LH-1993-80
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-15 |
| Publisert: | LH-1993-00080 |
| Stikkord: | Odelsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nord-Troms herredsrett nr 171-92 A - Hålogaland lagmannsrett LH-1993-00080 A. Rettskraftig. |
| Parter: | Ankende part: Gunvald Bratteng (Prosessfullmektig: Advokat Inger-Lise N. Rekve, Tromsø) Ankemotpart: Harald Bratteng (Prosessfullmektig: Advokat Steinar Fagerholt, Harstad). |
| Forfatter: | Lagdommer Dag Bugge Nordén, formann, Ekstraordinær lagdommer Jon Fjalstad, Sorenskriver Stein Schjølberg |
| Lovhenvisninger: | Odelsloven (1974) §40, §45, §79, Tvistemålsloven (1915) §172, §180 |
Det ble avsagt slik dom:
Saken gjelder odelsløsning. Odelseiendommen er Bratteng, gnr 37 bnr 3 i Balsfjord. Den tilhørte fra 1936 Alfred Bratteng, som var eier til han døde 18. desember 1966. Han etterlot seg 8 barn, 7 fra første ekteskap, 1 fra ekteskap nr 2. Eldste arving, Harald Bratteng, som på tidspunktet for saksanlegget hadde grunnbokshjemmel til 1/8, reiste odelsløsningssak 5. desember 1984 for Malangen herredsrett mot en av søskene, Gunvald Bratteng, som på tidspunktet for saksanlegget hadde grunnbokshjemmel til 5/8 av eiendommen.
Tvistetemaet i ankesaken er, som for herredsretten, om dødsboet pr 1. januar 1975, da odelsloven av 28. juni 1975 trådte i kraft, var å anse som skiftet mellom arvingene, slik at man hadde å gjøre med et tingsrettslig sameie i eiendommen, eller om boet kunne anses som uskiftet, slik at man stod overfor et bosameie, såkalt bundet sameie. Datoen 1. januar 1975 henspiller på overgangsreglene i den nye odelsloven. Førstnevnte alternativ ville medføre at Harald Brattengs løsningsrett var gått tapt før saksanlegget, det andre alternativet at løsningsretten var i behold. Denne problemstillingen er partene enige om. På grunn av andre rettergangsskritt i forbindelse med rettsforholdene til eiendommen, herunder også odelstakst i september 1991, ble dom i løsningssaken avsagt av Nord-Troms herredsrett først 6. november 1992. Retten var satt med domsmenn. Dommen, som er enstemmig, har slik slutning:
"1. Gunvald Bratteng dømmes til straks dommen er rettskraftig å utferdige skjøte til Harald Bratteng på sine 5/8 av eiendommen Bratteng, gnr. 37, bnr. 3 i Balsfjord mot at Harald Bratteng innbetaler til Gunvald Bratteng kr 87500.
2. Gunvald Bratteng innen 2 uker fra forkynnelsen av dommen saksomkostninger til Harald Bratteng med kr 35358."
Om saksforholdet og partenes anførsler for herredsretten vises til herredsrettens dom. Gunvald Bratteng, med advokat Inger-Lise N. Rekve som prosessfullmektig, har i rett tid anket dommen til lagmannsretten. Harald Bratteng, med advokat Steinar Fagerholt som prosessfullmektig, har tatt til gjenmæle. Ankeforhandling ble holdt 31. august 1993. Partene møtte og ga forklaring. Vitneførsel og dokumentasjon fremgår av rettsboken.
På vegne av Gunvald Bratteng gjøres i hovedtrekk gjeldende de samme anførsler som for herredsretten. Det fastholdes således at det reelt sett - før 1975 - var etablert et tingsrettslig sameie mellom arvingene med like eierandeler på hver. Søskene brukte i årene frem til ca 1980 i fellesskap eiendommen som feriested. Det gjelder ikke formkrav for oppretting av sameie. Auksjonsoppgjøret i 1971 mellom farens fraskilte ektefelle nr 2 og hans arvinger, herunder partene i vår sak, taler med tyngde for at det iallfall da var eller ble etablert et tingsrettslig sameie mellom arvingene, jf fremlagte brev av 5. april 1971 fra Harald Bratteng til skifteretten, der han melder "krav i boet". At man hadde å gjøre med et tingsrettslig sameie, bekreftes ved de innbyrdes overdragelser i 1980-årene av eierandeler. Alle søskene, også halvsøsteren, var involvert i disse transaksjonene, som klart fremtrer som salg av sameieandeler. Selv om det dreier seg om disposisjoner etter 1. januar 1975, bidrar de til å belyse den rettslige situasjon som forelå mellom arvingene før den nevnte datoen. Også det ganske betydelige tidsforløpet fra arvefallet til ikrafttredelsen av den nye odelsloven taler for at man har å gjøre med et tingsrettslig sameie. I plenumsdommen i Rt-1950-285, hvor det var tale om et tidsforløp på henimot 20 år, ble løsningsretten funnet å være i behold. Men i motsetning til vår sak gjaldt 1950-dommen et tilfelle hvor det hadde pågått aktive og vedvarende skifteforhandlinger hele tiden. Den ankende part har lagt ned slik påstand:
"1. Gunvald Bratteng frifinnes.
2. Harald Bratteng dømmes til å betale Gunvald Brattengs saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten."
Også på vegne av Harald Bratteng gjøres i det vesentlige gjeldende de samme anførsler som for herredsretten. Det fastholdes således at man i hele det tidsrom som har betydning i saken, står overfor et uskiftet fellesskap - et bosameie, ikke et tingsrettslig sameie. En overgang fra uskiftet fellesskap til tingsrettslig sameie skjer ikke av seg selv; et minimum av konkrete holdepunkter kreves. Slike holdepunkter mangler i saken. I tidsrommet mellom arvefallet og ca 1980 står man overfor en uorganisert fellesbruk av eiendommen fra arvingene, rettere sagt en del av dem, i vesentlig grad som feriested. Ingen av dem har utøvd noen selvstendig eierrådighet, jf plenumsdommen i Rt-1950-285 flg. I brev av 26. mars 1971 til advokat Kari Larssen har partenes bror, Gudmund Bratteng, uttalt at det ikke er foretatt skifte i boet. Han ønsket at boet skulle skiftes, men det ble ikke noe av det. Harald Brattengs brev av 5. april 1971 til skifteretten, der han i forbindelse med auksjonssaken meldte krav "i boet", kan ikke tas til inntekt for det syn at han anså seg som medeier i et tingsrettslig sameie. Det bestrides at det etter 1. januar 1975 har skjedd noe som indikerer at det før dette var blitt etablert tingsrettslig sameie. Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Nord-Troms herredsretts dom av 6. november 1992 stadfestes.
2. Gunvald Bratteng dømmes til å betale Harald Bratteng saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsrettens bemerkninger: Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og kan i det vesentlige tiltre herredsrettens utførlige begrunnelse. Lagmannsretten finner således ikke tilstrekkelige holdepunkter for at det på noe tidspunkt mellom arvefallet og 1. januar 1975 ble etablert et tingsrettslig sameie til eiendommen, odelsgodset mellom arvingene. Offentlig skifte ble ikke foretatt, og noe privat skifte kan heller ikke anses å ha funnet sted. Det var den faste eiendommen som var den helt dominerende verdi i boet. Noen samlet drøftelse arvingene i mellom om den eiendomsrettslige situasjon har etter det som er kommet frem i saken ikke funnet sted.
Når det gjelder den faktiske bruk av eiendommen i det aktuelle tidsrom, synes den - som fremholdt av ankemotparten - å ha hatt et uorganisert preg. Avtale som regulerte bruken av eiendommen, er som herredsretten bemerker, ikke inngått. Arvingene har hovedsaklig brukt eiendommen som ferie-/fritidssted, for enkeltes vedkommende også til potet- og grønnsakdyrking, såvidt skjønnes til eget husbruk. Det har vært praktisert en viss fordeling av utgiftsdekning, noen av helsøsknene imellom, men såvidt skjønnes uten noe system som kan forbindes med eksistensen av et ideelt sameie. Halvsøsterens interesse i eiendommen synes ikke å ha vært inne i bildet. Innbo og løsøre er etter arvefallet blitt stående på eiendommen, og en etterbetaling fra Nord-Norges salgslag har vært satt av til gravstøtte, uten at lagmannsretten imidlertid tillegger disse momenter nevneverdig betydning i saken. Når det gjelder omstendighetene i forbindelse med den tvangsauksjon som avdødes ektefelle nr 2, Ingrid Madseng, begjærte over eiendommen i 1971, kan lagmannsretten ikke finne at de gir grunnlag for å anse bofellesskapet som oppløst. I sitt brev av 5. april 1971 til skifteretten meldte Harald "krav i boet", mens Gudmund Bratteng, en bror til partene, i brev av 26. mars samme år til advokat Kari Larssen, uttalte at det ikke var foretatt skifte i boet. Lagmannsretten finner ikke at det av disse brevene kan trekkes sikre slutninger i den ene eller andre retning om den rettslige situasjon. Ordbruken må vurderes på bakgrunn av at arvingene neppe har hatt klare oppfatninger om relevante rettslige kjensgjerninger i en sammenheng som denne.
Lagmannsretten er enig med herredsretten i at tidsforløpet - vel 8 år fra arvefallet til 1. januar 1975 - etter omstendighetene i saken og sammenholdt med rettspraksis ikke kan anses påfallende langvarig. Når det gjelder tiden etter 1. januar 1975, er det fremlagt korrespondanse som hver av partene har hatt med advokater i sakens anledning. Lagmannsretten kan ikke finne at det i denne korrespondanse er kommet frem faktiske opplysninger egnet til å underbygge den ene eller andre påstand i saken. Heller ikke overskjøtninger av eierandeler arvingene i mellom i 1980-årene gir etter lagmannsrettens syn holdepunkter for slutninger med hensyn til den eiendomsrettslige situasjon i 1975. Herredsrettens dom vil etter dette bli stadfestet. Det gjelder også omkostningsavgjørelsen, jf tvistemålsloven §172 første ledd. Videre tas ankemotpartens saksomkostningspåstand i ankesaken til følge, jf hovedregelen i tvistemålsloven §180, første ledd, idet lagmannsretten ikke kan finne at det foreligger særlige omstendigheter som taler for at hovedregelen bør fravikes. Ankemotpartens prosessfullmektig har fremlagt omkostningsoppgave med sluttsum kr 61792. I dette beløp er tatt med tilkjente saksomkostninger for herredsretten. Den samlede omkostningspåstand i lagmannsrettssaken er dermed kr 26234 derav salær kr 24000. Omkostningsoppgaven tas til følge.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens dom pkt 1 og 2 stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Gunvald Bratteng til Harald Bratteng kr 26234,- - kronertjue - sekstusentohundreogtrettifire -. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens dom.