LH-1996-4

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato:	1996-02-23
Publisert:	LH-1996-00004
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Senja herredsrett nr. 95-358 M - Hålogaland lagmannsrett LH-1996-00004 M. Anket til Høyesterett, utfall ???
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Førstestatsadvokat Vidar Stensland) mot A (Prosessfullmektig: Advokat Hans A. Karoliussen. Bistandsadvokat: Advokat Sølvi Wold Bønaa).
Forfatter:	Førstelagmann Gaute Gregusson. Sorenskriver Svein O. Albrigtsen. 2 lagrettemedlemmer - Mindretall: Byfogd Einar Rege. 2 lagrettemedlemmer
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §192, §195, §213, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §437

Tiltalte A er født xx.xx.1929 og bor X, Y. Han er pensjonist, oppebærer kr 3400 netto pr mnd i "fiskerpensjon", er uformuende, ikke gift eller samboende, og har ingen å forsørge.

Ved Troms og Finnmark statsadvokatembetes beslutning av 6. september 1995, erstattet med ny tiltalebeslutning av 12. oktober 1995, endret 15. november, ble han satt under tiltale ved Senja herredsrett til fellelse etter

"I.

Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ - for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse, å ha tvunget noen til samleie.

Grunnlag er følgende forhold:

1 gang i august 1994 i X tunnelen i Z, grep han tak rundt halsen til B, f. xx.xx.1983 og holdt henne fast samtidig som han dro av henne joggebuksen og trusen ned til knærne. Deretter dro han ned glidelåsen i sin egen bukse tok frem sin erigerte penis, bøyde B forover og gjennomførte samleie med henne.

II.

Straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ - for å ha hatt samleie med et barn under 14 år.

Grunnlag er følgende forhold:

Til tid og på sted som nevnt under post I forholdt han seg som der beskrevet.

III.

Straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ - for å ha hatt utuktig omgang med barn under 14 år.

Grunnlag er følgende forhold:

a) Ved en eller flere anledninger i løpet av 1987-1990 på bopel i X i Z, slikket han C, f. xx.xx.1981 i skrittet, og/eller fikk C til å slikke hans penis.

b) Ved en eller flere anledninger i løpet av 1987-1990 på bopel i X i Z, slikket han D, f. xx.xx.1982 i skrittet, og/eller fikk D til å slikke hans penis."

Det ble tatt forbehold om nedleggelse av påstand om erstatning.

Herredsretten avsa dom i saken 17. november 1995, med slik slutning:

"1. A, født xx.xx.1929, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §192 første ledd, 1. straffalternativ og straffeloven §195, første ledd 1. straffalternativ alt jfr. straffeloven §62 til en straff av fengsel i 3 år.

Til fradrag i straffen kommer 1 dag for utholdt varetekt.

2. A, født xx.xx.1929, dømmes til å betale oppreisning til B, født xx.xx.1982, med kr 75000,-.

3. A, født xx.xx.1929, dømmes til å betale oppreisning til C, født xx.xx.1981, med kr 25000,-.

4. A, født xx.xx.1929, dømmes til å betale oppreisning til D, født xx.xx.1982, med kr 25000,-.

5. A, født xx.xx.1929, dømmes til å betale erstatning til E med kr 3440,-.

6. A, født xx.xx.1929, dømmes til å betale erstatning til F og G med kr 2759,-.

7. A, født xx.xx.1929, dømmes til å betale erstatning til H og I med kr 6607,-.

Oppfyllelsesfristen for punktene 2 - 7 er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."

Som det fremgår, ble tiltalte i forhold til fornærmede B funnet skyldig i overtredelse av 1. straffalternativ i henholdsvis §192 første ledd og §195 første ledd, idet det ikke var tilstrekkelig bevismessig dekning for overtredelse av bestemmelsenes 2. straffalternativ, jf tiltalebeslutningens post I og II.

Domfeltes anke over bevisbedømmelsen ble ved lagmannsrettens beslutning 28. desember 1995 henvist til ankeforhandling, jf straffeprosessloven §325 jf §321 tredje ledd.

Under ankeforberedelsen er det foretatt en del nye dommeravhør i saken, herunder også av fornærmede etter tiltalens post I og II, B. På grunnlag av det nye dommeravhør, og på basis av fornærmedes vitneforklaring i lagmannsretten, jf protokollasjon foran i rettsboken, er gjerningsbeskrivelsens 1. punktum under tiltalens post I supplert slik: "og stakk en finger i hennes skjede og/eller tvang henne til å suge hans penis."

Ankeforhandling ble holdt 19.-22. februar 1996 i Tromsø. Tiltalte møtte og forklarte seg. Han nektet seg skyldig etter samtlige poster i tiltalen. Det ble avhørt 23 vitner, og foretatt dokumentasjon slik rettsboken viser.

Lagretten har vært forelagt 4 hovedspørsmål, i det alt vesentlige utformet i samsvar med de korresponderende poster i den supplerte tiltalebeslutning. I tilknytning til hovedspørsmål 1 og 3, jf tiltalens post I og II, har det vært stilt tilleggsspørsmål om kvalifisert utuktig omgang.

Samtlige spørsmål er besvart bekreftende, og retten har lagt kjennelsen til grunn.

Tiltalte blir etter dette å domfelle for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ og §195 første ledd 2. straffalternativ i forhold til B, og for overtredelse av §195 første ledd 1. straffalternativ i forhold til C og D.

Straffeloven §62 første ledd kommer til anvendelse, idet samtlige overtredelser kvalifiserer til fengselsstraff.

Om saksforholdet og tiltaltes personlige forhold vises til herredsrettens domsgrunner. Som det fremgår, har tiltalte vært primærpsykiatrisk undersøkt, og funnet å være utviklingshemmet i lettere grad. Bevisførselen har etterlatt et klart inntrykk av at tiltalte er pedofil, og at han har misbrukt småjenter fra så langt tilbake i tiden som 40-45 år. Selv om disse forhold åpenbart har vært søkt fortiet og holdt skjult, er det ikke lett å forstå at de har kunnet pågå i så lang tid i et lite og tett bygdesamfunn, uten at det har kommet frem og blitt kjent for offentlige organer.

En rekke småbarn, herunder de fornærmede etter tiltalens post III a og b, har hatt forbud fra sine foresatte mot å oppholde seg hos tiltalte, fordi det var farlig. Barn og ungdom har likevel søkt dit, fordi han var snill og ga dem brus og godterier.

Overgrepet mot B i august 1994, jf tiltalens post I og II, synes å være årsaken til at saksforholdet for øvrig kom frem i lyset. Fornærmede visste hvem tiltalte var, men har aldri vært hjemme hos ham. Selv om også de øvrige poster i tiltalen er svært alvorlige, er det overgrepet mot B som blir det dominerende ved straffutmålingen. Hun ble tvunget til å suge hans penis til sædavgang, og ble deretter umiddelbart utsatt for forsøk på vaginalt samleie bakfra. Det førstnevnte forhold rammes av 2. straffalternativ i henholdsvis straffeloven §192 første ledd og §195 første ledd, jf §213. I likhet med herredsretten, finner ikke lagmannsretten bevist at det i tillegg ble gjennomført vaginalt samleie i lovens forstand, jf Rt-1988-1207. Forholdet ligger imidlertid nært opp til fullbyrdet samleie. Den utøvde vold var moderat, og ikke større enn nødvendig for å tilfredsstille tiltaltes formål. De ytre omstendigheter, i en lang, dyster og fukttig tunnel, var skremmende, og fremgangsmåten særdeles krenkende og nedverdigende for fornærmede, som var 11 1/2 år. Hun har opplyst at det ble til at hun svelget sæden.

Overgrepene mot C og D er av den art og det omfang som beskrevet i herredsrettens dom.

Skadevirkningene for samtlige fornærmede er dyptgripende og omfattende. Ut over det som er nevnt om dette i herredsrettens dom, har C som vitne i lagmannsretten opplyst at hun bl.a. er plaget av innsovningsproblemer og mareritt, som hun relaterer til overgrepet. Ellers foreligger opplysninger om konsentrasjonssvikt og synkende skoleprestasjoner hos alle tre fornærmede. B har i realiteten gått glipp av 5. skoleår. Hennes opphold ved Barne- og Ungdomspsykiatrisk poliklinikk vil etter det opplyste bli forlenget ut over den opprinnelig forutsatte periode.

C og D har hatt 10-11 samtaletimer ved BUP, Æ, og fortsetter sin behandling der.

Barns krav på beskyttelse mot denne type integritetskrenkelser er i de senere år markert både gjennom lovgivningen og i rettspraksis. Hensynet til allmennprevensjonen tilsier en streng reaksjon mot slik kynisk og utspekulert utnyttelse av troskyldige barns tillit og fortrolighet.

Ved straffutmålingen gjør det seg gjeldende noe ulike syn blant rettens medlemmer på den vekt tiltaltes personlige forhold, og lokalsamfunnets kunnskap om hans legning, skal tillegges.

Rettens flertall, bestående av førstelagmann Gaute Gregusson, sorenskriver Svein O. Albrigtsen, lagrettens ordfører og 1 lagrettemedlem, finner at tilstrekkelig hensyn er tatt til disse forhold ved at straffen settes til fengsel i 3 år og 3 måneder.

Byfogd Einar Rege og 1 lagrettemedlem stemmer for en straff av fengsel i 3 år, mens 1 lagrettemedlem stemmer for en straff av fengsel i 2 år og 8 måneder.

Straffen fastsettes etter dette til fengsel i 3 år og 3 måneder. Tiltalte har sittet i varetekt i 1 dag, som kommer til fradrag i straffen.

Forbeholdet i tiltalebeslutningen om nedleggelse av påstand om namsdom for de fornærmedes og deres vergers krav på erstatning for henholdsvis oppreisning og dekning av direkte utgifter, har under ankeforhandlingen vært fulgt opp av bistandsadvokaten. Som for herredsretten, er det krevd oppreisning til B med inntil kr 150000, og til C og D med inntil kr 55000 til hver.

De respektive vergers direkte økonomiske utgifter som følge av tiltaltes overgrep mot døtrene utgjør idag kr 11189 for H og I, kr 5186 for E, og kr 4505 for F og G.

Retten - de juridiske dommere - viser til straffutmålingsmomentene i det foregående, og finner det åpenbart at de fornærmede har krav på betydelige erstatninger for de psykiske skader tiltalte har påført dem.

Krenkelsen og skadens omfang er vesentlig større for Bs vedkommende, enn for de to øvriges, og dette gir seg utslag ved erstatningsutmålingene. Tiltalte har anket forgjeves; rettmiddelbruken og ventetiden frem til ankeforhandlingen, med nye dommeravhør, samt fremmøte og forklaring direkte for lagmannsretten for to av de fornærmede - C og B - har åpenbart representert nye tunge emosjonelle belastninger, spesielt for de fornærmede, men også for deres pårørende og øvrige familiemedlemmer.

Erstatningen til B fastsettes til kr 90000, mens den til C og D fastsettes til kr 35000 til hver, jf skadeserstatningsloven §3-5 bokstav b) jf §3-3.

De fremsatte erstatningskrav for faktiske utgifter de fornærmedes verger er påført som følge av saken er dokumentert og ikke bestridt fra tiltaltes side.

Namsdom vil bli avsagt i samsvar med dette.

Avgjørelsene på dette punkt er enstemmig.

Aktor har ikke lagt ned påstand om idømmelse av saksomkostninger, og retten finner under henvisning til tiltaltes økonomiske situasjon, den forestående langvarige soning og de idømte erstatninger, ikke å burde ilegge ham ansvar for noen del av sakens omkostninger, jf straffeprosessloven §437 siste ledd.

Domsslutning:

1. A, født xx.xx.1929, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ og straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ, samt for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, jf straffeloven §62, til en straff av fengsel i 3 -tre- år og 3 -tre- måneder.

Til fradrag i straffen kommer 1 -en- dag for utholdt varetektsarrest.

2. A dømmes til innen 2 -to- uker fra idag å betale oppreisning til

a) B v/Overformynderiet med kr 90000 - kronernittitusen-.

b) C v/Overformynderiet med kr 35000 - kronertrettifemtusen-.

c) D v/Overformynderiet med kr 35000 - kronertrettifemtusen-.

3. A dømmes til innen 2 -to- uker fra idag å betale erstatning til

a) H og I med kr 11189 - kronerellevetusenetthundreogåttini-.

b) E med kr 5186 - kronerfemtusenetthundreogåttiseks-.

c) F og G med kr 4505 -kronerfiretusenfemhundreogfem-.

4. Saksomksomkostninger idømmes ikke.

Dommen ble lest opp for domfelte. Han fikk opplysning om fristen og fremgangsmåten for anke. Domfelte tok betenkningstid og fikk overlevert et eksemplar av "Rettledning til domfelte".