LH-1995-185

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato:	1995-05-11
Publisert:	LH-1995-00185
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Hålogaland lagmannsrett LH-1995-00185 og LH-1995-00187 M.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Førstestatsadvokat Tormod Bakke, Tromsø) mot A (Prosessfullmektig: Advokat Åge Walle, Tromsø) og B (Prosessfullmektig: Advokat Ulf E. Hansen, Tromsø).
Forfatter:	1. Førstelagmann Gaute Gregusson, formann 2. Sorenskriver Rolf Eidissen 3. Herredsrettsdommer Bjørn Bergby. 4 lagrettemedlemmer
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §257, §268, §228, §258, §260, §267, §28A, §291, §35, §54, §62, Straffeloven (1902), Skadeserstatningsloven (1969) §3-5, Straffeprosessloven (1981) §428, §437

Tiltalte nr. 1 A er født xx.xx.1977. Han sitter for tiden i varetektsarrest i Tromsø kretsfengsel, og oppgir sin faste adresse til - - - 42, Tromsø. En 10 år eldre bror av ham disponerer leiligheten, etter at moren døde i 1989, og faren i 1994. Tiltalte har ingen utdannelse ut over 9-årig ungdomsskole, er uten arbeid, og har ingen inntekter ut over daggodtgjøringen på kr 25,- som innsatt. Han har ingen å forsørge, men opplyser at han venter barn i september d.å. med en 18-årig jente. Han opplyser å ha mottatt kr 6.000 månedlig i etterlattepensjon i en viss tid etter farens død, samt et engangsbeløp på kr 190.000, som er forbrukt.

Statsadvokatene i Troms og Finnmark har den 12. april 1995 satt ham under tiltale ved Hålogaland lagmannsrett, Troms lagsogn, til fellelse etter:

"I.

Straffeloven §268 annet ledd, jfr. §267 for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, ved å øve vold mot en person eller sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, og ranet ansees som grovt særlig fordi det er truet med skytevåpen eller annet særlig farlig redskap og ranet var nøye planlagt.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Onsdag 5. april 1995 ca kl. 2350 i Tromsø, etter forutgående planlegging, gikk han inn på X på Y med en topplue, hvor det var klippet hull for øyne og munn, dratt over hodet. Han retten en "batangakniv" mot ekspeditør C idet han uttalte "hit med spennan, hit med spennan, så skjer det dæ ikkje nokka".

Av frykt for at han ville skade henne utleverte C det som var av sedler i kassaapparatet, ca kr 5.000,-.

II.

Straffeloven §228 første ledd for å ha øvet vold mot en annens person.

Grunnlag er følgende forhold:

Lørdag 4. september 1993 ca kl. 0130 på restaurant Z i Tromsø skallet han D i ansiktet.

III.

Straffeloven §258, jfr. §257 for å ha borttatt eller medvirket til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, og tyveriet ansees som grovt særlig fordi det er forøvet ved innbrudd.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

a) Om kvelden onsdag 23. mars 1994 i Tromsø banet han seg adgang til en kjellerbod i Es bolig i - - -veien 52 ved å bryte opp en hengelås, og borttok blant annet en del skiutstyr.

b) Natt til torsdag 14. juli 1994 i Tromsø banet han seg adgang til Fs personbil ** **** som stod parkert ved - - -veien 3, ved å knuse en siderute, og borttok bilens stereoanlegg.

IV.

Straffeloven §257 for å ha borttatt eller medvirket til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

a) Natt til søndag 27. mars 1994 i Tromsø fra lokalene til Æ Optik i - - -gt. 1 C borttok han flere par solbriller.

b) I tiden 30. mars - 4. april 1994 fra Ø skole i Tromsø borttok han en mikrobølgeovn og en radio/kasettspiller.

c) Søndag 10. april 1994 fra Ø skole i Tromsø borttok han en mikrobølgeovn og et par briller.

d) Torsdag 5. mai 1994 i Tromsø fra varebil ** ***** tilhørende Å A/S borttok han et stereoanlegg.

e) Torsdag 7. juli 1994 i Tromsø fra Gs bolig i - - -veien 1 borttok han en videospiller og et stereoanlegg.

V.

Straffeloven §260 første ledd, jfr. tredje ledd for uten å høre til den berettigedes husstand eller å være i hans tjeneste, rettsstridig å ha tatt en motorvogn og brukt eller forføyet over den.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Om kvelden torsdag 5. mai 1994 fra W i Tromsø tok han varebil ** ***** tilhørende Å A/S, og kjørte bilen langs forskjellige veier og gater i Tromsø.

VI.

Straffeloven §291 for rettsstridig å ha ødelagt, skadet eller gjort ubrukelig en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, eller medvirket til dette.

Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Natt til søndag 27. mars 1994 i Tromsø knuste han et utstillingsvindu i lokalene til Æ Optik i - - -gt. 1 C. Noe senere gikk han inn i butikklokalet og knuste glasset i to utstillingsskap og ødela/skadet et større antall brilleinnfatninger."

Fornærmede etter tiltalens post II og VI har begjært påtale.

Det er tatt forbehold i tiltalebeslutningen om nedleggelse av påstand om erstatning.

Tiltalte har under hovedforhandlingen erkjent seg delvis skyldig etter tiltalens post I, nærmere bestemt slik at han mener seg uskyldig i grovt ran. Han har nektet seg skyldig etter tiltalens post II om legemsfornærmelse. Han har erkjent seg skyldig etter begge tiltaleposter under III (grovt tyveri). Under tiltalens post IV om simple tyverier har han nektet seg skyldig etter pkt. a. Aktor har av prosessøkonomiske grunner frafalt denne tiltalepost under hovedforhandlingen. Tiltalte vil derfor bli frifunnet på dette punkt. Tiltalte har erkjent seg skyldig etter pkt. b, d og e, og delvis skyldig etter pkt. c under tiltalens post IV. Reservasjonen på det sistnevnte punkt (c) gjelder tiltalen om at han ved anledningen også skal ha bemektiget seg et par briller.

Han har nektet seg skyldig etter tiltalens post V om bilbrukstyveri, dog slik at han erkjenner å ha stjålet nøklene til bilen fra en garderobe, samt låst opp bilen og stjålet stereoanlegget, jfr. tiltalens post III d, og at han har overlatt nøklene til en kamerat og kjørt av gårde som passasjer i bilen.

Vedrørende tiltalens post VI har han erkjent seg delvis skyldig i skadeverk, ved å ha knust utstillingsvinduet, dog slik at han hevder at det ikke skjedde med "hensikt".

Tiltalte nr. 2, B, er født oktober 74. Også han sitter f.t. i varetektsarrest i Tromsø kretsfengsel. Hans adresse er - - - 52, Tromsø, der han bor sammen med sine foreldre. Han er uten arbeid og inntekt, utover kr 25 pr. dag som innsatt. Han er uformuende, ikke gift eller samboende, og har ingen å forsørge.

Statsadvokatene i Troms og Finnmark har den 18. april 1995 satt ham under tiltale ved Hålogaland lagmannsrett, Troms lagsogn, til fellelse etter:

"I.

Straffeloven §268 annet ledd, jfr. §267 for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, ved å øve vold mot en person eller sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, og ranet ansees som grovt særlig fordi det er truet med skytevåpen eller annet særlig farlig redskap og ranet var nøye planlagt.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Onsdag 5. april 1995 ca kl. 2350 i Tromsø, etter forutgående planlegging, gikk han inn på X på Y med en topplue, hvor det var klippet hull for øyne og munn, dratt over hodet. Han rettet en "batangakniv" mot ekspeditør C idet han uttalte "hit med spennan, hit med spennan, så skjer det dæ ikkje nokka".

Av frykt for at han ville skade henne utleverte C det som var av sedler i kassaapparatet, ca kr 5.000,-.

II.

Straffeloven §258, jfr. §257 for å ha borttatt eller medvirket til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, og tyveriet ansees som grovt særlig fordi det er forøvet ved innbrudd.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette.

a) Fredag 14. oktober 1994 ca kl. 0145 i Tromsø på anlegget til V banet han seg adgang til Hs personbil ** ***** ved å bryte opp en dør, og borttok en Pioneer radio/kasettspiller.

b) Natt til onsdag 19. oktober 1994 på U i Tromsø banet han seg adgang til Is personbil ** ***** ved å presse opp et vindu, og borttok bl.a. en rifle og en feltjakke.

c) Natt til tirsdag 25. oktober 1994 i Lenvik banet han seg adgang til Js personbil ** ***** som sto parkert i - - -veien på Finnsnes ved å åpne bildøren med en streng, og borttok en Pioneer radio/kassettspiller og en del CD-plater og kassetter.

d) Natt til onsdag 26. oktober 1994 på T i Målselv banet han seg adgang til Ks campingvogn ** **** ved å bryte opp døren, og borttok et TV-apparat og en kjeledress.

e) Natt til onsdag 26. oktober 1994 på T i Målselv banet han seg adgang til L og Ms campingvogn ved å bryte opp døren og borttok en kjeledress.

f) Natt til onsdag 26. oktober 1994 på T i Målselv banet han seg adgang til klubbhuset til Norsk Caravanklubb avd. Målselv ved å presse inn et felt i døren, og borttok et mindre kontantbeløp.

g) I tiden 22. - 29. oktober 1994 i S i R banet han seg adgang til Ns hytte ved å bryte opp inngangsdøren, og borttok et TV-apparat.

h) I tiden 24. - 30. oktober 1994 i S i R banet han seg adgang til Os hytte ved å bryte opp inngangsdøren og/eller knuse en rute, og borttok en radio, en kikkert og fire fiskestenger.

i) I tiden 28. - 31. oktober 1994 i S i R banet han seg adgang til Ps campingvogn ** **** ved å knuse et vindu, og borttok et TV-apparat, et aggregat og en bilstereo.

j) I tiden 22. - 29. oktober 1994 i S i R banet han seg adgang til Qs hytte ved å bruke nøkkel som han urettmessig hadde fått hånd om, og borttok bl.a. en dyne og en radio/kassettspiller.

k) Torsdag 2. mars 1995 i Tromsø banet han seg adgang til X1s kontorer i - - -veien 4 ved å knuse ruten i inngangsdøren, og borttok bl.a. en trådløs telefon og kr 6.000,- i kontanter.

l) Om kvelden lørdag 4. mars 1995 i R banet han seg adgang til C1s bolig i Y1 på Senja ved å bryte opp et vindu og borttok bl.a. en videospiller og en CD-spiller.

m) Lørdag 4. mars 1995 i Z1 på Senja banet han seg adgang til D1s personbil ** ***** ved å knuse et vindu, og borttok en lommebok og en del CD-plater.

n) I tiden 3. - 6. mars 1995 i R banet han seg adgang til Æ1 barnehage på Æ1 ved å knuse en rute, og borttok bl.a. en videospiller.

o) Lørdag 4. mars 1995 i R banet han seg adgang til fiskebåten Ø1 som lå ved kai i Å1 på Senja ved å bryte opp døren til en lugar med brannøks, og borttok et mindre kontantbeløp.

p) Natt til fredag 10. mars 1995 i Tromsø banet han seg adgang til E1s personbil ** ***** som sto parkert i W1, ved å knuse et sidevindu, og borttok bilens stereoanlegg og en lommebok.

III.

Straffeloven §260 første ledd, jfr. tredje ledd for uten å høre til den berettigedes husstand eller å være i hans tjeneste, rettsstridig å ha tatt en motorvogn og brukt eller forføyet over den, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirket til dette:

Natt til tirsdag 7. mars 1995 i Tromsø tok han F1s personbil ** ***** som sto parkert i - - - - veien, og kjørte bilen til V1 kirke hvor den ble hensatt."

Det er tatt forbehold i tiltalebeslutningen om nedleggelse av påstand om erstatning.

Tiltalte har under hovedforhandlingen nektet seg skyldig etter tiltalens post I om ran (felles med tiltalen vedrørende A).

Under tiltalens post II om grove tyverier har han erkjent seg skyldig etter pkt. a, b, c, d, e, f, g, k, l, m, n, og o, delvis skyldig etter pkt. h, i, j, og p.

Endelig har han erkjent seg delvis skyldig etter tiltalens post III.

Tiltalens post I om ran er felles for begge de tiltalte. For øvrig har de opptrådt uavhengig av hverandre. Sakene er av praktiske/prosessøkonomiske grunner forenet til felles behandling.

Lagretten har for tiltalte As vedkommende vært forelagt 11 hovedspørsmål, svarende til de respektive poster i tiltalebeslutningen. I tilknytning til tiltalens post I (ranstiltalen), har det vært stilt tilleggsspørsmål om grovt ran.

For Bs del har det vært stilt 18 hovedspørsmål, samt også her tilleggsspørsmål om (medvirkning til) grovt ran.

Spørsmålene har for begges vedkommende i det alt vesentlige vært utformet i samsvar med tiltalebeslutningene. På grunnlag av bevisførselen er spesifikasjonen av de stjålne gjenstander i enkelte tilfeller angitt alternativt med "og/eller". Under hovedforhandlingen har aktor ved tilføyelse til tiltalebeslutningens post II h vedrørende B supplert angivelsen av de stjålne gjenstander med "to høyttalere", og de øvrige borttatte gjenstander under denne post er angitt alternativt. Tilsvarende endring er foretatt i det korresponderende hovedspørsmål 9.

Videre er i Bs spørsmålsskrift under hovedspørsmål 12 - svarende til tiltalens post II k - det stjålne pengebeløp endret fra "kr 6.000" til "ca. kr 5.000".

Lagretten har for As vedkommende besvart samtlige spørsmål bekreftende, med unntak av hovedspørsmål 5 - svarende til tiltalens post IV a (straffeloven §257) - som er frafalt under hovedforhandlingen.

Retten har lagt kjennelsen til grunn.

A blir etter dette å straff-felle for overtredelse av straffeloven §268 annet ledd jfr. §267, overtredelse av straffeloven §228 første ledd, to overtredelser av straffeloven §258 jfr. §257, fire overtredelser av straffeloven §257, overtredelse av straffeloven §260 første ledd jfr. tredje ledd, og overtredelse av straffeloven §291. Samtlige overtredelser kvalifiserer til fengselsstraff. Ved straffutmålingen kommer derfor straffeloven §62 første ledd til anvendelse.

Tiltalte ble ved Nord-Troms forhørsretts dom av 13. juli 1993 dømt til 22 dager betinget fengsel med en prøvetid på 2 år, samt en bot på kr 3.000,-, subsidiært 15 dager fengsel, for promillekjøring. De handlinger han nå domfelles for, er begått i prøvetiden etter den betingede fengselsdom. Straffeloven §54 nr. 3 kommer derfor til anvendelse. Ut fra handlingenes ulike karakter, er lagmannsretten blitt stående ved å utmåle særskilt straff for de forhold som nå foreligger til pådømmelse.

For så vidt angår tiltalte B har lagretten besvart samtlige hovedspørsmål bekreftende, mens tilleggsspørsmålet om grovt ran - tiltalens post I - er besvart benektende.

Retten har lagt kjennelsen til grunn.

B blir etter dette å straff-felle for overtredelse av straffeloven §268 første ledd jfr. §267, seksten overtredelser av straffeloven §258 jfr. §257, samt for ett tilfelle av overtredelse av straffeloven §260 første ledd jfr. tredje ledd.

Også her kommer straffeloven §62 første ledd til anvendelse. B er tidligere, 13. januar 1991, idømt 24 dager betinget fengsel med 2 års prøvetid, samt en bot på kr 3.500,-, for promillekjøring. De forhold han nå domfelles for, er begått etter utløpet av prøvetiden for den betingede dom.

Begge de tiltalte har, som det fremgår, gjort seg skyldig i en rekke vinningsforbrytelser i løpet av forholdsvis kort tid. For As vedkommende dreier det seg om tidsrommet 23. mars - 14. juli 1994. Fra da av var han etter det opplyste ved U1-kollektivet p.g.a. rusmiddelmisbruk, hasj og amfetamin. Han forlot imidlertid kollektivet etter uoverensstemmelser med sin lærer. En tid etter hjemkomst fra kollektivet, begikk han den 5. april d.å. ranet på X i Tromsø. Det eldste forhold som pådømmes nå, gjelder legemsfornærmelsen under tiltalens post II, begått 4. september 1993.

B har begått eller medvirket til forgåelse av 10 grove innbrudd i løpet av siste halvdel av oktober måned i 1994, og 6 grove innbrudd og 1 bilbrukstyveri i tiden 2. - 10. mars 1995, før han den 5. april 1995 medvirket ved ranet av X. Han har opplyst at han i perioden fra november 1994 til februar 1995 hadde arbeid i posten.

Ved straffutmålingen er det, spesielt for As vedkommende, ranet av X, med ekspeditør C som ransoffer, som blir dominerende. Utstyrt med treningsdrakt og en 30-40 cm. lang topplue, der han hadde klippet hull for øyne og munn, gikk han ca kl. 23.50 onsdag den 5. april i år inn i etablissementet, som ligger i et forretningsområde, der det er stille og lite folk på kveldstid. X er en frittliggende kiosk, kun med lukeservering.

Alene på jobb denne kvelden var C, 22 år, i ferd med å rydde og rengjøre etablissementet før stengetid kl. 24.00. Tiltalte forvisset seg om at det ikke var andre tilstede eller i nærheten, trakk luen ned over ansiktet og gikk inn personalinngangen og rettet med ca 1 meters avstand en utslått batangakniv mot C og truet henne som angitt i hovedspørsmål 1. Han kommanderte henne til å ta frem pengene fra kassaapparatet og overlevere dem, hvilket hun etterkom. Deretter slet han av telefonledningen, grep telefonen og løp ut, hvor han kastet telefonen fra seg. C varslet deretter Nordvakt via en alarmknapp, og politiet via en annen telefon, som tiltalte ikke hadde oppdaget.

Bs medvirkning til ranet består i at han kjørte A til W, i nærheten av ransstedet, og ventet på ham på et annet avtalt sted i T1-feltet, for så å kjøre ham i dekning forskjellige steder i Tromsø.

Det var falt snø tidligere på dagen, og ved hjelp av sporhund fant politiet fort frem til ransmannens bevegelser fra og til bilen, og bilens forskjellige dekkmønstre. Hunden fant også ransklærne, lue og treningsdrakt, på forskjellige steder i terrenget. De tiltalte ble pågrepet etter få dager, og har siden sittet i varetekt.

For tiltalte As vedkommende dreier det seg om en veloverveiet handling, gjennomført i henhold til planen, og på en truende og skremmende måte overfor en ung og forsvarsløs kvinne på ensom post på sen kveldstid. Etter rettens oppfatning er det i utgangspunktet ikke grunnlag for å vurdere et ran av denne art på noen vesentlig mildere måte enn post- eller bankran, som har utviklet seg til å bli et alvorlig samfunnsproblem. Iallfall i visse distrikter i dette lagdømme har man i de senere år registrert en økning i ran av forretninger og butikker. Når slike ran skjer på sen kveldstid i nærmest folketomme områder og overfor enslige personer på deres arbeidsplass, må det skremmende og traumatiske ved handlingen antas å virke vel så sterkt inn på offeret, som når det skjer på dagtid i en situasjon hvor fornærmedegjerne har kolleger og arbeidskamerater i nærheten. Utbyttets størrelse vil ofte bero på tilfeldigheter. Det som synes å være en forholdsvis sikker følge av denne type ranshandlinger, er at offeret for lang tid fremover får ødelagt sin livskvalitet.

C kom ikke fysisk til skade ved ranet, men ble umiddelbart brakt til legevakten i Tromsø, og har senere oppsøkt sin fastlege for - som hun har forklart -å få klargjort hva som vil skje med henne. Hun klarer ikke - tør ikke - mer å gå kveldsvakter. Hun har opplyst at hun ved å måtte avstå fra dette taper kr 3.660,- i lønnsinntekt pr. måned. For å kunne utføre sitt arbeid, er hun avhengig av at det er andre mennesker i nærheten. Hun skvetter til når kunder kommer, og får hjertebank og svettetokter når de - som ransmannen - bruker betegnelsen "spenn" i stedet for penger. Så vidt skjønnes har hun ennå ikke fått tilbud om bistand fra psykolog. Det har åpenbart vært en sterk følelsesmessig påkjenning for henne å møte i retten og forklare seg om hendelsen.

Hensynet til den alminnelige lovlydighet og respekt for andres liv, helse og arbeid tilsier en streng reaksjon. Disse hensyn gjør seg gjeldende med ulik styrke for de to tiltalte. Det må legges til grunn at planen om å begå ranet, og den praktiske tilrettelegging og gjennomføring av det, var et enmannsforetak fra As side. B var klar over at det var et ran kameraten aktet å begå da han kjørte ham til ransstedet ved 23.30-tiden, og han var klar over at ranet var utført da han ca 1/2 time senere kjørte ham i dekning. Han var også klar over at kameraten hadde utstyrt seg med en form for finnlandshette som skulle brukes under ranet. Det må imidlertid legges til grunn at han var ukjent med at det dessuten ville bli truet med kniv eller lignende, jfr. lagrettens besvarelse av tilleggsspørsmålet, og at han på forhånd forsøkte å overtale A til å avstå fra ranshandlingen.

A var 18 år og 2 måneder gammel på gjerningstiden, B 20 1/2 år.

Den øvrige vinningskriminalitet fra begges side er omfattende i antall, spesielt for Bs vedkommende, og har pågått til for kort tid siden, i perioder hvor han synes å ha vært uten arbeid. For As vedkommende ligger de tilsvarende forhold ca 1 år tilbake i tid, da han var 17 år, kort tid før han ble tatt inn ved U1-kollektivet. De stjålne gjenstander er videresolgt, eller forsøkt videresolgt, på helermarkedet.

Legemsfornærmelsen, tiltalens post II for As vedkommende, ligger som nevnt noe lengre tilbake i tid, (september 1993), da han var 16 1/2 år. Tiltalte var ved denne anledning forholdsvis sterkt beruset, og skallet uprovosert til fornærmede i ansiktet, slik at fornærmedes briller ble knust. Fornærmede har dokumentert kjøp av nye briller for kr 3.108,-.

Det økonomiske omfang, og de problemer av praktisk og psykisk art som er påført de fornærmede ved den øvrige kriminelle aktivitet, er til dels betydelig. For så vidt angår skadeverket under tiltalens post VI, er det opplyst at det representerer ødeleggelser av verdier på over kr 50.000,-. Bilbrukstyveriet under tiltalens post V, med tyveri av bilens stereoanlegg, jfr. tiltalens post IV d, medførte etter det opplyste skader på over kr 40.000,-.

Selv om tiltalte A ikke var mer enn 17 år og noen måneder på tiden for disse handlinger, må de tillegges en ikke ubetydelig vekt ved straffutmålingen.

Av den fremlagte personundersøkelse fra Kriminalomsorg ifrihet, Troms, vedrørende denne tiltalte, fremgår at han har hatt en vanskelig og ustrukturert barndom og oppvekst, med stadige skifter av bopel og skole. Han var 14 år første gang han prøvde hasjisj og amfetamin. Han har senere en gang også prøvd heroin. Av personundersøkelsen fremgår at han ikke er funnet egnet for samfunnstjeneste.

Til belysning av tiltaltes bakgrunn og skjevutvikling, har forsvareren fremlagt en anmeldelse av 11. januar 1995 fra tiltalte mot en navngitt person, vedrørende påståtte overtredelser av bestemmelser i straffeloven kap. 19, begått i 1990. Saken er så vidt skjønnes under etterforskning.

Ved straffutmålingen tas det et visst hensyn til tiltaltes forholdsvis problematiske bakgrunn og oppvekstvilkår. Dette er imidlertid en skjebne han deler med mange ungdomskriminelle, og også med eldre lovovertredere. Retten finner at tilstrekkelig hensyn er tatt til de påberopte forhold, samt til tiltaltes alder ved ranet og ved de øvrige forhold han domfelles for, ved den påstand om fengsel i 1 år og 8 måneder som er nedlagt av aktor, og som retten slutter seg til.

Straffen settes etter dette til fengsel i 1 år og 8 måneder.

Tiltalte har sittet i varetekt i 34 dager, som kommer til fradrag i straffen.

Kriminalomsorg i frihet har i personundersøkelsen anbefalt at siktede,dersom han får en ubetinget frihetsstraff, "får tilbud om et åpent soningsalternativ, eks. Hassel kretsfengsel".

Retten nøyer seg med å peke på denne anbefaling, og overlater den nærmere vurdering av soningsformen til fengselsmyndighetene.

Aktor har i medhold av straffeloven §35 påstått inndragning til fordel for statskassen av den "batangakniv" og "finnlandshette" tiltalte benyttet under ranet.

Retten tar påstanden til følge.

Aktor har videre under hovedforhandlingen fulgt opp forbeholdet i tiltalebeslutningen om erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk skade til fornærmede ved ranet, C, spesifisert til kr 5.011,- for påført økonomisk tap, og kr 25.000,- i oppreisning. På disse punkter er det påstått solidaransvar for de tiltalte.

Forsvareren for tiltalte A, advokat Åge Walle, har om oppreisningskravet anført at underretningen om dette er mottatt for sent til at tiltalte har fått tilstrekkelig tid til å vurdere kravet nærmere, og at det derfor må "avvises". Det er anført at det ikke foreligger noen psykologuttalelse om de angitte skader, og at det ikke er dokumentert at eventuelle skader vil være varige.

Det direkte økonomiske tap er etter det anførte tilstrekkelig sannsynliggjort, og varslet i tide, men bør - hevdes det - fremmes sammen med oppreisningskravet som et voldsofferkrav.

Retten - de juridiske dommere - bemerker for fullstendighets skyld at kravet om erstatning for økonomisk tap og utlegg, er sammensatt av inntektstap i én måned på kr 3.660,-, utgifter til kjøring blant annet til lege og politi fra hennes bopel i S1 på R1, kr 837,-, og utgifter til egenandel og barnepass med ialt kr 514,-, tilsammen kr 5.011,-.

For så vidt angår oppreisningskravet og vilkårene for å ta dette under pådømmelse, viser retten for det første til forbeholdet i tiltalebeslutningen, og for det andre til anførslene i det foregående om de emosjonelle skader fornærmede etter rettens syn åpenbart er påført som følge av den ranshandling hun ble utsatt for. Det er videre fremlagt slik legeerklæring fra almenpraktiker Anka Acherbach, datert 26. april 95:

"Jobber på gatekjøkken, gikk kveldsvakt fra kl 1900 til kl 0030. Ble 05. april 95 på kveldsvakt utsatt for ran, truet med kniv. Ranskvelden kontaktet hun legevakt og ble sykmeldt 05. april 94 - 12. april 94, deretter var påskedagene, første dag på arbeid igjen var hun 17. april 95. I tiden etter ranet brukte hun familie og venner for å snakke seg gjennom opplevelsen om og om igjen og bearbeide den. I dag konsulterer hun meg for å snakke om sine psykiske problemer hun ble påført p.g.a. ranet.

Hun har fortsatt store psykiske problemer etter ranet. Hun kan foreløpig ikke arbeide på kveldstid p.g.a. angst. Hun arbeider på dagtid, men må hver dag overvinne seg for å gå på arbeidet. På arbeidet plages hun av angst, som ytrer seg i symptomer som hjertebank og kaldsvette. Hun er blitt veldig nervøs og skvetter til når telefonen ringer. Får hun kunder som ligner i kroppsbygning og alder ransmannen blir hun så nervøs at hun nesten ikke klarer å ta opp kundenes bestilling. Hun får konsentrasjonsvansker, blir skjelven og svimmel.

For å fungere på jobb er hun nå helt avhengig av at det er mennesker i nærheten. Derfor klarer hun ikke å være på arbeid om kvelden. Det er klart at hun har fått en psykisk skade p.g.a. ranet hun var utsatt for. Det er å håpe at hun med tiden mister angsten som nå plager henne, men varige skader kan ikke utelukkes."

Det er intet vilkår for å tilkjenne erstatning for ikke-økonomisk skade, at skaden er varig. At det her foreligger en skade av ikke ubetydelig omfang, er etter rettens oppfatning ikke tvilsomt. Fastsettelsen av erstatningens størrelse må nødvendigvis bli skjønnsmessig, jfr. skadeserstatningsloven §3-5. At tiltalte og hans forsvar har hatt gode nok muligheter til å forberede seg på kravet, jfr. straffeprosessloven §428 tredje ledd jfr. §427 fjerde ledd, anses på det rene. Det kan ikke sees at de påberopte avgjørelser i Rt-1994-527 og Rt-1994-803 er relevante ved vurderingen av det foreliggende saksforhold. Retten fastsetter størrelsen av den oppreisning A skal betale til C til kr 25.000,-, som påstått av aktor, og erstatningen for økonomisk tap til kr 5011,-.

Det er videre fremmet erstatningskrav på vegne av fornærmede etter tiltalens post II, D, for kjøp av nye briller, stort kr 3.108,-. Kravet er dokumentert og akseptert, og påstanden tas til følge.

Om straffutmålingen vedrørende tiltalte B vises til det foregående for så vidt angår hans medvirkning til ranshandlingen. Som påpekt prøvde han først å overtale A til å avstå fra handlingen. Den bistand han ytet, var som nevnt å kjøre tiltalte til og fra ransstedet. Han er bare funnet skyldig i medvirkning til simpelt ran.

Hovedinntrykket av bevisførselen omkring den øvrige vinningskriminalitet han er funnet skyldig i, er at han også her stort sett har hatt medvirkerens rolle, i egenskap av sjåfør for mer aktive vinningsforbrytere under tyveriraid i oktober 1994 og mars 1995. I mellomtiden var han som nevnt i arbeid som postbud.

Det er også for denne tiltalte fremlagt personundersøkelse foretatt av Kriminalomsorg i frihet. Det er anført i rapporten at tiltalte "opplever sin oppvekst som god - han har gode familierelasjoner og et godt nettverk rundt seg." Det skal ikke være holdepunkter for at han bruker narkotiske stoffer.

Han betegnes som en noe innesluttet person, men med ressurser. I følge rapporten befinner han seg "i et uheldig miljø, men her er mye å gripe fatt i, han burde kunne hankes inn ved å gi ham et tilbud han kan trives med." Han er funnet egnet for samfunnstjeneste, og vil kunne tilbys tjeneste som vaktmesterassistent ved skole. Tiltalte har erklært seg interessert i dette. Konsulent Nan Christensen ved KIF har i vitneavhør utdypet rapporten nærmere på enkelte punkter, og har fastholdt konklusjonen.

Forsvareren, advokat Ulf E. Hansen, har vist til dette, og anmodet om at retten gir tiltalte denne sjansen til å komme på rett kjøl.

Lagmannsretten har vært i en del tvil, særlig hensett til tiltaltes medvirkning til ranshandlingen, men finner etter en totalvurdering av tiltaltes forhold, hans ressurser og hans livssituasjon, å kunne avsi dom på samfunnstjeneste. Det vises til Høyesteretts avgjørelse i Rt-1990-993. Bortsett fra den betingede dom fra 1992 for promillekjøring, er tiltalte tidligere ustraffet. Hans kriminelle aktivitet har vært konsentrert til to kortvarige perioder høsten 1994 og våren 1995, og mye tyder på at han da, i arbeidsløse perioder, til en viss grad har vært ledet av mer kriminelle elementer. Det bør være håp om at han under kyndig ledelse vil kunne frigjøre seg fra det miljø han synes å ha vært en del av i den senere tid, og utvikle seg i positiv retning.

Dersom det skulle fastsettes fengselsstraff for de forhold tiltalte dømmes for, finner retten at straffen ville blitt utmålt til 1 år, som blir den subsidiære fengselsstraff. Samfunnstjenestens varighet settes ut fra dette til 360 timer, og gjennomføringstiden til 1 år, under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet. Tiltalte har sittet i varetekt i 38 dager, og tilkommer fradrag for dette, omgjort til 40 timer.

Aktor har også for denne tiltalte fulgt opp forbeholdet om påstand om erstatning til enkelte av de fornærmede, herunder også til C. Som nevnt foran er de tiltalte påstått kjent solidarisk ansvarlig i forhold til henne.

Retten - de juridiske dommere - finner at både det direkte økonomiske tap og oppreisningen knytter seg til As forbrytelse mot straffeloven §268 annet ledd, som B ikke er funnet skyldig i. Det er da ikke grunnlag for å gjøre ham ansvarlig for noen del av erstatningen til denne fornærmede.

B vil imidlertid, i overensstemmelse med aktors påstand, bli dømt til å betale erstatning til fornærmede etter tiltalens post II d, K, med kr 2.000,-, som tilsvarer forsikringens egenandel, samt kr 14.181,- til UNI Storebrand. Kravet er dokumentert, og erkjent.

Aktor har ikke lagt ned påstand om idømmelse av saksomkostninger, og retten finner ikke grunnlag for å idømme slike, jfr. straffeprosessloven §437 siste ledd.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

I.

1. A, f. xx.xx.1977, dømmes for overtredelse av straffeloven §268 annet ledd jfr. §267, to overtredelser av straffeloven §258 jfr. §257, fire overtredelser av straffeloven §257, overtredelse av straffeloven §260 første ledd jfr. tredje ledd og overtredelse av straffeloven §291, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 1 -ett- år og 8 -åtte- måneder.

I straffen fragår 34 -trettifire- dager for utholdt varetektsarrest.

Straffen er en særskilt straff i forhold til Nord-Troms forhørsretts dom av 13. juli 1993, jfr. straffeloven §54 nr. 3.

Han frifinnes for tiltalens post IV a (straffeloven §257).

2. A dømmes i medhold av straffeloven §35 til å tåle inndragning til fordel for statskassen av en beslaglagt "batangakniv" og en "finnlandshette".

3. A betaler innen 2 -to- uker fra idag erstatning til a) C for økonomisk tap med kr 5.011,- -kronerfemtusenogelleve- og i oppreisning med kr 25.000 -kronertjuefemtusen-. b) D med kr 3.108,- - kronertretusenetthundreogåtte-.

II.

1. B, f. xx.xx.1974, dømmes for overtredelse av straffeloven §268 første ledd jfr. §267, seksten overtredelser av straffeloven §258 jfr. §257 og for overtredelse av straffeloven §260 første ledd jfr. tredje ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av samfunnstjeneste i 360 -trehundreogseksti- timer, med fradrag av 40 -førti- timer, svarende til 38 dagers utholdt varetektsarrest.

Gjennomføringstiden settes til 1 -ett- år, og den subsidiære fengselsstraff til samme varighet.

Domfelte skal i gjennomføringstiden stå under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet.

2. B dømmes til innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning til a) Uni Storebrand med kr 14.181,-. b) K med kr 2.000,-.

III.

Saksomkostninger idømmes ikke.

Dommen ble lest opp for de tiltalte. De fikk opplysning om fristen og fremgangsmåten for anke. Tiltalte nr. 1 tok betenkningstid og fikk utlevert et eksemplar av "Rettledning til domfelte". Tiltalte nr. 2 vedtok dommen på stedet, og ble formant i samsvar med bestemmelsene i straffeloven §28a, siste ledd.