LH-1994-11
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-01-21 |
| Publisert: | LH-1994-00011 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Hålogaland lagmannsrett nr. LH-1994-00011 M. Rettskraftig. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet mot A (adv. Sigrid Tank). |
| Forfatter: | Førstelagmann Gaute Gregusson, formann Sorenskriver Rolf Eidissen, Ekstraordinær lagdommer Rolv Selnes |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §194, §196, §212, §195, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5, Straffeprosessloven (1981) §437 |
A er født xx.xx.63, og bor X. Han har tidligere arbeidet som "kontaktmann" i Televerket, men er nå p.g.a. giktplager under attføring, og mottar kr 4900 netto pr. mnd. i attføringspenger. Han har nylig overtatt barndomshjemmet - et nedlagt jordbruk - og er usikker på formuesverdien. Han er gift (1989) og har hustru og to sønner på 3 og 1 år.
Statsadvokatene i Nordland har den 5. januar 1994 satt ham under tiltale ved Hålogaland lagmannsrett, Nordland lagsogn til fellelse etter:
"I Straffeloven §195, første ledd, 2 straffalternativ for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, i tilfelle hvor den utuktige omgang var samleie.
Grunnlaget for tiltalen er følgende handling: I perioden fra sommeren 1986 til 10 september 1987 i Y kommune har han ved en eller flere anledninger ført sin erigerte penis inn i skjeden til B født xx.xx.73. Videre har han ved en eller flere anledninger stukket en finger inn i hennes skjede og/eller slikket henne i skrittet og/eller presset sin erigerte penis mot hennes skjede.
II Straffeloven §196, første ledd for å ha hatt utuktig omgang med noen som er under 16 år.
Grunnlaget for tiltalen er følgende handling: I perioden 10 september 1987 til 10 september 1989 i Y kommune har han ved en eller flere anledninger ført sin erigerte penis inn i skjeden til B født xx.xx.73. Videre har han ved en eller flere anledninger stukket en finger inn i hennes skjede og/eller slikket henne i skrittet og/eller presset sin erigerte penis mot hennes skjede.
III Straffeloven §212, annet ledd for å ha foretatt utuktig handling med noen under 16 år. Grunnlaget for tiltalen er følgende handling:
Til tid og sted som nevnt i post I og II har han ved en eller flere anledninger befølt B født xx.xx.73 i skrittet og/eller fått henne til å beføle hans penis.
IV Straffeloven §212, første ledd nr 3 for ved utuktig adferd i handling eller ord å ha krenket ærbarhet, og krenkelsen har skjedd i overvær av eller overfor barn under 16 år.
Grunnlaget for tiltalen er følgende handling:
Til tid og sted som nevnt i post I og II har han ved en eller flere anledninger onanert seg selv til sædavgang i overvær av B født xx.xx.73."
Det er i tiltalebeslutningen tatt forbehold om nedleggelse av påstand om namsdom for fornærmedes erstatningskrav.
Tiltalte har under hovedforhandlingen erkjent seg skyldig etter tiltalens post IV, for øvrig har han nektet seg skyldig.
Lagretten har vært forelagt 4 hovedspørsmål, korresponderende til de tilsvarende poster i tiltalebeslutningen. I tilknytning til hovedspørsmål 1 har det dessuten vært stilt tilleggsspørsmål om hvorvidt den utuktige omgang også har bestått i samleie.
Samtlige hovedspørsmål er besvart bekreftende, mens tilleggsspørsmålet er besvart benektende. Retten har lagt kjennelsen til grunn.
A blir etter dette å domfelle for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, §196 første ledd, §212 annet ledd og §212 første ledd nr 3. Hver av handlingene kvalifiserer til fengselsstraff. Ved straffutmålingen kommer derfor straffeloven §62 første ledd til anvendelse.
Om saksforholdet og straffutmålingen bemerkes: Fornærmede og hennes tvillingbror med foreldre flyttet før jul 1985 fra Trøndelag til X, der foreldrene overtok driften av X hotell og restaurant. Foreldrene skilte lag lillejulaften 1985, idet faren flyttet ut, mens moren og barna den første tiden ble boende på hotellet, inntil de i 1986/87 flyttet inn i annen bolig i bygda. Fornærmedes mor fortsatte driften av hotellet, og tiltalte ble engasjert på mer eller mindre løs basis som hjelpemann, dels som renovatør, dels som en-manns orkester på syntesizer. Han ble etterhvert ansett som en selvfølge på etablissementet, og synes å ha nydt nærmest ubegrenset tillit. Hotellet ble slått konkurs i januar 1987.
Etter bevisførselen legges til grunn at tiltalte tidlig begynte å interessere seg seksuelt for fornærmede. Etter begges forklaringer legges til grunn at den første tilnærming av denne art skjedde i 1986, før hun hadde fylt 13 år. Hun sto ved denne anledning i dusjen, da han kom inn. Om det som deretter utspant seg, har de ulike forklaringer. Mens tiltalte hevder at hun kom med en seksuelt ladet utfordring til ham, har hun forklart at hun ble brydd og dekket seg til, og at han deretter gikk ut av baderommet for så etter kort tid å komme inn igjen. Han fikk henne etterhvert til å sette seg ned i et hjørne på gulvet i badet, fikk henne til å sprike med bena og sa han skulle gjøre noe godt med henne, hvoretter han tok dusjhodet ned fra veggen og dusjet henne i skrittet, og deretter fikk han henne til selv å gjøre det, mens han så på.
Det er ikke tvilsomt at det er denne versjon som er riktig.
Det legges ellers etter bevisførselen til grunn at tiltaltes seksuelle misbruk av fornærmede har pågått fra sommeren 1986, da hun var 12/13 år frem til hun fylte 16 år 10. september 1989. Tiltalte var i denne perioden 23 - 26 1/2 år. Det seksuelle forhold fortsatte for øvrig også etter hennes fylte 16 år, og etter at han samme år - 1989 - hadde giftet seg og stiftet familie.
Det legges videre til grunn at tilleggsspørsmålet er besvart benektende på grunn av faktisk tvil om hvorvidt den inntregning det der er tale om rettslig sett er å anse som samleie, jfr. Høyesteretts presisering i Rt-1988-1207, særlig 1209. Det anses på det rene at tiltalte sommeren 1986 gjorde to sammenhengende forsøk på å trenge inn i henne. Hun har forklart at det første forsøket var meget smertefullt, det andre noe mindre vondt, og at han da trengte noe lengre inn, dog uten at det rettslig sett kan anses å ha vært et fullbyrdet samleie. Fornærmede har forklart at hun mener hun så blod ved anledningen. Ved straffutmålingen legges til grunn at handlingen ligger nært opp til fullbyrdet samleie. Konsekvensen av lagrettens benektende svar er at lovens minstestraff etter straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ ikke kommer til anvendelse. Noen vesentlig betydning for straffutmålingen totalt sett, kan dette likevel ikke få.
Det legges ellers til grunn at tiltalte har gjennomført ett fullbyrdet samleie med fornærmede, våren eller sommeren 1988, da hun var 14/15 år gammel. Hun har forklart at samleiet varte i 4-5 minutter, og at tiltalte ikke fikk sædavgang før han onanerte seg til det etterpå, mens han befølte henne.
Tiltalte har ellers gjort seg skyldig i alle de former for ukvalifisert utuktig omgang som er omhandlet i tiltalebeslutningen post I og II, samt i slike handlinger og slik adferd som er beskrevet i post III og IV. Fornærmede har anslått antallet overgrep så lenge forholdet besto til 200, mesteparten i form av at han har befølt henne i skrittet mens han selv har onanert seg, oftest til sædavgang. I den periode som omfattes av tiltalebeslutningen, har antallet overgrep således vært en del lavere enn 200, uten at det er mulig å komme antallet nærmere. Det dreier seg under enhver omstendighet om en intens og sammenhengende straffbar seksuell utnyttelse av henne i over 3 år. Hun har forklart at han nærmest daglig kjørte forbi hennes bopel, plukket henne opp, og at han etterpå slapp henne av et stykke fra hjemmet. I retten har hun for første gang forklart at han en gang fikk henne til ta hans penis i munnen, og at det sto på i ca 10 sekunder. Forholdet er - i likhet med den foran omtalte dusjepisode - ikke omfattet av tiltalen. Fornærmede har ellers forklart, og retten legger til grunn, at tiltalte i samråd med fornærmede forsøkte å arrangere et samleie mellom henne og en noe eldre gutt, mens tiltalte - uten partnerens vitende - skulle overvåke seansen. Gutten oppdaget imidlertid tiltalte, og hans plan kom derfor ikke til gjennomføring.
Det dreier seg om en kynisk seksuell utnyttelse av en jente i puberteten og ungdomsårene, i en periode hvor hun var i en særdeles sårbar og utsatt situasjon etter at foreldrene hadde skilt lag, og hvor bedriften etter et par år gikk konkurs. Hun har åpenbart hatt behov for å knytte seg til en voksen mannsperson. Tiltalte har grovt utnyttet den tillit han nøt hos fornærmedes mor. Han har ved overtalelser og manipuleringer gjort fornærmede til sin sex-slave, og ved sitt misbruk frarøvet henne en normal ungdomsutvikling og tilpasning til en voksen tilværelse. At det har foreligget en form for umoden forelskelse fra hennes side, synes åpenbart, og tiltalte har utnyttet dette til egen seksuell tilfredsstillelse. Fornærmede har ikke hatt noe ønske om å anmelde forholdet, og har gitt uttrykk for at hun til dels føler seg ansvarlig for og medskyldig i det som har skjedd. Forholdet ble kjent for det stedlige lensmannskontor i forbindelse med at hun ble avhørt som vitne i en annen sedelighetssak med andre parter, der hun nevnte at hun selv var blitt misbrukt. Hun forklarte seg i egen sak for politiet 7. januar 1993.
Etter rettens oppfatning har fornærmede et klart behov for fagkyndig bistand og oppfølgning, med sikte på å få bearbeidet sine følelser og reaksjoner etter det hun har gjennomgått. Selve rettssaken har åpenbart gått sterkt inn på henne, særlig å få høre tiltaltes beskyldninger om at hun lyver, bortsett fra på det punkt som dekkes av tiltalebeslutningens post IV.
Det foreligger ingen formidlende omstendigheter i saken.
Straffen settes, bl.a. under henvisning til Høyesteretts dom av 14. desember 1993 i sak lnr. 144 B/1993, snr. 225/1993, til fengsel i 2 år.
Forsvareren har anmodet om at retten, av hensyn til tiltaltes hustru og barn og deres isolerte bopel på X, fastsetter straffen til delvis betinget fengsel. Retten viser til straffutmålingsmontene i det foregående, og finner det åpenbart at det ikke foreligger grunnlag for å gjøre noen del av straffen betinget. Den rettspraksis det er vist til, bl.a. Rt-1987-1523, Rt-1990-276 og Rt-1990-730, er ikke relevant for et saksforhold som det foreliggende.
Aktor har under hovedforhandlingen fulgt opp forbeholdet i tiltalebeslutningen om nedleggelse av påstand om namsdom for fornærmedes erstatningskrav, og har på vegne av bistandsadvokaten krevd erstatning i medhold av skadeserstatningsloven §3-5 for ikke-økonomisk skade, oppad begrenset til kr 100000.
Retten - de juridiske dommere - viser til straffutmålingsmomentene i det foregående. Det synes åpenbart at fornærmede, gjennom tiltaltes flereårige og intense utnyttelse av henne, er påført psykiske skader som det vil ta lang tid å få bearbeidet, selv med fagkyndig assistanse. Hennes mor har som vitne forklart at fornærmede fra sommeren 1986 fullstendig skiftet karakter, fra å være en blid og omgjengelig jentunge, til å bli agressiv, utagerende og isolerende. Skoleprestasjonene sank dramatisk, og hun sluttet midt i 1. klasse på videregående skole. Moren relaterte den gang disse forhold til skilsmissen og deretter til konkursen. Det er etter rettens oppfatning ikke tvilsomt at disse endringer i fornærmedes karakter i det alt vesentlige må tilskrives tiltaltes seksuelle misbruk av henne. Hun tilkommer erstatning for disse skader, og erstatningen fastsettes skjønnsmessig til kr 60000. Det er da tatt hensyn også til tiltaltes livssituasjon, som giktrammet og under attføring, som ektefelle og far til to småbarn, og til den forestående langvarige soning.
Aktor har under henvisning til de forannevnte momenter på tiltaltes side ikke funnet grunnlag for å påstå ham idømt saksomkostninger, og retten er enig i det, jfr. straffeprosessloven §437 siste ledd.
Dommen er enstemmig.
Slutning :
1. A, født xx.xx.63, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, §196 første ledd, §212 annet ledd og for overtredelse av §212 første ledd nr. 3, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel 2 -to- år.
2. Tiltalte A betaler i medhold av skadeserstatningsloven §3-5 erstatning for ikkeøkonomisk skade til B med kr 60000 -sekstitusen- innen 2 -to- uker fra idag.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.