LH-1999-142
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-03-09 |
| Publisert: | LH-1999-00142 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Salten skifterett - Hålogaland lagmannsrett LH-1999-00142 K. |
| Parter: | Kjærende part: Helge Nymo (Prosessfullmektig: Advokat Cato Helstrøm). Kjæremotpart: 1. Skattefogden i Nordland (Prosessfullmektig: egen). 2. Konkursboet Helge Nymo v/ midlertidig bobestyrer advokat Tor Andreas Børseth (Prosessfullmektig: Advokat Tor Andreas Børseth). |
| Forfatter: | Lagmann Arild O. Eidesen. Lagdommer Inger Lyng. Lagdommer Helge Nilsen |
| Lovhenvisninger: | Konkursloven (1984) §60, §62, Tvistemålsloven (1915) §180, §61, §63, §64 |
Saken gjelder konkursåpning.
Ved begjæring 10 11 98 til Salten skifterett begjærte staten ved skattefogden i Nordland boet til Helge Harry Nymo, 8029 Bodø, tatt under konkursbehandling. Grunnlag var skyldig merverdiavgift vedrørende personlig firma Helge Nymo, med tillegg av renter og omkostninger til sammen kr 468609.
I rettsmøte 14 12 98 erkjente Helge Nymo å skylde beløpet, men ba om utsettelse av behandlingen av konkursbegjæringen. Han hadde planer om å stifte et aksjeselskap fra årsskiftet, og gjelden til skattefogden ville bli dekket i den forbindelse. Skattefogden aksepterte utsettelse til 11 01 99, men fikk inntatt i rettsboken at saksøkte innen da måtte innbetale hele det utestående beløp for å hindre behandling av konkursbegjæringen.
Nytt rettsmøte ble holdt 19 01 99 - ikke 11 01 99 - uten at det er opplyst noe om utsettelsen. Skifteretten fant uten nærmere begrunnelse å kunne utsette saken ytterligere, i tråd med saksøktes ønske, til 22 01 99.
22 01 99 avsa Salten skifterett kjennelse med slik slutning:
"Konkurs åpnes i boet til Helge Harry Nymo. Org.nr. 860 688 182 280254 - 37782 Adresse: Bamseveien 8, 8029 Mørkved. Bransje: Arbeidsbåt / kaiarbeid"
Det fremgår av rettsboken at saksøkte igjen ba om utsettelse, men at retten under henvisning til to tidligere utsettelser i påvente av lånesøknader m.v., ikke fant grunnlag for dette. Under henvisning til utleggsforretning 15 09 98 som ikke ga betryggende sikkerhet, fant skifteretten at saksøkte har betalingsproblemer som anses ikke å være av midlertidig art. Vilkårene etter konkursloven §60 jf §64 ble derfor funnet å være oppfylt. Henvisning til konkursloven §62 3. alternativ synes å være uteglemt i kjennelsen.
Helge Nymo anfører i kjæremålserklæring 05 02 99 at aktiva langt overstiger passiva, og at han derfor ikke er insolvent. Han omtaler aktiva som anføres forsiktig vurdert å ha en verdi på ca kr 5,2 mill. I tillegg har han fått stilt til disposisjon av sine foreldre kr 390.000 til dekning av krav som ligger til grunn for konkursbegjæringen. Passiva beløper seg til ca kr 4,5 mill.
Det anføres under henvisning til Brækhus "Omsetning og kreditt" 1991 s. 139, og Huser "Gjeldsforhandling og konkurs" II s. 39-40 og 134, at presumsjonsregelen i §62 ikke kommer til anvendelse for lagmannsretten. Lagmannsretten må etter vanlig bevisbedømmelse ta stilling til om Helge Nymo var insolvent. Det kreves klar sannsynlighetsovervekt for at insolvens skal kunne fastslås.
Helge Nymo har lagt ned slik påstand:
"1. Salten skifteretts kjennelse av 22 januar 1999 om åpning av konkurs i boet til Helge Nymo oppheves.
2. Helge Nymo tilkjennes saksomkostninger."
Konkursboet Helge Nymo gjør i kjæremålstilsvar 18 02 99 gjeldende at Helge Nymo på konkursåpningstidspunktet åpenbart var både insuffisient og illikvid. Til Nymos fremstilling av egne aktiva gjøres en rekke innsigelser. Dels er verdsettelser udokumenterte og for høye, dels er det lite sannsynlig at Nymo skal ha betydelige selskapsaktiva som ikke er regnskapsført. Beløp stilt til disposisjon av Nymos foreldre er betinget av at konkursbegjæringen trekkes tilbake, og kan derfor ikke regnes med i aktiva ved konkursåpning. Det vises til kjæremålserklæringen.
Boet har lagt ned slik påstand:
"1. Salten skifteretts kjennelse stadfestes.
2. Helge Nymo tilpliktes å betale sakens omkostninger."
Skattefogden i Nordland skriver 15 02 99 at vilkårene for åpning av konkurs åpenbart var tilstede. Utlegg 15 09 98 ga ikke dekning, og presumsjonsregelen i konkursloven §62 kommer dermed til anvendelse. Tross utsettelser hadde Nymo fortsatt ikke frie aktiva til dekning av noen del av skattefogdens krav. Dette viser at han var illikvid og gir sterke bevismessige holdepunkter for at han var insolvent ved konkursåpning.
Videre er det et faktum at Nymo gjennom lang tid ikke har kunnet betjene all skatte og avgiftsgjeld. Når det gjelder skattegjeld, foreligger i dag et krav fra kemneren på ca kr 560.000.
Nymo må også anses insuffisient. Den verdivurdering han selv har foretatt, stiller skattefogden seg tvilende seg til. Det vises til kjæremålserklæringen.
Skattefogden i Nordland legger ned slik påstand:
"Skifterettens kjennelse stadfestes."
Konkursboet har 03 03 99 utdypet argumentasjonen vedrørende Nymos anført overdrevne aktivaanslag, og også reist tvil om en del tilgodehavender hos navngitte debitorer. Det vises til prosesskriftet med vedlegg.
Helge Nymo har 04 03 99 kommentert boets prosesskrift av 03 03 99, som hevdes ikke vesentlig å rokke ved hans egne anførsler. Det vises til prosesskriftet.
Lagmannsretten skal bemerke:
Det er etter konkursloven §60 et vilkår for å åpne konkurs at skyldneren er insolvent, slik begrepet defineres i §61 og suppleres av reglene om insolvens - presumsjon i §62 og §63. Det er tidspunktet for skifterettens kjennelse om konkursåpning som er avgjørende for insolvensvurderingen, men lagmannsretten har full kompetanse til å prøve spørsmålet i lys av nye bevis.
Lagmannsretten finner at vilkårene for å åpne konkurs åpenbart var til stede i den stilling saken sto for skifteretten. Ved utleggsforretning 15 09 98 ble det ikke funnet tilstrekkelig utleggsobjekt til dekning av skattefogdens krav, og presumsjonsregelen i konkursloven §62 kom til anvendelse. Nymo hadde dessuten til tross for flere utsettelser ikke maktet å innfri skattefogdens krav.
For lagmannsretten kommer også presumsjonsregelen i §62 til anvendelse på grunn av den avholdte utleggsforretningen. Sett i sammenheng med Nymos manglende evne til å innfri skattefogdens krav i løpet av mer enn to måneder fra konkursbegjæring til konkursåpning, gir dette sterke bevismessige holdepunkter for at han er insolvent. At han må anses illikvid er det i alle fall ingen tvil om. Det er et faktum at Nymo over lang tid unngikk å betale forpliktelser tilknyttet næringsvirksomheten. Konkurskravet gjaldt merverdiavgift 4. og 5. termin 1997 samt 2. og 4. termin 1998. Samlet skatte- og avgiftsgjeld er født xx.xx.99 opplyst å være kr 1.064.569.
Nymo er etter dette insolvent med mindre hans eiendeler og inntekter til sammen antas å gi full dekning for hans forpliktelser. Ved verdsettelsen av eiendelene vil verdiene ved tvangssalg måtte legges til grunn, idet tvangssalg for kreditorene utgjør alternativet til konkursbehandling. Det påhviler i dette tilfellet debitor å sannsynliggjøre at han til tross for presumsjonsregelen i konkursloven §62 er solvent. Herunder må han gi fullstendig og fyldestgjørende oversikt over sine økonomiske forhold.
Nymo har i kjæremålserklæring anført at samlede aktiva er kr 5,6 mill, mens passiva beløper seg til kr 4,5 mill, hvilket skulle gi kr 1,1 mill i overskudd. Lagmannsretten finner ikke å kunne legge Nymos aktivaanslag til grunn. Verdivurderingene er usikre. Det vises til boets kjæremålstilsvar og prosesskrift. Aktiva poster er tildels omtvistede, jf boets prosesskrift 03 03 99. Anførsel om tildels betydelige aktivaposter i tilknytning til næring som ikke er regnskapsført, virker lite sannsynlig. Betinget kontantstøtte for foreldre er for liten til å dekke likviditetsbehov og også for liten til å få avgjørende betydning i en suffiensvurdering.
I en realisasjonsvurdering basert på likviditets- og suffisiensvurderinger må også inngå nødvendige utgifter som vil måtte bæres etter realisasjon - f eks må Nymo ha et sted å bo selv om nåværende eiendommer realiseres.
Skifteretten har bygget sin kjennelse på at namsmannen 15 09 98 ikke fant tilstrekkelig til utlegg, og derav følgende insolvenspresumsjon, jf konkursloven §62 3. alternativ. Gjennom bevisførselen for lagmannsretten har Nymo ikke påvist at solvens er mer sannsynlig enn insolvens, og konkurs blir derfor å åpne i boet.
Kjæremålet har ikke ført frem. Helge Nymo må erstatte konkursboets omkostninger for lagmannsretten, jf hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd, jf Rt-1983-180. Omkostningene fastsettes til kr 2 500. Skattefogden i Nordland har ikke krevd saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Skifterettens kjennelse stadfestes.
2. Helge Nymo betaler til Konkursboet Helge Nymo kr 2 500 -kroner totusen femhundre- i omkostninger for lagmannsretten innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av kjennelsen.