LH-1997-303

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato:	1997-11-25
Publisert:	LH-1997-00303
Stikkord:	Strafferett, Vinningskriminalitet, Straffutmåling
Sammendrag:
Saksgang:	: Nord-Troms herredsrett nr. 96-01142 M - Hålogaland lagmannsrett LH-1997-00303 M
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet mot A (Aktor: Politiinspektør Bjørn A. Holmen, 9005 Tromsø) (Forsvarer: Advokat Hjallis Bakke, 9001 Tromsø)
Forfatter:	Førstelagmann Gaute Gregusson, rettens formann, Lagdommer Dag Nafstad, Ekstraordinær lagdommer Knut Sundquist
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §257, §258, §260, Veitrafikkloven (1965) §22, §28a, §49, §52, §54, §60, §62, §63, Fengselsloven (1958) §41, §24, §31, §3, Veitrafikkloven (1965), Straffeprosessloven (1981) §325, §86, Legemiddelloven (1992) §24, §31, Legemiddelloven (1992)

Nord-Troms herredsrett avsa 5. februar 1997 dom i offentlig straffesak mot A med slik domsslutning:

"1. A, født - - 72, dømmes for en overtredelse av straffeloven §257, jf §258 fire overtredelser av straffeloven §260 første og tredje ledd en overtredelse av straffeloven §257, jf §49 en overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §3 en overtredelse av vegtrafikkloven §31 første, annet og tredje ledd, jf §22 første ledd fire overtredelser av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §24 første ledd og en overtredelse av legemiddelloven §31 annet ledd, jf §24 første ledd.

Straffen settes til 203 -tohundreogtre - timer samfunnstjeneste, jf straffeloven §28a, jf straffeloven §60 annet ledd. Gjennomføringstiden og tilsynstiden settes til 7 - sju -måneder. Den subsidiære fengselsstraff settes til 7 - sju - måneder. I denne gjøres 7 - sju - dager fradrag for utholdt varetekt, jf straffeloven §60 annet ledd.

Straffen er en fellesstraff med den betingede del av Nord-Troms herredsretts dom av 16.02.96, jf straffeloven §54 nr 3 samt resttid etter soning av Nord-Troms herredsretts dom av 11.10.94, jf fengselsloven §41, jf straffeloven §54 nr 3.

Straffeloven §62 annet ledd, jf første ledd og straffeloven §63 annet ledd er brukt.

2. A frifinnes for en overtredelse av straffeloven §257, jf §258 (post I a i tiltalebeslutning av 01.08.96).

3. Saksomkostninger ilegges ikke."

Dommen var avsagt under dissens fra rettens formann, som stemte for en straff av fengsel i 6 måneder.

Om saksforholdet og domfeltes personlige situasjon så langt vises til herredsrettens dom.

Troms og Finnmark statsadvokatembete har i rett tid påanket dommen for så vidt angår straffutmålingen, idet det er anført at straffen må fastsettes til ubetinget fengsel, i tråd med herredsrettens mindretalls begrunnelse.

Ved lagmannsrettens beslutning av 30. april 1997 ble anken i henhold til straffeprosessloven §325 henvist til ankeforhandling.Ankeforhandling ble holdt i Tromsø i går. Domfelte var ikke møtt ved rettsmøtets åpning kl 0930, på tross av at han var lovlig stevnet. Som det fremgår av beslutning foran i rettsboken, ble saken besluttet fremmet i hans fravær. Det bemerkes i denne forbindelse at saken opprinnelig var berammet til 5. september i år, men at den da måtte utsettes fordi domfelte også da uteble. På grunn av sviktende rutiner ved Troms politidistrikts stevnekontor var han den gang innkalt med bare 2 dagers varsel, jfr. straffeprosessloven §86 annet ledd. Også den opprinnelige hovedforhandling i herredsretten, berammet til 21. november 1996, måtte utsettes - til 31. mars 1997, fordi tiltalte uteble.

Etter vel en times rettsmøte møtte imidlertid domfelte opp til ankeforhandlingen, henimot avslutningen av aktors innlegg. Om grunnen til domfeltes forsinkede fremmøte vises til protokollat foran i rettsboken, s. 2-3. Om årsaken til at han ikke hadde møtt frem i tinghuset før kl 1000, opplyste han at første buss fra Hansnes igår ikke var inne i Tromsø sentrum før kl 0945.

Om avviklingen av rettsmøtet ellers vises til rettsboken; domfelte avga forklaring, og dokumentasjon ble foretatt som registrert.

Aktor har i det vesentligste anført: Det fremgår av herredsrettens dom at det dreier seg om en fellesstraff med den betingede del av Nord-Troms herredsretts dom av 14.02.96, samt resttid (40 dager) etter delvis soning av herredsrettens dom av 11.10.94. På tross av det klare signal som herredsretten ga i dommen av 14.02.96 (utskriften s. 5) om konsekvensene av ny kriminalitet i prøvetiden, viser forholdene i den nå foreliggende sak at han under 2 måneder senere var igang igjen, med bl.a. vinningskriminalitet og bilbrukstyverier, herunder - 28. juli 1996 - også promillekjøring i høy hastighet, med utforkjøring og personskade på passasjer til følge. Særlig det sistnevnte forhold taler med stryke mot samfunnstjeneste som reaksjonsform. Det vises til straffeloven §28a og til Ot.prp.nr.72 (1989-90) s. 38-40, samt til Rt-1992-1714 og Rt-1994-461.

Påtalemyndigheten slutter seg til herredsrettens mindretalls vurdering, jfr. domsutskriften s. 11, de to siste avsnitt.

På tross av domfeltes uttalelse så vel i herredsretten som i lagmannsretten om at han er interessert i å gjøre opp for seg i form av samfunnstjeneste, er det etter påtalemyndighetens oppfatning grunn til å sette spørsmålstegn ved hans motivasjon og hans troverdighet på dette punkt. Det vises om dette til herredsrettens redegjørelse i dommen (s. 9), samt til de fremlagte brev av 1. september og 13. oktober 1997 fra Kriminalomsorg i Frihet.

Tiltaltes boforhold er usikre. Det er imidlertid på det rene at det ikke har vært rapportert om nye straffbare forhold ut over de han ble domfelte for i februar i år. Dette er på den annen side i seg selv intet formildende moment, som herredsretten har kommet til. Det kan høyst karakteriseres som fravær av et skjerpende moment.

Aktor har lagt ned slik påstand:

"I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 7 måneder. Til fradrag går 7 dager i utholdt varetekt."

Forsvareren har i det vesentlige anført: Pr. 17. februar 1995 ble A vurdert av KIF som egnet for samfunnstjeneste. Det fremgår av herredsrettens dom i den nå foreliggende ankesak (utskr s. 11) at den samlede rett var enig i denne vurdering. Når mindretallet likevel ikke fant å kunne stemme for samfunnstjeneste som reaksjonsform, skjedde det primært ut fra domfellelsen for promillekjøringen den 28. juli 1996, med de konsekvenser den fikk.

Til dette anføres fra forsvarets side at det dreier seg om en lavpromille; kombinasjonen av alkohol og narkotiske piller kan ut fra de foreliggende opplysninger ikke antas å ha ligget over 1. Ut fra foreliggende rettspraksis kan det ikke utelukkes at samfunnstjeneste etter omstendighetene kan være en adekvat reaksjonsform. Det vises for så vidt til Høyesteretts uttalelse i Rt-1994-461, som aktor har henvist til, om at det ikke var plass for samfunnstjeneste for "en så alvorlig trafikkovertredelse" som det da var tale om, nemlig en promille på noe over 3,0, og med trafikkulykke og personskade til følge.

På tross av en omflakkende og ustrukturert barndom og oppvekst, holdt A sin sti ren inntil han som 22-åring kom til Tromsø og havnet i et uheldig miljø med kriminalitet og narkotikabruk. Dette førte i årene 1994-1996 til tre straffedommer. I løpet av det siste 1 1/2 år har han ikke vært involvert i nye straffbare forhold, og hans flytting til X tyder på vilje til å bryte over tvert med det miljø han tidligere synes å ha vært en del av i Tromsø. Forholdene tyder på at han er inne i en rehabiliteringsprosess, og dette bør det nå støttes opp under.

Det er mulig at domfelte et stykke på vei kan bebreides for ikke å ha fulgt opp tilbud fra og innkallinger til KIF, men bevisførselen synes å ha avdekket at ikke alle oppfordringer er komme frem til ham. Unnlatelser eller manglende oppfølgning i slike tilfeller, kan han selvsagt ikke lastes for.

Retten bør alternativt overveie en mildere reaksjon - f.eks. en deldom - i stedet for den påstand aktor har nedlagt.

Det er lagt ned slik påstand:

"Prinsipalt: Anken forkastes. Subsidiært: Domfelte behandles på mildeste måte."

Lagmannsretten bemerker:

Tiltalte A er født xx.xx.1972, og bor hos sin stefar på 0000 X. Han er uten fast arbeid, og opplyser at han etter søknad og innvilgelse hver måned kan motta sosial stønad med kr 2909. Han er uformuende, ugift og uten forsørgelsesbyrde.

A er ved herredsrettens dom funnet skyldig i vinningskriminalitet, fire bilbrukstyverier, promillekjøring i høy hastighet med utforkjøring og personskade på passasjer som følge, samt totalhavari av den stjålne bil. Han ble videre domfelt for andre overtredelser av veitrafikkloven, samt for overtredelse av legemiddelloven.

De forhold han ble domfelt for, er begått i prøvetiden på 2 år etter Nord-Troms herredsrettes betingede dom av 14. februar 1996, dels også - for promillekjøringens vedkommende - kort tid etter prøveløslatelse 12. juli 1996 etter herredsrettens dom av 11.oktober 1994.

Som det fremgår av herredsrettens dom s. 9 ble domfelte på ettervinteren 1995, på Høyesteretts kjæremålsutvalgs anmodning, undergitt personundersøkelse med sikte på samfunnstjeneste som mulig reaksjon på stort sett tilsvarende kriminalitet som det han nå - for tredje gang - er domfelt for. Undersøkelsen ble foretatt, og han ble vurdert som egnet, jfr. rapport av 17. februar 1995. Domfelte var imidlertid ikke villig til å underskrive på at han ville utføre samfunnstjeneste, jfr. kjæremålsutvalgets avgjørelse av 14.09.95. Kjæremålsutvalget fant det klart at det verken var grunnlag for samfunnstjeneste eller betinget dom, og at den utmålte straff på 120 dager fengsel ikke var for streng.

Når herredsrettens flertall i den nå foreliggende sak fant å kunne bygge på egnethetsattesten fra 17. februar 1995, er det bl.a. grunngitt med at tiltalte under hovedforhandlingen ga inntrykk av å være "godt egnet for samfunnstjeneste", og at det forelå en rehabiliteringssituasjon.

Under forberedelsen av ankesaken har det vært gjort forsøk på ny personundersøkelse av domfelte. Han reagerte imidlertid ikke på innkallinger i september måned. Deretter ble han innkalt til 8. oktober, men han stilte ikke opp. Han ble samme dag innkalt til nytt møte 13. s.mnd, men han møtte heller ikke denne gang opp. Domfeltes forklaring på disse forhold, nemlig at posten kan ha blitt forlagt, eller at han ikke hadde penger til buss, er ikke holdbar.

Lagmannsretten konstaterer at det synes å være et gjennomgående trekk hos domfelte at han neglisjerer og unndrar seg innkallinger til KIF med sikte på vurdering og eventuell tilrettelegging av en mulig samfunnstjenesteordning. Lite tyder på at han rent faktisk ønsker å gjøre opp for seg, slik herredsrettens flertall har lagt til grunn. Kjæremålsutvalgets uttalelse av 22. september 1995 synes fortsatt å ha sin gyldighet. Særlig på bakgrunn av promillekjøringen og de alvorlige konsekvenser den fikk, er herredsrettens dom etter lagmannsrettens oppfatning under enhver omstendighet uforenlig med hovedvilkåret for idømmelse av samfunnstjeneste, jfr. straffeloven §28a. I tillegg til de avgjørelser aktor har vist til, jfr. foran, peker lagmannsretten på de prinsipielle uttalelser i Rt-1991-568 - før de nye bestemmelsene om samfunnstjeneste trådte i kraft - samt til Rt-1994-979 og Rt-1994-1047. De sistenevnte avgjørelser viser at det skal foreligge spesielle omstendigheter i den enkelte sak, før det kan komme på tale å anvende samfunnstjeneste som reaksjonsform for kjøring i påvirket tilstand og med slike konsekvenser som oppsto her.

Herredsretten har i dommen (s. 7-8 og s. 9-10) beskrevet og vurdert forholdet slik:

"Tiltalte har forklart at han og B søndag 28.07.96 ca kl 0800 utenfor - - -veien 19 tok en Ford Granada med reg. nr VE 0000 som tilhørte C. Han har videre forklart at han forut for tyveriet hadde drukket en flaske juleøl og en dram samt tatt noen Lobac tabletter. B har forklart at hun hadde tatt ca 15 slike tabletter. Tiltalte hadde ikke sovet i løpet av natta.

Når det gjelder det videre hendelsesforløp må retten bygge på tiltaltes forklaring. Retten legger på grunnlag av denne til grunn som bevist at han og B etter å ha bortatt bilen bestemte seg for å kjære en tur. Tiltalte kjørte med B som passasjer retning Y. Ca kl 0845 ved Selnes i Balsfjord skulle tiltalte, som holdt en hastighet av minst 100 km/t, skifte kassett. På en rett strekning like før inngangen til en slak sving til venstre mens tiltalte var opptatt med kassettspilleren, kjente tiltalte at bilens høyre hjul støtte borti autovernet. Tiltalte forsøkte å vri på rattet og rette opp bilen, men forgjeves. Bilen for over autovernet, skar 180 meter skrått ut av vegen og endte ca 30 meter nede i skråningen. Tiltalte og B, som ikke brukte bilbelter, ble slengt ut av bilen og ble liggende på bakken.

Politi og ambulanse kom raskt til stede. B var bevisstløs og ble fraktet i helikopter til Regionsykehuset i Tromsø mens tiltalte ble kjørt dit i ambulanse. Bilen var totalvrak.

B lå to dager i koma, og ble utskrevet etter ca en uke.

Det er fremlagt legeerklæring. Ut fra hennes forklaring legger retten til grunn at hun pådro seg hjernerystelse, en liten hjerneblødning i pannelappen og brannsår på mage og rygg. Hun ble utskrevet fra sykehuset etter ca en uke, og har ikke senere vært til kontroll. Tiltalte ble utskrevet etter et par dager.

- - - - - -

Ved overtredelse av §3 har skadefølgen stor betydning for hvilken straff som utmåles. I dette tilfelle fikk tiltaltes passasjer B til dels store skader, jf redegjørelsen foran, tiltalte mindre skader og bilen ble totalvrak. Bekkmo opplyste i sin forklaring at hun særlig i den siste tiden har vært mye plaget med hodepine, at hun har vanskelig for å huske, og at hun av og til ser dobbelt. B opplyste videre at meningen var å fortsette på videregående skole høsten 1996, men at hun etter ulykken fikk beskjed om at det ikke hadde noe for seg siden hun hadde så dårlig hukommelse. Hun er f.t. hjemme og passer to småsøsken og vil forsøke å komme inn på skole høsten 1997.

Det foreligger ingen legeerklæring vedrørende Bs skader.

I mangel av dette må retten legge til grunn at hun neppe har fått varige skader. Det må betegnes som nærmest et "under" at utforkjøringen ikke endte med varige skader eller døden.

Retten legger videre til grunn at tiltaltes uaktsomhet må betegnes som stor - på grensen til grov. Retten viser spesielt til at tiltalte ikke hadde sovet på lang tid, hadde inntatt Lobac medikamenter, var alkoholpåvirket, kjørte med en hastighet på minst 100 kilometer i timen og ikke hadde førerkort."

Det fremgår ikke av tiltalebeslutningen eller av dommen, men det er en kjensgjerning at høyeste tillatt hastighet på ulykkesstedet var og er 80 km/t.

På bakgrunn av saksforholdet, sammenholdt med domfeltes vedvarende neglisjering av henvendelser fra Kriminalomsorg i Frihet, finner lagmannsretten det klart at det ikke er rom for samfunnstjeneste, verken som hel eller delvis reaksjon, selv om det i dette tilfellet er så at "vinningskriminalitet pådømmes i kombinasjon med promillekjøring", jf Ot.prp.nr.72 (1989-90) side 45.

Bortsett fra herredsrettens mindretalls vurdering av domfeltes egnethet for samfunnstjeneste, kan lagmannsretten i det alt vesentlige slutte seg til mindretallets straffutmålingsvurderinger, jfr. dommen s. 11. I tillegg bemerkes:

Saken har trukket noe i langdrag, dels fordi den opprinnelige hovedforhandling i herredsretten måtte utsettes på grunn av tiltaltes uteblivelse, dels fordi den opprinnelige ankeforhandling i lagmannsretten måtte utsettes på grunn av politiets sommel med å få forkynt innkallingen i tide. Tiltalte har forklart at han var kjent med at han ikke pliktet å møte når innkallingen ikke var gitt med minst 3 dagers varsel.

Det foreligger ikke opplysninger om nye kriminelle forhold i tiden etter de handlinger han er domfelt for, det vil si på 11/2 år.

Ut fra disse forhold finner lagmannsretten i medhold av straffeloven §52 flg. å kunne avsi en delvis betinget fengselsstraff. Straffen fastsettes til fengsel i 7 måneder, hvorav 90 dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 år, uten vilkår. Domfelte har sittet 7 dager i varetekt i forbindelse med saken, som kommer til fradrag i den ubetingede del av straffen på 120 dager.

Det dreier seg om en anke fra påtalemyndigheten, som i det vesentlige er gitt medhold. Saksomkostninger er ikke påstått, og vil ikke bli idømt.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen fastsettes til fengsel i 7 - sju - måneder hvorav 90 - nitti - dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år uten vilkår, jfr. straffeloven §52 flg.

I den ubetingede del av straffen fragår 7 - sju - dager for utholdt varetektsarrest.

Saksomkostninger idømmes ikke.