LH-1995-141
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-02-26 |
| Publisert: | LH-1995-00141 |
| Stikkord: | Arbeidsmiljøloven, Lov 4, februar 1977 nr |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Brønnøy herredsrett nr. 94-205 A - Hålogaland lagmannsrett LH-1995-00141 A. |
| Parter: | Ankende part: Karstein Skoglund (Prosessfullmektig: Advokat Dan Erik Kjellnø, 8601 Mo). Ankemotpart: Mo Industripark A/S, 8600 Mo (Prosessfullmektig: Advokat John Steen Holm, 8001 Bodø). |
| Forfatter: | Lagdommer Brynjar Østgård, formann. Konstituert lagdommer Anders Stilloff. Ekstraordinær lagdommer Jens Christophersen |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §60, Arbeidsmiljøloven (1977), Tvistemålsloven (1915) §180, §64 |
Saken gjelder endringsoppsigelse i arbeidsforhold.
Brønnøy herredsrett avsa 9. februar 95 dom med slik slutning:
1. Mo Industripark AS frifinnes.
2. Karstein Skoglund tilpliktes å betale Mo Industripark AS saksomkostninger med beløp stort kr 35.942,- - kroner trettifemtusennihundreogførtito -.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
Karstein Skoglund har ved advokat Kjellnø inngitt rettidig anke over herredsrettens dom. Det er gjort gjeldende at det foreligger feil ved bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.
Hovedforhandling ble avholdt i Mo 12. og 13. februar 96. Karstein Skoglund møtte sammen med sin prosessfullmektig og forklarte seg. Arild G. Olsen fikk som vitne anledning til å følge forhandlingene på vegne av Mo Industripark A/S, ved siden av prosessfullmektigen. Det ble avhørt fire vitner (som også forklarte seg for herredsretten), og foretatt dokumentasjon som rettsboken viser.
Om saksforholdet og partenes anførsler for herredsretten, vises til herredsrettens dom. Saken står i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten.
Karstein Skoglund har maskinistutdannelse og ble ansatt i Norsk Jernverk A/S i 1965 etter en tid til sjøs. I 1983 ble han forfremmet til 1.maskinist. Etter avviklingen av jernverket ble hans arbeidsgiver Mo Industripark A/S. Like før Karstein Skoglund ble sykmeldt 30. september 92 ble det organisert en ny enhet i dette selskapet, kalt Energisentralen. Virksomheten omfatter særlig drift av Oksygenfabrikken (Karstein Skoglunds tidligere arbeidsplass) samt overvåkingsoppgaver tilknyttet gassledningsnettet innen det gamle jernverksområdet. Arbeidet i Energisentralen foregår døgnkontinuerlig i tre skift (formiddag, ettermiddag, natt) med fem skiftlag bestående av skiftleder og to maskinister. Karstein Skoglund gjennomførte en vellykket hjerteoperasjon og ble friskmeldt 1. august 93. Siden den tid har han arbeidet som maskinist på dagskiftene, leilighetsvis også som skiftleder. Det har også forekommet at han har gått på nattskift. Lønn har han siden september 1993 oppebåret som maskinist (med tillegg når han har fungert som skiftleder). Karstein Skoglund ble 2.5.94 oppsagt som 1.maskinist (betegnelsen på skiftlederen før nyorganiseringen av arbeidet i Energisentralen), men arbeider fortsatt som maskinist. - Etter utskillelsen av kalkovnvirksomheten i 1995 arbeider nå ca 70 personer i Mo Industripark A/S, hvorav ca 22 i Energisentralen.
Partene er enige at det dreier seg om en endringsoppsigelse, hvilket innebærer at Karstein Olsen ble formelt sagt opp fra stillingen som 1.maskinist og tilbudt ny stilling som maskinist.
Partene er også enige om at det er arbeidsmiljøloven §60 nr. 1 og ikke arbeidsmiljøloven §64 (særskilt oppsigelsesvern ved sykdom), som kommer til anvendelse.
Den ankende part Karstein Skoglund har i det vesentlige anført:
Før Karstein Skoglund ble sykmeldt, fungerte han i en kort tid som skiftleder i den nye organisasjonen hvor hver av de fem skiftene besto av tre mann (skiftleder og to maskinister). Det var denne stillingen han regnet med å komme tilbake til etter endt sykemelding og etter nødvendig opplæring. Det er ingen uenighet om at Karstein Skoglund hadde fått slik opplæring og derfor var faglig kompetent som skiftleder, da han ble oppsagt.
Karstein Skoglund møtte en sterk motvilje fra Mo Industripark A/S fordi bedriften ikke hadde regnet med at han skulle komme tilbake etter endt sykemelding. Svein Snefjellå, som var Karstein Skoglunds overordnede, ville rydde opp ved å kvitte seg med ham. Dette fremgår av hans brev av 27. januar 93 til Karstein Skoglund på vegne av Mo Industripark A/S, hvor det anføres at utvelgelsen av skiftledere ble foretatt allerede i august 1993 og at Karstein Skoglund må søke hvis ledig stilling som skiftleder skulle bli utlyst senere. På denne måten ble Karstein Skoglund kjørt ut over sidelinjen. Det ble aldri gjort noe reelt forsøk på å skaffe ham jobb som skiftleder; hver gang han tok opp saken fikk han vite at det ikke var noen slik jobb til ham fordi den var besatt av Jon Hønsvik (som hadde rykket opp fra maskiniststilling). Bedriften reduserte uten videre lønnen hans og så det ikke en gang påkrevet å besvare brev av 10. februar 94 fra Karstein Skoglunds advokat, selv ikke etter purring 8. mars 94. Dette er en saksbehandlingsfeil.
Den første tiden etter sykmeldingen ga Karstein Skoglund overfor Arvid G. Olsen uttrykk for at han gjerne ville vente litt med nattskift. Men han benekter å ha sagt dette senere, det være seg til Arvid G. Olsen eller Svein Snefjellå.
Karstein Skoglund bestrider riktigheten av Jan-Georg Bangs fremstilling i protokollen fra møte 12. april 94 om at han skal ha stilling som skiftleder etter at han har gitt melding om at han kan gå helkontinuerlig skift.
Prinsipalt anføres at Karstein Skoglund var klar til å gå nattskift allerede etter en kort innkjøringsperiode etter friskmeldingen. Dette må Mo Industripark A/S ha vært kjent med, senest ved mottagelsen av advokat Kjellnøs brev av 10. februar 94 hvorved Karstein Skoglund gjør krav på både å være skiftleder og å oppebære skiftlederlønn. Om det mot formodning skulle være slik at Mo Industripark A/S ikke kjente til at Karstein Skoglund var frisk nok til å gå alle skiftene, ikke bare dag- og ettermiddagsskift, påhviler risikoen for en slik feiloppfatning bedriften selv. Det får med andre ord ingen avgjørende betydning hvilken oppfatning bedriften hadde; under enhver omstendighet var oppsigelsen usaklig fordi bedriften bygget den på feil oppfatning av faktum på oppsigelsestiden.
Subsidiært, under den forutsetning at Karstein Skoglund tilkjennega overfor Mo Industripark A/S at han ikke kunne gå nattskift (hvilket han prinsipalt benekter), og dette var situasjonen på oppsigelsestiden, var oppsigelsen likevel usaklig. Bedriften burde gitt Karstein Skoglund et skriftlig varsel med opplysning om konsekvensene for ham av fortsatt vegring mot nattskift, nemlig oppsigelse, og med frist for å gå med på nattskift hvis oppsigelse skulle unngås. Mo Industripark A/S hadde skiftavløsere og kunne drive fortsatt og uten problemer, i påvente av at Karstein Skoglund skulle bli frisk. Karstein Skoglunds personlige forhold spiller også inn: Han hadde lengst ansiennitet og var tilstrekkelig opplært som skiftleder med ansvar også for gassledningsnettet. I det arbeidet han nå har som maskinist med utendørs og til dels tungt arbeid, vil han ikke holde ut til oppnådd pensjonsalder. Dette i motsetning til arbeid innendørs i kontrollrommet som skiftleder hvor hans diabetes ikke er noe problem.
At det dreier seg om en endringsoppsigelse fordi Karstein Skoglund fremdeles er ansatt i Mo Industripark A/S, betyr ikke at det kan stilles reduserte krav til oppsigelsens saklighet.
Karstein Skoglunds lønnstap som følge av endringsoppsigelsen utgjør ved utgangen av februar 1994 kr 33.000,- inkludert skifttillegg, og han krever dette tapet erstattet. I tillegg krever han oppreisning som følge av de påkjenninger oppsigelsen har ført med seg. Om oppreisningsbeløpets størrelse vises til HRD i Rt-1991-236 og Fanebust: Oppsigelse i arbeidsforhold, side 365.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
1. Mo Industripark AS' oppsigelse av Karstein Skoglund kjennes ugyldig.
2. Karstein Skoglund tilkjennes erstatning etter rettens nærmere fastsettelse, begrenset oppad til kr 80.000,-.
3. Mo Industripark AS dømmes til å betale sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett.
Ankemotparten Mo Industripark A/S har i det vesentlige anført:
Karstein Skoglund gikk bare på dagskift i en bedrift som var i helkontinuerlig drift med fem skiftlag, og det var hans plikt å underrette ledelsen så snart han var frisk nok til å gå nattskift. Det gjorde han ikke; tvert imot ga han flere ganger overfor forskjellige personer, og så sent som sommeren 1994, klart uttrykk for at han av medisinske årsaker (gjennomgått hjerteoperasjon og diabetes) ikke kunne gå nattskift. Dette er også nedfelt i protokollen fra møtet 12. april 94, formulert av han egen tillitsvalgte Jan-Georg Bang. Brevet av 10. februar 94 fra advokat Kjellnø kan isolert sett forstås som et slags klarsignal for nattskift, men vesentlig i denne forbindelse er den virkelighet som ble opplevd på arbeidsplassen, nemlig at Karstein Skoglund sa nei til nattskift helt frem til oktober 1994. At brevet fra advokat Kjellnø ikke ble besvart er å beklage, men dette innebar ikke en saksbehandlingsfeil som fikk betydning for resultatet.
Hvis Karstein Skoglund hadde meldt seg klar for nattskift, ville han fått skiftlederstillingen; han hadde fått tilstrekkelig opplæring til å mestre dette arbeidet. Men bedriften fikk ikke slik melding, og ga i møtet 12. april 94 bestemt uttrykk for at bedriften ikke kunne opprettholde en skiftlederstilling for en person som ikke kunne gå nattskift. Det var derfor påkrevet å bringe balanse mellom Karstein Skoglunds arbeidsevne og hans ansettelsesforhold da det lang tid etter friskmeldingen måtte konstateres at han fremdeles ikke var frisk nok til å fylle stillingen. Denne uklarheten var uheldig for Mo Industripark A/S, og også hensynet til Jon Hønsvik tilsa en avklaring. Derfor ble Karstein Skoglund oppsagt.
Til beste for Karstein Skoglund fant imidlertid Mo Industripark A/S en annen løsning enn total oppsigelse; han er fremdeles ansatt i bedriften i et arbeidsmiljø han er fortrolig med, med marginal lønnsreduksjon og forskånet for nattskift. Han har ikke tidligere beklaget seg over tungt og besværlig arbeid.
Endringsoppsigelsen er begrunnet i Karstein Skoglunds eget forhold, nemlig at han ikke kunne gå nattskift. Dette forholdet var såvidt alvorlig at det ga grunnlag for en avveining mellom hans og bedriftens interesser, og det er forholdsmessighet mellom oppsigelsen og begrunnelsen for den. Oppsigelsen var derfor fullt ut saklig ut fra de krav som må stilles til en oppsigelse av denne karakter.
Subsidiært, for det tilfellet at Karstein Skoglund får medhold i at oppsigelsen var usaklig, har Mo Industripark A/S anført at han ikke har krav på erstatning for tapt skifttillegg; denne godtgjørelsen er kompensasjon for faktiske ulemper ved utført skiftarbeid. Kravet om oppreisning er det ikke plass for; Karstein Skoglund påtok seg et vesentlig medansvar ved ikke å klargjøre overfor Mo Industripark A/S at han kunne gå nattskift, slik han hevder.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Ankemotparten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.
Lagmannsrettens bemerkninger.
Lagmannsretten har kommet til samme resultat som herredsretten og kan i det vesentlige vise til og tiltre herredsrettens begrunnelse.
Lagmannsretten vil særlig understreke følgende:
Frem til oppsigelsen 2.5.94 ansees godtgjort at Mo Industripark A/S var innstilt på at Karstein Skoglund skulle kunne gå inn i en stilling som skiftleder i Energisentralen hvor ansvarsområdet ikke bare omfattet Oksygenfabrikken men også gassledningsnettet, forutsatt at han var villig til og medisinsk i stand til å gå nattskift på linje med de øvrige fire skiftledere. Karstein Skoglund ga imidlertid, i samtale med sin sjef Arvid G. Olsen kort tid etter friskmeldingen i august 1993, uttrykk for at han ikke var i stand til å starte med nattskift og at legen måtte avgjøre når det kunne skje. Karstein Skoglund ga da ingen signaler om tidsperspektivet. I desember 1993 gjentok han overfor Svein Snefjellå, som da hadde overtatt etter Arvid G. Olsen som avdelingssjef, at han ikke var klar for nattskift. Det samme gjorde han klart på møtet 12. april 94, noe som også fremgår av den formulering hans faglige tillitsmann Jan-Georg Bang (NFATF) brukte i protokollen fra møtet, nemlig at Karstein Skoglund skal ha "tilbud om fast stilling som skiftleder" "etter at han har gitt melding om at han kan gå helkontinuerlig skift". Lagmannsretten er ikke i tvil om at dette betyr at han i april ikke hadde gitt slik melding. Så sent som sommeren 1994 opprettholdt han overfor Svein Snefjellå at han ikke var klar for nattskift, og begrunnet det med hensynet til sin sukkersyke. - Dette innebærer at Karstein Skoglund, fra han ble friskmeldt i august 1993, frem til oppsigelsen 2.5.94 og endog i tiden etter oppsigelsen, ikke hadde gitt Mo Industripark A/S melding om at han kunne gå nattskift og fylle stillingen som skiftleder. Slik lagmannsretten ser det, var det allerede i august 1993 klarlagt mellom Mo Industripark A/S v/Arvid G. Olsen og Karstein Skoglund at han skulle la høre fra seg når han kunne gå inn i stillingen som skiftleder, hvilket han først gjorde i oktober 1994 overfor driftsingeniør Bjørn Ingebrigsten (skriftlig bekreftet 11. oktober 94).
På denne bakgrunn må lagmannsretten konstatere at oppsigelsen av Karstein Skoglund hadde sin årsak i hans eget forhold og at Mo Industripark A/S ikke kan bebreides for ikke å ha utvist større aktivitet overfor ham vedrørende skiftlederstillingen. Det var således ikke usaklig av bedriften å si ham opp som 1.maskinist i mai 1994, etter siden august 1993 å ha inntatt en avventende holdning til muligheten for å bruke ham som skiftleder. Ved saklighetsvurderingen legger lagmannsretten også vekt på at Karstein Skoglund fortsatt arbeider i bedriften, innen samme arbeidsområde som maskinist uten at lønnsforholdene er vesentlig forverret.
Mo Industripark A/S har ikke begått saksbehandlingsfeil som uten videre må hensyntas og/eller har hatt betydning for resultatet, nemlig oppsigelsen av Karstein Skoglund.
Når endringsoppsigelsen er funnet saklig, blir det ikke spørsmål om erstatning.
Herredsrettens dom blir etter dette å stadfeste.
Saksomkostninger.
Karstein Skoglund har tapt saken fullstendig og må betale saksomkostninger til Mo Industripark A/S, jfr. tvistemålsloven §180, første ledd. Advokat Steen Holm har inngitt oppgave hvoretter kr 30.255,- kreves dekket. Av beløpet utgjør salær kr 26.000,- og utgifter til reise/opphold kr 4.255,-. Oppgaven er forelagt advokat Kjellnø uten at bemerkninger er innkommet til lagmannsretten, og legges til grunn.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Karstein Skoglund betaler kr 30.255,- i saksomkostninger til Mo Industri park A/S innen 2 uker etter dommens forkynnelse.