LH-1995-290
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-07-05 |
| Publisert: | LH-1995-00290 |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hammerfest namsrett nr. 95-00181 D - Hålogaland lagmannsrett LH-1995-00290 K. Påkjært til Høyesterett, kjæremålet forkastet, se HR-1995-00484K . |
| Parter: | Kjærende part: Karen Kristine Wilhelmsen, 9601 Hammerfest (Prosessfullmektig: Advokat Trygve Fjeld, 9001 Tromsø). Kjæremotpart: Rørhandelen AS, 9001 Tromsø (Prosessfullmektig: Advokat Hans Martin Bjørge, 1301 Sandvika). |
| Forfatter: | Lagdommer Einar Rege. Lagdommer Dag Nafstad. Ekstraordinær lagdommer Willy Haugli |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §99, Tinglysingsloven (1935) §30, §34, Panteloven (1980) §5-13, Tvistemålsloven (1915) §180 |
Rørhandelen AS fremsatte 28. august 1994 overfor namsmannen i Sørøysund og Kvalsund begjæring om tvangssalg av personbil av merket BMW med reg. nr. ZE 47234. Saksøkte var Karen og Harald Schumacher. Auksjonsgrunnlag var utleggsforretning av 4. juni 1993.
Karen Kristine Wilhelmsen som tidligere - 10. mai 1991 - hadde fått tinglyst utleggspant i det samme kjøretøy, gjorde overfor namsretten gjeldende at hennes tilgodehavende først måtte dekkes. Det ble vist til tinglysingsloven §34 jf §30 hvoretter virkningen av tinglysingen faller bort 5 år etter at forretningen er tinglyst. Namsmannen la i sin beslutning av 12. april 1995 Wilhelmsens synspunkt til grunn.
Rørhandelen AS påklaget namsmannens beslutning til Hammerfest namsrett som 12. mai 1995 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Karen Kristine Wilhelmsens utlegg av 06. mai 91 stort kr 111.050,- i ZE 47234 er bortfalt som foreldet.
2. Tvangssalg av ZE 47234 i h.t. begjæring av 24. mai 94 kan gjennomføres.
3. Karen Kristine Wilhelmsen betaler innen 2 - to - uker kr 2.485,- til Rørhandelen AS."
Om saksforholdet forøvrig og anførslene for namsretten viser man til dennes avgjørelsesgrunner.
Karen Kristine Wilhelmsen har i rett tid påkjært namsrettens kjennelse til lagmannsretten.
Det anføres at namsretten ved sin avgjørelse har lagt til grunn en uriktig lovforståelse. Rettens begrunnelse er at en utleggsforretning i en vanlig bil foreldes etter 3 år, noe som er helt i strid med alt som prosessfullmektigen har opplevd som praktiserende advokat. For en bil som den saken gjelder, vil det ikke inntre noen foreldelse av den panterett som er stiftet ved utleggesforretning og som senere er blitt tinglyst, før tidligst etter 5 år.
Det er i kjæremålserklæringen lagt ned slik påstand:
"1. Karen Kristine Wilhelmsens utleggsforretning er ikke falt bort som foreldet.
2. Tvangssalg av ZE 47234 tillates ikke gjennomført.
3. Rørhandelen AS tilpliktes å erstatte sakens omkostninger for namsretten og for lagmannsretten."
Rørhandelen AS har til kjæremålserklæringen anført at denne ikke inneholder noen reelle anførsler som er nødvendig å kommentere. Kjæremotparten er av den oppfatning at namsrettens kjennelse er riktig, og det vises til anførselen for namsretten.
Det er i tilsvaret lagt ned slik påstand:
"1. Hammerfest Namsretts kjennelse av 12. mai 1995 i sak nr. 95-181 D opprettholdes.
2. Rørhandelen AS tilkjennes saksomkostninger såvel for Namsretten som for Lagmannsretten. For Lagmannsretten utgjør saksomkostningene kr 500,-".
Lagmannsretten bemerker:
I kjæremålserklæringen av 28. mai 1995 gis det uttrykk for at dette kun blir et "minimums-kjæremål", og videre at et mer utførlig kjæremål vil bli satt opp så tidlig som mulig i neste måned. I prosessfullmektigens skriv av samme dag til namsretten hvorved kjæremålserklæringen blir oversendt heter det mellom annet: "Jeg bemerker for ordens skyld at dokumentene kom meg ihende i går, og at jeg således om noen dager vil komme tilbake med et supplerende prosesskrift." Lagmannsretten har fortsatt ikke mottatt ytterligere prosesskrift. Man må derfor legge til grunn at den kjærende part ikke har noe mer å anføre, og saken tas derfor opp til avgjørelse. Hensynet til den annen part tilsier også at saksbehandlingen ikke unødig forsinkes.
Når det gjelder realiteten, er lagmannsretten enig med namsretten i at namsutlegget til Karen Kristine Wilhelmsen er bortfalt som følge av at tvangsdekning ikke er begjært innen 3 år etter at panteretten ble stiftet. Bestemmelsen om 3 års foreldelsesfrist var inntatt i tvangsloven av 1915 §99, og den er senere ført videre i panteloven §5-13. Utlegget vil følgelig være foreldet før utløpet av 5 års fristen etter tinglysingsloven §34 jf §30. Lagmannsretten finner det forøvrig tilstrekkelig å vise til namsrettens begrunnelse.
Namsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste, idet lagmannsretten også er enig i dens omkostningsavgjørelse.
Kjæremålet har vært forgjeves. Den kjærende part bør i medhold av hovedregelen i tvistemålsloven §180 først ledd erstatte motparten saksomkostningene for lagmannsretten. Omkostningene fastsettes i samsvar med advokat Bjørges salærkrav til kr 500,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Karen Kristine Wilhelmsen til Rørhandelen AS kr 500,- kronerfemhundre - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.