LH-1998-675
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-02-08 |
| Publisert: | LH-1998-00675 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Vesterålen herredsrettnr. 98-81 M - Hålogaland lagmannsrett nr. LH-1998-00675. Anket til Høyesterett; fengselsstraffen satt til tre år, se HR-1999-00034 B. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Kst. statsadvokat Erik Thronæs), mot A (Forsvarer: Advokat Truls Dramer), (Bistandsadvokat: Advokat Rigmor Røger). |
| Forfatter: | Førstelagmann Gaute Gregusson, rettens formann Sorenskriver Ragnar Solli, Sorenskriver Hans Edv. Roll. Med lagretteutvalg |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §213, §60, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §436 |
Tiltalte A - tidligere D - er født xx.xx.1968 og bor i ...vei nr 6, X. Han er løytnant i Luftforsvaret og tjener ca kr 300000,- pr år. Han er uformuende og opplyser å ha en boliggjeld på 1,2 mill. kroner i forbindelse med oppføring av ny bolig for familien, som består av ham, hustruen og deres datter på snart 2 år. Hustruen er i arbeid som lærer.
Statsadvokatene i Nordland satte ham den 13. februar 1998 under tiltale ved Vesterålen herredsrett til fellelse etter:
"Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til samleie.
Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold: Natt til søndag 9 februar 1997 ca kl 0445 i ...gata på Y, Z, dro han B etter håret slik at hun falt på bakken, hvorpå han slo henne gjentatte ganger i ansiktet og i bakhodet, hvoretter han tok strupetak rundt hennes hals og førte sin penis inn i hennes munn til tross for at hun strittet imot etter evne. Av frykt for ytterligere voldsanvendelse oppga B videre motstand."
Det var tatt forbehold om nedleggelse av påstand om namsdom for fornærmedes erstatningskrav.
Under hovedforhandlingen i herredsretten ble lovhenvisningen i tiltalebeslutningen supplert med jevnføring med straffeloven §213.
Herredsretten avsa dom i saken 25. juni 1998, med slik slutning:
"1. A, født xx.xx.68, dømmes for overtredelse av straffeloven §192, første ledd, 2. straffalternativ, jfr. §213 til fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder.
Til fradrag går 30 - tretti - dager for utholdt varetektsarrest, jfr. straffeloven §60.
2. A, født xx.xx.68, dømmes til å erstatte B, kr 70.000 - kroner syttitusen - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
3. A, født xx.xx.68, tilpliktes å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr 15.000 - kroner femtentusen."
Domfeltes anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet ble ved lagmannsrettens beslutning 20. august 1998 henvist til ankeforhandling.
Slik forhandling er avholdt i Bodø 1.-5. og 8. februar 1999. Tiltalte møtte og forklarte seg. Han nekter seg fortsatt skyldig etter tiltalen. Det ble avhørt 26 vitner. To rettsoppnevnte sakkyndige forklarte seg. Dokumentasjon ble foretatt slik rettsboken viser. Påtalemyndighetens begjæring om opplesning av vitnet C s politiforklaringer, subsidiært om telefonavhør av henne, ble nektet tatt til følge.
Lagretten har vært forelagt et hovedspørsmål, i det alt vesentlige utformet i samsvar med tiltalebeslutningen, som er likelydende med den endelige tiltalebeslutning for herredsretten.
Lagretten har besvart spørsmålet bekreftende, og retten har lagt kjennelsen til grunn.
Tiltalte blir etter dette å domfelle for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ jfr. §213.
Om tiltaltes personlige forhold, og om saksforholdet slik det er presentert gjennom bevisførselen, kan lagmannsretten - innenfor de rammer som følger av lagrettens svar - i det alt vesentlige vise til herredsrettens domspremisser s. 4-13, med unntak av vitnet C s forklaring om tiltaltes forhold og opptreden i tiden umiddelbart forut for og etter overgrepet. Bevisførsel på dette punkt har som nevnt vært avskåret, bortsett fra vitnets tidligere samboers forklaring, tiltaltes versjon, samt dokumentasjon av oppringninger fra vitnets telefon i det nærmeste tidsrom etter overgrepet. Utskriften viser en hektisk telefonering fra leiligheten umiddelbart etter tiltaltes tilbakekomst dit, kort tid etter overfallet på B i ...gata. Tiltalte har forklart at han har hatt de to første av disse oppringningene, henholdsvis kl 05.13,42 til opplysningen (180), og kl 05.16.21. Retten legger etter bevisførselen til grunn at C da har foretatt de øvrige oppringningene, etter alt å dømme for å skaffe hjelp til å få fjernet tiltalte fra leiligheten. Hun lyktes da også i å få tak i sin tidligere samboer, som kom tilstede kort tid etter at tiltalte hadde forlatt leiligheten, etter at C hadde informert ham om at exsamboeren var på vei dit.
Som det fremgår av herredsrettens dom, var fornærmede og tiltalte fullstendig ukjent for hverandre. Det dreier seg med andre ord om en ren overfallsvoldtekt natterstid i en stille og lite opplyst gate på Y. Fornærmede, 168 cm høy og 73 kg, var fullstendig forsvarsløs mot tiltalte, 187 cm høy og 110 kg tung. Begge var tilnærmet edru. Overfallet var brutalt, med lugging i håret, slag i ansiktet og hodet, med blødning i munnen og hevelser i hodebunnen til følge, samt strupetak med kvelningsfornemmelser. Den seksuelle udåd var særdeles krenkende, ydmykende og kvalmende for fornærmede, med sædavgang i hennes munn. Overgrepet pågikk over et betydelig tidsrom; fornærmede har selv anslått det til 20 minutter. Retten legger til grunn at varigheten iallfall kan dreie seg om halvparten av fornærmedes anslag. I tillegg til de ettervirkninger herredsretten har pekt på, jfr. domsutskriften s. 14, er det under bevisførselen for lagmannsretten kommet frem at fornærmede som konsekvens av overfallet og voldtekten har forsøkt å ta livet av seg ved å skjære over pulsåren. Hun ble reddet av en venninne som kom til stede nærmest på forutaning om at noe alvorlig var i ferd med å skje.
Straffverdigheten ved tiltaltes handling er meget høy. Lagmannsretten peker på Høyesteretts prinsipielle bemerkninger i Rt-1994-1552 og Rt-1995-1001, og legger til grunn at et saksforhold som det foreliggende går inn under de voldtektskategorier der Høyesterett har uttalt at det kan være grunn til å skjerpe straffenivået.
Det foreligger ingen formidlende eller unnskyldende omstendigheter ved handlingen. Lagmannsretten viser til og tiltrer herredsrettens straffutmålings- premisser, domsutskriften s. 14.
Tiltalte har opplyst, og retten legger til grunn, at han som følge av domfellelsen vil miste sitt arbeid i Forsvaret. I et saksforhold som det foreliggende kan dette moment ikke tillegges nevneverdig vekt ved straffutmålingen. De sosiale problemer for øvrig som saken og domfellelsen innebærer for tiltalte og hans familie, herunder at den nybygde familieboligen trolig må selges, er normale følger i kjølevannet av en så vidt alvorlige kriminalsak. Tiltaltes mentale problemer, herunder spørsmålet om soningsdyktighet, må vurderes på fullbyrdelsesstadiet.
Det straffbare forhold ligger nå 2 år tilbake i tid. Tiltalte kan ikke ved straffutmålingen godskrives noe av tidsforløpet etter inngivelsen av ankeerklæringen, datert 13. juli 1998. Han opplyste der at han innen kort tid ville meddele hvilken forsvarer han ønsket oppnevnt for lagmannsretten. Han ble purret ved rettens brev av 26. august 1998, med frist til 31. s.mnd. Da han pr. 7. september ennå ikke hadde latt høre fra seg, ble den faste forsvarer, advokat Nils Aga, oppnevnt. I påtegning 10. september protesterte tiltalte mot dette, og opplyste at han ville fremkomme med sitt forsvarervalg innen 18. september. Slik underretning innkom imidlertid ikke før ved tiltaltes telefaks av 30. oktober. Saken var da berammet til 18. januar 1999, men måtte utsettes til 1. februar, da det opprinnelige tidspunkt ikke passet for tiltaltes nye forsvarer. Tiltalte har således bidratt til en forlengelse av saksforberedelsen med godt og vel 3 måneder.Lagmannsretten er enig med herredsretten i at tidsforløpet forut for hovedforhandlingen der - 1 1/2 år - ikke kan tillegges nevneverdig vekt.
Ved straffutmålingen har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet - samtlige med unntak av rettens formann - finner at den straff herredsretten har fastsatt, 3 år og 6 måneder, er for mild i forhold til de graverende omstendigheter i saken. Generelt ligger straffutmålingsnivået for grove seksualhandlinger lavt. En straff av fengsel i 4 år anses i et saksforhold som det foreliggende å være i tråd med de signaler som er gitt såvel av Høyesterett i Rt-1994-1552 som av den øverste påtalemyndighet og av Stortinget.
Mindretallet - rettens formann - stemmer for en straff av fengsel i 3 år og 6 måneder, som herredsretten kom til.
Straffen fastsettes etter dette til fengsel i 4 år. Tiltalte har vært undergitt varetektsarrest i 30 dager, som kommer til fradrag i straffen.
Aktor har under hovedforhandlingen, etter samråd med fornærmedes bistandsadvokat, fulgt opp forbeholdet i tiltalebeslutningen om nedleggelse av påstand om erstatning til fornærmede. Erstatning for ikkeøkonomisk skade, begrenset oppad til kr 125000, er krevd i medhold av skadeserstatningslovens §3-5, jfr. §3-3.
Retten - de juridiske dommere - finner det klart at fornærmede tilkommer en betydelig erstatning for de psykiske skader og problemer tiltalte har påført henne, jfr. anførslene i det foregående og i herredsrettens dom. Fornærmede har hatt en samtaletime med psykolog i et forsøk på å få bearbeidet og restituert sitt følelsesliv etter voldtekten. Hun fant ingen hjelp i samtalen, og avbrøt konsultasjonen.
Tiltales anke, med den unødvendig lange saksforberedelse som i stor utstrekning skyldes ham, har etter alt å dømme innebåret nye sterke påkjenninger for henne. Forhandlingene i retten har åpenbart representert en gjenåpning av såre og vonde traumer som hun har ønsket å glemme og legge bak seg.
Erstatningen fastsettes til kr 100000.
Aktor har lagt ned påstand om idømmelse av saksomkostninger. Tiltaltes anke har vært forgjeves, og lagmannsretten finner at han i samsvar med straffeprosessloven §436 bør idømmes delvis omkostningsansvar til det offentlige også i forbindelse med ankebehandlingen. Lagmannsretten finner at herredsrettens stipulering av omkostningsansvaret der, kr 15000, er satt i høyeste laget, hensett til de momenter det er bygget på ved fastsettelsen av beløpet. Lagmannsretten finner at det samlede erstatningsansvar for begge instanser passende kan settes til kr 10000. Det er da sett hen til den forestående langvarige soning, erstatnings- avgjørelsen og domfeltes økonomiske situasjon.
Bortsett fra dissensen under straffutmålingen er dommen enstemmig.
Domsslutning :
1. A, født xx.xx.1968, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ jfr. §213 til fengsel i 4 - fire - år.
Til fradrag i straffen går 30 - tretti - dager for utholdt varetektsarrest, jfr. straffeloven §60.
2. A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med kr 100.000 - etthundretusenkroner - innen 2 - to - uker fra idag.
3. A dømmes til innen 2- to - uker fra idag å betale saksomkostninger til det offentlige for herredsretten og lagmannsretten med kr 10.000 - titusenkroner.