LH-1999-421

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1999-11-19
Publisert:	LH-1999-00421
Stikkord:	Ekspropriasjon
Sammendrag:
Saksgang:	Ofoten herredsrett nr. 98-122 B - Hålogaland lagmannsrett LH-1999-00421.
Parter:	Saksøker: Narvik kommune, Narvik (Prosessfullmektig: Advokat Ottar Nilsen, Harstad). Saksøkt: Egil Pettersen, Ankenesstrand, Jorunn Johansen, Ankenesstrand (Prosessfullmektig: Advokat Ole Fredrik Hienn, Narvik).
Forfatter:	Lagdommer Peter M. Sellæg, rettens formann. 4 skjønnsmedlemmer
Lovhenvisninger:	Grunnloven (1814) §105, Skjønnsprosessloven (1917) §54, §54b, Oreigningsloven (1959) §25, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §10, §4, §5, Plan- og bygningsloven (1985) §35

Overskjønnet gjelder fastsettelse av erstatning ved ekspropriasjon av grunn regulert til boligfelt i Håkvik i Narvik kommune.

Den 6. november 1997 traff Narvik kommunestyre vedtak om at det skulle foretas ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan for Hestedalsmyra boligfelt i Håkvik i Narvik kommune. Fra vedtaket siteres:

2. Narvik kommunestyre vedtar at det skal foretas nødvendig ekspropriasjon med hjemmel i plan og bygningsloven §35 nr 1 til gjennomføring av reguleringsplan for Hestedalsmyra Boligfelt i Håkvik, vedtatt av Narvik kommunestyre den 15.3.1988 for såvidt angår

a) ca 360 m2 av gnr 47 bnr 43, tilhørende Egil Pettersen, og

b) ca 22 200 m2 av gnr 47 bnr 37, tilhørende Jorunn Johansen.

3. Narvik kommunestyre vedtar at det med samtykke av fylkesmannen (departementet) foretas ekspropriasjon av rett til å etablere, bruke og vedlikeholde

a) trase for avløpsledning i en lengde av ca 90 løpemeter utenfor veggrunn på Egil Pettersens eiendom gnr 47 bnr 43, og

b) utslipp av overflatevann og ikke bearbeidet grunnvann i syd vestre kant av reguleringsfeltet på Egil Pettersens eiendom gnr 47 bnr 43.

4. Narvik kommunestyre vedtar at det med hjemmel i oreigningsloven §25, jf. KAD's delegeringsforskrift av 2.10.1987, fremmes søknad om samtykke til at inngrepet settes i verk før det foreligger rettskraftig skjønn.

5. Sakens kostnader dekkes av Steinsvikhus AS som kan benytte sin jurdiske bistand for å fremme skjønnssaken og søknaden om forhåndstiltredelse på vegne av Narvik kommune.

Den 23. juni 1998 ga Fylkesmannen i Nordland samtykke til at det ble ekspropriert nødvendige rettigheter fra Egil Pettersens eiendom samt at det skjedde forhåndstiltredelse med hensyn til de nevnte 360 m2 fra eiendommen. Det er ikke søkt om forhåndtiltredelse med hensyn til Jorunn Johansens eiendom.

Etter begjæring fra Narvik kommune avholdt Ofoten herredsrett skjønn til fastsettelse av erstatninger. Skjønnet ble avhjemlet 18. januar 1999, og Egil Pettersen ble gitt slik erstatning:

1. Erstatning for grunnavståelse kr 50,- pr kvm.

2. Erstatning for redusert utnyttelse av gjenværende areal kr 15.000,-.

3. Erstatning for ulemper som følge av etablering av avløpsledning med to kummer i alt kr 3.000.

Jorunn Johansen ble gitt «erstatning for avstått grunn med kr 50,- pr kvm».

Videre ble avsavnsrenten satt til 7 % p. a.

Om sakens bakgrunn og partenes anførsler for herredsretten vises til skjønnet.

Narvik kommune har begjært overskjønn. Begjæringen gjelder fastsettelse av grunnerstatning for begge de saksøkte samt erstatning for redusert utnyttelse av gjenværende areal for Egil Pettersen. Videre gjelder begjæringen fastsettelse av avsavnsrente.

Overskjønnsbefaring ble holdt i Narvik 6. oktober 1999. Det ble foretatt befaring i Håkvik. Om hvem som møtte, og om bevisførselen for øvrig vises til rettsboka.

Narvik kommune la ned slik påstand:

Overskjønnet fremmes.

Egil Pettersen og Jorunn Johansen la ned slik påstand:

Overskjønnet fremmes.

Saksøker dømmes til å betale de saksøktes saksomkostninger for lagmannsretten.

For lagmannsretten var det enighet om følgende skjønnsforutsetninger:

1. Narvik kommune erverver grunn og rettigheter til areal under reguleringsplan Hestedalsmyra Boligfelt i Håkvik, plan nr Hl.09 a/b, for så vidt angår eiendommene gnr 47 bnr 43 tilhørende Egil Pettersen og gnr 47 bnr 37 tilhørende Jorunn Johansen. Ekspropriasjonen omfatter det areal som fremgår av fremlagt kart med arealoppgaver.

2. Grunnarealene erverves til eiendom og oppgjør finner sted i overensstemmelse med de fremlagte arealoppgaver. Skjønnsretten fastsetter erstatning pr m2 mot oppgjør etter senere oppmåling.

3. Skjønnet fastsetter også erstatning for eventuelle ulemper som måtte påføres de saksøktes gjenværende eiendom og skjønnet tar standpunkt til alle konsekvenser av grunnervervet.

4. Dersom gjennomføringen av ekspropriasjonen fører til at de saksøktes gjenværende eiendom blir påført anleggsskade holdes slike skader utenfor skjønnet. Oppgjør skjer ved etterfølgende forhandlinger eller ved senere rettslig skjønn.

5. Eksproprianten erverver også alle rettigheter som måtte være påheftet gnr 47 bnr 43, og gnr 47 bnr 37. Rettighetenes omfang og verdi på rettighetshaverens hånd, fastsettes av skjønnsretten som grunnlag for den erstatning som skal beregnes.

6. Tiltres grunn og rettigheter før endelig skjønn fastsettes avsavnsrente etter skjønnsrettens nærmere bestemmelse.

7. Hyttetomt Holmlund omfattes ikke av ekspropriasjonen.

8. Eiendommene gnr 47 bnr 43 og gnr 47 bnr 37 har veirett til sine respektive eiendommer over de veier som opparbeides i henhold til reguleringsplanen, og over friområde FR 3, i samme veibredde. Opparbeidelsen bekostes av de saksøkte. Avtalen kan tinglyses.

9. Narvik kommune erverver rett til å etablere, bruke og vedlikeholde

a) trase for avløpsledning i en lengde av ca 90 løpemeter utenfor veggrunn på Egil Pettersens eiendom gnr 47 bnr 43 og

b) utslipp av overflatevann og ikke bearbeidet grunnvann i syd vestre kant av reguleringsfeltet på Egil Pettersens eiendom gnr 47 bnr 43.

Skjønnsforutsetningenes punkt 1 - 8 er de samme som for herredsretten, mens punkt 9 er nytt.

Narvik kommune har i hovedsak gjort gjeldende:

Grunnerstatningen skal bygge på arealets salgsverdi som tomt, men en kvadratmeterpris på kr 50 er vesentlig for høy. Området ligger 15 kilometer fra Narvik sentrum og erstatningen skal settes til hva en vanlig kjøper vil gi for eiendommen ved frivillig salg, jf. vederlagsloven §5. Det er ingen stor interesse for tomter i Håkvik. Tross aktiv markedsføring har Steinsvikhus, som skal stå for utbyggingen av boligfeltet, fått betinget avtale med kun to interesserte kjøpere.

De priseksemplene som grunneierne har lagt frem, er ikke direkte anvendelige for det aktuelle arealet. Området som utgjør omlag 22.000 m2 , er regulert til 20 boligtomter. Alle tomtene vil ha et areal under 1.000 m2 . Det er tale om råtomt og det vil påløpe betydelige kostnader til kommunaltekniske anlegg.

Narvik kommune ervervet i 1987 naboeeiendommen (gnr 47 bnr 284) til de aktuelle arealene for kr 14 pr m2 . I 1998 inngikk kommunen en utbyggingsavtale med Steinsvikshus hvor naboeiendommen skulle overdras for kr 20 pr m2 . Steinsvikhus har opplyst at etter opparbeidelse av vei, vann og kloakk vil tomteprisen bli kr 215 pr m2 . I 1988 ble et annet område i Håkvik, på omlag 4 000 m2, overdratt for kr 16 pr m2 .

Ved et skjønn i 1989 ble det for to parseller i Bjerkvik på henholdsvis 6 000 m2 og 2 000 m2 gitt erstatning med henholdsvis kr 18 og kr 20 pr m2 . Videre ble det ved et overskjønn i 1991 gitt en erstatning på kr 14 pr m2 for et større areal i Beisfjord. I Skistua som er et sentrumsnært område i Narvik, ble det i tiden 1987 - 1994 overdratt arealer med en råtomtepris på mellom 17 og 19 pr m2 . Dette skjedde til tross for at en takst fra 1986 anga råtomteprisen til kr 20 pr m2 .

Det har vært noen enkeltstående salg av tomter i Håkvik i de senere år, men disse har mindre interesse for prisfastsettelsen av det aktuelle arealet. Kostnadene til opparbeidelse av vei, vann og kloakk er ikke sammenlignbare.

Hvilke priser som har vært oppnådd ved innløsning av festetomter i Narvik sentrum, har ingen interesse i denne saken. Det er heller ikke dokumentert at det foreligger et «to-pris system» i Narvik med hensyn til boligtomter.

Det er uråd å se grunnlaget for at herredsretten har tilkjent Egil Pettersen ulempeerstatning. Gang- og sykkelveien ligger i utkanten av hans eiendom. Ulemper for plassering av ledninger og kummer er særskilt erstattet, og herredsretten har lagt til grunn at overflatevann ikke medfører noen ulempe. Det kan ikke konstrueres noen uhensiktsmessig arrondering.

Avsavnsrenten må fastsettes med grunnlag i innskuddsrenten da det er uklart i hvilken grad eiendommene er belånt.

Egil Pettersen og Jorunn Johansen har i hovedsak gjort gjeldende:

Eiendomsforholdene i Narvik har vært spesielle med noen få store grunneiere og mange festetomter. Prisene på fast eiendom var lenge meget lave, men etter at NSB begynte å verdsette sine eiendommer fikk man et «to-pris system» i Narvik. Markedet begynte å betale en høyere pris for fast eiendom, mens kommunen holdt fast ved de lave prisene. Man må derfor se bort fra skjønn fra 1980-tallet og se hen til dagens markedspris.

Statsbygg har solgt boligtomter i Narvik sentrum for kr 70 - 75 pr m2 . Dette gjelder omlag 60 - 70 festetomter. I Skistuafeltet har det vært en uttalt målsetting å holde prisene ned, og det har aldri vært tale om salg til markedspris.

Det har vært flere salg av tomter mellom private i Håkvik på 1990-tallet. Dersom man ser på en overdragelse i 1990, tre overdragelser i 1991 og en overdragelse i 1995 får man et snitt på kr 70 pr m2 . Rett nok finnes det tre andre overdragelser som gir et lavere snitt, men det er dette materialet retten må ta utgangspunkt i.

Det vil påløpe kostnader til opparbeidelse av det aktuelle arealet (vei, vann og kloakk). Området er imidlertid meget attraktivt og en pris på kr 50 pr m2 bygger på en balansert vurdering. Det er mange som ønsker å bo landlig, og opparbeidelseskostnadene vil være lavere i Håkvik enn i Skistua. Råtomteprisen vil ikke være avgjørende for om folk bosetter seg i Håkvik.

Egil Pettersen får ulemper for sin resteiendom som følge av inngrepet. Det er lagt ledning over det som kunne blitt en attraktiv boligtomt. Dette umuliggjør bygging på tomten og han må ha krav på erstatning.

For øvrig har herredsretten riktig fastsatt avsavnsrenten til 7 %.

Lagmannsretten ser slik på saken:

1.

Erstatningen skal utmåles etter reglene i vederlagsloven av 6. april 1984 nr 17 og prinsippene i Grunnloven §105 om full erstatning. Kommunen tiltrådte Egil Pettersens eiendom 23. juni 1998 og verdsettelsen for denne eiendommen skal foretas på dette tidspunktet. I forhold til Jorunn Johansens eiendom har det ikke skjedd noen tiltredelse og verdsettelsen av denne eiendommen skjer på tidpunktet for avhjemlingen av skjønnet, jf. vederlagsloven §10.

Verdsettelsen skal skje på grunnlag av salgsverdien eller bruksverdien, jf. vederlagsloven §4 første ledd. Skal salgsverdien erstattes skal grunnlaget for verdsettelsen være «det som må reknast med at vanlege kjøparar ville gje for eigedomen ved friviljug sal», se §5 første ledd. Ved fastsettelsen skal det legges vekt på eiendommens art og beliggenhet og den påregnelige utnytting som det er reellt grunnlag for etter forholdene på stedet. Det skal også legges vekt på priser som er oppnådd ved salg av sammenlignbare eiendommer og på andre forhold av av gjørende betydning for eiendommens salgsverdi, se §5 annet ledd.

Håkvik er et lite tettsted omlag 15 kilometer sør for Narvik sentrum langs E-6. Bebyggelsen i Håkvik strekker seg fra E-6 og innover mot Håkvikdalen. Fra avkjøringen til E-6 er det omlag 1 kilometer til Hestedalsmyra. Reguleringsplanen for Hestedalsmyra Boligfelt omfatter et område bestående av Hestedalen og to rygger på hver side av denne. Hestedalen går i sørvestlig retning og det er en vestrygg og en østrygg. De øvre delene av området er bevokst med furuskog, mens de lavere delene har en frodig lauvskog. Grunnen består av sandvoller med myrer mellom mektige lag av leire. I nord grenser reguleringsområdet mot Ofoten sykehjem, i øst grenser det mot Buveien og mot vest følger grensen Langdalen. Det finnes noe boligbebyggelse i de omkringliggende områder, men planen innebærer at det fortsatt skal være ubebyggede areal mot vest og sør. Disse arealene er regulert til landbruksformål.

I 1987 ervervet Narvik kommune omlag 30 000 m2 av reguleringsarealet mot Ofoten sykehjem og Buveien. Selger var Ingvald Johansen. Kommunens areal består av vestryggen av Hestedalen. De arealene som Egil Pettersen og Jorunn Johansen skal avstå, ligger henholdsvis vest, nordvest og sør, sørvest for kommunens areal. For Jorunn Johansens vedkommende er det tale om et areal på omlag 22 200 m2 som utgjør østryggen av Hestedalen. For Egil Pettersens vedkommende er det tale om et areal på omlag 360 m2 , i form av en stripe vest for vestryggen. Arealene til Pettersen og Johansen omfattes av reguleringsplanen, og i likhet med kommuens areal er de regulert til byggeområde for bolig med tilhørende offentlig trafikkområde og friområde. Arealene er deler av landbrukseiendommer, men ingen del av arealene er oppdyrket, og de er ikke opparbeidet for reguleringsformålet.

Det er enighet mellom partene at verdsettelsen av arealene skal skje med grunnlag i arealenes salgsverdi som tomt for bolig. Rett nok skal arealet tilhørende Egil Pettersen nyttes til gang- og sykkelvei, men det skal tjene boligfeltet som helhet, og lagmannsretten finner at verdsettelsen må skje med grunnlag i arealets salgsverdi som tomt for bolig.

Det fremgår av reguleringsplanen at det skal oppføres frittliggende enetasjes boliger i området. Kommunens areal (vestryggen) gir 20 tomter, og østryggen tilhørende Jorunn Johansen gir ytterligere 20 tomter. Det enkelte tomt vil ikke overstige 1.000 m2 . Boligene vil ikke ha utsikt til sjøen, men tomtene vil ligge forholdsvis fritt og åpent.

Østryggen er bevokst med furuskog og den ligger noe høyere og tørrere enn vestryggen. Det vil være lett å komme til med maskiner i forbindelse med opparbeidelse av vei, vann og kloakk, og ut fra det opplyste om grunnen vil det være forholdsvis enkelt å opparbeide tomter på ryggen.

Etter lagmannsrettens syn må østryggen anses velegnet for boligbygging, og selv om man ikke har utsikt mot sjøen kan Hestedalsmyra være et attraktivt boligområde for familier som ønsker å bo landlig. Som før nevnt ligger Håkvik omlag 15 kilometer fra Narvik sentrum, og selv om det lokale servicetilbud er begrenset, finnes det blant annet skole og idrettsplass. Det må antas at Håkvik har kvaliteter i form av et lite og oversiktlig samfunn, som barnefamilier vil sette pris på.

Østryggen utgjør et forholdsvis betydelig areal. Det er tale om en råtomt, og det vil påløpe kostnader til opparbeiding av kommunaltekniske anlegg. Man kan følgelig ikke oppnå den samme kvadratmeterpris for et slikt område som for en enkelt tomt i et etablert boligfelt hvor utgiftene til opparbeiding av kommunaltekniske anlegg vil være lavere.

Vestryggen som kommunen i 1987 ervervet for kr 14 pr m2, ble i en utbyggingsavtale mellom kommunen og Steinsvikhus i 1998 prissatt til kr 20 pr m2 . Prissetting synes imidlertid først og fremst å bygge på kommunens ønske om å dekke inn de kostnader man hadde i forbindelse med grunnervervet i 1987, og å få gjennomført en utbygging i området. Lagmannsretten kan derfor ikke se at denne prissettingen gjenspeiler en alminnelig markedspris for utbyggingsområder i Håkvik.

Lagmannsretten kan heller ikke se at kommunens erverv av et areal på omlag 4 000 m2 i Håkvik i 1988 for kr 16 pr m2 viser dagens alminnelige markedspris for råtomt i Håkvik. Arealet ligger i et boligområde (Troveien) vest for Hestedalsmyra og det skulle benyttes som tomt for barnehage.

På 1990-tallet har boligbyggingen i Narvik vært konsentrert om Skistuafeltet som ligger i Fagernesfjellet overfor Narvik sentrum. Området som var eiet av Statens Eiendommer (Statsbygg Nord) og NSB, ble ervervet av kommunen etappevis i tiden 1987 - 1994. Råtomteprisen lå mellom kr 17 og 19 pr m2 . Den siste overdragelse skjedde i 1994 hvor 18 000 m2 ble overdratt for kr 19 pr m2 . Avstanden fra Skistuafeltet til Narvik sentrum er forholdsvis kort, og boligene ligger høyt og fritt med utsikt til Ofotfjorden. Terrenget er imidlertid bratt og det er erfaringsmessig kostbart å opparbeide tomter i en fjellside. Det må antas at de forventede opparbeidelseskostnadene har hatt hatt betydning for prisfastsettelsen, men det kan heller ikke ses bort fra at mer almenne samfunnsmessige hensyn kan ha preget prisfastsettelsen. Det vises i den forbindelse til at det var offentlige interesser både på selger- og kjøpersiden, og at arealene i 1986 ble taksert til kr 20 pr m2 .

Utbyggingen i Skistuafeltet har vært betydelig, men det er fremdeles 60 - 80 ledige tomter i området. Videre har Steinsvikhus utarbeidet prospekt for og lagt ut for salg de 20 tomtene på vestryggen i Hestdalsmyra boligfelt i Håkvik. Utbyggingsavtalen med kommunen innebærer at Steinsvikhus skal forestå en tilsvarende utbygging av østryggen. Dette innebærer at mulige tomtekjøpere i Narvik har hatt og også i fremtiden vil ha reelle valgmuligheter med hensyn til om de vil bo sentrumsnært eller landlig.

I løpet av 1990-tallet har det vært noen salg av boligtomter i Håkvik i nærheten av Hestedalsmyra. Det har vært tale om enkeltstående tomter i tilknytning til eksisterende bebyggelse og kostnadene til kommunaltekniske anlegg har følgelig vært begrenset. Salgene viser imidlertid at det har vært interesse for å bo i området. Det er dog grunn til å merke seg at det har vært store forskjeller med hensyn til hva som er betalt pr m2 . I 1994 ble det solgt to tomter ( Troveien 1 og 2) hvor prisen var henholdsvis kr 27,60 og 23,80 pr m2 . I 1991 ble det solgt to tomter (Sveveien 1 A og 1 B) for henholdsvis kr 83,60 og 77,60 pr m2 . I 1995 ble det solgt en tomt i Buveien 9 for kr 63,50 pr m2 . Mens Buveien 9 hadde et areal på nærmere 2 000 m2, hadde de fire andre tomtene et areal på omlag 1 000 m2 .

Ut fra hva som framkom under befaringen, legger lagmannsretten til grunn at prisforskjellene har sammenheng med tomtenes beliggenhet. Buveien 9 ligger meget fritt og åpnet, og den vil neppe noen gang bli innebygget. Sveveien 1 A og B ligger i utkanten av et etablert boligstrøk mot Buveien, mens Troveien 1 og 2 ligger innerst i et boligfelt nærmere Hestedalsmyra. De to tomtene i Troveien kan kan for så vidt minne om vestryggen i Hestedalsmyra. Det er tomter i et boligfelt i et skogsterreng uten særskilt utsikt.

Salgene viser at det har vært interesse for tomter i Håkvik. Selv om Steinsvikhus har hatt vansker med å få salgsavtaler for tomtene på vestryggen finner lagmannsretten ikke holdepunkter for at Hestedalsmyra er et lite attraktivt boområde. Interessen for et område vil blant annet avhenge av hvilken pris utbyggeren setter på ferdig opparbeidet tomt og her vil råtomteprisen bare være en av flere faktorer. Steinsvikhus har krevet mer enn kr 200 pr m2 for tomter på vestryggen, og andre faktorer enn råtomteprisen synes å ha vært avgjørende for denne prisen. Ut fra områdets beskaffenhet synes opparbeidingskostnadene å være satt forholdsvis høyt, og det kan ved verdsettelsen av østryggen ikke legges avgjørende vekt på at Steinsvikhus har vansker med å få salg av tomter på vestryggen.

Østryggen i Hestedalsmyra ligger noe høyere og tørrere enn vestryggen, og dette vil gi noe bedre tomter. Det vil trolig være mulig å beholde en del av furuskogen ved opparbeiding og samtidig få tomter hvor det er godt med lys og luft. Ut fra en samlet vurdering av østryggens karakter sammenholdt med opplysningene om andre eiendommer i Håkvik og Narvik finner lagmannsretten at salgsverdien for det arealet som Jorunn Johansen avstår, kan settes til kr 35,- pr m2 .

Det arealet som Egil Pettersen avstår, ligger vest for vestryggen og knytter seg naturlig til denne. Arealet ligger lavere og synes noe fuktigere enn østryggen, og dette tilsier en lavere verdi. Videre har kommunen tiltrådt arealet, og verdsettelsen skal således skje ut fra forholdene 23. juni 1998. Ut fra en samlet vurdering finner lagmannsretten at salgsverdien for det arealet som Egil Pettersen avstår, kan settes til kr 30,- pr m2 .

2.

Ved herredsrettens skjønn er Egil Pettersen tilkjent erstatning for at det legges kummer og ledningsnett over en mindre del av hans gjenværende eiendom. Området hvor kummer og ledningsnett legges, grenser direkte til det arealet som er gjenstand for ekspropriasjonen, og det er regulert til landbruksformål. Området er gammel beitemark, men det har ikke vært nyttet til aktiv landbruksvirksomhet de siste 20 år og det er temmelig gjengrodd. Egil Pettersen driver gartnerivirksomhet og han ga under befaringen uttrykk for at området muligens kunne egne seg til juletreproduksjon.

Arealet som avstås til gang- og sykkelvei, ligger i grensen mellom Egil Pettersens eiendom og vestryggen av Hestedalsmyra. Lagmannsretten kan ikke se at avståelsen medfører noen uhensiktsmessig arrondering for den gjenværende delen av Pettersens eiendom. Som nevnt er eiendommen regulert til landbruksformål og lagmannsretten kan ikke se at avståelsen på noen måte er til hinder for en slik bruk. Etableringen av en gang- og sykkelvei vil ikke hindre en eventuell juletreproduksjon. Lagmannsretten finner ikke at Pettersen kan tilkjennes erstatning for reduserte muligheter for å utnytte deler av eiendommen til byggetomter.

3.

Etter vederlagsloven §10 siste punktum har eksprorianten (grunneieren) krav på å få dekket det tap som oppstår ved at erstatningen ikke blir utbetalt samtidig med overdragelsen, det vil si pr tiltredelsesdato. Der forhåndstiltredelse har skjedd, vil denne dag være tiltredelsesdatoen. Der forhåndstiltredelse ikke har skjedd, er tiltredelsesdatoen dagen for skjønnets avhjemling.

I denne saken vil Egil Pettersen ha krav på erstatning fra 23. juni 1998, mens Jorunn Johansen vil ha krav på erstatning fra dags dato.

Avsavnsgodtgjørelsen skal i prinsippet fastsettes individuelt, og det skal dekke den enkeltes tap. Men hvor vedkommende ikke kan påvise noe bestemt tap, vil det være nødvendig å fastsette avsavnsgodtgjørelsen skjønnsmessig. I denne forbindelse vil bankenes innskuddsrente og utlånsrente være sentrale elementer av alminnelig betydning til veiledning for retten ved fastsettelsen av avsavnsrenten, se avgjørelsen i Rt-1984-476.

Egil Pettersen har ikke påvist at han har lidt noe særskilt tap, og det foreligger ingen opplysninger om at det påhviler lån på eiendommen. Heller ikke Jorunn Johansen har påvist noe særskilt tap. Det er opplyst at hun har lån på eiendommen, men det foreligger ingen opplysninger om størrelsen av dette.

Slik saken er opplyst, finner lagmannsretten, hensyntatt til det alminnelige rentenivå, at avsavnsrenten kan settes til 5 % p. a. for begge de saksøkte.

4.

Kommunen har begjært overskjønn og det følger av skjønnsprosessloven §54b jf. §54 at kommunen skal dekke Egil Pettersen og Jorunn Johansens nødvendige utgifter i anledning overskjønnet. Begge grunneierne har vært representert ved advokat Ole Fredrik Hienn. Advokat Ole Fredrik Hienn har i omkostningsoppgaven angitt omkostningene til kr 23.900,-, herunder salær kr 23.500,-. Advokat Ottar Nilsen har ikke kommet med bemerkninger til oppgaven. Hensett til sakens omfang, finner lagmannsretten utgiftene nødvendig for å ivareta grunneiernes interesser ved overskjønnet.

For øvrig blir Narvik kommune å bære de lovbestemte kostnadene ved overskjønnet, herunder godtgjørelse til skjønnsmedlemmene.

Overskjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. Narvik kommune betaler erstatning til Egil Pettersen og Jorunn Johansen som angitt ovenfor.

2. Det skal svares 5 % årlig rente av erstatningene som angitt ovenfor.

3. Narvik kommune betaler Egil Pettersen og Jorunn Johansen saksomkostninger for lagmannsretten med 23.900 - tjuetretusennihundre - kroner.

4. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av overskjønnet.

5. Narvik kommune bærer de lovbestemte kostnadene ved overskjønnet.