LH-1998-594

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato:	1999-02-19
Publisert:	LH-1998-00594
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Rana herredsrett nr. 97-565 - Hålogaland lagmannsrett nr. LH-1998-00696, LH-1998-00595, LH-1998-00594.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Jenny Pedersen) mot A (Forsvarer: Advokat Benedict de Vibe) B (Forsvarer: Advokat Dan Erik Kjellnø), C (Forsvarer: Advokat Steffen Asmundsson).
Forfatter:	Lagdommer Helge Nilsen, rettens formann, Lagdommer Inger Lyng, Herredsrettsdommer Tore C Bremseth. Med meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, §195, §196, §213, §227, §228, §267, §268, §291, §292, §34, §52, §54, §60, §62, §63, §64, Straffeprosessloven (1981) §13, §332, §341, Legemiddelloven (1992) §24, §31

Statsadvokatene i Nordland har ved felles tiltalebeslutning av 22 oktober 1997 satt A født xx.xx.65, B født xx.xx.75 og C født xx.xx.63 under tiltale ved Rana herredsrett for fellelse etter straffeloven §268 annet ledd jf §267 med flere. De tre tiltalte ble anklaget dels for samme og dels for forskjellige forhold.

Sakene ble forent til felles behandling i herredsretten. Hovedforhandling ble avholdt i Mo i Rana fra 27 til 30 april 1998. Tiltalebeslutningen ble endret for noen forhold under hovedforhandlingen. Dette gjelder post I (lovgjengivelse og gjerningsbeskrivelse) samt post III d og IV (gjerningsbeskrivelse). Endringene fremgår av rettsboken side 7.

Aktor nedla påstand om at A skulle dømmes etter tiltalen til straff av fengsel i 3 år og 6 måneder, med fradrag på 71 dager for utholdt varetekt, at B skulle dømmes etter tiltalen til straff av fengsel i 3 år og 10 måneder, som felles straff med ubetinget del av tidligere dom og med fradrag på 32 dager for utholdt varetekt, samt at C dømmes etter tiltalen til straff av fengsel i 2 år og 6 måneder med fradrag på 15 dager for utholdt varetekt.

Aktor nedla videre påstand om at A, B og C in solidum skulle betale oppreisning til D fastsatt etter rettens skjønn og begrenset oppad til 150 000 kroner og erstatning til Postbanken med 27 500 kroner, samt at A og B skulle betale erstatning til Samvirke forsikring med 19 190 kroner og D med 2 000 kroner. Aktor nedla endelig påstand om at B skulle tåle inndragning av 12 000 kroner.

A nedla påstand om at han skulle frifinnes for forholdene i tiltalens post II, III b og IV, samt at han ellers skulle anses på mildeste måte. B nedla påstand om at han skulle frifinnes for forholdene i tiltalens post I, II, III a, IV og V b og c, at han for øvrig skulle anses på mildeste måte, samt at han skulle frifinnes for erstatning, oppreisning og inndragning. C nedla påstand om at han skulle frifinnes for forholdet i tiltalens post I, og at han for øvrig skulle behandles på mildeste måte.

Rana herredsrett avsa 15 mai 1998 dom med slik domsslutning:

I sak M 564/97

1. A, født xx.xx.65, dømmes for overtredelser av - straffelovens §268 annet ledd, jfr. §267, - straffelovens §292, jfr. §291 - straffelovens §162 første ledd, jfr. femte ledd - straffeloven §228 første ledd - straffelovens §227, 1. straffalternativ alt sammenholdt med straffelovens §62 første ledd, §63 annet ledd og §64, første ledd, til en straff av fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder, hvorav 71 - syttien - dager går i fradrag for utholdt varetekt, jfr. straffelovens §60 første ledd

I sak M 565/97

1. B, født xx.xx.75, dømmes for overtredelser av - straffelovens §268 annet ledd, jfr. §267 - straffelovens §292, jfr. §291 - straffelovens §162 første ledd, jfr. femte ledd - straffelovens §228 første ledd - legemiddellovens §31 annet ledd, jfr. §24, første ledd alt sammenholdt med straffelovens §62 første ledd, §63 annet ledd og §64 første ledd, samt den betingede del av Rana herredsrett dom av 21.11.96, til en straff av fengsel i 3 - tre - år, hvorav 1 - ett - år gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år hvor han står under slikt tilsyn som bestemmes av Kriminalomsorg i frihet, jfr. straffelovens §52 - §54, hvorfra gjøres et fradrag på 32 - trettito - dager for utholdt varetekt, jfr. straffelovens §60 første ledd.

I sak M 566/97

1. C, født xx.xx.63, dømmes for overtredelse av - straffelovens §267, jfr. §268 første ledd - straffelovens §162 første ledd alt sammenholdt med straffelovens §62 første ledd, til en straff av fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder, hvorav 1 - ett - år gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, jfr. straffelovens §52 - §54.

Til fradag i straffen går 15 - femten - dager for utholdt varetekt, jfr. straffelovens §60 første ledd.

I sak M 564/97, M 565/97 og M 566/97

2. A, B og C dømmes in solidum å betale oppreisning til D med kr 80000,- - åttitusen oo/1oo - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

I sak M 564/97, M 565/97 og M 566/97

3. A, B og C dømmes in solidum å betale erstatning til Postbanken med kr 27500,- -tjuesjutusenfemhundre oo/1oo - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

I sak M 564/97 og M 565/97

4. A og B dømmes in solidum å betale erstatning til Samvirke forsikring med kr 19190, - nittentusenetthundreognitti oo/1oo - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

I sak M 565/97

5. B må i medhold av straffelovens §34 tåle inndragning av kr 12000,- - tolvtusen oo/1oo.

I sak M 564/97 (nr. 5), 565/97 (nr. 6) og 566/97 (nr. 4)

Saksomkostninger idømmes ikke.

Saksforholdet og de domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.

A har rettidig erklært anke over herredsrettens dom. Anken retter seg mot lovanvendelsen under skyldspørsmålet for forholdet i tiltalens post I om straffeloven §268 annet ledd jf §267, bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for forholdet i tiltalens post III b om straffeloven §162 første ledd jf femte ledd, straffutmålingen samt oppreisningen. Hålogaland lagmannsrett besluttet 31 august 1998 at anken henvises til ankeforhandling for lovanvendelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen samt at anken for øvrig nektes fremmet.

B har rettidig erklært anke over herredsrettens dom. Anken retter seg mot bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for forholdet i tiltalens post IV b om straffeloven §228 første ledd samt straffutmålingen. Hålogaland lagmannsrett besluttet 21 juli 1998 at anken over straffutmålingen henvises til ankeforhandling og at anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet nektes fremmet.

C har rettidig erklært anke over herredsrettens dom. Anken retter seg mot straffutmålingen samt oppreisningen. Hålogaland lagmannsrett besluttet 21 juli 1998 at anken over straffutmålingen henvises til ankeforhandling.

Ankesakene er forent til felles behandling, jf straffeprosessloven §13. Sakene mot A og B behandles med meddommere, mens saken mot C behandles uten meddommere, jf straffeprosessloven §332 første ledd første punktum. Dette innebærer at meddommerne, som har overvært hele ankeforhandlingen, ikke deltar i avgjørelsen av saken mot sistnevnte.

Ankeforhandling ble avholdt 17 og 18 februar 1999 i Bodø. Samtlige tre tiltalte møtte og gav forklaringer. Det ble avhørt 5 vitner. Bevisførselen fremgår for øvrig av rettsboken.

Under ankeforhandlingen trakk A tilbake anken over lovanvendelsen under skyldspørsmålet for forholdet i tiltalens post I, og aktor samtykket i dette. Lovanvendelsespørsmålet er således ikke gjenstand for overprøving, jf straffeprosessloven §341.

A nedla påstand om å bli ansett på mildeste måte. B nedla påstand om å bli ansett å mildeste måte og å bli frikjent for saksomkostninger. C nedla påstand om å bli ansett på mildeste måte og å bli frikjent for saksomkostninger.

Aktor nedla påstand om at det i herredsrettens dom gjøres den endring at straffen for A settes til fengsel i 3 år, at anken fra B forkastes, samt at det i herredsrettens dom gjøres den endring at straffen for C settes til fengsel i 1 år og 9 måneder, hvorav fullbyrdelsen av 1 år utsettes med prøvetid på 2 år.

Lagmannsretten skal bemerke:

Skyldspørsmålet er endelig avgjort ved herredsrettens dom. Dette gjelder samtlige forhold for alle tre tiltalte. Straffespørsmålet for hver tiltalt blir å avgjøre i foreliggende ankesak.

A er domfelt etter straffeloven §268 annet ledd jf §267 for grovt ran, straffeloven §292 jf §291 for grovt skadeverk, straffeloven §162 første jf femte ledd for å ha innført og overdratt narkotika, straffeloven §228 første ledd for legemsfornærmelse, og straffeloven §227 1. straffalternativ for trussel om straffbart forhold. B er domfelt etter straffeloven §268 annet ledd jf §267 for grovt ran, straffeloven §292 jf §291 for grovt skadeverk, straffeloven §162 første jf femte ledd for å ha innført og ervervet narkotika, straffeloven §228 første ledd for legemsfornærmelser, samt legemiddelloven §31 annet ledd jf §24 første ledd for å ha brukt narkotika. C er domfelt etter straffeloven §268 første ledd jf §267 for simpelt ran og straffeloven §162 første jf femte ledd for å ha oppbevart narkotika.

Domfellelsene av samtlige tiltalte for forholdet i tiltalens post I gjelder det samme ran. Ranet ble begått 27 november 1996 mot D, født xx.xx.22, på hans bopel i ... i Rana kommune i Nordland. Fornærmede var 74 år gammel. Ranet varte i en times tid, fra 2300 tiden til omkring midnatt. A og B forøvet ranet, mens C medvirket.

Bemektigelsen av gjenstand som tilhørte D foregikk ved å gjøre ham forsvarsløs og ved å fremsette trusler. Fornærmede ble satt ut av stand til forsvar ved at han ble blendet med kraftig lys fra lommelykt så han ikke kunne se, fikk beskjed om å forholde seg rolig, ble "holdt og deretter tapet slik at han ble ute av stand til å forsvare seg", samt "tapet over øynene" slik at han ble blendet og ikke kunne se, se dommen side 6 og 7. Fornærmede ble utsatt for trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot ham, ved at det ble truet med å skulle kappe fingrene av ham dersom de ikke fant penger, ved at det ble uttalt at en person i Vesterålen hadde blitt skutt fordi han ikke hadde fortalt hvor pengene var, og truslene "kunne (ikke) forstås anderledes enn at han kunne bli drept dersom han ikke samarbeidet", se dommen side 7.

Gjenstanden som ble bemektiget var fornærmedes minibankkort, som lå i lommeboken hans, og som han etter hvert opplyste hvor befant seg. Han opplyste samtidig koden til kortet, som han deretter ble truet til å gjenta flere ganger, for at den kunne skrives ned, og for å kontrollere om han hadde opplyst riktig kode.

Minibankkortet som ble tatt hos D ble senere samme natt brukt av de tiltalte til å heve i alt 27 500 kroner kontant i minibanker i distriktet, inntil det ikke var mulig å heve mer penger på kortet. A og B hevet i fellesskap pengene i minibankene, mens C var sjåfør, og kjørte til minibankene som ble benyttet.

Pengene som ble hevet ved bruk av fornærmedes minibankkort ble i sin helhet beholdt av A, som anså seg berettiget til det. Samtlige tiltalte er dømt in solidum til å betale 27 500 kroner til Postbanken, som erstatning for pengene som ble hevet fra fornærmedes bankkonto.

Formålet med ranet var opprinnelig å bemektige seg fornærmedes kontante penger, som imidlertid ikke ble funnet. Huset ble gjennomsøkt under ranernes leting etter penger, som varte i bortimot en time. Innbo og løsøre ble endevendt, kastet omkring og ødelagt. Innvendig bordkledning i stuen ble revet av veggen. Boligen bar preg av fullstendig kaos da ranerne forlot stedet. Skadene ble i forsikringsoppgjøret taksert til 20 000 kroner.

Fornærmede ble forlatt i hjelpeløs tilstand ved midnattstid. Ranerne "sjekket at tapen var tilstrekkelig stram før de dro", se dommen side 7. Fornærmede brukte "lang tid på å komme seg løs ved egen hjelp", se dommen side 7, som antas å bety omtrent en time. Han oppsøkte et nabohus der han ble tatt hånd om. Politiet ble varslet kl 0110 samme natt om ranet. Fornærmede ble fremstilt for lege kl 0400 samme natt. Av legeerklæringen fremgår at D var "svært oppskaket" og "svært engstelig for å dra hjem". Han overnattet derfor på sykehuset.

Det ble utpå natten ringt fra de tiltalte til en drosjesjåfør med beskjed om at D kanskje trengte hjelp etter å ha vært utsatt for noe straffbart. Beskjeden ble ikke fulgt opp eller formidlet videre. Oppringningen fant sted etter at D hadde kommet seg løs ved egen hjelp og politiet hadde blitt varslet om ranet.

A og B er dømt for forsettlig og i uberettiget vinnings hensikt å ha forøvet grovt ran. Begge brøt seg inn i boligen til D ved å bryte opp ytterdøren med brekkjern og gjennomførte deretter det grove ranet i fellesskap.

C er dømt for forsettlig og i uberettiget vinnings hensikt å ha medvirket til simpelt ran. Han var sjåfør i bilen som ble brukt til og fra åstedet, men var ikke inne i huset mens ranet ble begått. Herredsretten fant "ikke at tilstrekkelig forsett foreligger for C forsåvidt gjelder grovt ran", se dommen side 8. Dommen forstås slik at Cs forsett ikke dekket alt det som etter en helhetsvurdering innebærer at ranet anses grovt.

Domfellelsene av tiltalte A og B for forholdet i tiltalens post II gjelder forsettlig grovt skadeverk som ble begått hos D under ranet. A dømmes for forøvelsen av skadeverket, mens B dømmes for medvirkning til dette.

Domfellelsene av tiltalte A og B for forholdet i tiltalens post III b gjelder forsettlig innføring av 300 gram hasjisj fra Sverige til Norge. Forholdet ble begått 19 desember 1996 i fellesskap.

Domfellelsene av tiltalte A, C og B for forholdene i tiltalens post III b, c og d gjelder forsettlig overdragelse, oppbevaring og erverv av det samme parti amfetamin på 20 gram. Forholdene fant sted høsten 1996 i Mo i Rana. A overdro stoffet til C, som oppbevarte det, inntil B ervervet det. Prisen var 1 000 kroner per gram amfetamin og 20 000 kroner for hele partiet. Stoffets renhetsgrad vites ikke. Ranet av D (tiltalens post I) ble begått for å skaffe penger til oppgjør av gjeld i forbindelse med dette parti amfetamin.

Domfellelsene av B for forholdene i tiltalens post IV samt V b og c gjelder forsettlige legemsfornærmelser. Forholdene ble begått 23 mars og 8 desember 1996 samt 28 mars 1997. Domfellelsen av B for forholdet i tiltalens post VII gjelder bruk av hasjisj og amfetamin flere ganger høsten 1996.

Domfellelsen av A for forholdene i tiltalens post V a og VI gjelder forsettlig legemsfornærmelse og trussel om straffbar handling. Forholdet fant sted 19 november 1996 overfor samme person.

A er tidligere straffedømt 12 ganger, første gang i 1982 og siste gang i 1996. Dommene gjelder hovedsaklig vinning og narkotika. Han er også tidligere bøtelagt ved noen anledninger.

Ved Hålogaland lagmannsretts dom av 10 desember 1996 ble A dømt etter straffeloven §162 første jf annet ledd om grov narkotikaforbrytelse, for 20 juni 1995 å ha oppbevart 53 gram amfetamin (som var teknisk rent amfetaminsulfat), til straff av fengsel i 1 år og 6 måneder. Straffen omfattet 21 dager fengsel etter tidligere betinget dom samt 143 dager fengsel etter prøveløslatelse fra tidligere ubetinget dom. Straffen ble sonet fra 24 mars 1997 til 23 mars 1998, med noen avbrudd, da han ble løslatt på prøve med resttid på 184 dager og prøvetid på 1 år og 6 måneder.

Straffeloven §64 får anvendelse ved straffutmålingen for A. Forholdene i tiltalens post I, II, III b, V a og VI ble begått forut for den forrige dom. Det ses hen til hensynene bak §64 ved straffutmålingen også for forholdet i tiltalens post III a, som ble begått etter forrige dom. Straffeloven §62 første ledd gis anvendelse for alle forhold ved straffutmålingen.

A har siden august 1998 vært samboer med en kvinne og bosatt på Kvaløya i Troms. De har ingen felles barn. Han har fått utvidet sertifikat for tunge kjøretøy. Han ønsker seg nå sjåførjobb og mener å ha muligheter for dette, blant annet hos tidligere arbeidsgiver. Om nødvendig er han villig til å flytte for å få arbeid, dersom det passer for samboeren, som forstås å bety mest nå.

B er tidligere straffedømt en gang. Ved Rana herredsretts dom av 21 november 1996 ble han dømt for vold mot offentlig tjenestemann, legemsfornærmelse og for å ha hindret offentlig tjenestemann, til straff av fengsel i 11 måneder, hvorav 9 måneder ble gjort betinget med prøvetid på 2 år. Den ubetingede straff ble sonet fra 23 desember 1996 til 15 januar 1997. Den betingede straff omfattes av fellesstraffen som utmåles.

Straffeloven §64 får anvendelse ved straffutmålingen for B . Forholdene i tiltalens post III d, IV og VII ble begått forut for den forrige dom. Det ses hen til hensynene bak §64 ved straffutmlingen også for forholdet i tiltalens post I, II, III b, V b og c, som alle ble begått etter forrige dom. Straffeloven §62 første ledd gis anvendelse for alle forhold ved straffutmålingen, unntatt forholdet i post VII der §63 annet ledd gis anvendelse.

Ved Rana herredsretts dom av 12 februar 1999 ble B dømt etter straffeloven §228 om legemsfornærmelse til straff av fengsel i 30 dager, som i sin helhet ble ansett sonet ved utholdt varetekt på 22 dager. Forholdet ble begått 14 juni 1997.

B bor nå hjemme hos sin familie i Utskarpen i Mo i Rana. Han har fått utvidet sertifikat for tunge kjøretøy og fast arbeidsforhold som sjåfør i Nor Cargo i Mo i Rana. Arbeidsgiver gir ham godt skussmål. Tiltaltes brødre E og F, som er 18 og 16 år gamle, og som begge har alvorlige personlige problemer, føler tiltalte viktig i sin tilværelse og for sin videre utvikling. Personundersøker i Kif har funnet B egnet for samfunnstjeneste, hvilket han har erklært seg villig til å utføre.

C er ikke tidligere straffedømt. Han er bøtelagt en gang i 1986 og to ganger i 1998, hver gang for bruk av narkotika. Straffelovens §62 første ledd gis anvendelse for begge forhold ved straffutmålingen.

C har i siste to år vært samboer med en kvinne og bosatt i Oslo. De har ingen felles barn. Han har fått fast ansettelsesforhold som lagersjef i Bøhler Entreprenør AS i Oslo. C har 1 barn fra tidligere ekteskap og 3 barn fra tidligere samboerskap. Han har ikke daglig omsorg for noen av barna. Personundersøker i Kif har funnet C egnet for samfunnstjeneste, hvilket han har erklært seg villig til å utføre.

Det forhold som har vesentligst betydning ved straffutmålingen - for samtlige tiltalte - er ranet i tiltalens post I. Grunnleggende behov for trygghet i hjemmet sammenholdt med beskjeden eller ingen mulighet for vern mot inntrengere, innebærer at strengt straffansvar er nødvendig. Det vises til Rt-1996-1715 om grovt ran i privat hjem (se særlig side 1717).

Forbrytelsens grovhet innebærer at individuelle forhold generelt får mindre betydning. Det vises igjen til Rt-1996-1715 (se særlig side 1717). Ranet som fant sted overfor D innebar alvorlig krenkelse av hans person og hjem.

Straffansvaret bør etter omstendighetene være strengt for alle tre tiltalte. Ranet ble begått i fellesskap av alle tre, som bidro hver på sitt vis, selv om medvirkerens forhold ikke var like alvorlig som utøvernes. C kan ikke tilskrives ansvar for alt det som skjedde inne i boligen. Derfor ble han heller ikke tiltalt for skadeverk eller medvirkning til dette. A og B tilkommer omtrent samme straff og betydelig strengere straff enn C for det ran som ble begått.

Ransforbrytelsens alvorlighet for alle tre tiltalte innebærer at samfunnstjeneste ikke bør anvendes. Det foreligger ikke slike særlige eller tungtveiende hensyn for noen av dem for at samfunnstjeneste kan anvendes. Det vises til Rt-1991-857 og Rt-1993-328.

D ble ved Rana herredsretts dom av 14 mai 1998 dømt etter straffeloven §195 første ledd 2. alternativ, §196 første ledd jf §213 samt 212 første ledd nr 3, til straff av fengsel i 3 år, hvorav 1 år ble gjort betinget, samt til å betale oppreisning og erstatning. D soner for tiden straffen etter denne dom. Ved statsadvokaten i Nordlands tiltalebeslutning av 15 februar 1999 er D satt under tiltale for ytterligere sedelighetsforbrytelser. Politiet ble kjent med Ds sedelighetsforbrytelser i forbindelse med etterforskingen av ranet som de tre tiltalte i nærværende sak hadde begått mot ham.

Etterforsking og iretteføring av straffbare forhold foretas av den offentlige myndighet, ved politi og påtalemyndighet. Det kan ikke ha noen betydning for de tiltaltes straffansvar etter ranet av D, at fornærmede deretter ble etterforsket, tiltalt og straffedømt for sedelighetsforbrytelser.

Ranet av D ble begått for mer enn 2 år siden. Tidsforløpet kan ikke lastes eller tilskrives noen av de tiltalte. Saken var oppklart i løpet av desember 1996 for B samt januar 1997 for A og C.

Lagmannsretten - alle rettens medlemmer - finner enstemmig at straffen for A passende bør fastsettes til fengsel i 3 år, hvorav 6 måneder bør gjøres betinget med prøvetid på 2 år, jf straffeloven §52 følgende. Den betingdede del av straffen begrunnes særlig med tidsforløpet siden ranet ble begått. Saksomkostninger idømmes ikke i ankesaken.

Lagmannsretten - alle rettens medlemmer - finner enstemmig at straffen for B passende bør fastsettes til fengsel i 2 år og 9 måneder, hvorav 1 år bør gjøres betinget med prøvetid på 2 år under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet i 1 - ett - år, jf straffeloven §52 følgende. Den betingede del av straffen begrunnes særlig med tidsforløpet siden ranet ble begått samt tiltaltes nye livssituasjon med fast arbeid. Saksomkostninger idømmes ikke i ankesaken.

Lagmannsretten - de tre fagdommerne - finner enstemmig at straffen for C passende bør fastsettes til fengsel i 1 år og 6 måneder, hvorav 1 år bør gjøres betinget med prøvetid på 2 år, jf straffeloven §52 følgende. Den betingede del av straffen begrunnes særlig med tidsforløpet siden ranet ble begått, tiltaltes nye livssituasjon med samboer og fast arbeid, samt at han ikke tidligere er straffedømt. Saksomkostninger idømmes ikke i ankesaken.

Domsslutning :

Sak nr 98-696 M 12 for A:

I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen fastsettes til fengsel i 3 - tre - år. Til fradrag i straffen går 71 - syttien - dager for utholdt varetekt. Fullbyrdelse av 6 - seks - måneder av fengselsstraffen utsettes med prøvetid på 2 - to - år. Saksomkostninger idømmes ikke.

Sak nr 98-595 M12 for B:

I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen fastsettes til fengsel i 2 - to - år og 9 - ni - måneder. Til fradrag i straffen går 32 - trettito - dager for utholdt varetekt. Fullbyrdelse av 1 - ett - år av straffen utsettes med prøvetid på 2 - to - år under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet i - ett - år. Saksomkostninger idømmes ikke.

Sak nr 98-594 M14 for C:

I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen fastsettes til fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder. Til fradrag i straffen går 15 - femten - dager for utholdt varetekt. Fullbyrdelse av 1 - ett - år av straffen utsettes med prøvetid på 2 - to - år. Saksomkostninger idømmes ikke.