Hopp til innhold

LH-1999-711

Fra Rettspraksis


Instans: Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato: 1999-11-30
Publisert: LH-1999-00711
Stikkord: Strafferett
Sammendrag:
Saksgang: Salten herredsrett nr. 98-1376 - Hålogaland lagmannsrett LH-1999-00711. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2000-01375.
Parter: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Kst. statsadvokat Hilde Stoltenberg) mot A (Forsvarer: Advokat Oscar Ihlebæk).
Forfatter: Lagdommer Brynjar Østgård, rettens formann. Lagdommer Kjell Martin Haug. Sorenskriver Rolf Eidissen. Med 4 meddommere
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §162, §291, §63, Straffeprosessloven (1981) §376a, §41, Legemiddelloven (1992) §24, §31


Salten herredsrett avsa dom 5 mars 1999 med slik domsslutning:

1. A, født*.*..76, frifinnes etter tiltalens post Ib.

2. A, født*.*..76 dømmes for overtredelser av straffeloven §162, ledd jf. første ledd, straffeloven §291 og legemiddelloven §31, annet ledd jf. §24, første ledd, sammenholdt med straffeloven §63, annet ledd, til en straff av fengsel i 1 -ett- år. Til fradrag går 19 -nitten- dager for utholdt varetekt.

3. A, født*.*..76 dømmes til å betale erstatning til

- Uni Storebrand med kr 8.535, -

- Jan-Tore Roksøy med kr 2.000 -kronertotusesen-

innen 14 -fjorten- dager etter dommens forkynnelse.

4. Krav om inndragning tas ikke til følge.

5. Saksomkostninger idømmes ikke.

Tiltalte har i rett tid anket dommen. Anken retter seg mot bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for såvidt han er domfelt for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jf. første og femte ledd. Den retter seg videre mot straffutmålingen. Hålogaland lagmannsrett besluttet 19 april 1999 å henvise bevisanken til ankeforhandling.

Statsadvokatene i Nordland har den 31 august 1999 tatt ut ny tiltale mot A til fellelse etter

straffeloven §162, 2 ledd, jf 1 og 5 ledd

for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart, sendt eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette.

Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold eller medvirkning til dette:

I tidsrommet fra juni 1997 - 13 november 1997 i Bodø og/eller Oslo, kjøpte han ved en eller flere anledninger til sammen ca 260 gram amfetamin.

Saken ble behandlet av lagmannsretten med lagrette den 6. og 7. september 1999. Lagretten avsa frifinnende kjennelse, som ble satt tilside av retten i medhold av straffeprosessloven §376a første ledd. Saken behandles av lagmannsretten på ny og med nye dommere. Ny ankeforhandling er avholdt i Bodø den 29. og 30. november 1999. Tiltalte møtte og gav forklaring. Det ble avhørt fire vitner, hvorav to over telefon og ellers foretatt slik bevisførsel som rettsboken viser.

Aktor la ned påstand om at tiltalte ble dømt i henhold til tiltalen til en straff av fengsel i ett år og tre måneder som en samlet straff for det forhold tiltalen for lagmannsretten gjelder og for de to forhold han er rettskraftig dømt for i Salten herredsretts ovennevnte dom.

Forsvareren påsto frifinnelse, subsidiært at tiltalte ble ansett på mildeste måte.

Lagmannsretten finner enstemmig at tiltalte må bli å domfelle for det forhold tiltalen gjelder, idet han har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen.

Lagmannsretten finner bevist at tiltalte i perioden juni til 13. november 1997 kjøpte flere partier amfetamin fra C, som er fra Bodø, men som da bodde i Oslo. Partiene ble enten sendt fra C i Oslo med post eller kurer til Bodø eller hentet i Oslo av tiltalte eller av B, som tiltalte i alle fall for noen av partienes vedkommende samarbeidet med. C er senere dømt til fengsel i to år og seks måneder for blant annet salg til A og B, og B er dømt til fengsel i ett år og fire måneder for kjøp og deretter videresalg av amfetamin. Både C og B er ført som vitner for lagmannsretten. C har også møtt som vitne under den forrige lagmannsrettsbehandling og for herredsretten.

Når det gjelder den nærmere beskrivelse av omsetningen fra C til tiltalte og B og når det gjelder begrunnelsen for sitt bevisresultat, kan lagmannsretten i det vesentlige tiltre herredsrettens domspremisser og viser til dem, jfr straffeprosessloven §41 tredje ledd. Lagmannsretten peker dessuten særskilt på at sentralt i bevisvurderingen står Cs politiforklaring av 13. november 1997 - samme dag som han ble pågrepet i Bodø -, hans rettslige forklaring dagen etter og senest hans forklaring i Salten forhørsrett 7. april 1998, hvor hans forhold ble pådømt som nevnt. Ved alle tre anledninger har C gitt en forholdsvis detaljert forklaring om sine salg av amfetamin til tiltalte og B. I senere forklaringer som vitne har C gått fra sine opprinnelige forklaringer. Slik har han også forholdt seg som vitne i lagmannsretten i denne saken. Han har bl.a anført at han da forklaringene ble gitt var i en nedbrutt og presset situasjon, og derfor er i sterk tvil om riktigheten av det han tidligere har forklart og at han forøvrig har problemer med å huske saken.

Hans fragåelse av sine opprinnelige forklaringer er ikke troverdig, og lagmannsretten anser at det er hans tre opprinnelige forklaringer som er riktige.

Det er vanskelig å fastsette nøyaktig hvor store partier amfetamin tiltalte har kjøpt og i hvilken grad og for hvilke partier han har handlet alene eller i samarbeid med B. Lagmannsretten finner - basert på Cs tre opprinnelige forklaringer - at tiltalte i alle fall var med på kjøpet av 10 gram i juni 1997 og 30 gram i juli 1997. Dette i samarbeid med B. Videre har han senere i 1997 - enten alene eller i samarbeid med B - kjøpt minst to ganger 70 gram amfetamin. Dette utgjør tilsammen minst 180 gram, og lagmannsretten legger dette kvantum til grunn som bevist.Tiltalte har handlet med forsett. Både ved vurderingen av om tiltalte har kjøpt amfetamin og av omfanget har lagmannsretten bygget på at rimelig og forstandig tvil skal komme tiltalte til gode.

Han blir etter dette å domfelle for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jfr første og femte ledd.

Straffutmåling.

Tiltalte er ikke tidligere straffedømt. Han er bøtelagt én gang for trafikkforseelse. Han er uten fast arbeid, men regner seg som arbeidssøkende. Han er ugift, men han regner med å flytte sammen med en kvinne som han om ca åtte måneder skal ha et barn med. Han oppgir at han fortsatt bruker hasjisj fra tid til annen, men at han forøvrig ikke har noe uvanlig rusmiddelbruk.

Amfetamin må regnes som et farlig og vanedannende narkotisk stoff, og et kvantum på 180 gram er forholdsvis stort. Spredningsfaren er stor. Det skal etter fast rettspraksis reageres med en lengere ubetinget fengselsstraff for et forhold av denne karakter. Forøvrig er det ikke spesielle forhold å anføre som får særlig betydning for straffutmålingen. Forsvareren har pekt på den store belastning som ligger i at tiltalte har måttet gå igjennom tre runder med rettsforhandlinger i saken og at det har gått to år siden forholdet fant sted. Lagmannsretten anser disse to omstendigheter for å være av liten betydning. To år er ikke så lang tid at det kan begrunne noen mildere straff slik denne saken ligger an.

Aktors påstand finnes passende og straffen fastsettes til fengsel i ett år og tre måneder. Tiltalte har etter det opplyste krav på 19 dagers varetektsfradrag.

Saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke idømt.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

A, født*.*. 1976, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jfr første ledd, jfr femte ledd, sammenholdt med de forhold han er rettskraftig dømt for i Salten herredsretts dom av 5. mars 1999 jfr straffeloven §63 annet ledd til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 3 - tre - måneder. Til fradrag i straffen kommer 19 - nitten - dager for utholdt varetekt.