LH-1999-621

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato:	1999-12-09
Publisert:	LH-1999-00621
Stikkord:	Sedelighetsak
Sammendrag:
Saksgang:	Lofoten herredsrett nr. 99-90 M - Hålogaland lagmannsrett LH-1999-00621 M. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2000-00005.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Jenny Pedersen, Bodø) mot A, X (Forsvarer: Advokat Annfinn Johansen, Bodø). Bistandsadvokat: Advokat Mette Bergsjø, Svolvær.
Forfatter:	Lagdommer Bård Gaarder, rettens formann. Ekstraordinær lagdommer Astrid Vale. Sorenskriver Hans Edvard Roll. Lagretteutvalg
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §195, §196, §207, §67, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5

Tiltalte A er født *.*. 1945 og bor i X. Han er gift og har to voksne barn. Tiltalte har fra medio 1999 drevet fiske fra egen båt. Sin inntekt for 1998 oppgir han til ca kr 200.000,-. Han opplyser å ha en ligningsmessig formue på kr 100.000,-.

Lofoten herredsrett avsa 24. juni 1999 dom med slik domsslutning:

«1) A, født *.*. 1945, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ, straffeloven §196 første ledd, straffeloven §207 1. straffalternativ og straffeloven §207 2. straffalternativ, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 4 år. Til fradrag ved soningen går en dag for utholdt varetekt.

2) A dømmes til innen 2 uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning, jfr skadeserstatningsloven §3-5, til B med kr 150.000 og erstatning for lidt tap med kr 1.440.

3) Saksomkostninger idømmes ikke.»

A har erklært fullstendig anke. Saken gjelder forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år. Ved Hålogaland lagmannsretts beslutning 8. august 1999 ble anken henvist til ankeforhandling.

Statsadvokatene i Nordland tok ut ny tiltalebeslutning 7. september 1999. Den er identisk med tiltalebeslutningen for herredsretten. Tiltalen gjelder fellelse etter

«I straffeloven §195, første ledd, 1 straffalternativ

for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år.

Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:

Flere ganger i perioden fra ca 1977 - 18 mars 1982, i felles bolig på - - - og/eller på sitt arbeidssted ved firmaet «Y» på X og/eller i en hytte på - - -neset, Y kommune, gned han en eller flere fingre mot kjønnsorganet til sin datter B, født *.*. 68, og/eller førte en finger inn i hennes skjede.

II straffeloven §195, første ledd, 2 straffalternativ

for å ha hatt samleie med et barn under 14 år.

Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:

Flere ganger i perioden fra ca 1980 - 18 mars 1982, på ett eller flere steder som er nevnt under post I, førte han sin erigerte penis inn i skjeden til sin datter B, født *.*. 68.

III straffeloven §196, første ledd

for å ha hatt utuktig omgang med noen som er under 16 år.

Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:

Flere ganger i perioden fra 18 mars 1982 - 18 mars 1984, på ett eller flere av de steder som er nevnt under post I, gned han en eller flere fingre mot kjønnsorganet til sin datter B, født *.*. 68, og/eller førte en finger inn i hennes skjede, og/eller førte sin erigerte penis inn i hennes skjede. Ved en anledning onanerte han seg selv til sædutløsning mellom Bs bryster.

IV straffeloven §207, 1 straffalternativ

for å ha hatt utuktig omgang med slektning i nedstigende linje.

Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:

Til tid og på sted som nevnt under post I, opptrådte han som der nevnt.

V straffeloven §207, 2 straffalternativ

for å ha hatt samleie med slektning i nedstigende linje.

Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:

Til tid og på sted som nevnt under postene II og III, opptrådte han som der nevnt.»

Ankeforhandling ble holdt i Bodø 6 - 9 desember 1999. Tiltalte møtte og forklarte seg. Videre avga fornærmede, som nå har skiftet slektsnavn til - - -, og 8 andre vitner forklaring, og det ble foretatt dokumentasjon slik rettsboka viser.

Lagretten ble forelagt 5 hovedspørsmål som i innhold i det vesentlige var utformet i samsvar med tiltalebeslutningen. Men rekkefølgen var en noe annen, på grunn av at det var et tema i saken om strafferettslig foreldelse hadde inntrådt.

Lagretten besvarte alle spørsmål bekreftende, og retten har lagt lagrettens kjennelse til grunn.

Første hovedspørsmål gjaldt post II i tiltalen, og annet hovedspørsmål post III. Spørsmålene hadde slik ordlyd:

«1. HOVEDSPØRSMÅL:

Er tiltalte A skyldig i å ha hatt samleie med et barn under 14 år,

ved å ha utført nedenfor nevnte handling?

Flere ganger i perioden fra ca 1980 - 18 mars 1982, i felles bolig på - - - og/eller på sitt arbeidssted ved firmaet «Y» på X og/eller i en hytte på - - -neset, Y kommune, førte han sin erigerte penis inn i skjeden til sin datter B, født *.*. 68.

2. HOVEDSPØRSMÅL:

Er tiltalte A skyldig i å ha hatt utuktig omgang med noen som er under 16 år,

ved å ha utført nedenfor nevnte handling?

Flere ganger i perioden fra 18 mars 1982 - 18. mars 1984, og som varte ut over 13 mai 1983, på ett eller flere av de steder som er nevnt under 1. hovedspørsmål, gned han en eller flere fingre mot kjønnsorganet til sin datter B, født *.*. 68, og/eller førte en finger inn i hennes skjede, og/eller førte sin erigerte penis inn i hennes skjede, og/eller onanerte han seg selv til sædutløsning mellom Bs bryster.»

Ved at lagretten svarte bekreftende på hovedspørsmål 1 og 2, var det på det rene at strafferettslig foreldelse ikke var inntrådt for noen av de forhold det var stilt spørsmål om.

Tiltalte blir etter dette å domfelle for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ, §195 første ledd 2. straffalternativ, §196 første ledd, §207 2. straffalternativ og §207 1. straffalternativ. Samtlige forhold kvalifiserer for fengselsstraff, og straffeloven §62 kommer til anvendelse.

Aktor la under straffutmålingsprosedyren ned påstand om 4 års fengsel for tiltalte, og videre at han ble dømt til å betale erstatning til fornærmede med kr 1.920 og oppreisning begrenset oppad til kr 150.000. Forsvareren bad tiltalte ansett på mildeste måte.

Tiltalte har gjort seg skyldig i sammenhengende seksuelle overgrep mot sin datter i en årrekke. Overgrepene begynte med utuktig omgang som ikke var sameleie (straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ) og gikk etter en tid over til hyppige samleier. Retten ligger til grunn at tiltalte hadde samleie med sin datter så snart anledningen bød seg. Fornærmede forklarte at det ofte skjedde at faren hadde 2-3 samleier med henne i uken. Det er noe usikkert når den første straffbare handling fant sted. Senest skjedde dette da hun var 10-11 år. Hun tidfestet det første samleiet til våren/forsommeren da hun gikk i 6 klasse, dvs da hun nettopp var fylt 13 år. Retten legger dette til grunn. Videre blir lagt til grunn at overgrepene mot henne varte til hun var nærmere 16 år. Hun forklarte således i retten at hun var meget oppsatt på at alt måtte ta slutt før hun fylte 16, og at hun lyktes i å få satt en stopper for overgrepene fra faren til denne tid.

Herredsretten har i de to første avsnitt av sin behandling av straffutmålingen (s 6 og 7 i dommen) gitt en grundig beskrivelse av farens overgrep mot datteren, en fremstilling som lagmannsretten i det alt vesentlige slutter seg til.

I alle år etter at overgrepene tok slutt, har fornærmede hatt store psykiske lidelser, og hennes muligheter for livsutfoldelse har vært redusert. Hun synes fortsatt å være sterkt preget av overgrepene. Det er sannsynlig at årsaken til hennes psykiske lidelser er de overgrep hun har vært utsatt for fra faren. Det har imidlertid ikke i forbindelse med etterforskningen i straffesaken vært søkt klarlagt i detalj de totale skadevirkninger på henne og om det kan fastslås med sikkerhet at alle hennes psykiske problemer har sin årsak i overgrepene fra faren. Men om det også i noen utstrekning kan være andre årsaksfaktorer til hennes psykiske lidelser, får dette ingen betydning i formildende retning ved straffutmålingen.

Avgjørende ved den straff som skal fastsettes vil være karakteren av de grove straffbare handlinger tiltalte er funnet skyldig i, den avsky slike forbrytelser vekker i folks alminnelige rettsbevissthet, og de alvorlige skadevirkninger offeret vanligvis blir påført ved overgrepene, først og fremst på det mentale plan i videste forstand.

Fra Høyesteretts praksis i liknende saker er det særlig grunn til å trekke fram avgjørelsene i Rt-1999-745 og Rt-1993-1157. I begge sakene ble straffen fengsel i 4 år og 6 måneder. Disse sakene dreier seg om noe mer alvorlige forhold enn det vi har å gjøre med i vår sak.

Det har gått lang tid siden tiltalte begikk de straffbare handlinger han nå blir dømt for. Foreldelsesfristen på 15 år var nesten utløpt da han ble siktet i saken. Men at det har gått lang tid fra de straffbare handlinger til anmeldelse skjer, er vanlig i saker av denne type. I avgjørelsen i Rt-1999-745 er uttalt at i den saken - der det var tale om et nesten like langt tidsforløp - var det riktig å tillegge den lange tid som var gått en viss, men begrenset vekt. Lagmannsretten finner det ikke riktig å la den lange tid som er gått få større betydning i vår sak, selv om man er noe nærmere utløpet av foreldelsesfristen.

Et særskilt spørsmål er om den lange tid som er gått bør medføre at en del av fengselsstraffen blir gjort betinget. Heller ikke dette mener lagmannsretten vil være riktig. Det ble ikke gitt deldom i sakene i Rt-1999-745 og Rt-1993-1157, og heller ikke i de øvrige dommer aktor viste til i sin prosedyre.

Lagmannsretten finner en ubetinget fengselsstraff for tiltalte på 4 år passende.

Tiltalte har krav på varetektsfradrag med 1 dag.

Lagmannsretten er enig med aktor i at tiltalte ikke bør pålegges ansvar for saksomkostninger.

Det borgerlige rettskrav.

Aktor har på vegne av fornærmede gjort gjeldende et erstatningskrav på kr 1.920 for lidt tap og oppreisning begrenset oppad til kr 150.000.

Tiltalte har ikke hatt bemerkninger til kravet for lidt tap, men mener oppreisningen må settes til et betydelig lavere beløp enn kr 150.000.

Oppreisning - som er hjemlet i skadeserstatningsloven §3-5 - blir i vid utstrekning fastsatt med standardiserte beløp. Det er ikke lagt fram rettspraksis på at domstolen har tilkjent så meget som kr 150.000 i saker om incest mot barn. I avgjørelsen i Rt-1999-745 var oppreisningsbeløpet på kr 100.000, og i Rt-1993-1157 på kr 75.000.

Retten mener en oppreisning på kr 100.000 vil være godt i samsvar med foreliggende rettspraksis.

Ved avgjørelsen av de borgerlige rettskrav har bare rettens juridiske medlemmer deltatt. For øvrig har lagrettens ordfører sammen med tre uttrukne lagrettemedlemmer deltatt.

Dommen er på alle punkter enstemmig.

Domsslutning:

1. A, født *.*. 1945, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ, straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, straffeloven §196 første ledd, straffeloven §207 2. straffalternativ og straffeloven §207 1. straffalternativ, alt sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 4 - fire - år. Til fradrag ved soningen går 1 dag for utholdt varetekt.

2. A dømmes til innen to uker fra forkynnelsen av dommen å betale oppreisning til B med kr 100.000 - hundretusenkroner - og erstatning for lidt tap med kr 1.920 - nittenhundreogtjuekroner.

3. Saksomkostninger idømmes ikke.