette medførte at eiendommen ikke ble forsvarlig drevet, idet nødvendige driftsutgifter for å overholde utleiers forpliktelser i henhold til leieavtalene ikke ble dekket. Fra Møbelhuset Asbjørn Breilands side ble det ikke bestridt at pantobligasjonen var misligholdt, men det ble anført at tvangsbruk kunne føre til skade for eieren, idet usikkerhet hos leietakerne med hensyn til om leieforholdene var bortfalt kunne redusere eiendommens verdi ved det senere tvangssalg.
Bodø namsrett avsa 3. desember 1992 kjennelse med slik slutning:
"Begjæring om tvangsbruk over eiendommen gnr 39 bnr 401 og 4 i Bodø, tas ikke til følge"
Om saksforholdet forøvrig vises til namsrettens kjennelse.
Sparebankenes Kredittselskap AS har i rett tid avgitt kjæremål. Det anføres at namsretten har anvendt loven feil når den har lagt til grunn at tvangsfullbyrdelsesloven system tilsier at en ikke kan benytte seg av både tvangssalg og tvangsbruk. Forøvrig fastholdes samme anførsler som for namsretten. Dersom utleier misligholder sine forpliktelser overfor leietakerne, vil disse kunne heve sine avtaler. Uten leietakere vil eiendommens verdi bli redusert betydelig.
Sparebankenes Kredittselskap AS har lagt ned slik påstand:
"1. Sparebankenes Kredittselskap ASs begjæring om tvangsbruk tas tilfølge.
2. Sparebankenes Kredittselskap AS tilkjennes omkostninger for namsrett og lagmannsrett med kr 2750."
Møbelhuset Asbjørn Breiland slutter seg til namsrettens avgjørelse og gjør gjeldende de samme anførsler som for namsretten. Forøvrig vises det til at tvangsauksjon over eiendommen er fastsatt til 26. februar 1993.
Møbelhuset Asbjørn Breiland har lagt ned slik påstand:
"1. Bodø namsretts kjennelse stadfestes.
2. Møbelhuset Asbjørn Breiland tilkjennes saksomkostninger for namsrett og lagmannsrett med kr 2700."
Lagmannsretten er kommet til at kjæremålet må føre fram.
Namsretten er kommet til at de generelle vilkårene i tvangsfullbyrdelsesloven §176a første ledd er oppfylt, men har begrunnet sin avgjørelse med at:
"Tvangsfullbyrdelsesloven system tilsier at en panthaver benytter seg av sin sikkerhet enten gjennom tvangssalg eller tvangsbruk, ikke at vedkommende sikrer seg betaling gjennom ulike tvangsmidler samtidig.".
Lagmannsretten kan ikke se at det er rettslig grunnlag for å tolke reglene om tvangsbruk innskrenkende til ikke å gjelde i tilfeller hvor det alt er begjært tvangsauksjon, jf Rt-1986-449.
Etter §176a tredje ledd kan tvangsbruk nektes "når det av særlige grunner vil påføre eieren stor skade og panthaveren må antas å være like godt tjent med å kreve tvangssalg". Selv om tvangssalg her er begjært, er lagmannsretten kommet til at Sparebankenes Kredittselskap vil være best tjent med at det også blir gitt anledning til å tvangsbruke panteobjektet. Som selskapet har anført, vil tvangsbruk her være egnet til å forhindre en nærliggende fare for at eieren misligholder sine forpliktelser overfor leietakerne. Muligheten for at disse av denne grunn fraflytter eiendommen, er et forhold som er egnet til å redusere eiendommens verdi. Fram til en tvangsauksjon eventuelt blir stadfestet, vil dessuten et eventuelt overskudd av tvangsbruken, jf tvangsfullbyrdelsesloven §176c, tilfalle kredittselskapet. Det fremgår forøvrig av forarbeidene til tvangsfullbyrdelsesloven §176 at tvangsbruk anses særlig anvendelig i en situasjon hvor en har behov for å sikre seg de løpende leieinntektene. Det tilføyes at det dessuten ikke er grunn til å anta at eieren av eiendommen vil bli påført skade ved en tvangsbruk. Den vil gi grunnlag for en forsvarlig drift av eiendommen, slik at leieforholdene kan opprettholdes. Eiendomsmarkedet er vanskelig, og det kan ta tid før tvangssalget er gjennomført. Stabile leieforhold i tiden fram til salget kan sikre større dekning ved den senere tvangsauksjon, noe som også vil komme eieren til gode.
Det fremgår av saksøkerens skriv av 1. desember 92 til namsretten at alle panthaverne er vaslet om kravet om tvangsbruk, jf tvangsfullbyrdelsesloven §176b annet punktum. Møbelhuset har ikke bedt om at tvangsbruken skal tidsbegrenses eller at han skal gis rett til nødvendig husrom. Lagmannsretten kan heller ikke se at det forøvrig er sannsynliggjort noe behov for at noen slike bestemmelser treffes, jf tvangsfullbyrdelsesloven §176a tredje ledd annet og tredje punktum.
På ovennevnte bakgrunn er lagmannsretten kommet til at den selv må kunne avgjøre at begjæringen om tvangsbruk tas til følge, jf tvangsfullbyrdelsesloven §176h annet ledd.
Kjæremålet har ført fram. I henhold til hovedregelen som følger av tvangsfullbyrdelsesloven §2, jf tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 første ledd må Møbelhuset Asbjørn Breiland erstatte Sparebankens kredittselskap sine omkostninger med tvisten for namsrett og lagmannsrett. I tillegg må Møbelhuset erstatte kredittselskapet sine omkostninger med fremsettelse av begjæringen for namsretten og med gebyr dit, jf tvangsfullbyrdelsesloven §60 første ledd. Siden begjæringen om tvangsbruk er blitt tatt til følge av lagmannsretten - og derved ferdigbehandlet hos namsmyndighetene, antas det riktig at også denne del av omkostningskravet blir avgjort nå. I samsvar med påstanden fastsettes de samlede omkostninger med begjæringen til kr 2750. Denne summen omfatter også kr 900 i gebyr for lagmannsretten.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Begjæringen om tvangsbruk tas til følge.
2. I saksomkostninger for namsrett og lagmannsrett betaler Møbelhuset Asbjørn Breiland kr 2750 - kronertotusensjuhundreogfemti 00/100- til Sparebankenes Kredittselskap AS innen 2 -to-uker fra forkynnelse av kjennelsen.