LH-1998-33
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-10-23 |
| Publisert: | LH-1998-00033 |
| Stikkord: | Strafferett, Sedelighetsforbrytelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Rana herredsrettnr. 97-431 M - Hålogaland lagmannsrett nr. LH-1998-00033 |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politimester Arnstein Nilssen) mot A (Forsvarer: Advokat Markus Andresen) (Bistandsadvokat: Advokat Anne Fladvad). |
| Forfatter: | Førstelagmann Gaute Gregusson, rettens formann Herredsrettsdommer Svein O. Albrigtsen, Herredsrettsdommer Hans Chr. Hoff. Med lagretteutvalg |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §60, Skadeserstatningsloven (1969) §3-1, §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §254, §321, §325, §436, §437, §44 |
Tiltalte, A, er født xx.xx.1954, og bor ...veien 56 i X. Han er fergeskipper, og oppgir sin inntekt til kr 245000,- netto pr. år. Han er gift og forsørger to barn på 19 og 13 år. Hans hustru er deltidsansatt som kjøkkenassistent. Tiltalte oppgir sin formue til kr 133000,-, og sin gjeldsbyrde til kr 277000,-.
Ved beslutning 4. august 1997 av førstestatsadvokaten i Nordland ble han satt under tiltale ved Rana herredsrett til fellelse etter straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til samleie.
Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold: Om kvelden lørdag 7. september 1996 tvang han seg inn i leiligheten til B i ...veien 17 i X. Inne i stua tvang han B ned på gulvteppet og tok mot hennes vilje av henne benklærne.
Han holdt henne deretter fast mot gulvet og over noe tid førte han ved gjentatte anledninger penis inn i henne til tross for at hun etter evne motsatte seg dette."
Det var tatt forbehold om nedleggelse av påstand om erstatning.
Herredsretten avsa dom i saken 5. desember 1997, med slik slutning:
1. A, født xx.xx.54, dømmes for overtredelse av straffelovens §192 første ledd, 2. straffalternativ, til en straff av fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder, hvorfra fragår 4 - fire - dager for utholdt varetekt, jfr. straffeloven §60 første ledd.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker å betale B a. kr 40000,- - førtitusen 00/100 - i oppreisning b. kr 4122,- - firetusenetthundreogtjueto oo/100 - i erstatning
3. Saksomkostninger idømmes ikke.
Det bemerkes at tiltaltes fødselsår er angitt til "97" i domsslutningens pkt. 1, og at lagmannsretten under ankeforhandlingen i medhold av straffeprosessloven §44 har rettet feilen - til 54 - i herrredsrettens originale rettsbok.
Domfeltes anke over bevisbedømmelsen under skyldsspørsmålet ble ved lagmannsrettens beslutning 12. januar 1998 henvist til ankeforhandling, jfr. straffeprosessloven §325 jfr. §321 tredje ledd.
Ankeforhandling ble opprinnelig berammet til 4. mai flg. 1998, men måtte utsettes da flere vitner hadde gyldig forfallsgrunn på det bestemte tidspunkt. Det har deretter, p.g.a. forsvarerens øvrige gjøremål, ikke vært mulig å få saken iretteført før i uke 43/1998.
Førstestatsadvokaten i Nordland har den 25. august 1998 utferdiget ny tiltalebeslutning for lagmannsretten, likelydende med tiltalebeslutningen for herredsretten. Aktor har på rettens henstilling under ankeforhandlingen presisert gjerningsbeskrivelsen til å gjelde vaginalt samleie. Tiltalebeslutningen er i medhold av straffeprosessloven §254 tredje ledd rettet i samsvar med dette.Ankeforhandling er holdt i Bodø 19.-22. oktober 1998. Tiltalte møtte og forklarte seg. Han nekter seg fortsatt skyldig etter tiltalen. Det ble avhørt 18 vitner, herav to sakkyndige. En oppnevnt sakkyndig forklarte seg. Dokumentasjon ble foretatt slik rettsboken viser.
Lagretten har vært forelagt et hovedspørsmål, utformet i samsvar med den rettede tiltalebeslutningen.
Lagretten har besvart spørsmålet bekreftende.
Retten har lagt kjennelsen til grunn.
Tiltalte blir etter dette å domfelle for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ.
Om tiltaltes personlige forhold, og om saksforholdet slik det er presentert gjennom bevisførselen, kan lagmannsretten - innenfor de rammer som følger av lagrettens svar - i det alt vesentlige vise til herredsrettens domspremisser s. 2-5. Som det fremgår der, har tiltalte og fornærmede i flere år vært arbeidskolleger i samme trafikkselskap, han som fergeskipper, hun som vaskehjelp. Det er ubestridt mellom partene at det i perioden 1986/87 - 1992 fant sted flere samleier mellom dem, som tiltalte hevder var frivillige, mens fornærmede hevder de var påtvunget henne, dels under trusler om at hun ellers ville miste sitt arbeid i fergeselskapet. Tiltalte anslår antallet samleier i perioden til omkring 40, fornærmede til mer enn 10. Det er på det rene at hun i august 1992 henvendte seg både til fergeselskapets hovedtillitsvalgte og til lensmannskontoret på X, der hun ga uttrykk for at hun var plaget og forfulgt av tiltalte, uten at hun da så vidt skjønnes klarte å gå nærmere inn på hva trakasseringen besto i. På lensmannskontoret ble hun anbefalt å ringe dit, dersom hun ble plaget igjen. Hun fikk forståelsen av at politiet ikke kunne gjøre noe, med mindre tiltalte ble tatt på fersk gjerning. Fornærmede har forklart at hun etter dette skaffet seg sikkerhetslenke på ytterdøren. Den aktuelle kvelden, 7. september 1996, hadde hun glemt å sikre døren etter at en søster av henne hadde vært på besøk tidligere på kvelden.
Uansett karakteren av partenes tidligere forhold, synes dette å ha opphørt 4 år tidligere etter hennes henvendelser til rederiet og politiet. Overgrepet den 7. september 1996 var skremmende og nedverdigende, gjenomført på stuegulvet i fornærmedes eget hjem, av hennes arbeidskollega og overordnede.
Tiltalte var betydelig beruset, og den seksuelle trakasseringen ved anledningen synes å ha pågått i lang tid - ca 1 1/2 time - før han fikk utløsning og forlot henne liggende på gulvet. Den anvendte vold under selve overgrepet var ikke større enn nødvendig for hans formål, og besto i å holde henne fast mot gulvet, hvorunder han bl.a. forsøkte å få henne til å ta hans penis i munnen. Den umiddelbart forutgående inntrengning i leiligheten var brutal, nærmest av overfallskarakter. Han slet henne løs fra rekkverket på utetrappen - der hun forsøkte å gripe seg fast - og slepte henne deretter etter armen eller armene mens hun lå nede, med ryggen eller siden over to dørstokker og inn på stuegulvet, der han umiddelbart trakk av henne treningsbukse og truse, og selv tok av seg på underkroppen.
Straffverdigheten ved forholdet er betydelig. Hensynet til allmennprevensjonen veier tungt. Lagmannsretten viser til Høyesteretts prinsipielle uttalelser i Rt-1994-1552 om straffutmålingsnivået i ulike typer voldtektssaker. Selv om partene i dette tilfellet kjente hverandre godt, har voldtekten klare islett av overfall.
Lagmannsretten kan i det vesentlige tiltre herredsrettens straffutmålingsmomenter, jfr. domsutskriften s. 6-7. Tilstrekkelig klare holdepunkter for at voldtekten var vel planlagt, foreligger imidlertid ikke. Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte bestemte seg for å tvinge seg fram da fornærmede avviste ham i døren. Forholdet har gått sterkt inn på henne. Om dette vises til erstatningsavgjørelsen i det følgende.
Ved straffutmålingen tas på den annen side hensyn til tidsforløpet fra forholdet ble anmeldt 9. september 1996 - to dager etter overgrepet - og frem til behandlingen i herredsretten 26. november 1997. Det er ikke holdepunkter for at tiltalte kan klandres for dette forholdsvis lange tidsforløp. Hans anke innkom til lagmannsretten 12. januar 1998, og ble samme dag henvist til ankeforhandling. Denne ble i samråd med partene opprinnelig berammet til 4. mai d.å., men måtte som nevnt utsettes til 19. oktober, av grunner som ikke kan legges tiltalte til last. Også dette tidsforløp tillegges vekt ved straffutmålingen.
Lagmannsretten fastsetter straffen til fengsel i 2 år og 6 måneder. Tiltalte har vært varetektsfengslet i 4 dager i anledning av saken. Disse kommer til fradrag i straffen, jfr. straffeloven §60 første ledd.
Fornærmedes bistandsadvokat har under ankeforhandlingen fulgt opp forbeholdet i tiltalebeslutningen om nedleggelse av påstand om namsdom for fornærmedes krav om erstatning for direkte økonomisk tap på kr 4122,-, jfr. skadeserstatningslovens §3-3 jfr. §3-1, samt oppreisningserstatning på kr 50000,- for ikkeøkonomisk skade i medhold av §3-3 jfr. §3-5 pkt. b.
Det direkte økonomiske tap på kr 4122,- knytter seg dels til reiseutgifter for undersøkelse 9. september 1996 ved Sandnessjøen sykehus, dels til egenandel der og ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Rana sykehus, der fornærmede har hatt 5 samtaletimer i løpet av høsten 1996 - våren 1997 for bearbeiding av sitt følelsesliv etter voldtekten. Endelig omfatter kravet erstatning for ødelagt gulvteppe i forbindelse med sikring av bevis etter overgrepet.
Kravet er ikke bestridt, og retten - de juridiske dommere - tar påstanden til følge.
Retten finner videre at fornærmede har krav på erstatning for den skade av ikke-økonomisk art som tiltalte har påført henne ved overgrepet. I perioder har hun som følge av voldtekten vært plaget av mareritt og søvnløshet, depresjon og gråtetokter. Hun føler seg utfrosset på sin mannsdominerte arbeidsplass og stigmatisert og baksnakket i lokalmiljøet på X. I en periode mistet hun mye hår, og retten legger til grunn at dette var en følge av de psykosomatiske plager voldtekten påførte henne. Bevisførselen tyder også på at hun har fått problemer med nærhet til menn. Som nevnt gikk hun i en periode i behandling for sine plager etter voldtekten, men hun kom etterhvert til at hardt og langvarig arbeid, med etterfølgende tretthet og søvn, var den beste terapi for henne. Det synes å være visse indikasjoner på at hun er i ferd med å få bearbeidet sitt følelsesliv, men rettssaken/ankebehandlingen har åpenbart innebåret en ny sterk påkjenning for henne, med åpning av sår som trolig var under tilheling.
Fornærmede giftet seg i ung alder, men ekteskapet var turbulent, og ble oppløst etter 9 år. Fra den behandlende psykolog forligger uttalelse om at fornærmedes opplevelse av hjelpeløshet i ekteskapet, er blitt reaktivert ved voldtekten. Forsvareren har anført at dette må tillegges erstatningsreduserende effekt ved utmålingen. Retten finner ikke å kunne tillegge det vekt at fornærmede fra før kan ha vært en sårbar kvinne. Hennes følelsesmessige reaksjoner på overgrepet ligger klart innenfor normalnivået i denne type voldtektssaker. Erstatningen fastsettes til kr 50000,-.
Aktor har lagt ned påstand om at tiltalte idømmes saksomkostninger, fastsatt etter rettens skjønn.
Anken har vært forgjeves, og den samlede lagmannsrett finner at tiltalte i samsvar med straffeprosessloven §436 bør idømmes delvis omkostningsansvar til det offentlige. Under henvisning til den forestående soning, samt tiltaltes økonomiske situasjon, jfr. §437 tredje ledd, fastsettes omkostningsansvaret til kr 5000,-.
Dommen er enstemmig på alle punkter.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.54, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ til en straff av fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder, hvorfra fragår 4 - fire - dager for utholdt varetekt, jfr. straffeloven §60 første ledd.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra i dag å betale B a. kr 4122,- - firetusenetthundreogtjueto 00/100 - i erstatning. b. kr 50000,- - femtitusen - 00/100 - i oppreisning.
3. A dømmes til innen 2 - to - uker fra idag å betale saksom kostninger til det offentlige med kr 5000,- - femtusenkroner 00/100.