LH-1996-643
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-08-30 |
| Publisert: | LH-1996-00643 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hålogaland lagmannsrett LH-1996-00643 K. |
| Parter: | Kjærende part: Are Martinsen, 9100 Kvaløysletta (Prosessfullmektig: Advokat Finn Kåre Brox, 9301 Finnsnes). Kjæremotpart: Tromsø kommune, 9000 Tromsø (Prosessfullmektig: Kommuneadvokat Berit Nerva, 9001 Tromsø). |
| Forfatter: | Lagdommer Kjell Jakobsen. Lagdommer Knut Sundquist. Lagdommer Brynjar Østgård |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §61, Tvistemålsloven (1915) §179 |
I oppsigelsesak avsa Nord-Troms herredsrett kjennelse 12 07 96 om fratredelse fra stilling inntil saken er rettskraftig avgjort, jf arbeidsmiljøloven §61 nr 4.
Kjennelsen har slik slutning:
Are Martinsen skal fratre stillingen i Tromsø kommune under sakens behandling. Fristen for fratredelse settes til 4 -fire- uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.
Om saksforholdet vise til kjennelsen.
Are Martinsen har i rett tid påkjært kjennelsen til lagmannsretten, og hans prosessfullmektig, advokat Finn Kåre Brox, har supplert kjæremålserklæringen ved prosesskrift av 09 08 96. Tromsø kommune har tatt til gjenmæle for lagmannsretten.
Are Martinsen hevder at herredsrettens avgjørelse er basert på feil rettsanvendelse og feil bevisvurdering. Han hevder også at herredsrettens begrunnelse er mangelfull. Det ikke nedlegges dog ikke påstand om at kjennelsen skal oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil. Kjæremålet er begrunnet slik:
Advokat Brox har i sitt prosesskrift vist til at herredsretten har lagt for liten vekt på lovens hovedregel, nemlig at arbeidstakeren har rett til å stå i sin stilling inntil rettskraftig avgjørelse i oppsigelsessaken foreligger. Til støtte for kjæremålet over rettsanvendelsen er det særlig vist til Rt-1993-941.
Herredsretten har ikke foretatt den rimelighetsvurdering som kreves i rettspraksis, og den har uten å vise til spesielt tungtveiende grunner kommet til at Martinsen ikke kan stå i stillingen. Det hevdes videre:
Are Martinsen har nedlagt slik påstand
1. Are Martinsen frifinnes fra Tromsø kommunes krav om å fratre stillingen under sakens behandling.
2. Tromsø kommune betaler Are Martinsens saksomkostninger ved kjæremålet.
Tromsø kommune har i det vesentlige anført:
Tromsø kommune har nedlagt slik påstand:
1. Nord-Troms herredsretts kjennelse av 12. juli 1996 i sak 1822/95 A stadfestes.
2. Tromsø kommune v/ordføreren tilkjennes sakens omkostninger.
Lagmannsrettens bemerkninger:
Det bemerkes innledningsvis at Are Martinsen forut for oppsigelsen var avdelingsingeniør ved byggkontoret i Tromsø kommune. Martinsen ble oppsagt i møte i administrasjonsutvalget 12 10 95. Kommunen har i tilsvaret, dok 3, anført at grunnlaget for oppsigelsen var:
"A - Mangelfulle arbeidsprestasjoner
B - Brudd på lojalitetsplikten overfor arbeidsgiver, herunder - ordrenekt - ulegitimert fravær fra arbeidsplassen - samarbeidsproblemer - fremsettelse av nedsettende opplysninger om egen ledelse."
Det fremgår av herredsrettens kjennelse at Martinsen ikke har vært i arbeid i kommunden etter oppsigelsen, men at han har mottatt lønn. Etter det opplyste er hovedforhandling i herredsretten berammet til 02 09 96. Sakens dokumenter innkom til lagmannsretten 23 08 96.
Ved vurderingen må det tas utgangspunkt i at en arbeidstager har rett til å stå i stillingen mens hans oppsigelsessak behandles av domstolene. Retten kan imidlertid etter arbeidsmiljøloven §61 nr 4 annet ledd 3. punktum bestemme at arbeidstakeren skal fratre sin stilling under sakens behandling "dersom retten finner det urimelig at arbeidsforholdet opprettholdes under sakens behandling". Ved denne vurdering må det tas utgangspunkt i den beskyttelse som Martinsen har krav på etter lovens hovedregel, og det må foretas en konkret avveining av hans interesse og det grunnlag for oppsigelsen som kommunen har angitt. Om den konkrete bevisvurderingen vil lagmannsretten - i likhet med herredsretten - vise til Rt-1986-722 flg.
Det er på det rene at det grunnlaget som er angitt for oppsigelsen tilfredstiller lovens krav til en saklig begrunnet oppsigelse. Ut fra dokumentbevisene i saken fremstår det også som tilstrekkelig sannsynlig at kommunen har bevismessig dekning for det alt vesentlige av de elementene som har dannet grunnlaget for oppsigelsen. Lagmannsretten mener også at Martinsens anførsler i kjæremålserklæringen i høy grad viser at det vil medføre store samarbeidsproblemer dersom han skal fortsette i sin stilling. Samlet sett viser dette materialet at det er urimelig dersom arbeidsforholdet opprettholdes under saken. Det vises forøvrig til herredsrettens begrunnelse som tiltredes.
Kjæremålet har ikke ført frem. Spørsmålet om saksomkostninger bør utsettes til avgjørelse i den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179, første ledd 3. pkt.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. Saksomkostningsspørsmålet utstår til avgjørelse i den dom eller kjennelse som avslutter saken.