LH-1993-76
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-02-17 |
| Publisert: | LH-1993-00076 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Vesterålen herredsrett nr 672/92 A - Hålogaland lagmannsrett LH-1993-00076 K. Rettskraftig. |
| Parter: | Kjærende part: Lovise Leinan (Prosessfullmektig: Advokat Kjell V. Andorsen, Harstad) Kjæremotpart: Uni Storebrand A/S (Prosessfullmektig: Advokat Tor Arne Simonsen, Tromsø). |
| Forfatter: | Lagdommer Einar Rege, Lagdommer Knut Sundquist, Lagdommer Steingrim Bull |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §154, Tvistemålsloven (1915) §408, §180 |
Det ble avsagt denne kjennelse:
Lovise Leinan har 28. august 1992 overfor Vesterålen herredsrett fremsatt begjæring om gjenopptakelse av herredsrettens dom i sak nr. 88/1989 A for så vidt gjelder saksomkostningsavgjørelsen. For det tilfelle at fristen i tvistemålsloven §408 første ledd finnes å være oversittet, begjæres det oppreisning i relasjon til denne frist. Herredsretten avsa kjennelse i saken 8. januar 1993 med slik slutning:
"1. Begjæring om gjenopptakelse er for sent framsatt.
2. Begjæring om oppreisning tas ikke til følge.
3. Lovise Leinan tilpliktes å erstatte UNI Storebrand A/S ved styrets formann, pb. 220, 9001 Tromsø, saksomkostninger med kr 3500,- kronertretusenfemhundre -.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker."
Når det gjelder saksforholdet for øvrig og anførslene for herredsretten, viser man til dennes avgjørelsesgrunner.
Lovise Leinan har i rett tid påkjært herredsrettens kjennelse. Det anføres at den bygger på en uriktig lovforståelse såvel i forhold til gjenopptakelsesbebjæringen som til oppreisningsbegjæringsspørsmålet.
For så vidt gjelder tvistemålsloven §408 kan man ikke, slik herredsretten har gjort, objektivisere starttidspunktet for tremånedersfristen. I kjennelse, Rt-1955-824, omhandles spørsmålet om hvor avklart den omstendighet må være som gjenopptakelsesbegjæringen refererer seg til. Dette er et subjektivt vurderingstema i den forstand at det er spørsmål om hvilke krav man i det enkelte tilfellet skal stille til de involverte parters og prosessfullmektigers atferd. Kjennelsen gir med andre ord uttrykk for at starttidspunktet for fristen er subjektivt betinget, et vurderingstema herredsretten ikke har villet gi seg inn på. Også i relasjon til domstolloven §154 første ledd er vurderingstemaet helt ut objektivisert av herredsretten. Ut fra den foreliggende rettspraksis må det utvilsomt sies å være gjeldende rett at den subjektive bedømmelse skal skje også her.
Utgangspunktet for fristberegningen er således det samme etter tvistemålsloven §408 første ledd og domstolloven §154 første ledd, og det avgjørende spørsmål er om vedkommende part eller prosessfullmektig har hatt en subjektiv og rimelig grunn til ikke å begjære gjenopptakelse eller oppreisning på et tidligere tidspunkt enn dette faktisk ble gjort.
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
"1. Prinsipalt: Begjæring om gjenopptakelse er fremsatt i tide.
2. Subsisiært: Det gis oppreisning for oversittelse av gjenopptakelsesfristen.
3. I begge tilfelle: Lovise Leinan tilkjennes saksomkostningene for herredsretten og lagmannsretten, til sammen kr 8000,-."
UNI Storebrand A/S har til kjæremålet bemerket at herredsrettens avgjørelse er riktig både i resultatet og begrunnelsen.
I tillegg til de anførsler som fremgår av tilsvaret til herredsreten, pekes det på at den kjærende part ved brev av 22. april 1992 ble gitt meddelelse om at forsikringsselskapet ville foreta full motregning for det saksomkostningsbeløp som herredsretten hadde idømt. Fristen i tvistemålsloven §408 første ledd må regnes fra dette tidspunkt. Fristoversittelsen er forsettlig, idet den kjærende part fra nevnte tidspunkt ble gjort kjent med kjæremotpartens standpunkt til saksomkostningsspørsmålet. Begjæringen om oppreisning for fristoversittelsen er også fremsatt for sent.
Kjæremotparten har lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger i kjæremålssaken med kr 2500,- (kronertotusenfemhundre 00/100)."
Lagmannsretten er kommet til at kjæremålet ikke kan føre frem.
Det følger av tvistemålsloven §408 første ledd at en begjæring om gjenopptakelse må fremsettes innen 3 måneder etter at parten har fått vite om den omstendighet han grunner begjæringen på. Man forstår bestemmelsen slik at fristen først begynner å løpe når parten har fått slik kunnskap og slike bevis for forholdet at han med nytte kan gjøre det gjeldende, jf. Schei: Tvistemålsloven II, side 377 og kjennelse i Rt-1955-824.
I brev av 22. april 1992, mottatt av den kjærende part samme samme eller den følgende dag, vedrørende forsikringsoppgjøret konkluderer selskapet med at brutto utbetaling vil utgjøre kr 564660. Det erklærer samtidig motregning for de tilkjente saksomkostninger for herredsretten som inklusiv renter beløper seg til kr 275951. Det opplyses også at differansen, kr 288709, vil bli utbetalt til advokatens klientkonto. Etter lagmannsrettens syn inneholder dette brev alle de opplysninger som den kjærende part trenger for å begjære gjenopptakelse. I brevet erklæres det motregning, og denne er gjennomført i det erklæringen er kommet frem til den kjærende part. Motregningen innebærer et oppgjør av saksomkostningskravet som er betalt i og med at motregning erklæres. I alle fall på dette tidspunkt hadde den kjærende part grunn til å fremsette begjæring om gjenopptakelse. Det forhold at den kjærende part deretter forsøker å få forsikringsselskapet til å forandre standpunkt, kan etter lagmannsrettens vurdering ikke være tilstrekkelig til at utgangspunktet for fristen forskyves ytterligere. Begjæring om gjenopptakelse er først fremsatt 28. august 1992. Med det utgangspunkt for fristen som lagmannsretten har lagt til grunn, er det åpenbart at begjæringen er fremsatt for sent.
Man er videre enig med herredsretten i at fristen i domstolloven §154 første ledd som i dette tilfelle vil være en måned, også er oversittet. I det øyeblikk Lovise Leinan mottar forsikringsselskapets brev hvor selskapet ikke bare gjør det klart at man vil fastholde kravet om saksomkostniger, men også faktisk innfordrer saksomkostningene ved å erklære motregning, har hun alle opplysninger som er nødvendige såvel for å vurdere om det bør tas rettslige skritt, som for å fastslå hvilke frister som kommer til anvendelse i forholdet. De opplysninger som hun mottar ved brevet av 22. april 1992, gir henne all mulig oppfordring til å søke saksomkostningsavgjørelsen gjenopptatt for sin del. De samme opplysninger er også bestemmende for hennes adgang til å søke oppreisning dersom begjæring om gjenopptakelse ikke blir fremsatt innen loven tremånedersfrist. Så lenge den kjærende part allerede før tremånedersfristen oversittes, innehar alle de nødvendige opplysninger for å avgjøre når denne fristen løper ut, må utløpet av tremånedersfristen samtidig markere utgangspunktet for den absolutte frist for å begjære oppreisning etter domstolloven §154. Dette må gjelde uten hensyn til om det er rettslig fastslått at tremånedersfristen er oversittet.
Ut fra dette er både begjæringen om gjenopptakelse og begjæringen om oppreisning fremsatt for sent. Begge begjæringer blir derved å avvise. Da herredrettens slutning her ikke er korrekt, finner man å burde utferdige ny slutning for så vidt gjelder pkt. 1 og 2.
Kjæremålet har ikke ført frem. Den kjærende part bør i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd erstatte motparten saksomkostningene for lagmannsretten. Advokat Simonsen har oppgitt sitt salærkrav til kr 2500. Dette krav overstiger etter lagmannsrettens vurdering helt klart de omkostninger som antas å ha vært nødvendige for å få saken betyggende utført. Prosessfullmektigen har kun avgitt et kort tilsvar, og han har kun i liten grad gått inn på de rettsanvendelsesspørsmål som er reist i kjæremålserklæringen. Et salær på kr 1200 antas derfor å være fullt ut dekkende for nødvendig arbeid med kjæremålssaken. Man er enig i herredsrettens omkostningsavgjørelse.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Begjæringen om gjenopptakelse avvises.
2. Begjæringen om oppreisning avvises.
3. Herredsrettens kjennelse pkt. 3 stadfestes.
4. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Lovise Leinan til UNI Storebrand A/S kr 1200 - ettusentohundrekroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.