LH-1998-44

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato:	1998-05-22
Publisert:	LH-1998-00044
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Hammerfest herredrett - Hålogaland lagmannsrett LH-1998-00044. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-1998-00674K .
Parter:	Ankende part: AS Traust, Havøysund (Prosessfullmektig: Advokat Steffen Torsnes). Ankemotpart: Finnmark fylkeskommune (Prosessfullmektig: Advokat Espen Hamar).
Forfatter:	Lagdommer Synnøve Nordnes, formann. Kst. lagdommer Roald Engenes. Ekstraordinær lagdommer Knut Sundquist
Lovhenvisninger:	Avtaleloven (1918) §6, Tvistemålsloven (1915) §180, §213, Sykehusloven (1969), Kjøpsloven (1988) §45, Pristiltaksloven (1993) §2

Saken gjelder krav om erstatning for økonomisk tap etter oppsigelse av driftsavtale for ambulansebåt.

AS Traust anskaffet i 1978 legebåten "Medicus" og inngikk samme år skysskafferkontrakt med Måsøy trygdekontor vedrørende syketransport i kommunen. Som følge av en endring i sykehusloven i 1985, inngikk ambulanse- utøverne i 1986 særskilte avtaler med Finnmark fylkeskommune om drift av ambulansetjenesten i fylket. For AS Traust's vedkommende gjaldt dette ambulan-setransport med båt. Avtalen løp i 10 år fra 1. januar 1986 til 1. januar 1996, og hadde ellers en oppsigelsesfrist på 1 år. Godtgjørelsen var i 1995 kr. 433.500,- (kr 36.125,- pr. måned) som fast tilskudd, og kr. 50,- pr km i variabelt vederlag.

Ved brev av 1. desember 1994 til alle ambulanseutøvere i Finnmark, meddelte fylkeskommunen oppsigelse av avtalene pr 31. desember 1995. Det ble deretter foretatt en tilbudsrunde for å innhente pristilbud fra interesserte transportører, herunder også de transportører som tidligere hadde hatt ambulanseavtale med fylkeskommunen. I brev av 4. september 1995 meddelte fylkeskommunen at innkomne pristilbud oversteg de økonomiske rammer man hadde til rådighet, og uttalte deretter:

Det er derfor ønskelig at de nåværende avtaler mellom ambulanseutøverne og Finnmark fylkeskommune forlenges til den politiske behandling er gjennomført, med virkning fra 01.01.1996 og inntil nytt vedtak er fattet - dog ikke utover 6 mnd.

Finnmark Ambulanseforening svarte den 12. september 1995, bl.a. på vegne av AS Traust, at man ikke ønsket å forlenge nåværende avtaler dersom de innsendte tilbud ikke dannet det økonomiske grunnlag for fortjenesten. Fylkestinget vedtok deretter den 22. september 1995 å forlenge eksisterende avtaler ut over 1. januar 1996 om nødvendig. Dette ble meddelt alle tilbydere på ambulansetjenesten i brev av 25. september 1995 fra fylkeshelsesjefen. Under henvisning til ambulanseforeningens brev av 12. september 1995, skrev fylkeskommunen bl.a. til AS Traust den 3. oktober 1995 og opplyste at "Svaret inneholder visse betingelser som ikke kan godtas og avtalen ansees derfor utløpt 31.1295."

I brev av 10. oktober 1995 innga AS Traust et revidert tilbud på fast godtgjørelse med kr. 780.000,- pr år og et variabelt beløp på kr 50,- pr km. Det ble samtidig opplyst at "En forlengelse av nåværende kontrakt er ikke akseptabelt fra vår side." Den 22. desember 1995 tilskrev fylkeshelsesjefen AS Traust og informerte om vedtak i helse- og sosialstyret den 6. desember 1995. I vedtaket heter det bl.a.:

2. I de kommuner hvor det fortsatt er for stort sprang mellom de enkelte utøvers krav og våre økonomiske rammer fortsetter fylkeshelsesjefen forhandlinger med alle aktuelle interessenter.

3. Fylkeshelsesjefen gis fullmakt til å forlenge nåværende avtaler med inntil ett halvt år dersom det blir nødvendig i kommuner hvor ambulanseutøver ikke godtar vårt tilbud, og for samtlige båtambulanser.

Brevet avsluttes som følger:

Fylkeshelsesjefen ber om at dere nok engang bekrefter at vedtakets pkt. 3 godtas og event. gir telefonisk beskjed før utgangen av uke 52 til Bodil Hansen, tlfødt xx.xx.767.

I svarbrev av 28. desember 1995 fastholdt AS Traust sitt standpunkt om at betaling ved en eventuell forlengelse av avtalen skulle skje på grunnlag av rederiets reviderte tilbud av 10. oktober 1995.

Fast månedlig godtgjørelse i henhold til den tidligere avtalen ble utbetalt med kr. 36.125,- den 12. januar 1996.

Ved brev fra fylkeskommunen, datert 8. februar 1996, fikk AS Traust beskjed om at man anså ambulanseavtalen som opphørt, og at tjenesten skulle overtas av Finnmark Fylkesrederi. Fra brevet gjengis.

Fylkeshelsesjefen har i tidligere brev presisert at en videreføring av bil/båtambulanseavtalene i inntil 6. mnd. etter 01.01.96 også er en videreføring av gjeldende avtale med den lønns-/prisstigning som her (statens % anslag) er lagt til grunn. Fylkeshelsesjefen beklager at De ikke finner å kunne godta å drive båtambulansetjenesten i Deres distrikt etter de økonomiske kriterier som utvidelsen av avtaleperioden er lagt opp etter.

FFR vil etter denne dato overta båtambulansetjenesten for Finnmark fylkeskommune i dette området fram til nye båtambulanseavtaler skal inngås etter 30.06.1996.

Fylkeskassereren blir ved gjenpart av dette brev orientert om at båtambulanseavtalen mellom Finnmark fylkeskommune og Dem er opphørt, og ber om at det månedlige driftstilskudd blir stanset med øyeblikkelig varsel.

Finnmark fylkeskommune inngikk deretter båtambulanseavtale med FFR frem til 30. juni 1996 og senere permanent avtale med selskapet. AS Traust kontaktet advokat som tok opp saken med fylkeskommunen, uten at dette førte til noe resultat.

Den 5. juli 1996 foretok AS Traust et ambulanseoppdrag etter anmodning fra kommunelegen i Måsøy. For dette oppdraget presenterte AS Traust en regning på kr. 60.500,-. Fylkeskommunen avviste kravet og besluttet å honorere oppdraget med kr. 6.968,-.

Den 12. februar 1997 reiste AS Traust søksmål mot Finnmark fylkeskommune med påstand om erstatning på kr. 407.407,- med tillegg av renter, samt tilkjennelse av saksomkostninger. Fylkeskommunen tok til gjenmæle og reiste motsøksmål med krav om tilbakebetaling av kr. 36.125,-, som ble utbetalt AS Traust i januar 1996.

Hammerfest herredsrett avsa dom den 6. oktober 1997 med slik slutning:

I hovedsøksmålet:

1. Finnmark fylkeskommune v/fylkesordføreren dømmes til å betale kroner 23.032,- - tjuetretusenogtrettito - til AS Traust med tillegg for renter med 12 % p.a. fra 17.02.97 til betaling skjer.

2. AS Traust v/styrets formann dømmes til å betale saksomkostninger med kroner 55.390,- - femtifemtusentrehundreognitti - til Finnmark fylkeskommune.

I motsøksmålet:

1. AS Traust frifinnes.

2. Finnmark fylkeskommune v/fylkesordføreren dømmes til å betale saksomkostninger med kroner 6.000.- - sekstusen - til AS Traust.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.

Om saksforholdet for øvrig, samt partenes anførsler for herredsretten, vises til herredsrettens dom.

AS Traust har i rett tid anket dommen for såvidt gjelder hovedsøksmålet til lagmannsretten. Finnmark fylkeskommune har tatt til gjenmæle, men har akseptert dommen i motsøksmålet. Ankeforhandling ble holdt i Tromsø 11. og 12. mai 1998. For AS Traust møtte styremedlem Øystein Garfors. Førstekonsulent Vidar Zahl Arntzen møtte som partsrepresentant for fylkeskommunen og avga forklaring. For øvrig ble det avgitt vitneforklaringer av tidligere daglig leder i AS Traust, Roy Johansen, og fylkeshelsesjef i Finnmark, Arnt Uchermann. Begge var til stede under forhandlingen i medhold av tvistemålsloven §213 annet ledd.

Saken står i samme stilling som for herredsretten.

AS Traust har i det vesentlige anført:

Avtalen mellom partene må anses midlertid forlenget i seks måneder. Forlengelsen omfatter ikke enighet om driftstilskuddets størrelse. Dette må fastsettes ut fra de opplysninger som fremkom i ettertid på grunnlag av AS Traust's tilbud. En avgjørende opplysning i den forbindelse er at man hadde gitt ambulansetjenesten til et selskap for en høyere pris enn det AS Traust tilbød.

AS Traust hadde en klar oppfatning om at man skulle forhandle videre om prisspørsmålet, noe som fremkommer i alle forutsetninger som er kommet til uttrykk fra AS Traust's side. Midlertidig forlengelse må gjelde for hele det første halvår, ettersom ingen annen langsiktig eller midlertidig avtale ble inngått i mellomtiden. At man hadde inngått en annen kortsiktig avtale med et annet selskap, berører ikke AS Traust. Den langsiktige avtalen på 10 år frem til 1996 hadde et års oppsigelsestid. Dette sier noe om hva man anså som rimelig tid for å områ seg i slike forhold. Det vises også til at fylkesråd Fjellstad uttalte til Finnmark Dagblad den 3. januar 1996, at fylket hadde midlertidig forlenget båtambulanseavtalene bl.a med Måsøy kommune.

Størrelsen av kravet svarer til oppfyllelsesinteressen som følge av at det midlertidige driftstilskuddet bortfalt. Det er imidlertid gjort fradrag som følge av at godtgjørelsen for legeskyss som dekkes av folketrygden, ble forhøyet. Det foreligger ellers ingen besparelse som skal gå til fradrag. I tiden før det reviderte tilbud ble gitt, hadde AS Traust fulgt de prosedyrer som Finnmark fylkeskommune hadde fastsatt. Når Finnmark fylkeskommune i brev av 27. oktober 1995 ber om å få opplysninger før man kan ta stilling til det reviderte tilbud, ligger det her et klart tilkjennegivende av at dette vil man ta stilling til senere. Spørsmålet om midlertidig forlengelse/langsiktig avtale er ikke nevnt i brevet, og relaterer seg ikke til noen av disse problemstillingene. Brevet ble tilfredsstillende besvart av AS Traust den 3. november 1995. Fylkeskommunens brev av 22. desember 1995 er et likelydende brev som er sendt til flere ambulansetilbydere, og det kan ikke anses som en tilbakemelding på AS Traust's brev. Det er fortsatt ubesvart. Brevet fra AS Traust av 28. desember 1995 er i overensstemmelse med det synspunkt at man måtte komme i gang med en permanent løsning. Etter en konkret vurdering av disse brevene, vil det være meningsløst å anse avtalen som opphørt ved årsskiftet. Det kan ikke ha vært i fylkeskommunens interesse at AS Trust skulle ha oppfattet det på denne måten. Konstituert fylkeshelsesjef Fiona Thorvaldsens uttalelse om at AS Traust ikke var interessert i å forhandle, burde heller vært rettet mot hennes egen etat.

Avtalen med Finnmark Fylkesrederi kan tidligst ha vært inngått 16. februar 1996. På dette tidspunkt hadde ikke rederiet utstyr om bord til ambulansetransport. Det kan således ikke være tilfelle at man hadde hatt ambulanseberedskap før dette tidspunkt, etter at avtalen med AS Traust var sagt opp.

Finnmark Fylkesrederi har gitt tjenesten et annet innhold. Å sammenligne godtgjørelsen i forhold til AS Traust er dermed ikke relevant. Finnmark Fylkesrederi drev rutetransport og beregnet bare merkostnadene for ambulansetjenesten. AS Traust måtte beregne de totale kostnader under ambulansetjenesten. Innsigelser vedrørende avskrivninger var ikke inne i prosessen, men var noe fylkeskommunen kom på i ettertid. I forhold til en midlertidig forlengelse på seks måneder var denne problemstillingen uten interesse.

Ambulanseoppdraget 5. juli 1996 startet som legeskyss, men gikk over til å være et ambulanseoppdrag. Da skal hele transporten anses som det. Turen ble ikke godtgjort av trygden, og regningen ble sendt fylkeskommunen som ambulanseoppdrag. AS Traust befant seg på stedet i egenskap av at man hadde legeskyssbåt og dermed en faktisk beredskap. Finnmark Fylkesrederi hadde derimot et fartøy som var ute av stand til å påta seg oppdraget. Til sammenligning ville et oppdrag for trygden ha vært på kr. 302,- pr kilometer med ukvalifisert personell. Her var det tale om akuttransport hvor det var nødvendig med akuttmedisinsk utstyr; et kostbart utstyr som ikke brukes mye og som trekker prisen opp. Slike utgifter må fordeles på det antall kilometer man faktisk kjører.

AS Traust la ned slik påstand:

1. Finnmark fylkeskommune dømmes til å betale til AS Traust kr. 251.625 med tillegg av 12 % rente p.a. fra 17.02.97 til betaling skjer.

2. AS Traust tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.

Finnmark fylkeskommune har i det vesentlige anført:

Avtalen med fylkeskommunen utløp 31. desember 1995. Dette må begge parter ta konsekvensene av. Forhandlingene førte ikke fram fordi de økonomiske krav oversteg de rammer fylkeskommunen hadde til disposisjon. Høsten 1995 forhandlet partene utelukkende om pris. Man ser av korrespondansen at det foreligger avslag i kombinasjon med nye tilbud fra AS Trausts side, mens fylkeskommunen gjentar sitt tilbud. I sitt brev av 27. oktober 1995 tar fylkeskommunen opp flere spørsmål som refererer seg til de langsiktige avtalene, noe som ikke kan skape noen forventning om tilbakemelding på den midlertidige avtalen. I brevet fra fylkeskommunen av 22. desember 1995 omtales derimot den midlertidige forlengelsen, mens AS Traust's svarbrev av 28. desember 1995 er en aksept som ikke dekker tilbudet. Etter en forhandling som utelukkende gikk på pris, må det være åpenbart at man ikke var enige om avtalen. At man forventet en tilbakemelding viser i hvertfall at det ikke var inngått noen bindende avtale. Finnmark fylkeskommune oppfattet AS Trausts brev av 28. desember 1995 som et avslag i kombinasjon med et nytt tilbud, jfr. avtaleloven §6. Brevet er et dispositivt utsagn som binder AS Traust, men er ikke bindende for fylkeskommunen med mindre man kommer med en klar aksept.

Frem til årsskiftet har ikke Finnmark fylkeskommune fraveket sitt økonomiske utgangspunkt. AS Traust har på sin side stilt opp tre alternativer som de har stått fast ved. Det har vært en gjentakelse av tilbud og mottilbud fra partene. At AS Trust i brevet av 28. desember 1995 skaper et inntrykk av enighet men så avslår pristilbudet, endrer ikke dette faktum. Det foreligger heller ikke skjult dissens, eller en avtale som gradvis har grodd frem gjennom forhandlinger. Man har ikke oppnådd enighet om et så vesentlig punkt som pris, jfr. Rt-1992-s. 1110.

Heller ikke foreligger det passivitetsvirkninger fra fylkeskommunens side i samsvar med avtaleloven §6 annet ledd. AS Traust kan ikke ha vært i den tro at aksepten stemte med fylkeskommunens tilbud, og fylkeskommunen hadde heller ikke grunn til å tro at AS Traust oppfattet det slik. At tilbudet ble holdt åpent til i februar skaper ikke noen rett. Det samme gjelder utbetalingen av tilskuddet for januar. Dette stemte ikke med AS Traust's eget krav på kr. 65.000,- noe Traust ikke reagerte på. AS Traust hadde grunn til å ta kontakt med fylkeskommunen dersom man mente at avtalen var forlenget. Verken disse forhold, eller fylkesrådens uttalelse i media, binder fylkeskommunen ved konkludent atferd.

Dersom avtale subsidiært ansees inngått, er det på det rene at AS Traust's pris ikke kan legges til grunn. Når det gjelder varighet, vises det til at AS Traust selv tok konsekvensen av at avtalen ble avsluttet senest 14. februar 1996, ved at man søkte trygdemyndighetene om kompensasjon for bortfall av inntektene. AS Traust hadde uansett en tapsbegrensningsplikt. Det må derfor foretas et skjønnsmessig fradrag for besparelser som antas å foreligge.

Det er heller ikke tale om myndighetsmisbruk. Misbrukslæren er ikke anvendelig i denne saken da den dreier seg om fylkeskommunens utøvelse av privat autonomi. Forholdet reguleres derfor av privatrettslige regler.

Når det gjelder ambulanseoppdraget 5. juli 1996, aksepterer Finnmark fylkeskommune herredsrettens avgjørelse om å betale kr. 30.000,-. Kr 500,- pr kilometer er derimot urimelig høyt, jfr. pristiltaksloven §2 og kjøpsloven §45. Det er relevant å sammenligne med hva man har forlangt for tilsvarende oppdrag tidligere, og hvilken pris andre tar.

Finnmark fylkeskommune la ned slik påstand:

1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. AS Traust dømmes til å betale saksomkosntinger for lagmannsretten.

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og bemerker:

Det er på det rene at man i utgangspunktet står overfor en tidsbegrenset avtale som utløp 31. desember 1995, jfr. avtalens punkt 5.1. Fylkeskommunen har dessuten meddelt oppsigelse i henhold til avtalens punkt 4.5. over ett år før avtaletidens utløp. Videre nevnes at AS Traust har inngitt i alt 3 pristilbud på ny ambulanseavtale. De to første ved brev av 10. juli 1995 på kr. 975.000,-, alternativt kr 850.000,- i fast årlig tilskudd, og et revidert tilbud av 10. oktober 1995 med fastpris kr. 780.000,-.

I likhet med herredsretten finner også lagmannsretten at ovennevnte avtale ikke kan anses forlenget utover 31. desember 1995. Det fremgår klart av den korrespondanse som er referert innledningsvis, at fylkeskommunens forutsetning for midlertidig forlengelse av ambulanseavtalen, nettopp var en videreføring av eksisterende avtale også med hensyn til pris. Dette ble gitt til kjenne allerede i brevet av 4. september 1995 fra fylkeskommunen til ambulanseutøverne i Finnmark. Ambulanseforeningens svarbrev av 12. september 1995, bl.a. på vegne av AS Traust, fremstår som et avslag på tilbudet fra fylkeskommunen samtidig som det fremsettes mottilbud i form av de innsendte pristilbud. I brevet fra fylkeskommunen av 3. oktober 1995 gjøres det klart at man ikke kan godta AS Traust's betingelser, og at "avtalen derfor ansees for utløpt 31.12.95". I det reviderte pristilbudet av 10. oktober 1995 gjentar AS Traust at fylkeskommunens tilbud om en forlengelse av eksisterende avtale, ikke er akseptabelt for deres vedkommende.

I den videre korrespondanse fastholder partene sine standpunkter. AS Traust's svar av 28. desember 1995 på fylkeskommunens brev av 22. desember 1995, har bl.a. følgende innhold:

Vi påtar oss oppdrag med ambulansebåttjeneste etter 01.01.96 og i inntil ett halvt år.

Det forutsettes at betaling for oppdraget skjer i henhold til vårt reviderte tilbud av 10. oktober 95.

Vi må påpeke de vanskeligheter som vil følge av den situasjon som nå har oppstått, bl.a. i forhold til våre ansatte. Og vil derfor be om at det arbeides rask videre med sikte på en permanent løsning.

Brevet kan gjerne - som herredsretten er inne på - etter sitt eget innhold betraktes som en aksept som ikke dekker fylkeskommunens tilbud, i kombinasjon med gjentakelse av mottilbudet. I såfall anses den etter avtaleloven §6 første ledd som et avslag på det tilbudet fylkeskommunen fremsatte. Ut fra de forutgående forhandlinger måtte det være klart for AS Traust at aksepten ikke stemte overens med tilbudet.

AS Traust kunne etter dette ikke ha noen berettiget forventning om at ambulanseavtalen var forlenget fra 1. januar 1996. Selv om avtalen ikke inneholder noen uttrykkelig bestemmelse om vederlagets størrelse, viser den foreliggende korrespondanse at det utelukkende var prisspørsmålet forhandlingene dreide seg om høsten 1995. Prisen på ambulansetjenesten var et vesentlig punkt for begge parter, og det har da formodning mot seg at partene hadde avtalt å forlenge kontrakten når man ikke hadde kommet til enighet om dette spørsmål. Se f.eks. Rt-1992-1110. Uansett hvilke forventninger AS Traust måtte ha hatt til fylkeskommunens behandling av det reviderte pristilbudet, ble dette spørsmålet iallfall klargjort ved fylkeskommunens brev av 22. desember 1995. Lagmannsretten er således enig med herredsretten i at det ikke kan anses godtgjort at avtale om forlengelse var inngått, og at prisen skulle avtales senere.

Lagmannsretten kan ikke se at fylkesråd Fjeldstads uttalelse i media i januar 1996, eller utbetalingen av tilskuddet for januar måned, kan føre til noe annet resultat. Når det gjelder sistnevnte må det også tas i betraktning at forhandlingene pågikk helt til årsskiftet, og at fylkeskommunen siste uttalelse i saken skjedde ved brev av 8. februar 1996. Først ved kopi av dette brev ble fylkeskassereren orientert om at avtalen var opphørt. Videre kan det på denne bakgrunn heller ikke få noen avgjørende betydning at AS Traust 's brev av 28. desember 1995, ikke ble besvart av fylkeskommunen før 8. februar 1996.

Lagmannsretten finner det etter dette ikke nødvendig å ta stilling til de øvrige anførsler som knytter seg til spørsmålet om midlertidig forlengelse av avtalen.

Finnmark fylkeskommune har akseptert herredsrettens fastsettelse av betalingen for ambulanseoppdraget 5. juli 1996 på kr 30.000,-. AS Traust krav på kr 60.500,- for et oppdrag på 121 km med en varighet på under fem timer, tilsvarer en godtgjørelse på kr 500,- pr kilometer. Tatt i betraktning at AS Traust på dette tidspunkt ikke var pålagt ambulanseberedskap i kommunen, mener lagmannsretten i likhet med herredsretten at kravet virker urimelig høyt. Det vises f.eks. til at kilometergodtgjørelsen for syketransport i henhold til folketrygden utgjorde kr 158,- i 1995 i følge årsrapport for M/S "Medicus". Videre bemerkes at Fylkestrygdekontoret i Finnmark etter søknad fra AS Traust fastsatte kilometertaksten til kr. 231,-, inklusiv kompensasjon for bortfall av ambulanseavtalen. Det vederlag herredsretten har fastsatt, synes således å være i samsvar med vanlig pris på tilsvarende tjenester, jfr. kjøpsloven §45. Lagmannsretten finner derfor ikke grunn til å endre herredsrettens prisfastsettelse. Finnmark fylkeskommune har utbetalt kr 6.968,- slik at det gjenstår å betale kr 23.032,-.

Anken har vært forgjeves og AS Traust skal i henhold til hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd erstatte motpartens omkosninger. Lagmannsretten finner ikke grunnlag for å frita AS Traust for erstatningsplikten. Videre er lagmannsretten enig i herredsrettens omkostningsavgjørelse som blir å stadfeste. Advokat Hamar har fremlagt omkostningsoppgave på kr 59.780,-, hvorav salær utgjør kr 43.000,-. Omkostningsoppgaven legges til grunn.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Herredsrettens dom stadfestes så langt den er påanket.

2. AS Traust betaler innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse saksomkostninger for lagmannsretten til Finnmark fylkeskommune med kr 59.780,- - kronerfemtinitusensjuhundreogåtti 00/100.