LH-1999-80
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-05-18 |
| Publisert: | LH-1999-00080 |
| Stikkord: | Trygdebedrageri |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ofoten herredsrett nr. 98-474 M - Hålogaland lagmannsrett LH-1999-00080 |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politifullmektig Jens Chr. Riege) mot A (Forsvarer: Advokat Robert Envik). |
| Forfatter: | Lagdommer Peter M. Sellæg, rettens formann. Lagdommer Helge Nilsen. Herredsrettsdommer Brit Ankill |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §270, §271, §28a, §52, §53 |
Ofoten herredsrett avsa i straffesak mot A 30. desember 1998 dom med slik domsslutning:
I. A født xx.xx.56 dømmes for overtredelse av straffeloven §270 første ledd, jfr. annet ledd, jfr. §271 til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager.
Fullbyrdelsen av straffen utstår med en prøvetid på to - 2 - år, uten særlige vilkår, jfr. straffeloven §52 flg og §53, nr 4.
II. A dømmes til å betale erstatning til Narvik Trygdekontor med kr 209 794,- med en oppfyllelsesfrist på 14 dager fra forkynnelsen av denne dom.
III. Saksomkostninger idømmes ikke.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til dommen. Påtalemyndigheten har i rett tid påanket herredsrettens dom. Anken retter seg mot straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning 26. januar 1999 ble anken henvist til ankebehandling.
Ankeforhandling ble holdt i Bodø 18. mai 1999. A møtte og ga forklaring. Det ble foretatt slik dokumentasjon som nevnt i rettsboka.
Aktor la ned slik påstand:
I.
Ofoten herredsretts dom gjøres den endring at straffen settes til ubetinget fengsel i 120 -etthundreogtjue - dager.
A ba om at anken ble forkastet.
Lagmannsretten bemerker:
Ved herredsrettens dom er A domfelt for grovt trygdebedrageri.
I tiden fra 1. november 1990 til 31. juli 1993 fikk han utbetalt sykepenger, attføringspenger og attføringstilskudd fra Narvik trygdekontor. I det aktuelle tidsrommet mottok han ytelser for til sammen kr 318 306,-. I herredsrettens dom er beløpet oppgitt til kr 322 338,-, men herredsretten har oversett at kr 4 032,- gjelder tidsrommet 16. - 31. august 1993 som faller utenfor tiltalen.
A var i årene 1987 - 1991 medeier og daglig leder for B AS. Den 28. februar 1991 ble selskapet tatt under behandling som konkursbo ved Ofoten skifterett.
Gjennom kontroller hos andre næringsdrivende ble Nordland fylkesskattekontor kjent med at A hadde utført avgiftspliktig arbeid som anleggsgartner, uten å være registrert i fylkesskattesjefens avgiftsmanntall. I mars/april 1995 foretok fylkesskattekontoret bokettersyn hos A. Han hadde ikke ført regnskap og fylkesskattekontoret var henvist til å bygge på bankbilag fra hans private bankkonto samt kopier av utstedte regninger hos kjente oppdragsgivere. Bokettersynet viste at han hadde mottatt betaling for avgiftspliktig arbeid for samlet kr 382 498,-, inklusive merverdiavgift, knyttet til årene 1990, 1991, 1992 og 1993. A har erkjent at han som følge av disse betalingene, var uberettiget til å motta trygdeytelser i tidsrommet 1. november 1990 - 31. juli 1993.
Hans inntekter fra virksomheten som anleggsgartner, ble avdekket ved fylkesskattekontorets bokettersyn i mars/april 1995, men trygdekontoret hadde allerede i september 1993 mistanke om at A hadde inntekter fra arbeid. Det vises i den forbindelse til at trygdekontoret 13. september 1993 stanset As attføringspenger og ba om en uttalelse.
Narvik trygdekontor mottok bokettersynsrapporten 11. mai 1995, men først 3. april 1996 traff trygdekontoret vedtak om tilbakebetaling av ytelser. Den 9. april 1996 ble saken oversendt Rikstrygdeverket som 11. juli 1996 anmeldte forholdet til Narvik politidistrikt. Saken synes imidlertid å ha blitt liggende ubehandlet frem til 3. juni 1998 da det ble foretatt avhør av A. Tiltale ble tatt ut 23. juli 1998.
Høyesterett har ved flere anledninger uttalt at det som hovedregel skal reageres med ubetinget fengsel ved trygdebedrageri som i omfang overstiger kr 30 000,-, se eksempelvis avgjørelsen i Rt-1998-174. Det er imidlertid også gitt uttrykk for at lang tid fra et forhold blir avdekket til pådømmelse kan føre til en mildere reaksjon.
Bedrageriet gjelder et betydelig beløp - kr 318 306,- og det ville vanskelig blitt avdekket uten at fylkesskattekontoret hadde igangsatt bokettersyn. Det kan ikke ses at A gjorde noe for å avklare forholdet, og de sterke allmennpreventive hensyn som gjør seg gjeldende i saker om trygdebedrageri, tilsier i utgangspunktet bruk av en ubetinget fengselsstraff.
Saken har imidlertid blitt meget gammel uten at A kan lastes for dette. Forholdet fant sted for 6 - 8 år siden, og det ble avdekket for nærmere 4 år siden. Det foreligger ingen opplysninger om hvorfor Narvik trygdekontor ventet i nærmere ett år før vedtak om tilbakebetaling ble truffet, og saken ble oversendt Rikstrygdeverket. Det er heller ikke gitt noen nærmere forklaring på hvorfor det tok to år fra politiet mottok anmeldelsen og til A ble avhørt.
Saker om trygdebedrageri må gjennom flere ledd i forvaltningen, og noe tid vil lett gå med for å få en slik sak fremmet for domstolene. I dette tilfellet har imidlertid tidsforløpet vært så unødig langvarig at utgangspunktet om ubetinget fengselsstraff bør fravikes. Etter lagmannsrettens mening må det i et tilfellet som det foreliggende, være forsvarlig å idømme samfunnstjeneste. A trenger neppe å sone en fengelsstraff for ikke å begå nye straffbare handlinger. Samfunnstjeneste har tidligere vært benyttet som en reaksjon ved trygdebedrageri, se eksempelvis avgjørelsen i Rt-1993-717.
Det foreligger ingen personundersøkelse av A med hensyn til hans egnethet for samfunnstjeneste, men lagmannsretten finner ingen holdepunkter for at han skulle være uegnet. Han er gift og har tre barn i alderen 10 - 16 år. Hans ektefelle er i arbeid som hjelpepleier, og hun er også eier av familiens bolig. A har lenge har slitt med arbeidsledighet og økonomiske problemer. Han har nå har kommet i fast arbeid og opplyser å være i ferd med å få ryddet opp i sine økonomiske problemer. Lagmannsretten kan ikke se noe som skulle være til hinder for at han kan gjennomføre en samfunnstjeneste. A er kjent med ordningen og han har sagt seg villig til å utføre slik tjeneste.
Ut fra en samlet vurdering finner lagmannsretten at straffen passende kan settes til 120 timers samfunnstjeneste. Gjennomføringstiden og tilsynstiden settes til 120 dager. Videre settes den subsidiære fengselsstraffen til 120 dager.
Det er ikke grunnlag for å ilegge A saksomkostninger for lagmannsretten.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I Ofoten herredsretts dom gjøres disse endringer:
Straffen settes til 120 - etthundreogtjue - timer samfunnstjeneste, jfr. straffeloven §28a. Gjennomføringstiden og tilsynstiden settes til 120 - etthundreogtjue - dager. Den subsidiære fengselsstraffen settes til 120 - etthundreogtjue - dager.