LH-1999-457
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-11-22 |
| Publisert: | LH-1999-00457 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Vardø herredsrett nr. 99-257 M. - Hålogaland lagmannsrett LH-1999-00457 M. Anket til Høyesterett; lagmannsrettens dom opphevet for så vidt anken over oppreisningen ikke er avgjort, og oppreisningskravet hjemvises til lagmannsretten, se HR-2000-00020A. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Førstestatsadvokat Monica Hansen Nylund) mot A (Forsvarer: Advokat Christian Wiig). Bistandsadvokat: Advokat Åse Langeland. |
| Forfatter: | Førstelagmann Gaute Gregusson. Lagdommer Dag Nafstad. Lagdommer Helge Nilsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §322, §406, §434, §435, Tvistemålsloven (1915), Straffeprosessloven (1981) §435, §196, §209, §62, §297, §322, §331, §406, §434, §72, §73 |
Vardø herredsrett avsa 21 april 1999 dom med slik domsslutning:
1. A, født *.*. 1953, dømmes for overtredelse av strl §195 første ledd 1. straffalternativ, §196 første ledd og strl §209, alt sammenholdt med strl §62 første ledd, til en straff av fengsel i 2 -to- år.
2. A frifinnes for tiltalenss post I b.
3. A dømmes til innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse å betale B oppreisning med kr 60.000,- - sekstitusen kroner -.
4. A dømmes til innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse å betale C oppreisning med kr 45.000,- - førtifemtusen kroner -.
5. A dømmes til å erstatte det offentlige saksomkostninger med kr 5.000,- - femtusen kroner-.
Domfelte påanket dommen ved prosesskrift datert 11 mai 1999 fra advokat Arnor B Rønningen slik:
Dommen påankes med dette. Det ankes over bevisvurderingen under skyldspørsmålet samt over oppreisningen; grunnlag og utmåling.
Hålogaland lagmannsrett traffødt xx.xx.1999 beslutning med slik slutning:
Anken over tiltalens post Ia (straffeloven §195) henvises til ankeforhandling. For øvrig nektes anken fremmet.
Etter dette sto én overtredelse av straffeloven §195 med C som fornærmet, erstatning til samme fornærmede samt straffutmålingen til behandling ved lagmannsretten.
Statsadvokatene i Troms og Finnmark satte A under tiltale ved Hålogaland lagmannsrett 29 juni 1999 for overtredelse av:
Straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ-
for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år.
Grunnlag er følgende forhold:
I tiden 1987/1988 frem til sommeren 1993 i X har han ved en rekke anledninger masturbert og/eller stukket en finger inn i skjeden til C, f. *.*..81 og/eller fått henne til å masturbere han.
Påtalemyndigheten frafalt straffeforfølgingen ved at tiltalebeslutningen ble trukket ved brev av 17 november 1999. I brevet fra førstestatsadvokaten heter det blant annet:
....Fornærmede har via bistandsadvokaten, advokat Åse Langeland, meddelt at hun ikke vil møte under ankeforhandlingen. Det vises til vedlagte telefax av i dag fra adv. Langeland. Det foreligger også en erklæring av 10. november d.å. fra dr. Jan Helge Olsen hvor følgende fremgår: «Ovennevnte har for tiden psykiske plager som gjør det helt umulig for henne å klare å reise oppover til Kirkenes for å delta i rettsmøtet den 23/11 99. Hun ber om å få gjennomføre vitneforklaringene her.»
Etter omstendighetene finner jeg det ikke riktig å begjære pågripelse av C. C er 17 år, har psykiske problemer og har etter påtalemyndighetens mening vært utsatt for grove seksuelle overgrep fra tiltalte.
Selv om det foreligger vitnebevis som støtter opp om fornærmedes forklaring, er det ikke til å komme forbi at hennes forklaring er det sentrale bevis i saken. Utfra de prinsipper som følger av straffeprosessloven §297 antar jeg at vilkårene for opplesning av hennes forklaring ikke er til stede. Fornærmede har sagt seg villig til å avgi forklaring over telefon. Jeg kan ikke se at forskriftene gir adgang til dette, jf. §2, og finner det etter omstendighetene heller ikke riktig.
Jeg kan ikke se at utsettelse av ankeforhandlingen vil være noen løsning på problemet.
På denne bakgrunn er det besluttet å trekke tiltalebeslutningen. Dette medfører at lagmannsretten må avsi frifinnelsesdom vedrørende straffekravet og det erstatningsbeløpet som ble pådømt i herredsretten.
....
Lagmannsretten tilskrev aktor, forsvarer og bistandsadvokat 18 november 1999 hvor det ble redegjort for at den skal avsi frifinnelsesdom uten ankeforhandling når det er anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og forfølgningen blir frafalt, jf straffeprosessloven §322 tredje ledd. Egen ankeforhandling blir å avholde som berammet 23 november 1999 til avgjørelse av straffutmålingen for de forhold tiltalte ved herredsrettens dom rettskraftig er dømt for. Bistandsadvokaten ble bedt avklare om fornærmede ville overta strafforfølgingen mot tiltalte jf straffeprosessloven §406 første ledd. Endelig redegjorde lagmannsretten for at en ikke kunne se at fornærmedes erstatningskrav lenger forelå til behandling for lagmannsretten.
Fornærmede har ved bistandsadvokatens skriv av 19 november 1999 meddelt at hun ikke ønsker å overta strafforfølgingen mot tiltalte i henhold til straffeprosessloven §406 første ledd.
A blir etter dette å frifinne for tiltalen av 29 juni 1999 uten at det gjennomføres ankeforhandling jf straffeprosessloven §322 tredje ledd.
Forsvareren har ved skriv av 19 november 1999 vist til at Kristiansen særskilt har anket over herredsrettens dom vedrørende erstatningskravet. Med henvisning til Bjerke og Keiserud, Straffeprosessloven kommentar til §434 annet ledd, s 1019 andre avsnitt første og annet punktum, anfører han:
Jeg forstår det slik at denne vurdering fra Bjerke/ Keiseruds side vil være direkte anvendelig på det forhold at lagmannsretten tirsdag 23. november 1999 vil avsi frifinnende dom vedrørende tiltalen av 29.06.99 som angår C.
På ovenstående grunnlag tillater jeg meg å anføre at Hålogaland lagmannsrett ex officio skal behandle erstatningskravet fra C den 23.11.99 dersom lagmannsretten avsier frifinnelsesdom for dette forhold.
Lagmannsrettens flertall, førstelagmann Gregusson og lagdommer Nafstad, kan ikke se at forsvarers anførsel medfører riktighet. Da lagmannsretten ikke skal foreta prøving av bevisene under skyldspørsmålet, kan det borgerlige krav ikke prøves, jf straffeprosessloven §434 første ledd. En kan heller ikke se at bestemmelsens annet ledd kan føre til et annet resultat. Det borgerlige kravets avgjørelse beror ikke umiddelbart på avgjørelsen som her treffes i straffesaken. Som det også er framhevet av Bjerke og Keiserud Straffeprosessloven, s 1019, er det ikke noe vilkår at avgjørelsen av det borgerlige kravet går i samme retning som straffekravet.
Det stilles verken de samme beviskrav i forbindelse med et erstatningskrav og en domfellelse i straffesak, eller samme regler for møteplikt, bevisopptak etc. En frifinnelse i forbindelse med straffesaken uten bevisførsel, ville medføre at fornærmedes erstatningskrav på slik måte kan bli rettskraftig avgjort uten mulighet for prøving fra hennes side. Reelle hensyn taler dermed også for at tiltalte må henvises til å angripe det borgerlige kravet etter reglene i tvistemålsloven, jf straffeprosessloven §435.
Mindretallet - lagdommer Nilsen - finner at herredsrettens dom om erstatning til fornærmede C (se slutningen punkt 4) må bli å oppheve. Dette begrunnes særlig i følgende betraktninger:
Hensynet til fornærmede er tillagt stor vekt i forarbeidene til straffeprosessloven og tilsier at pådømmelse av borgerlig krav som er fremsatt i straffesak, normalt skal finne sted. Blant annet er det pekt på prosessøkonomiske hensyn og at skadelidte ofte ellers ikke vil makte å fremme sitt krav. Det vises til Rt-1998-445 (særlig side 448). Ankesystemet i straffeprosessen innebærer at ved fullstendig anke, som betyr at det skal foretas fullstendig ny behandling av saken så langt den er henvist, jf strpl §331 første ledd, kan partene kreve ny behandling også av borgerlige krav, jf strpl §434 første ledd. Når ankeforhandlingen ikke omfatter bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, prøves borgerlige krav så langt avgjørelsen umiddelbart beror på den avgjørelse som treffes i straffesaken, jf strpl §434 annet ledd.
Påtalemyndigheten har forut for den berammede ankeforhandling valgt å frafalle forfølgningen mot domfelte for det forhold som var henvist til prøvelse av skyldspørsmålet, slik at det nå - uten ankeforhandling og uten prøving av bevisene - skal avsies frifinnelsesdom for forholdet, jf strpl §322 tredje ledd. Det var ikke lenger adgang til å nøye seg med å innstille forfølgningen, jf strpl §72 og §73.
Frafallelsen av forfølgningen mot domfelte - som i ankeerklæringen uttrykkelig krevde ny behandling også av det borgerlige krav - noe han nå avskjæres muligheten til, idet han frifinnes for straff uten at bevisene prøves av ankedomstolen, antas ut fra sammenhengen i ankesystemet å medføre at herredsrettens avgjørelse av dette krav bør oppheves. Rettsstillingen for domfelte og fornærmede vedrørende erstatningsspørsmålet blir da som om forfølgning ved domstolene ikke hadde vært igangsatt. Dette betyr at fornærmede ikke mister eller oppgir sitt krav, men i tilfelle kan fremme det gjennom ordinært tvistemål.
Dommen er enstemmig med unntak av spørsmålet om erstatningskravet.
Domsslutning:
A født *.*. 1953 frifinnes for tiltalen av 29 juni 1999.