LH-1996-526
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-04-24 |
| Publisert: | LH-1996-00526 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Alstahaug herredsrett nr. 96-66 - Hålogaland lagmannsrett LH-1996-00526. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet mot A (Aktor: Statsadvokat Åse Texmo), (Forsvarer: Advokat Oscar Ihlebæk), (Bistandsadvokat: Advokat Rolv Dørum) |
| Forfatter: | Lagdommer Dag Nafstad, rettens formann Sorenskriver Thomas A. Hazeland, Kst. lagdommer Mette Haldorsen. Med lagretteutvalg |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, §213, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Tiltalte A er født xx.xx.1954, han er bosnisk statsborger med adresse, X. Han er baker og har en inntekt på kr 15000,- - 18000,- pr måned. Han er gift, og hans kone venter deres første barn. Han har ingen netto formue.
Statsadvokatene i Nordland tok ut tiltale mot ham 22. januar 1996 for Alstahaug herredsrett til fellelse etter:
Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ jfr §213 for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til samleie.
Grunnlag for tiltalen er følgende handling: Natt til lørdag 30 juli 1994 på bopel i ...gate 7 i Y gjennomførte han ett eller flere samleier med B ved at han førte sin erigerte penis inn i hennes vagina og/eller anus og/eller fikk henne til å suge hans penis til tross for at hun etter evne motsatte seg dette.Han overvant hennes motstand blant annet ved å slå henne i ansiktet og true henne med kniv mot halsen.
Alstahaug herredsrett avsa 9. april 1996 dom med slik domsslutning:
"1. A født xx.xx.1954 dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, jfr. §213 til en straff av fengsel i 2 - to - år og 9 - ni - måneder.
2. A dømmes til å betale til B, født xx.xx.72, oppreisning med kr 60000,- - sekstitusenkroner 00/100 - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
3. Saksomkostninger idømmes ikke"
Dommen ble anket av domfelte 19. april 1996 for så vidt gjelder saksbehandlingen og bevisbedømmelsen.
Hålogaland lagmannsrett besluttet 27. juni 1996 å henvise anken til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Sandnessjøen 21. - 24. april 1997. Tiltalte møtte. Det ble ført 12 vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Tiltalte erklærte seg ikke skyldig.
Lagretten har vært forelagt ett hovedspørsmål, som de har svart bekreftende på. Lagmannsretten har lagt kjennelsen til grunn.
Lagmannsretten legger følgende saksforhold til grunn for reaksjonsfastsettelsen:
Både tiltalte og fornærmede er kommet til Norge fra det tidligere Jugoslavia som asylsøkere. Tiltalte kom i desember 1992, etter en måneds opphold i Sandvika, til Y. Han bodde ca 8 månder ved asylmottaket. Etter et opphold i Lakselv og Sverige kom tiltalte vinteren 1993/94 tilbake til Y. Tiltalte er bosnisk muslim, mens fornærmede er serber.
Fornærmede kom sammen med en søster til Norge i september 1993. Hun har siden november samme år bodd i Y, for det meste på asylmottaket. Fornæremde og hennes søster reiste til Serbia i mai 1994 i forbindelse med farens sykdom. Faren døden imidlertid før til kom til Serbia og fornærmede tok dødsfallet svært tungt. De kom tilbake til Norge i begynnelsen av juli samme år.
Fornærmede og tiltalte ble presentert for hverandre første gang rett etter fornærmedes hjemkomst fra Serbia. Ved dette møtet opptrådte tiltalte på en slik måte at fornærmede ble skremt. Han ga uttrykk for at han visste en del om henne og hennes familie, og fornærmede følte situasjonen svært ubehagelig. Etter dette møtet har fornærmede og tiltalte kun såvidt truffet hverandre, før han oppsøkte henne på asylmottaket på kvelden 29. juli 1994. Han ga ved denne anledning uttrykk for at fornærmede, hennes søster og søsterens barn var i fare og at enkelte av dem kunne være truet på livet. Tiltalte skulle angivelig ha berget barnas liv. Samtidig fortalte han at han var i besittelse av en videokassett med et, for fornærmede, sterkt kompromitterende innhold. Fornærmede var på dette tidspunkt i en sorgsituasjon på grunn av farens død. I denne situasjonen ble hun svært skremt av opplysningene tiltalte ga. Da tiltalte sa at hun måtte være sammen med ham, at han skulle beskytte henne og at de måtte vise seg sammen ute, ble hun på kvelden med tiltalte til utestedet Waterfront, hvor de spiste pizza og drakk vin og øl. Tiltalte hadde fortalt at de senere skulle reise hjem til hans hybel, hvor hun skulle få den kompromitterende videokassetten.
Tiltalte og fornærmede forlot Waterfront med drosje ca kl 0100 natt til lørdag 30. juli. Da de kom fram til hybelen gikk tiltalte først inn alene. Fornærmede ventet utenfor. Hun antok at hun nå skulle få den omtalte kassetten. Etter kort tid ble hun imidlertid vinket inn, og idet hun var inne på tiltaltes hybel, forandret han totalt adferd. Han låste døren og beordret fornærmede til å kle av seg. Da hun ikke ville dette, truet han henne med en brødkniv rettet mot hennes hals. Hun ble beordret inn i dusjen etter at han hadde kledd av henne og seg selv. Hun ble der tvunget til å dusje og vaske seg, og tiltalte gjennomførte deretter analt samleie med henne. Ved hjelp av slag og trusler gjennomførte han videre også samleie vaginalt og tvang henne til å ta sin penis i munnen. De seksuelle overgrepene varte helt fram til ca kl 0330 da hun klarte å rømme etter at tiltalte hadde sovnet.
Fornærmede fikk stoppet en fremmed som var på veg fra området i bil. C forklarte at fornærmede ba om å bli kjørt til politiet, men fordi han ikke hadde til tid til å avgi forklaring valgte han å kjøre henne til søsteren.
Forholdet ble anmeldt til politiet senere samme dag.
Lagmannsretten finner bevist at den gjennomførte voldtekt var vel planlagt fra tiltaltes side. Han har bevisst utnyttet fornærmedes sårbare situasjon på det tidspunkt hun kom tilbake til Norge etter å ha vært i Serbia for å gravlegge sin far. Voldtekten foregikk over lang tid. Fornærmede var innesperret som en fange på tiltaltes hybel i omlag 2 1/2 time hvor han gjennomførte flere grove seksuelle overgrep. Voldsbruken var alvorlig og fornærmede følte reell frykt for livet. Den psykiske voldsbruk må karakteriseres som omfattende.
Den kyniske planlegging og gjennomføring av voldtekten dens grovhet og dens omfang, har betydning i forbindelse med utmålingen av straffen. Både aktor og forsvarer har framhevet at etniske forhold kan ha hatt betydning i forbindelse med overgrepet og at det må kunne få betydning ved utmålingen av straff. Lagmannsretten finner at saken har hatt enkelte uavklarte etniske undertoner. En kan imidlertid ikke se at disse forhold kan få avgjørende betydning i forbindelse med straffutmålingen. Tiltalte kommer fra et krigsherjet land som desertør. Han er oppvokst i en patriarkalsk muslimsk familie. Fornærmede har også flyktet fra krigen i det tidligere Jugoslavia. Tiltalte var vel vitende om hennes labile psykiske tilstand etter hjemkomsten fra begravelsen i Serbia.
Fornærmede har fått omfattende skader som følge av overgrepet. Hun har fått en alvorlig knekk, og det vil ta lang tid for henne å komme tilbake til en tilnærmet normal livssituasjon. Hun har slitt og sliter med psykiske problemer. Innleggelser ved sykehus må sees i sammenheng med overgrepet.
Hensett til overtredelsens omfang og grovhet, må det av almenpreventive hensyn reageres strengt mot grove integritetskrenkelser som her. Det foreligger ingen formildende omstendigheter som kan få betydning ved straffutmålingen i forbindelse med handlingen.
Overtredelsen fant sted for snart 3 år siden, og det kan ikke lastes tiltalte at etterforskning og pådømmelse har tatt så lang tid. Det er for lagmannsretten uforklarlig at tiltale i en såpass oversiktlig sak først ble tatt ut 1 1/2 år etter overtredelsen. Det siste halve årets utsettelse av lagmannsrettssaken kan heller ikke legges tiltalte til last. Tidsforløpet som har gått, må få betydning ved utmålingen av straffen. Lagmannsretten finner imidlertid ikke at det er grunnlag for å gi deldom. Straffen finnes passende å kunne settes til fengsel i 2 år og 9 måneder slik herredsretten fastsatte.
Aktor har nedlagt påstand om oppreisning til fornærmede jf skadeserstatningsloven §3-5. Tiltalte har liten betalingsevne og er i en vanskelig situasjon hvor hans ektefelle er gravid og uten inntekter. Disse forhold må imidlertid komme i bakgrunnen ved vurderingen av erstatningen ved et overgrep som her. Det vises i denne sammenheng til dom inntatt i Rt-1996-864 flg. Nærværende sak gjelder grove krenkelser ved bruk av vold og trusler over lang tid sammenhengende. Skadevirkningene på fornærmede synes omfattende. Det vises for øvrig til beskrivelsen i premissene ovenfor. Lagmannsretten - fagdommerne - er kommet til at fornærmede i medhold av skadeserstatningsloven §3-5 jf §3-3 bør tilkjennes oppreisning med kr 100000,-.
I medhold av straffeprosessloven §437 tredje ledd ilegges det ikke saksomkostninger.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning :
1. A, født xx.xx.1954, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ jf §213 til en straff av fengsel i 2 - to - år og 9 - ni - måneder.
2. I oppreising betaler A til B 100000,- etthundretusen kroner - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.