LH-1996-428

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato:	1997-02-10
Publisert:	LH-1996-00428
Stikkord:	Erstatningskrav mot aksjonær
Sammendrag:
Saksgang:	Rana herredsrett nr 94-00468 - Hålogaland lagmannsrett LH-1996-00428 A.
Parter:	Ankende part: Thor Berg, 8613 Selfors (Prosessfullmektig: Advokat Børge Jørgensen-Dahl, 7001 Trondheim). Ankemotpart: Rana Invest AS, 8600 Mo (Prosessfullmektig: Advokat Øyvin Trønsdal, 8601 Mo).
Forfatter:	Lagdommer Bård Gaarder, formann. Ekstraordinær lagdommer Knut Sundquist. Ekstraordinær lagdommer Jens Christophersen
Lovhenvisninger:	Aksjeloven (1976) §15-1, Tvistemålsloven (1915) §153, §180, Skadeserstatningsloven (1969) §2-1, §8-7, Aksjeloven (1976)

Saken gjelder krav om erstatning fra Thor Berg mot Rana Invest AS, som var en av aksjonærene i Alfa Industrier AS. Alfa Industrier, som ble stiftet 15. august 1989, gikk konkurs 10. juli 1992.

Rana herredsrett avsa 23. februar 1996 dom med slik domsslutning:

1. Rana Invest AS frifinnes.

2. Thor Berg dømmes til innen 14 -fjorten- dager å betale kr 85798,- - åttifemtusensjuhundreognittiåtte 00/100 i saksomkostninger til Rana Invest AS ved styrets formann.

Saken har sitt utspring i en automatisk lineegnemaskin som Thor Berg fant opp midt på 1980-tallet. Han forsøkte i flere år - mer på egen hånd - å komme i gang med produksjon og markedsføring av maskinen, men uten å lykkes. I 1988 ble så arbeidet med å få dannet Alfa Industrier AS startet. Selskapet ble som nevnt ovenfor stiftet 15. august 1989. Formålet var etter vedtektene "å drive utvikling, produksjon og salg av utstyr for fiske, industri og landbruk, samt hva hermed står i forbindelse, herunder å delta i andre selskaper med lignende virksomheter". Det man i realiteten tok sikte på var videreutvikling, produksjon og salg av Thor Bergs lineegnemaskin.

Aksjekapitalen ble fastsatt til kr 1000000.

Som en del av stiftelsesdokumentet inngikk selskapet en avtale med Thor Berg om at Alfa skulle overta alle rettigheter og alt utstyr vedrørende hans lineegnemaskin for kr 1000000. I avtalen var videre bestemt at Thor Berg som oppfinner skulle ha royalty på 3% av salgsprisen på lineegnemaskin m/utstyr basert på effektivt salg. Thor Berg skulle også tilbys ansettelse i Alfa "så snart virksomheten er etablert og oppstartet". Endelig nevnes at Thor Berg etter avtalen pliktet å stille all sin viten og erfaring vedrørende lineegnemaskinen til disposisjon for selskapet. For dette hadde han krav på "normal godtgjørelse".

Aksjekapitalen ble tegnet slik: Thor Berg kr 300.000 Rana Invest AS kr 300.000 AS Clausen & Bergvik kr 300.000 Hymo AS kr 50.000 Yehuda Cherniak kr 50.000

Som styre ble valgt Per Clausen (A/S Clausen & Bergvik), Anton Fjellheim (Hymo AS), Thor Berg og Knut Soleglad (Rana Invest AS). Thor Bergs svigersønn Yehuda Cherniak ble valgt som varamedlem. På første styremøte 18. august 1989 ble Per Clausen valgt til styreformann, og Anton Fjellheim ble tilsatt som daglig leder.

I herredsrettens dom 2-8 er gitt en mer utførlig beskrivelse av bakgrunnen for saken, som lagmannsretten viser til.

Thor Berg har i rett tid erklært anke over herredsrettens dom. Som for herredsretten er lagt ned påstand om erstatning begrenset oppad til kr 9700000. Rana Invest har i tilsvaret påstått herredsrettens dom stadfestet.

Ankeforhandling ble holdt i Mo i Rana i dagene 6.-10. januar 1997. Fredag 3. januar 1997 meldte Thor Bergs prosessfullmektig forfall. Berg møtte således uten prosessfullmektig da rett ble satt i ankesaken om ettermiddagen 6. januar. Fra rettens side ble det gjort klart for Berg at det kunne bli vanskelig for ham å gjennomføre ankeforhandlingen uten prosessfullmektig, og at han kunne regne med at en anmodning om utsettelse ville bli imøtekommet. Rana Invest hadde ikke innvendinger mot en eventuell utsettelse av ankeforhandlingen.

Det ble bestemt at Berg neste morgen skulle gi klar beskjed om han ønsket å gjennomføre ankeforhandlingen uten prosessfullmektig. Da rett ble satt 7. januar 1997, erklærte Berg at han ønsket å gjennomføre saken som selvprosederende.

Under ankeforhandlingen avga Thor Berg forklaring. Fra Rana Invest forklarte adm dir Tor Bakken og soussjef Knut Soleglad seg. Det ble avhørt ytterligere 7 vitner og foretatt dokumentasjon som nevnt i rettsboka. En videofilm som viste lineegnemaskinen i bruk ble avspilt.

Saken står i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for herredsretten.

Thor Berg har i hovedtrekk gjort gjeldende:

Gjennom avtalen som ble tatt inn i stiftelsesgrunnlaget for Alfa Industrier AS var Berg sikret ansettelse i selskapet og 3% royalty basert på effektivt salg. Han fikk ikke stilling i Alfa, og selskapet ble videre drevet på en sterkt kritikkverdig måte, slik at produksjon og salg av lineegnemaskinen ikke kom i stand. Berg har da krav på erstatning for det lønnstap han har lidt, og videre for den inntekt av royalties han har gått glipp av. Han har beregnet tapet til et beløp begrenset oppad til kr 9700000.

Det var Rana Invest AS som var drivkraften bak stiftelsen av Alfa. I en etableringsguide for Rana, utarbeidet i 1988, er Rana Invest beskrevet som et investeringsselskap som på forretningsmessig grunnlag skal bidra til vekst og fornyelse i næringslivet i Rana. Ifølge brosjyren kan Rana Invest gå inn med aksjekapital, og delvis også med direkte bidrag. Det legges stor vekt på å bidra med kompetanse, bl a i form av styrerepresentasjon, og som aktiv samarbeidspartner innenfor områder som administrasjon, ledelse, økonomi, markedsføring og teknologi. At Rana Invest i praksis spiller en slik rolle som nevnt i brosjyren, er bl.a. nærmere beskrevet i en iøynefallende pressereportasje tirsdag 14. juni 1994.

Ved stiftelsen av Alfa var det Rana Invest som spilte den dominerende rollen. I realiteten var det RI som bestemte hvem som skulle sitte i styret, at Per Clausen skulle være styreformann og Anton Fjellheim daglig leder. Fjellheim ble for øvrig presset til å ta denne jobben, enda han egentlig ikke hadde tid til dette.

Det var Thor Berg som satt med den tekniske innsikten når det gjelder videreutvikling av maskinen, slik at produksjon av denne kunne komme i stand. Arbeidsoppgavene i Alfa skulle derfor deles på den måten at Berg skulle ha ansvaret for og ledelsen av gjøremålene på den tekniske siden. RI skulle ha ansvaret for den administrative og kommersielle delen.

Det gikk ikke lang tid etter at Alfa var stiftet før samarbeidet mellom Fjellheim og Clausen - som var RIs menn - og Thor Berg skar seg. Grunnen til dette var at Fjellheim og Clausen hindret Berg i hans arbeid med videreutvikling av maskinen, slik at produksjon - og dermed inntektsbringende salg - ikke kom i gang. Siden det var RIs ansvar å sørge for at virksomheten i Alfa ble drevet på en forsvarlig måte, er RI ansvarlig for den mangelfulle måte Fjellheim og Clausen løste sine arbeidsoppgaver på.

Særlig de 4 første månedene etter stiftelsen av Alfa var av helt avgjørende betydning for at prosjektet kunne bli vellykket, og det var i denne tiden Berg på mest konsekvent måte ble hindret i sitt arbeid med å klargjøre lineegnemaskinen for kommersiell produksjon. Berg hadde et berettiget håp om at samarbeidsforholdene ville bedre seg etter at Fjellheim trakk seg som daglig leder og styremedlem like før årsskiftet 1989/90, og Alf Sørensen overtok hans rolle. Men det gikk ikke stort bedre utover i 1990 enn det hadde gjort i 1989.

Berg klarte likevel å komme så langt med videreutvikling av lineegnemaskinen, at alt var klart for å starte opp med ordinær produksjon med tanke på salg et stykke ut i 1990. Det er også på det rene at Alfa disponerte over de nødvendige pengemidler til å gjøre dette. Likevel ble det av nærmest uforståelige grunner besluttet å stoppe alt arbeid med klargjøring av maskinen for produksjon og salg av den til fiskere. Denne beslutning må først og fremst tilskrives Hans Jørgen Groll, som ble valgt til ny styreformann sommeren 1990. Han var helt og holdent RIs mann. Det notat av 12. oktober 1990 han utarbeidet, og som styret la avgjørende vekt på, viser ikke minst at han ikke hadde oppfattet at maskinen praktisk talt var klar for produksjon med henblikk på salg. At så var tilfelle, er blitt påvist gjennom den video som ble vist for lagmannsretten.

Av Grolls notat går fram at man hadde ubenyttede midler på ca kr 2000000, noe som var tilstrekkelig til å sette i gang med produksjon og markedsføring.

I tillegg til at Thor Berg ble hindret i sitt arbeid med å videreutvikle maskinen, ble det fra daglig leder og styret i Alfa foretatt en rekke uforsvarlige økonomiske disposisjoner som medførte tap for Alfa. En forsvarlig økonomisk forvaltning av selskapet ville ha sikret at det var langt mer midler til arbeidet med å få produsert maskinen enn tilfellet ble. Særlig er her vist til at Alfa i realiteten betalte husleie som egentlig skulle ha vært belastet Hymo AS. Men det ble også brukt unødvendig mange penger til utarbeiding av tegninger, og til en brosjyre om lineegnemaskinen.

Når det gjelder den rettslige situasjon på området, er det først og fremst vist til artikkelen "Utvidet aksjonæransvar - ansvarsgjennombrudd" i JV 1995 189 flg. Momenter som særlig taler for ansvar for RI er den ledende rolle dette selskap spilte både ved stiftelsen og den senere drift av Alfa. Som styremedlem fikk RI satt inn Knut Soleglad, som hadde en ledende stilling i RI. Videre var det et krav fra RI at Per Clausen skulle være styreformann. I realiteten kontrollerte således RI 60% av aksjekapitalen. Med en så dominerende posisjon i Alfa pålå det RI et særlig oppfølgningsansvar for at Alfa ble drevet på en forsvarlig måte, i samsvar med formålet som var å komme i gang med produksjon og salg av lineegnemaskinen. Her sviktet i høyeste grad RI, og følgen blir erstatningsansvar.

Thor Berg har lagt ned slik påstand:

1. Rana Invest A/S v/styrets formann dømmes til å betale Thor Berg erstatning begrenset oppad etter rettens skjønn inntil kr 9700000,-.

2. Rana Invest A/S dømmes til å betale Thor Berg sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett.

Rana Invest AS har i hovedtrekk gjort gjeldende:

Kjernen i saken er at Thor Berg hele tiden har gått ut fra at lineegnemaskinen - etter at Alfa var stiftet - fremdeles var hans, og at han bestemte over den videre tekniske utvikling og senere produksjon av maskinen. Han har hele tiden ment at han var enerådende når det gjelder den tekniske siden av Alfas virksomhet.

Denne oppfatning beror på en total misforståelse av den situasjon som ble skapt ved stiftelsen av Alfa. Et vesentlig ledd i stiftelsesgrunnlaget var at Alfa skulle overta fra Thor Berg og hans tidligere aksjeselskap ThorB AS alle rettighetene og alt utstyr vedrørende lineegnemaskinen for 1 mill kroner. Kjøpesummen ble betalt til Berg i samsvar med avtalen, og det var da Alfa Industrier AS som hadde råderetten over disse verdier. Aksjeloven regler om hvilke organer som treffer vedtak i et aksjeselskap og for øvrig står for forvaltningen et slikt selskap, kom fullt ut til anvendelse på Alfa.

Bortsett fra at Thor Berg ble valgt som styremedlem, var han ikke gitt noen myndighet i Alfa eller sikret rettigheter i selskapet ut over det som var bestemt i stiftelsesavtalen.

Det er riktig - som anført av Berg - at samarbeidet mellom ham på den ene siden og Fjellheim og Clausen på den annen skar seg kort tid etter at Alfa var stiftet. Årsaken til dette var ene og alene at Berg mente det var han som bestemte når det gjaldt den videre utvikling av lineegnemaskinen.

For de midler det var gitt tilsagn om gjennom lån og offentlige tilskott, var det satt nærmere vilkår om hvordan pengene kunne brukes. Fjellheim og Clausen handlet hele tiden lojalt i forhold til de forutsetninger som var gitt for finansieringen. Men Berg skjønte ikke at det var knyttet vilkår til bruken av de midler Alfa hadde fått tilsagn om. Hadde pengene blitt brukt slik som Berg ville, kunne det ha blitt tale om misbruk av mellom 2 og 2,5 millioner av offentlige midler.

Thor Berg har gjort det til et sentralt poeng at det stod igjen bare en liten bit før prosjektet var ferdig, slik at man kunne sette i gang med produksjon, markedsføring og salg. Dette er ikke riktig. Det er heller ikke riktig at det ble foretatt uforsvarlige disposisjoner i Alfa som førte til at selskapets økonomiske situasjon ble svekket, og at prosjektet med Bergs maskin av denne grunn ikke kunne fullføres. Gjennom bevisføringen er påvist at Alfa ikke påtok seg utgifter til husleie som rettelig burde ha vært belastet Hymo. Det var videre en riktig vurdering at man bestilte tegninger av maskinen på et tidlig stadium. Ikke minst var dette viktig som en sikring mot at Bergs idé ikke gikk tapt dersom prototypen han arbeidet med skulle bli ødelagt ved et uhell. For øvrig var det Berg som stod for det valg av tegnefirma som ble foretatt.

Konklusjonen blir at det ikke er grunnlag for kritikk mot daglig leder eller styret i Alfa for at man ikke kom i gang med produksjon, markedsføring og salg av lineegnemaskinen. Det er Thor Berg med sin egenrådige opptreden må ta bebreidelsen for dette.

Berg bygger sitt søksmål på at det var Rana Invest som var drivkraften bak stiftelsen av Alfa, og den senere virksomhet i selskapet. Bevisføringen for lagmannsretten klargjør at så ikke var tilfelle. At det i praksis neppe lot seg gjøre å få etablert Alfa uten at RI gikk inn med aksjekapital, betyr ikke at driften av Alfa ble en del av RIs ordinære virksomhet. RI skulle ikke ha - og hadde ikke - større innflytelse i Alfa enn det som følger av aksjeloven regler om en aksjonærs rettigheter og plikter. Det er ingen holdepunkter for at RI ved stiftelsen eller på noe senere tidspunkt ble tildelt en slik bestemmende rolle som Berg hevder investeringsselskapet hadde. Ikke minst er det åpenbart at Berg som begrunnelse for et erstatningskrav ikke kan bygge på de opplysninger som er gitt om RI i Rana Utviklingsselskaps brosjyre av 1988.

Bevisene i saken gir etter dette ingen holdepunkter for at RI kan ha pådratt seg erstatningsansvar etter aksjeloven §15-1.

Etter herredsrettens dom er falt 2 dommer i Høyesterett som er av vesentlig betydning for spørsmålet om en aksjonær ut over reglene i aksjeloven §15-1 kan bli erstatningsansvarlig overfor kreditorer i selskapet. Etter dommen i Rt-1996-742 må det anses fastslått at RI som Knut Soleglads arbeidsgiver ikke kan bli erstatningsansvarlig etter skadeserstatningsloven §2-1 for Soleglads handlinger eller unnlatelser som styremedlem i Alfa. Videre kan man utlede av dommen at RI ikke kan bli erstatningsansvarlig ved at RI blir identifisert med daglig leder og de øvrige styremedlemmer i Alfa, slik at deres påståtte erstatningsbetingende opptreden må tilordnes RI.

Både i Rt-1996-742 og i den andre dommen ( Rt-1996-672) var spørsmålet om såkalt gjennombruddsansvar et tema. Høyesterett tok ikke endelig standpunkt til om man i norsk rett har en regel om såkalt ansvarsgjennombrudd. Under enhver omstendighet skal det svært meget til før erstatningsansvar på et slikt grunnlag kan komme på tale. Etter det syn Høyesterett har gitt til kjenne i de to dommene, er det åpenbart at det ikke er rom for erstatning på grunn av ansvarsgjennombrudd i vår sak.

Det eneste tenkelige grunnlag for Berg til å nå fram med et erstatningskrav, må være at han påviser at RI gjennom en garanti har påtatt seg et ansvar ut over det en aksjonær vanligvis har. Det er ikke påvist fnugg av holdepunkter for at RI har tatt på seg et slikt ansvar.

Herredsrettens dom må således stadfestes.

Rana Invest AS har lagt ned slik påstand:

1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. Rana Invest AS tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.

Lagmannsretten ser saken slik:

Thor Berg baserer sitt erstatningskrav på at han etter avtalen i forbindelse med stiftelsen av Alfa hadde krav på ansettelse i selskapet, og dessuten rett til royalties på 3% av salgsprisen for hver lineegnemaskin med utstyr. Det foreligger ingen opplysninger som trekker i retning av at Rana Invest har tatt på seg noen form for garanti for at Thor Berg skulle få oppfylt sine forutsetninger her. For fullstendighets skyld nevner lagmannsretten at opplysningene om Rana Invest i brosjyren fra 1988 åpenbart ikke kan medføre noe ansvar på kontraktsrettslig grunnlag. Det synes for øvrig tvilsomt om Thor Berg mener å gjøre gjeldende at RI er ansvarlig etter kontraktsrettslige regler.

Et mulig erstatningsansvar for RI må da bygge på et annet grunnlag.

Man forstår Berg slik at han har som forutsetning for ansvar for RI at han hadde et krav mot Alfa basert på bestemmelsene i stiftelsesavtalen, og at RI er ansvarlig for dette kravet. Lagmannsretten vil derfor i det følgende drøfte om han hadde et slikt erstatningskrav mot Alfa.

Straks Alfa var stiftet, styre med formann var valgt, og daglig leder tilsatt, gikk man i gang med å videreutvikle lineegnemaskinen. I den forbindelse hadde Thor Berg etter stiftelsesavtalen plikt til å stille all sin viten og erfaring vedrørende maskinen til rådighet for selskapet. Det var en nødvendig forutsetning for et vellykket resultat at det kom i stand et samarbeid mellom Berg og de lovlig valgte organer i Alfa, i første rekke med daglig leder Anton Fjellheim og styreformann Per Clausen. Lagmannsretten anser det på det rene at dette samarbeidet skar seg alvorlig nær sagt fra første stund. Dette er partene også enige om.

Lagmannsretten mener en avgjørende grunn til at samarbeidsproblemene oppstod, var at Berg forlangte at han skulle bestemme når det gjaldt arbeidet med å videreutvikle maskinen fram til den ble produksjonsklar. Fjellheim og Clausen mente det lå til daglig leder og styret å treffe de nødvendige beslutninger om framdriften i dette arbeidet.

Lagmannsretten ser det som utvilsomt at det ved stiftelsen av Alfa ikke ble gitt Berg noen slik bestemmende rolle som han krevde å ha, for så vidt gjaldt den tekniske siden ved virksomheten. Heller ikke i tiden som fulgte ble det vedtatt at han skulle ha det avgjørende ord på dette felt. Alfa hadde plikt til å drive sin virksomhet i samsvar med aksjeloven bestemmelser. De viktigste organer når det gjelder den daglige drift er styret og administrerende direktør (daglig leder). I aksjeloven §8-7 er bestemt at forvaltningen av selskapets anliggender hører under styret og administrerende direktør. Disse skal sørge for en tilfredsstillende organisasjon av selskapets virksomhet. Videre er bestemt at administrerende direktør forestår den daglige ledelse og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt.

Arbeidet med å videreutvikle lineegnemaskinen slik at den kunne bli klar for produksjon med henblikk på markedsføring og salg, hadde i tillegg til den tekniske siden ikke minst en økonomisk side. En vesentlig oppgave for daglig leder og styret var å se disse 2 sider i sammenheng. Selskapet pliktet å sørge for at de lån og tilskott det var gitt tilsagn om, ble anvendt i samsvar med de vilkår som kredittinstitusjonene hadde satt.

Samtidig som Berg hele tiden har krevd at han skulle bestemme når det gjaldt den tekniske siden ved videreutviklingen av maskinen, gjorde han det i ankeforhandlingen klart at han ikke hadde noen oppgaver når det gjaldt den økonomiske styring av prosjektet. Denne siden fikk daglig leder og styret, eller Rana Invest, ta seg av. Dette synes for øvrig å ha vært hans oppfatning hele tiden. Han viste i denne forbindelse til at han ikke hadde noen innsikt i økonomiske spørsmål.

Lagmannsretten mener oppfatningene fra Berg som er gjengitt avsnittene ovenfor, viser at han ikke har forstått den rolle han skulle ha i Alfas virksomhet i forhold til daglig leders og styrets oppgaver. Det måtte hele tiden treffes avgjørelser i selskapet der skjønnsmessige avveininger av forskjellige momenter var vesentlige. Innsatsen når det gjelder den tekniske videreutvikling av maskinen, måtte underordnes økonomien i selskapet. Videre måtte det brukes ressurser til markedsføring av maskinen. De vedtak som ble gjort av styret og daglig leder i denne forbindelse, hadde Berg plikt til å rette seg etter. Bergs oppfatning om at han måtte ha frie hender til å forestå den tekniske sluttutviklingen av maskinen, viser etter lagmannsrettens mening at han helt har misforstått rollefordelingen i selskapet. Rana Invest har gjort gjeldende at denne misforståelsen først og fremst bunner i at han også etter at Alfa var stiftet, betraktet prosjektet med lineegnemaskinen som sin eiendom, selv om han hadde solgt alle sine rettigheter her til selskapet for 1 mill kroner, og fått oppgjør for overdragelsen. Meget tyder på at RI har rett i dette.

Lagmannsretten konkluderer drøftingen ovenfor med at Berg kan bebreides for at han krevde å få bestemme alene over den tekniske siden ved videreutviklingen av maskinen, og at samarbeidet mellom ham og de øvrige organer i Alfa, først og fremst Fjellheim og Clausen, ikke fungerte. Lagmannsretten mener også at Bergs holdninger var en avgjørende hindring for at prosjektet med lineegnemaskinen kunne bli vellykket.

Etter stiftelsesavtalen skulle Berg tilbys ansettelse i Alfa "så snart virksomheten er etablert og oppstartet". Dette avtalepunktet gir ikke Berg rettskrav på tilsetting fra noen bestemt dato. Heller ikke er det sagt noe om hvilken lønn han skulle ha. Avtalepunktet må derfor forstås slik at det skulle inngås en særskilt arbeidsavtale på et senere tidspunkt. Berg satte aldri fram noe skriftlig krav om en slik arbeidsavtale. Lagmannsretten finner det heller ikke sannsynliggjort at han muntlig satte fram noe klart krav om dette. Fra RIs side er gjort gjeldende at Berg ikke hadde noe uttalt ønske om fast tilsetting, bl a fordi lønnsutbetalinger fra Alfa ville gå ut over hans uføretrygd. Lagmannsretten har ikke forstått Berg slik at han bestrider dette. For øvrig er det på det rene at Berg fikk utbetalt ca kr 42.000 i honorar for sitt arbeid med å videreutvikle lineegnemaskinen den første tiden etter at Alfa var stiftet. Et ytterligere krav fra ham på kr 100.000 ble avvist av Alfa, såvidt lagmannsretten forstår fordi selskapet mente han ikke hadde utført arbeid som berettiget et slikt krav.

Som påpekt ovenfor, oppstod det nær sagt fra første stund et meget spent forhold mellom Berg på den ene siden og særlig Fjellheim og Clausen på den annen. Berg kan bebreides for dette. Ledelsen i Alfa hadde da god grunn til å vegre seg mot å gi Berg fast stilling i selskapet.

Lagmannsretten konkluderer da med at Berg ikke kunne bygge noe erstatningskrav mot Alfa på at han ikke fikk ansettelse i selskapet.

Lagmannsretten mener videre at Berg ikke kunne bygge noe erstatningskrav mot Alfa på at han ikke fikk utbetalt noe beløp i royalties, slik som stiftelsesavtalen hadde forutsetninger om. Avgjørende for dette er at Berg kan bebreides at han krevde alene å bestemme over den tekniske siden ved videreutviklingen av maskinen, og at samarbeidet ham og de øvrige organer i Alfa ikke fungerte. Dette var som påpekt foran under lagmannsrettens merknader, en avgjørende hindring for at prosjektet med lineegnemaskinen kunne bli vellykket.

Under den forutsetning at ansvar for RI er basert på at Alfa var ansvarlig for Bergs påståtte krav, blir da resultatet at RI må frifinnes.

Lagmannsretten er noe usikker på om Berg også mener at RI kan være ansvarlig, selv om han ikke hadde noe erstatningskrav mot Alfa. For fullstendighets skyld drøfter lagmannsretten også de faktiske omstendigheter Berg har gjort gjeldende under en slik synsvinkel. Begrunnelsen for et erstatningskrav måtte i så fall være at man ved stiftelsen av Alfa forutsatte at RI i realiteten skulle være det selskap som skulle drive den virksomhet som Alfa etter vedtektene skulle stå for. Man måtte m.a.o. betrakte Alfa nærmest som et stråselskap under RIs suverene ledelse og kontroll. Videre skulle resonnementet være at RI ikke hadde skjøttet sine oppgaver her på en forsvarlig måte.

Slike resonnementer har ingen holdepunkt i de opplysninger som kom fram under ankeforhandlingen. Lagmannsretten legger til grunn at RI ikke på noe tidspunkt har ment å ville drive Alfa som en integrert del av sin virksomhet. Forutsetningen fra RIs side har hele tiden vært at Alfa skulle drives som et selvstendig aksjeselskap i samsvar med aksjelovgivningens bestemmelser. Det blir et sirkelresonnement uten fornuftig mening å forutsette at RI - i strid med bestemmelsene i aksjeloven - hadde tiltenkt seg en helt dominerende rolle i Alfa, og i neste omgang bebreide RI som erstatningsbetingende opptreden at selskapet ikke opptrådte helt dominerende i Alfa.

Berg anførte som et viktig poeng under ankeforhandlingen at ledelsen i Alfa stod for en rekke økonomiske disposisjoner som førte til tap for selskapet. Uten denne uforsvarlige opptreden, som først og fremst Fjellheim og Clausen stod for, ville Alfas økonomi vært så meget sterkere at det ville vært penger til å fullføre arbeidet med å videreutvikle maskinen. Denne argumentasjonen kan imidlertid ikke brukes til å begrunne noe erstatningskrav for Berg. Det måtte i tilfelle vært Alfa - eller selskapets konkursbo - som gjorde slike krav gjeldende, f.eks. mot Fjellheim eller Clausen.

Berg kan ikke nå fram med noe erstatningskrav fordi hans holdninger om at han skulle bestemme, har vært en avgjørende hindring for at prosjektet med lineegnemaskinen kunne bli vellykket.

Lagmannsretten konkluderer etter dette med å stadfeste herredsrettens dom.

Anken har vært forgjeves, og i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd pålegges han å erstatte Rana Invest dets saksomkostninger for lagmannsretten. I samsvar med advokat Trønsdals arbeidsoppgave fastsettes disse til kr 62000.

Herredsrettens omkostningsavgjørelse blir opprettholdt.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Thor Berg innen 2 uker fra forkynnelsen av dommen kr 62.000 - sekstitotusenkroner - til Rana Invest AS v/styrets formann.

Dommen er avsagt i samsvar med reglene i tvistemålsloven §153 første ledd, 2. og følgende punktum, slik at bare rettens formann var til stede ved domsavsigelsen.