LH-1999-617
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-10-18 |
| Publisert: | LH-1999-00617 |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Trondenes namsrett nr 99-00201 - Hålogaland lagmannsrett LH-1999-00617 K. |
| Parter: | Kjærende part: Liv Eidissen, Dalselv (Prosessfullmektig: Advokat Gunvor Bryn Haavik, Kommunalansattes Fellesorganisasjon (KFO), Oslo). Kjæremotpart: 1. Yildiz Arøz, Harstad, 2. Umit Arøz, Harstad (Prosessfullmektig: Advokat Kjetil Krokeide, Harstad). |
| Forfatter: | Lagdommer Bjørnar Stokkan. Lagdommer Aage Thor Falkanger. Kst. lagdommer Astrid R. Langaas |
| Lovhenvisninger: | Dekningsloven (1984) §2-2, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §7-13, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §3-3, §7-26, §8-1, §8-21, §8-8 |
Saken gjelder klage over utleggsforretning.
Den 23. september 1998 avholdt namsmannen i Harstad utleggsforretning hos Sentrum Legesenter AS (senere Fjordgata Legesenter AS) i Harstad på grunnlag av begjæring fra Liv Eidissen med tvangsgrunnlag i Hålogaland lagmannsretts dom av 19. mai 1998 ( LH-1997-00889)2 . Liv Eidissen var tidligere ansatt ved Sentrum Legesenter AS. Kjæremotpartene er aksjonærer i legesenteret. Kjæremotpart nr. 2 er dessuten styreformann og daglig leder mens kjæremotpart nr. 1 er styremedlem. Som følge av tvist mellom Liv Eidissen og legesenteret, fikk Eidissen dom på at hun har et krav mot legesenteret på kr 116.191.
Namsmannen tok med hjemmel i ovennevnte dom den 23. september 1998 utlegg i leierett til lokaler i Fjordgt. 5, gnr 57 bnr. 968 i Harstad med driftstilbehør bestående av legeutstyr og kontormaskiner. Leietaker var Fjordgata Legesenter AS ved styreformann U. Arøz som også er skyldneren i henhold til utleggsforretningen. Utleggsforretningen ble tinglyst 25. september 1998. Den 15. februar 1999 fremsatte advokat Haavik begjæring om tvangssalg overfor Sorenskriveren i Trondenes på grunnlag av utlegget. Advokat Krokeide fremsatte 1. mars 1999 klage vedrørende utleggsforretningen på vegne av Yilsiz og Umit Arøz hvor det ble anført at disse ver eiere av driftstilbehøret.
Trondenes namsrett avsa den 14. juli 1999 kjennelse med slik slutning:
1. Utleggsforretning av 23 09 98 oppheves.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Det vises til namsrettens kjennelse når det gjelder saksforholdet og partenes anførsler.
Liv Eidissen har i rett tid påkjært kjennelsen ved advokat Gunvor Bryn Haavik. Det er de samme anførsler som er gjort gjeldende for lagmannsretten som for namsretten. Det anføres sammenfatningsvis at det må finne sted en identifikasjon mellom kjæremotpartene og Fjordgata Legesenter AS i relasjon til tvangsfullbyrdelsesloven §7-26 slik at klage over valg av utleggsgjenstand må anses for sent fremsatt.
Subsidiært må gjennomskjæringssynspunktene få gjennomslag i relasjon til valg av utleggsgjenstand for gjenstander som er overført fra selskapet til kjæremålsmotpartene. Det vises i denne sammenheng til Rt-1996-672 om ansvarsgjennombrudd idet overføringen av driftstilbehør må anses å være foretatt for å unndra selskapets eiendeler fra å tjene til dekning for fordringshaver.
Liv Eidissen har nedlagt slik påstand:
1. Klagen tas ikke til følge. Begjæringen om tvangssalg fremmes.
2. Yidiz og Umit Arøz pålegges å betale sakens omkostninger for namsretten og lagmannsretten.
Umit Arøz og Yildiz Arøz har ved advokat Kjetil Krokeide tatt rettidig til motmæle den 2. august 1999, og har i hovedsak gjort de samme innsigelser gjeldende overfor lagmannsretten som overfor namsretten. Det anføres sammenfatningsvis at rettsanvendelsen er korrekt, idet rette eier kan fremsette innsigelser på ethvert trinn i saken, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §8-8 og §8-21, jf. §8-1.
Klagen gjelder valg av utleggsgjenstand, og innsigelsen anses derfor ikke for sent fremsatt etter §7-26.
Namsretten har i sin bevisbedømmelse korrekt tatt utgangspunkt i §7-13.
Det er nedlagt slik påstand:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Liv Rognerud Eidissen idømmes saksomkostninger for namsretten og lagmannsrett.
Lagmannsretten har kommet til et annet resultat enn namsretten, og vil bemerke:
En fordringshaver har rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden, jf. dekningsloven §2-2. I henhold til tvangsfullbyrdelsesloven §7-13 kan det tas utlegg i ikke-realregistrert løsøre som er i saksøktes besittelse medmindre det sannsynliggjøres at en annen er eier. Namsmannen må under henvisning til denne bestemmelse kunne bygge på presumpsjonen om at det som befinner seg i skyldnerens besittelse, eies av skyldneren. Det blir så opp til den som påstår seg å være eier å føre bevis for dette, jf. Thor Falkanger m.fl., «Tvangsfullbyrdelsesloven», bind I, 2. utg. side 329 flg.
Det er på det rene at sentrum Legesenter AS har eid det omstridte driftstilbehøret. Spørsmålet er om driftstilbehøret ble overdradd til Yildiz og Umit Arøz før utleggsforretningen fant sted, og om det eventuelt er etablert rettsvern for overdragelsen.
Det er fremlagt kjøpekontrakt mellom Yildiz og Umit Arøz på den ene side og Sentrum Legesenter AS på den annen side av 2. mars 1998 hvor de hver kjøper 50 % av legeutstyr og kontormaskiner av legesenteret til bokført verdi. Kjøpesummen skal i henhold til kontrakten gjøres opp ved avregning i mellomværende mellom partene.
Videre er det fremlagt driftsavtale av samme dato mellom de samme parter hvor Umit og Yildiz Arøz kjøper sekretær- og kontortjenester av Sentrum Legesenter AS samt forplikter seg til å holde maskinelt utstyr.
Endelig er det fremlagt leieavtale av samme dato mellom de samme partene hvor det fastsettes en årlig leie på kr 30.000 som skal betales av legesenteret til Umit og Yildiz Arøz for leie av kontormaskiner.
Under saksforberedelsen ba Trondenes namsrett om å få dokumentert ved kopi av bilag eller ved bekreftelse fra selskapet revisor, tidspunktet for den faktiske gjennomføringen av de inngåtte avtaler samtidig som regnskapene med balanse for årene 1997 og 1998 ble utbedt. Av dette ble bare regnskap med balanse for 1997 (for året før overdragelsen av driftsmidlene skal ha funnet sted) innsendt.
Lagmannsretten vil påpeke at anskaffelseskost født xx.xx.97 for maskiner og inventar var kr 1.361.520. Avskrivninger i 1997 utgjorde kr 961.120, og bokført verdi født xx.xx.97 var kr 400.000, hvilket var den pris driftsmidlene skulle ha blitt overført til aksjonærene Ymit og Yildiz Arøz for. Det er ikke ført bevis for eller sannsynliggjort at kjøpesummen var uttrykk for reell omsetningsverdi for de driftsmidlene som skulle ha blitt overført. Retten vil påpeke at det må ha formodningen mot seg at omsetningsverdien ble redusert med ca 75 % på ett år.
Kjæremotpartene har ikke betalt selskapet for de tjenester de i henhold til avtaleforholdet skal kjøpe. Kjærende part ba om å få fremlagt kontoutskrift fra selskapets konto for 1998 og 1999, og gjentok dette i prosesskrift til Hålogaland lagmannsrett av 9. august 1999 som ble oversendt kjæremotpartene med frist for bemerkninger til 27. august 1999. Slik dokumentasjon er ikke fremlagt.
Lagmannsretten kan etter dette ikke se at det har skjedd noen reell disposisjon mellom Sentrum Legesenter AS og Ymit og Yildiz Arøz. Det er ikke utveklset ytelser i henhold til den angivelige avtalen som er inngått, avtalen har ikke bokføringsmessige virkninger og den har heller ikke skattemessige virkninger.
Lagmannsretten finner derfor at den påståtte overdragelsen er proforma. Driftstilbehøret tilhører således fortsatt Sentrum Legesenter AS.
Det er etter dette ikke nødvendig for lagmannsretten å ta standpunkt til om Ymit og Yildiz Arøz hadde etablert rettsvern for sitt «erverv». Lagmannsretten vil imidlertid bemerke at rettsvern oppnås i forhold til kreditorer ved at besittelsen av løsøret overføres, hvilket ikke har skjedd her; driftstilbehøret er fortsatt i Sentrum Legesenter AS' besittelse. Den såkalte interesselære - som åpner for unntak fra kravet om overlevering, såfremt løsøret blir hos avhenderen i dennes interesse - er heller ikke anvendelig. Det var i Sentrum Legesenter AS' interesse at driftstilbehøret ble værende der.
Liv Eidissen har fått fullt medhold i sitt kjæremål, og under henvisning til tvistemålsloven §180 annet ledd jf. §172 første ledd, jf tvangsfullbyrdelsesloven §3-3, pålegges kjæremotparten å dekke hennes saksomkostninger fullt ut idet lagmannsretten ikke finner grunn til å gjøre noe unntak fra lovens hovedregel. I henhold til prosesskrift av 27. august 1999, utgjør saksomkostningene for namsretten kr 4.500 og for lagmannsretten kr 1.800 til sammen kr 6.300 med tillegg for gebyr på henholdsvis kr 1.590 og kr 3.180, til sammen kr 11.070,-. Oppgaven har vært forelagt kjæremotparten som ikke har hatt noen innvending og oppgaven blir etter dette lagt til grunn.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Begjæringen om tvangssalg fremmes.
2. Yildiz og Umit Arøz pålegges å betale sakens omkostninger for namsrett og lagmannsrett innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse med kr 11.070,00 -kronerellevetusenogsytti 00/100.