LH-1999-276
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-10-20 |
| Publisert: | LH-1999-00276 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Salten namsrett nr. 98-00188 - Hålogaland lagmannsrett LH-1999-00276 K. Påkjært til Høyesterett; lagmannsrettens kjennelse stadfestet, HR-2000-00158. |
| Parter: | Kjærende part: Jakhelln Bil AS, Bodø (Prosessfullmektig: Advokat Tor Haug, Bodø). Kjæremotpart: 1. A, Bodø 2. B, Bodø (Prosessfullmektig: Advokat Nils Aga, Bodø). |
| Forfatter: | Lagdommer Inger Lyng. Lagdommer Peter M. Sellæg. Lagdommer Synnøve Nordnes |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §7-13, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §403, §3-3 |
Saken gjelder begjæring om tvangssalg av fast eiendom.
Ved utleggsforretning avholdt 27 08 97 ble Jakhelln Bil gitt utlegg i As ideelle halvdel av eiendommen gnr 38 bnr 37 i Bodø kommune. 14 01 98 har Jakhelln Bil begjært tvangssalg. A og hans ektefelle, B, har tatt til motmæle og anført at eiendommen eies av B alene. Det er bedt om at utleggsforretningen oppheves og at begjæringen ikke tas til følge.
Etter omfattende saksforberedelse, herunder et saksforberedende møte 09 10 98, avsa Salten namsrett 27 02 99 kjennelse med slik slutning:
1. Utleggsforretning av 27 august 1997 i eiendom gnr 38 bnr 37 i Bodø oppheves og begjæring om tvangsfullbyrdelse nektes fremmet.
2. Jakhelln Bil AS betaler innen to uker fra forkynnelsen av kjennelsen til A og B saksomkostninger med 5.515 - femtusenfem- hundreogfemten - kroner.
Om saksforholdet vises til namsrettens kjennelse.
Jakhelln Bil AS har påkjært namsrettens kjennelse og anført at det kan gjennomføres tvangssalg i As ideelle del av eiendommen. Det dreier seg om As barndomshjem, som ekteparet på utleggstidspunktet hadde overtatt med hustruen som hjemmelsinnehaver. Det er presumsjon for at ektefeller som under samlivet erverver felles bolig til felles bruk, eier boligen i sameie med en halvpart hver. Partene har ikke særeie eller ektepakt.
Partenes tidligere bolig ble solgt uten at det er opplyst hvilke gjeldsforpliktelser salgssummen ble brukt til å innfri. Det er heller ikke opplyst hvor stor andel av gjelden B heftet for. Partene betjener i fellesskap felles gjeld og begge ektefeller bebor den aktuelle eiendom.
Den kjærende part har begjært muntlig forhandling om kjæremålet og har lagt ned slik påstand:
1. Salten namsretts kjennelse av 27 02 99 oppheves.
2. Jakhelln Bil AS tilkjennes sakens omkostninger med tillegg av 12 - tolv - prosent rente fra kjennelse foreligger og inntil betaling skjer.
A og B har gjort gjeldende at kjæremålet er fremsatt etter utløpet av kjæremålsfristen. Namsrettens kjennelse ble sendt ut 01 03 99 og mottatt av advokat Aga dagen etter, 02 03 99. Det er grunn til å regne med at advokatene mottok kjennelsen samme dag. Kjennelsen ble for øvrig også sendt på telefaks.
Når det gjelder realiteten, viser den omfattende dokumentasjon at eiendommen eies av B alene. Det er ikke behov for muntlig forhandling om kjæremålet.
Kjæremotpartene har lagt ned slik påstand:
Prinsipalt:
1. Saken avvises.
Subsidiært:
1. Salten namsretts kjennelse 27 02 99 stadfestes.
I begge tilfeller:
2. Jakhelln Bil AS betaler saksomkostninger til Hålogaland lagmannsrett.
Lagmannsretten ser saken slik:
Innledningsvis bemerkes at det under saksforberedelsen for namsretten ble fremlagt omfattende skriftlige materiale og avholdt et forberedende rettsmøte. For lagmannsretten er det skriftlige grunnlagsmaterialet suppert ytterligere, og det er ikke grunnlag for å holde muntlig forhandling om kjæremålet, jf tvistemålsloven §403 annet ledd.
Kjennelsen ble sendt i posten til prosessfullmektigene 01 03 99. Advokat Aga har vedtatt forkynnelse 02 03 99, mens advokat Haug mottok kjennelsen og vedtok forkynnelse 04 03 99. I prosesskrift 23 04 99 har advokat Haug redegjort nærmere for dette. Det er blant annet vist til at vanlig postforsendelse ble benyttet og at post-gangen kan variere. De to prosessfullmektigene henter sine postforsendelser ved ulike postkontor i Bodø.
Regelmessig godtas som utgangspunkt for fristberegning den dato da advokaten har gitt sin skriftlige vedtakelse av forkynnelse. Hensett til den ubetydelige forsinkelse det her gjelder, finner lagmannsretten at kjæremålet er rettidig.
Det kan for øvrig ikke tillegges vekt at kjennelsen ble sendt prosessfullmektigene på telefaks samme dag som den ble sendt i posten. Forkynnelse i rettergang er en formalakt og kan ikke med virkning for rettskraften erstattes av tilfeldig kunnskap, jfr kjennelse inntatt i Rt-1988-353.
Når det gjelder realiteten i saken, er lagmannsretten kommet til et annet resultat enn namsretten.
Namsretten har korrekt forankret avgjørelsen i tvangsfullbyrdelsesloven §7-13 tredje ledd, hvoretter utlegg overfor den ene ektefelle kan tas i ideell halvpart av felles bolig, ervervet under samlivet hvis ikke annet eierforhold blir sannsynliggjort. At B alene er registrert som eier i grunnboken, er etter bestemmelsens siste ledd ikke tilstrekkelig til å sannsynliggjøre hennes enerett.
Ekteparet A og B har ikke opprettet ektepakt eller på annen måte formelt tilkjennegitt utad at felles bolig skal være hustruens eneeie.
B fikk i 1994 eiendommen - - -veien 13, gnr 138 bnr 2653 utlagt til seg som arv etter sin mor. Eiendommens verdi var i skifteutlodningen satt til kr 550.000, mens arvelodden utgjorde kr 482.594. - - -veien 13, som var ektefellenes bolig, ble i 1996 solgt for kr 1.860.000. På skjøtet tinglyst 19 06 96 ble begge ektefeller oppført under rubrikken «Overdras fra». Skjøtet er underskrevet av B, mens A i egen rubrikk har samtykket i overdragelsen. På det tidspunkt var A under rettslig forfølgning for inndrivelse av betydelige krav. Av salgsoppgjør fra Notar Eiendom AS fremgikk at nettoprovenyet ved salget, kr 1.803.168,55 i sin helhet ble benyttet til å innfri pantekrav i Nordlandsbanken.
B fikk 07 06 96 hjemmel til ektefellenes nåværende felles bolig, gnr 38 bnr 37. Eiendommen ble overtatt fra As mor for et vederlag på kr 965.000. Det er anført at kjøpet ble finansiert av B, dels ved arven etter sin mor og dels ved låneopptak på kr 1.300.000 med sikkerhet i eiendommen. Begge ektefellene er imidlertid oppført som låntakere med As personnummer som låne- identifikasjon. Gjelden er oppført i A s selvangivelse for 1997, mens gnr 38 bnr 37 er tatt med i B s selvangivelse.
Lagmannsretten finner i motsetning til namsretten at eiendommen må anses å tilhøre partene i fellesskap. Eiendommen er ervervet under samlivet og benyttes til partenes felles bolig. Det er ikke grunn til å betvile at forholdet til As sær-kreditorer har vært den dominerende årsak til at eiendommen ble ervervet i Bs navn. Etter lagmannsrettens syn må likevel presumsjonsregelen i tvangsfullbyrdelsesloven §7-13 tredje ledd komme til anvendelse. Det er ikke opprettet ektepakt som gjør eiendommen til hustruens særeie og begge ektefeller står ansvarlig for boliglånet. Salgsprovenyet for tidligere boligeiendom ble benyttet til innfrielse av tidligere lån. Bs arvelodd medgikk således i sin helhet til å innfri tidligere lån. Erverv av ny bolig skjedde med lånefinansiering. Lånet ble oppført i As selvangivelse, med de skattemessige konsekvenser dette innebærer. Det er ikke dokumentert at B gjennom sine løpende inntekter har vært istand til å betjene boligens gjeld alene uten tilskudd fra ektefellen. Hun har heller ikke formue som gir rom for betjening av gjelden alene.
Kjæremålet har ført frem. I henhold til hovedregelen i tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §172 første ledd, sammenholdt med tvangsfullbyrdelsesloven §3-3 første ledd, tilkjennes den kjærende part saksomkostninger for namsretten og lag-mannsretten.
Det er ikke krevd saksomkostninger med et bestemt beløp. For prosessfullmektigens arbeid med saken tilkjennes både for namsretten og lagmannsretten kr 8.000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Utleggsforretning av 27 08 97 i eiendom gnr 38 bnr 37 i Bodø stadfestes. Begjæring om tvangsfullbyrdelse fremmes.
2. A og B betaler innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen til Jakhelln Bil AS saksomkostninger med 8.000 - åttetusen - kroner.