LH-1995-272
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-06-21 |
| Publisert: | LH-1995-00272 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hålogaland lagmannsrett LH-1995-00272 M. Anket til Høyesterett - utfall ??? |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Hjelpestatsadvokat Elisabeth Bjørge Løvold, Bodø) mot A (Prosessfullmektig: Advokat Rolv Dørum. Bistandsadvokat: Advokat Mette Bergsjø). |
| Forfatter: | Førstelagmann Gaute Gregusson, formann. Byrettsdommer Axel Slettebøe. Ekstraordinær lagdommer Jon Fjalstad. 4 lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §193, §54, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Tiltalte A er født xx.xx.1963 og bor på X. Han er født i Vardø, der han opplyser å ha gått på barneskolen til ut i 8 klasseåret. Fra 15-16 årsalderen har han bodd på forskjellige steder i landet og livnært seg ved ulike arbeidsoppdrag som blikkenslager, murer, fisker m.v. Han giftet seg omkring 1988 med en dansk kvinne, som han ble skilt fra i 1994. Sammen har de en datter på 8 år, som bor hos sin mor. Tiltalte betaler bidrag til datteren med kr 780 pr månd. Han er f.t. under attføring p.g.a. dysleksi, og oppebærer kr 5.000 - 6.000 netto pr mnd. i offentlig stønad. Han er uformuende.
Statsadvokatene i Nordland har den 9. juni 1995 satt ham under tiltale ved Hålogaland lagmannsrett, Nordland lagsogn, til fellelse etter
"straffeloven §195, første ledd, 2. straffalternativ for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, og den utuktige omgang var samleie.
Grunnlaget for tiltalen er følgende handling:
Natt til lørdag 23 juli 1994 på bopel på Y i Z førte han en eller flere fingre inn i skjeden til B, født xx.xx.1980 og/eller slikket hennes kjønnsorgan og/eller førte sin penis inn i hennes skjede."
Det er tatt forbehold om påstand om erstatning til fornærmede.
Tiltalte har nektet seg skyldig etter tiltalebeslutningen.
Lagretten har vært forelagt ett hovedspørsmål om utuktig omgang, utformet i samsvar med tiltalebeslutningen. Det har dessuten vært stilt tilleggsspørsmål om den utuktige omgang også har bestått i samleie.
Lagretten har besvart hovedspørsmålet bekreftende, tilleggsspørsmålet benektende, og retten har lagt kjennelsen til grunn.
A vil etter dette bli straffelt for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ.
Om saksforholdet og straffutmålingen bemerkes: Etter separasjon fra ektefellen omkring 1992/93 bodde tiltalte først i Æ i Z, deretter på Ø, og fra våren 1994 han han bodd til leie i et noe forsarvet bolighus på X. Gjennom bevisførselen er det kommet frem at huset er blitt et tilholdssted bl.a. for betydelig yngre ungdommer i bygda, ned i 16-18-årsalderen. Skjenking av alkohol og visning av pornofilmer synes å være hovedingrediensene ved sammenkomstene.
Fornærmede i saken, B, var inntil våren 1994 bosatt i Alta. Hun og hennes mor flyttet da til Å, noen km. fra tiltaltes bopel. Hun gikk da i 7 klasse, og hadde klart seg bra så langt på skolen, og hun klarte også overgangen til skolen på det nye bostedet godt. Hun ble snart kjent med et par år eldre gutter som vanker hos tiltalte, og hun var der første gang torsdag 21. juli 1994. Det ble da avtalt ny sammenkomst neste kveld. Hjemme fortalte hun at hun skulle sitte barnevakt sammen med en venninne, og hun fikk lov av sin mor til å overnatte der.
Festen hos tiltalte ble avholdt som avtalt. Etter det opplyste var det 4-5 gutter/menn til stede, inklusive tiltalte. Fornærmede, som var 13 år og 11 måneder, var eneste jente der. Hun har forklart at hun etterhvert ble mye beruset, og at hun vandret fra den ene til den andre og utdelte kyss og klem. I en periode var hun på et av soverommene sammen med en 16 år gammel gutt, og lå og "klinte" med ham. Deretter var hun igjen nede i stua, inntil hun ble båret opp i 2. etasje av tiltalte, alt mens hun forgjeves ropte til de andre om å komme henne til unnsetning. Tiltalte la henne ned på en dobbeltsofa på et av soverommene, og gjennomførte der den ukvalifiserte utuktige omgang med henne som er beskrevet i tiltalebeslutningen og i hovedspørsmålet til lagretten. Tiltalte var 31 år ved anledningen.
Retten legger til grunn at tilleggsspørsmålet om kvalifisert utuktig omgang i form av samleie er besvart benektende på grunn av tvil om det i rettslig forstand har foreligget et fullbyrdet samleie, jf Rt-1988-1207, særlig 1209. På grunnlag av fornærmedes forklaring sammenholdt med lagrettens bekreftende besvarelse av hovedspørsmålet, legges til grunn at tiltalte forsøkte å føre sin penis inn i fornærmedes vagina, uten å lykkes. Under forsøket smurte han så vel sitt eget som fornærmedes kjønnsorgan med matolje. Tiltaltes pressing av sitt kjønnsorgan mot fornærmedes skjedeåpning er i seg selv utuktig omgang, om enn ikke av kvalifisert art. Lagrettens benektende besvarelse av tilleggsspørsmålet innebærer at bestemmelsen om minstestraff i §195 første ledd 2. straffalternativ ikke kommer til anvendelse. Slik saksforholdet her ligger an, kan besvarelsen av tilleggsspørsmålet ikke tillegges særskilt stor vekt ved straffutmålingen.
Fornærmede ble værende i boligen etter overgrepet, inntil tiltalte neste dag kjørte henne på moped til nærmeste bussholdeplass. Hun kom hjem ved 12-tiden lørdag den 23. juli. Moren hadde utover fredagskvelden fattet mistanke om at datteren ikke satt barnevakt, og hun hadde fått mistanken bekreftet ved telefonhenvendelse til det angitte sted. Hun hadde deretter gått ute og lett etter datteren til omkring 03-tiden om natten.
Datteren nektet ved hjemkomsten å snakke med moren. Hun søkte tilflukt på sitt rom, og ble der fremover, inntil moren oppdaget utpå søndag formiddag at datteren igjen var forsvunnet fra hjemmet. I en skuff inne på datterens rom fant hun hennes dagboknotater, omfattende bl.a. fredag den 22. og lørdag den 23. juli. Notatene, som har vært fremlagt under hovedforhandlingen, ga etter morens skjønn utvetydig beskjed om at datteren i dette tidsrom hadde hatt seksuell omgang med tiltalte. Moren anmeldte forholdet dagen etter, mandag den 24. juli. Deretter reiste fornærmede og moren på planlagt sommerferie til Sandefjord. Fornærmede ble gynekologisk undersøkt der av spesialist i obstetrikk og gynekologi, Randi Sirnes Dugal. Det ble ikke gjort unormale funn. Fornærmede ble politiavhørt den 11. august, tiltalte den 19. s.mnd. Etterforskning pågikk frem til januar i år, da statsadvokaten besluttet henleggelse etter bevisets stilling. Fornærmedes mor påklaget beslutningen, og Riksadvookaten beordret deretter tiltale reist.
Fornærmede har for sitt vedkommende ikke hatt noe ønske om å forfølge saken, da hun til dels føler seg ansvarlig for det som er skjedd. Hun har forklart at hun er plaget av søvnproblemer på grunn av hendelsen, mareritt, at hun har konsentrasjonsvansker på skolen, og at hennes prestasjoner der har sunket, uten at hun uten videre relaterer det sistnevnte forhold til overgrepet. Hun er spesielt engstelig for å møte tiltalte, og både hun og moren har forklart at de er plaget av anonyme telefonopprigninger med stønning og utekkelige seksuelle antydninger. I en telefonkiosk på stedet er det skriblet tilsvarende opplysninger om fornærmede, med navns nevnelse. Forholdet er anmeldt. Tiltalte har på sin side opplyst at han har mottatt et tyvetalls telefonoppringninger som han mener fornærmede og venner av henne står bak. Han hevder å ha gjort opptak av samtalene. Dette forhold er ikke anmeldt.
Fornærmede har vært til samtaler om saken med helsesøster og sosiallærer. Hun har etter det opplyste nylig fått tilbud om mer målrettet psykiatrisk bistand. Det er ikke mulig å uttale seg med sikkerhet om prognosen. Den generelle erfaring er at senvirkninger ofte inntrer. Retten ser ikke bort fra at dette kan inntreffe også i dette tilfellet.
Allmennpreventive hensyn, særlig hensynet til mindreåriges krav på vern om sin seksuelle integritet, krever en streng reaksjon. Forholdet har et visst preg av utnyttelse, idet fornærmede var sterkt beruset, selv om det ikke synes å ha foreligget en situasjon som i tillegg rammes av straffeloven §193.
Straffen fastsettes til fengsel i 9 måneder.
Tiltalte er tidligere, i årene 1979-1992, straffedømt i alt 6 ganger, hovedsakelig for vinningsforbrytelser og skadeverk. Han ble sist dømt ved Lofoten herredsrett den 7. desember 1992 til 45 dager betinget fengsel med en prøvetid på 2 år, for bl.a. å ha hindret en offentlig tjenestemann i utøvelse av tjenesteplikt, simpelt tyveri, innbrudd og skadeverk. Det forhold han nå domfelles for, er begått i prøvetiden. Tiltalen er uttatt 2 dager etter 6-månedersfristen utløp, jf straffeloven §54 nr 3. Forholdene er for øvrig av ulik karakter.
Aktor har under hovedforhandlingen fulgt opp forbeholdet i tiltalebeslutningen om påstand om erstatning til fornærmede for ikkeøkonomisk skade. Bistandsadvokaten har krevd en erstatning til fornærmede, begrenset oppad til kr 70.000.
Retten, de juridiske dommere, finner at fornærmede har krav på erstatning for de skader av ikke-økonomisk art som tiltalte har påført henne, jf skadeserstatningsloven §3-3 jf §3-5. Det vises for så vidt til straffutmålingsmomentene i det foregående vedrørende de følelsesmessige problemer fornærmede har fått som følge av overgrepet.
Etter en totalvurdering fastsettes erstatningen til kr 40.000.
Saksomkostninger er ikke påstått, og retten finner ut fra tiltaltes økonomiske situasjon, erstatningsutmålingen samt den forestående soning ikke grunnlag for å idømme ansvar for noen del av saksomkostningene, jf straffeprosessloven §437 siste ledd.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. A, f. xx.xx.1963, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ til en straff av fengsel i 9 -ni- måneder.
2. A dømmes til å betale erstatning til B v/hennes verge med kr 40.000 -kronerførtitusen- innen 2 - to- uker fra idag, jf skadeserstatningsloven §3-3 jf §3-5.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.
Dommen ble forkynt ved opplesning. Han fikk opplysning om fristen og fremgangsmåten for anke. Den domfelte tok betenkningstid og fikk utlevert "Rettledning til domfelte".