LH-1996-588
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-08-02 |
| Publisert: | LH-1996-00588 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tana og Varanger herredsrett nr 95-435 A - Hålogaland lagmannsrett LH-1996-00588 K. |
| Parter: | Kjærende part: Kristine Ravna (Prosessfullmektig: Advokat Knut Hegg v/adv. flm. Birgitte Gullestad 9801 Vadsø). Kjæremotpart: Elen Siri (Prosessfullmektig: Advokat Arnor B. Rønningen, 9801 Vadsø). |
| Forfatter: | Førstelagmann Gaute Gregusson. Lagmann Arild O. Eidesen. Lagdommer Peter M. Sellæg |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §179, §181, §172, §175, §176, §180, Rettsgebyrloven (1982) §8, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-13, §15-2, §15-3, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) |
Saken gjelder kjæremål over omkostningsavgjørelse.
Tana og Varanger herredsrett avsa 20. juni 1996 dom med følgende domsslutning:
1. Elen Siri har vegrett over eiendommen gnr. 5 bnr 75 i Vadsø kommune.
2. Kristine Ravna dømmes til å betale saksomkostninger til Elen Siri med kroner 43204 - førtitretusentohundreogfire - innen 14 - fjorten - dager etter forkynnelse av dommen.
I stevningen til herredsretten begjærte Elen Siri midlertidig avgjørelse for at hun hadde rett til å nytte veien over gnr 5 bnr 75 inntil rettskraftig dom forelå. Det var vist til tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd bokstav b.
I prosesskrift 3. oktober 1995 trakk hun begjæringen tilbake, og den 4. oktober 1995 avsa herredsretten kjennelse med slik slutning:
Sak nr. 95-00435 A ved Tana og Varanger herredsrett hva gjelder krav om midlertidig forføyning heves.
Kristine Ravna har rettidig påkjært punkt 2 i domsslutningen og i det vesentligste gjort gjeldende:
Kjennelsen 4. oktober 1995 innebar at saksomkostningsspørsmålet skulle utstå til hovedforhandlingen. Herredsretten har kun avgjort omkostningsspørsmålet knyttet til hovedsøksmålet. Det skulle vært avgitt en særskilt slutning vedrørende omkostninger knyttet til den midlertidige avgjørelsen.
For øvrig er utgiftene ved den midlertidige avgjørelsen tatt med i motpartens omkostningsoppgave og belastet Kristine Ravna.
I omkostningsoppgaven er vitneutgiftene oppgitt å være kr 2045,- for Ole Volte og kr 27260,- for Josef Ekgren. Kr 20000,- er oppgitt som tapt arbeidsfortjeneste for Ekgren. Ekgren var ikke oppgitt som vitne, men som representant for Elen Siri. Det er ikke riktig at han har fått dekket tapt arbeidsfortjeneste. Under enhver omstendighet er størrelsen av utgiftene ikke påregnelige. Utgiftene er heller ikke dokumentert.
Ole Volte var oppgitt med adresse Vestre Jakobselv og det er uforståelig at han skal ha reise- og oppholdsutgifter.
Det er lagt ned slik påstand:
1. Tana og Varanger herredsretts dom av 20. juni 1996 - slutningen pkt 2 oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Kristine Ravna tilkjennes saksomkostninger ved kjæremålet med kr 2100.
Elen Siri har tatt til gjenmæle og i det vesentligste gjort gjeldende:
Under hovedforhandlingen la Kristine Ravna ikke ned særskilt påstand om saksomkostninger vedrørende den midlertidige avgjørelsen. Grunnlaget for å kreve slike omkostninger er da bortfalt.
For øvrig har herredsretten tatt hensyn til omkostningene knyttet til den midlertidige avgjørelsen selv om ikke dette fremkommer spesifikt.
Utgifter og rettsgebyr til den midlertidige avgjørelsen er ikke belastet Ravna, men utgifter til tinglysing av stevningen er medtatt. Dette var nødvendig for å sikre Siris rettigheter.
Arbeidet med den midlertidige avgjørelsen har ikke medført merarbeid i forhold til hovedsøksmålet. Ravna kan ikke kreve å bli tilkjent egne saksomkostninger og under enhver omstendighet er omkostningene for høye.
Ole Volte arbeider i Berlevåg og måtte reise turretur Berlevåg i anledning saken.
Josef Ekgren var oppgitt som vitne. Men han har også vært oppgitt på saksøkersiden, "da han som lege har vært nødvendig for å støtte og bistå sin mor rent fysisk i retten, eventuelt tre inn i hennes sted ved frafall". Utgiftene var store, men hans vitnemål var ikke unødvendig.
Det finnes ingen hjemmel for et krav om at kostnadene ved Ekgrens vitnemål burde vært forhåndsvarslet. Hans faktiske inntektstap er langt høyere enn det oppgitte, og hans reise- og oppholdsutgifter er vanlige.
Det er lagt ned slik påstand:
1. Kjæremålet avvises.
2. Elen Siri tilkjennes sakens omkostninger med kr 2500.
Lagmannsretten er kommet til at kjæremålet må tas til følge, og skal bemerke:
Begjæringen fra Elen Siri om at hun skulle gis rett til å nytte veien over gnr 5 bnr 75 inntil rettskraftig dom forelå, var en begjæring om midlertidig forføyning, jf. tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 15. En slik begjæring fremsettes for og behandles av namsretten, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §15-3 følgende. Men verken partene eller herredsretten synes å ha vært klart over dette, idet begjæringen er behandlet av herredsretten.
Herredsretten kunne behandlet begjæringen i egenskap av namsrett og lagmannsretten kan ikke se at den uriktige domstolsbetegnelsen har hatt betydning for avgjørelsen. Videre bygger kjennelsen på at begjæringen om midlertidig forføyning var en egen tvist. Når begjæringen ble trukket var det grunnlag for å heve tvisten. Selv om det ikke har kommet til uttrykk i slutningen synes retten å ha lagt til grunn at omkostningsspørsmålet skulle utstå til avgjørelsen i hovedtvisten, jfr. tvistemålsloven §179 første ledd siste punktum jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §15-13. Så vidt skjønnes er partene også enige om at kjennelsen må forstås slik.
Tvistemålsloven §179 annet ledd bestemmer at en part bare kan tilkjennes saksomkostninger når han leverer omkostningsoppgave for de saksomkostninger han krever dekning for. Ordene "krever dekning for" har vært forstått slik at det må nedlegges påstand om saksomkostninger.
Spørsmålet om omkostningene ved begjæringen om midlertidig forføyning skulle avgjøres i hovedtvisten. Under hovedforhandlingen la Kristine Ravna ned påstand om å bli tilkjent saksomkostninger. Dette må forstås som et krav om omkostninger for så vel hovedtvisten som tvisten om den midlertidig forføyningen. I omkostningsoppgaven var det også skilt mellom tvistene. Lagmannsretten kan ikke se at det var nødvendig å utforme en særskilt påstand om omkostninger for forføyningen. Elen Siri var klar over at omkostningsspørsmålet var utsatt og gjennom omkostningsoppgaven så hun hvordan omkostningene var fordelt på de to tvistene.
At omkostningsspørsmålet i tvisten om den midlertidige forføyningen var utsatt til avgjørelse ved dommen i hovedtvisten, betyr imidlertid ikke at avgjørelsen må bli den samme for begge spørsmåls vedkommende. Dette må bero på en konkret vurdering, hvor det tas hensyn til forskjellen i avgjørelsestemaene, jfr. avgjørelsen i Rt-1993-1131.
For den midlertidige forføyningens vedkommende må avgjørelsen knyttes til bestemmelsen i tvistemålsloven §175, mens avgjørelsen for hovedtvisten må knyttes til bestemmelsen i tvistemålsloven §172. Lagmannsretten kan ikke se at herredsretten har foretatt noen slik konkret vurdering idet herredsretten utelukkende har vist til at "saksøkte som den tapende part i henhold til hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd skal erstatte motpartens omkostninger".
På denne bakgrunn finner lagmannsretten at herredsretten har avgjort omkostningsspørsmålet i strid med loven, jf. tvistemålsloven §181 annet ledd. Omkostningsavgjørelsen må etter dette oppheves og hjemvises til fortsatt behandling i herredsretten.
Det er fremsatt flere innsigelser mot herredsrettens utmåling av saksomkostninger. Lagmannsretten finner grunn til å påpeke at tvistemålsloven §176 første ledd fastslår hvilke omkostninger som er relevante ved omkostningsfastsettelsen. Forutsatt at parten tilkjennes fulle omkostninger, skal han ha dekket alle nødvendige omkostninger ved saken. Dersom saksomkostninger kreves, må det imidlertid inngis omkostningsoppgave og omkostningene må godtgjøres.
Når det gjelder Josef Ekgren, vil lagmannsretten påpeke at han i prosesskrift har vært oppført som saksøker og som representant for Elen Siri. Det vises til bl.a. til stevningen 4. september 1995 og prosesskriv 8. mai 1995. Fra sistnevnte siteres:
"Dessuten vil også Elen Siri avgi partsforklaring, i tillegg til at hennes representant, sønnen Josef Ekgren avgir forklaring.
Elen Siri lider av sviktende helse, men vil muligens kunne klare å være tilstede i retten for en kortere forklaring vedrørende saken og de faktiske forhold".
Det fremgår av rettsboken at Josef Ekgren møtte sammen med Elen Siri og at han fulgte forhandlingene fra begynnelse til slutt. Ut fra rettsboken synes det noe uklart hvordan hans stilling ble bedømt, men ved omkostningsfastsettelsen har herredsretten ansett ham som vitne. Lagmannsretten finner ikke grunn til å gå inn på spørsmålet om Ekgren må anses som vitne, da en part under enhver omstendighet kan kreve dekket utgifter til medhjelpere. Det forutsettes imidlertid at herredsretten ved den fortsatte behandling ser til at utgiftene er godtgjort.
Kjæremålet har ført frem. Kristine Ravna tilkjennes i medhold av tvistemålsloven §180 annet ledd jfr. §172 første ledd saksomkostninger for lagmannsretten. Retten har ikke funnet grunnlag for å fravike hovedregelen i nevnte bestemmelse.
I kjæremålet er saksomkostningene oppgitt til kr 2100,-. Rettens gebyr ved behandlingen av kjæremålet utgjør imidlertid kr 2910,-, jfr. rettsgebyrloven §8 siste ledd, og rettens gebyr kan således ikke være medtatt i det beløp som kreves erstattet. Det følger av avgjørelsen i Rt-1986-704 at retten plikter av eget tiltak å ta med slike utgifter. Saksomkostningene fastsettes etter dette til kr 5010,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens dom 20. juni 1996 domsslutningen punkt 2 oppheves og hjemvises til fortsatt behandling ved herredsretten.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Elen Siri til Kristine Ravna 5 010 - femtusenogti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynning av kjennelsen.