LH-1999-970
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-02-12 |
| Publisert: | LH-1999-00970 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nord-Troms herredsrett nr. 99-864/865 - Hålogaland lagmannsrett LH-1999-00970 og LH-1999-00972. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2000-00491. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Lars Fause) mot A (Forsvarer: Advokat Bjørn Holmen), og B (Forsvarer: Advokat Morten Furuholmen). |
| Forfatter: | Førstelagmann Gaute Gregusson. Lagdommer Inger Lyng. Sorenskriver Harald Jølle |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §166, §227, §257, §317, §34, §49, §60, §62, §63, §64, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §348, §437, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Tiltalte A er født *.*..58, og bor i Tromsø. Han er arbeidsledig og mottar trygd med ca kr 10.000,- pr. mnd. Han er ikke gift eller samboende, men har tre barn på 9, 13 og 17 år, som han bidrar til forsørgelsen av; den eldste bor hos ham, de to yngste hos sin mor. Han er uformuende, og tidligere straffedømt slik utskrift av strafferegisteret viser.
Tiltalte B er født *.*..75, og bor sammen med sin mor og en bror i Oslo. Han sitter f.t. i varetekt i Ringerike kretsfengsel i forbindelse med saken, opplyser at han er skoleelev i fengselet og at han i den forbindelse oppebærer stønad med ca kr 3.000,- pr. mnd. Han er ikke gift eller samboende og har ingen å forsørge. Han er tidligere straffedømt slik utskrift av strafferegisteret viser.
Ved tiltalebeslutninger av 16.06.99, utferdiget av statsadvokatene i Troms og Finnmark, ble de tiltalte, samt C, satt under tiltale ved Nord-Troms herredsrett blant annet for narkotikalovbrudd, herunder for overtredelser av straffeloven §162 annet ledd jf. første og femte ledd, A for erverv av ca 30 gram heroin eller medvirkning til dette, B for salg av partiet til A og C, samt for salg av ytterligere et parti på ca 20 gram, senere justert til 17 gram, til C. Videre var han tiltalt for oppbevaring av ytterligere ca 28,5 gram heroin.
Det vises for øvrig til tiltalebeslutningene, inntatt i herredsrettens domsutskrift side 1-4. Sakene var forenet til felles behandling.
Ved herredsrettens dom 26.11.99 ble de tre tiltalte domfelt for narkotikapostenes vedkommende, ellers dels domfelt, dels frifunnet på andre tiltalepunkter. Domsslutningen lyder slik:
«1. C, f. *.*..51, dømmes for to overtredelser av straffeloven §162 første og annet ledd, jf. femte ledd, en overtredelse av straffeloven §162 første ledd, en overtredelse av straffeloven §257, to overtredelser av straffeloven §317 første ledd og to overtredelser av legemiddelloven §31 annet ledd, jf. §24 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, §63 annet ledd og §64 første ledd, som tilleggsstraff i forhold til Nord-Troms herredsretts dom av 15.01.99, til fengsel i 2 -to- år.
Ved soningen skal det gjøres fradrag for utholdt 33 -trettitre- dager i varetekt, jf. straffeloven §60.
2. A, f. *.*..58, dømmes for en overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jf. femte ledd og for to overtredelser av legemiddelloven §31 annet ledd, jf. §24 første ledd, sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, til fengsel i 2 -to- år.
Ved soningen skal det gjøres fradrag for utholdt 28 - tjueåtte- dager i varetekt, jf. straffeloven §60.
A frifinnes for en overtredelse av straffeloven §257.
3. B, f. *.*..75, dømmes for tre overtredelser av straffeloven §162 første og annet ledd, som en fellesstraff med Oslo byretts dom av 04.06.98, til fengsel i 3 -tre- år og 6 -seks- måneder, jf. straffeloven §64 og §62.
Ved denne dommen opprettholdes den delen av Oslo byretts dom av 04.06.98 hvorved det ble idømt bot stor kr 2.000, idømt inndragning kr 7.500 og idømt saksomkostninger kr 2.000.
Ved soningen skal det gjøres fradrag for utholdt 287 -tohundreogåttesyv- dager i varetekt samt for 30 -tredve- dager for gjennomført 30 timers samfunnstjeneste.
Han dømmes til å tåle ytterligere inndragning til fordel for statskassen, jf. straffeloven §34 og 37 d første ledd, med kr 4.000.
B frifinnes for tiltalebeslutningens post II om overtredelse av straffeloven §166 annet ledd, jf. første ledd, jf. straffeloven §49 og for post III om overtredelse av straffeloven §227 andre straffalternativ.
4. Saksomkostninger idømmes ikke ut over at for B opprettholdes de omkostninger han ble idømt ved Oslo byretts dom av 04.06.98, jf. ovenfor.»
Domfelte C har vedtatt dommen for sitt vedkommende.
Domfelte A har påanket dommen for så vidt han er domfelt i samsvar med tiltalebeslutningens post I. Subsidiært anket han over straffutmålingen.
Domfelte B har påanket dommen på de punkter hvor han ble funnet skyldig, d.v.s. tiltalebeslutningens post I a, b og c.
Ved lagmannsrettens beslutninger 15.12.99 ble begge ankene henvist til ankeforhandling, jf. straffeprosessloven §325 jf. §321 tredje ledd.
Herredsrettens domfellelse av A for overtredelser av legemiddelloven, samt frifinnelsen for tiltalen om overtredelse av straffeloven §257, er rettskraftig.
Herredsrettens frifinnelse av B for tiltalen om overtredelse av straffeloven §166 jf. §49 samt §227, er rettskraftig.
Statsadvokatene i Troms og Finnmark har den 10.01.2000 utferdiget nye tiltalebeslutninger for lagmannsretten mot A og B, begrenset til de påankede punkter, det vil for As vedkommende si den opprinnelige tiltalebeslutnings post I jf. herredsrettens domsutskrift s. 3, og for Bs vedkommende tiltalebeslutningens post I a-c, jf. domsutskriften s. 4. Kvantumsangivelsen under post I a for Bs vedkommende er angitt til 17 gram, mot opprinnelig 20. Ellers foreligger for begges vedkommende identitet mellom de aktuelle tiltaleposter for henholdsvis herredsretten og lagmannsretten, dog slik at stedsangivelsene under ankeforhandlingen er rettet til Lindeberg T-banestasjon på de aktuelle punkter.
Ankeforhandling er holdt i Tromsø 8. - 11. februar 2000, der sakene har vært forenet til felles behandling. De tiltalte møtte og forklarte seg. Det ble avhørt 11 vitner, og foretatt dokumentasjon slik rettsboken viser.
Lagretten har for As vedkommende vært forelagt ett hovedspørsmål, utformet i samsvar med tiltalebeslutningen.
For Bs vedkommende har det vært stilt tre hovedspørsmål, utformet i samsvar med den justerte tiltalebeslutnings post I a, b og c, dog slik at det på bakgrunn av tiltaltes anførsel m.ht. forsettet under hovedspørsmål 3 har vært stilt hovedspørsmål om narkotikaforbrytelse, og deretter tilleggsspørsmål om grov overtredelse. Aktor har under ankeforhandlingen anmodet om at 1. hovedspørsmål for tiltalte Bs vedkommende blir besvart med nei.
Lagretten har svart nei på det nevnte spørsmål. For øvrig er spørsmålene for begge tiltaltes vedkommende besvart med ja, herunder tilleggsspørsmålet under hovedspørsmål 3 i Bs spørsmålsskrift.
A blir etter dette å domfelle som angitt i herredsrettens domsslutning pkt. 2 første avsnitt. Ved straffutmålingen iakttas straffeprosessloven §348 jf. straffeloven §63 annet ledd for så vidt angår den rettskraftige domfellelse for overtredelser av legemiddelloven.
B blir å domfelle for to overtredelser av straffeloven §162 første og annet ledd jf. femte ledd, og for øvrig som angitt i herredsrettens dom med hensyn til fellesstraff. Ved straffutmålingen kommer straffeloven §62 og §64 til anvendelse.
Han blir å frifinne for tiltalens post I a.
På grunnlag av bevisførselen, og med lagrettens besvarelse av de stillede spørsmål, legges til grunn at saksforholdet i all hovedsak er som beskrevet i herredsrettens dom. B er hovedmannen - leverandøren - i den del av sakskomplekset som er avdekket, mens A - på samme måte som domfelte C - var kjøper, hovedsaklig med sikte på videresalg. Det samlede parti som A medvirket til innkjøp av, ca 30 gram heroin med en renhetsgrad på 29 %, betalt med kr 30.000, ville på gatenivå i Tromsø ha utgjort ca 600 brukerdoser til en samlet verdi på omkring 150.000 kroner. Selv om det legges til grunn at As andel av det samlede parti ikke var mer enn 10 gram, og at noe var beregnet til eget bruk, ligger det i dagen at stoffet på hans hånd hadde stort sprednings- og skadepotensiale, dels i form av en forherding av narkotikamiljøet i distriktet, dels i form av nyrekruttering til miljøet, dels i form av annen kriminalitet i tilknytning til narkotikavirksomheten.
Straffelovens bestemmelse på dette punkt - §162 - er rubrisert som «Almenfarlig Forbrytelse» under lovens kap. 14. Det ligger i lovens system, og følger av rettspraksis, at det av allmennpreventive grunner er nødvendig med en markert straffereaksjon for det/de forhold som de tiltalte nå domfelles for.
Forsvareren for A har anført at herredsrettens dom og aktors påstand om 2 års fengsel, er vesentlig for streng, tiltaltes beskjedne medvirkerrolle tatt i betraktning for så vidt angår 2/3-deler av partiet. Det er også anført at tiltalte nå er inne i en selvinitiert rehabiliteringsfase, og at han har fått bukt med sitt tidligere rusproblem. En vesentlig motivasjonsfaktor i så måte anføres å være tiltaltes omsorgs- og støttefunksjon for sin eldste sønn, som f.t. er frivillig plassert på Storfossen bokollektiv for rehabilitering for rusproblemer. Det er under henvisning til disse forhold anmodet om at retten vurderer å avgjøre straffen ved deldom.
Lagmannsretten har gjennom bevisførselen ikke funnet holdepunkter for at tiltaltes medvirkerrolle ved ervervet av heroinpartiet var beskjeden. Retten bygger på vitnet/domfelte Cs forklaring om at han var blitt ranet under en tidligere narkotikatur til hovedstaden, samt på domfelte As forklaring til politiet om at han var med på den nå aktuelle turen dels som «bodyguard». Hans egen andel av investeringen på kr 30.000, var kr 10.000. Hans sønns rusproblemer var manifeste og klare for tiltalte før han innlot seg på narkotikakjøpet i Oslo. Det legges imidlertid til grunn at tiltalte A er reelt bekymret for sin sønns utvikling, og at han har engasjert seg for å støtte og hjelpe gutten i en vanskelig livssituasjon. Konkrete holdepunkter for at tiltalte selv befinner seg i en rehabiliteringssituasjon, foreligger ikke. Han har ikke uttrykt anger eller beklagelse over det forhold han domfelles for. Han har i retten konsekvent nektet kjennskap til saken. For å underbygge sin uskyldsanførsel, har han beskyldt vedkommende polititjenestemann som mottok hans politiforklaring for å ha diktet opp en delvis tilståelse fra ham. At han har undertegnet forklaringen, er uten betydning, har han forklart, idet han ikke leste den igjennom, og det var polititjenestemannen angivelig klar over. Tiltaltes forklaring på dette punkt innebærer en grov og forkastelig anklage mot polititjenestemannen for falsk protokollasjon og falsk forklaring i retten.
Lagmannsretten finner ikke grunnlag for å gjøre noen del av straffen betinget.
Ved straffutmålingen har retten delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet - førstelagmann Gregusson, lagdommer Lyng, sorenskriver Jølle og lagrettemedlemmene Andersen og Borkenhagen - finner at straffen, som fellesstraff med de rettskraftig avgjorte forhold i herredsretten, bør fastsettes til fengsel i 2 år.
Mindretallet - lagrettens ordfører Pedersen og lagrettemedlem Steinnes Nilsen - finner at tiltaltes omsorgssituasjon for sønnen bør vektlegges sterkere ved straffutmålingen, og stemmer for en straff av fengsel i 1 år og 8 måneder. Det vises for øvrig til Rt-1999-1329.
Straffen for A fastsettes etter dette til fengsel i 2 år. I straffen fragår 28 dager for utholdt varetektsarrest.
Ved straffutmålingen for B kan lagmannsretten i det alt vesentlige slutte seg til herredsrettens straffutmålingspremisser, jf. domsutskriften s. 16 - 17, dog slik at man ser bort fra premissene vedrørende tiltalens post I a, der det nå avsies frifinnelsesdom. Det er allikevel grunnlag for å konstatere at B over noen tid har vært en operatør på narkotikamarkedet, jf. Oslo byretts dom av 4.6.98.Virksomheten fremstår som rent profittmotivert, og som et ledd i organisert narkotikaomsetning.
Han domfelles nå for befatning med i alt 58,373 gram heroin med en renhetsgrad på 28 - 29 %. At ca halvparten av dette kvantum knytter seg til politiets etterforskningsskritt med provokasjonstilsnitt, kan ikke tillegges nevneverdig straffreduserende effekt. Det ligger innebygget i lagrettens bekreftende svar på 3. Hovedspørsmål at det beslaglagte kvantum 17.2.99, 28,446 gram, ville blitt omsatt av tiltalte på det illegale narkotikamarked i det aktuelle tidsrom, med mindre politiet hadde fått hånd om stoffet.
Under hensyntaken til at B nå frifinnes for tiltalens post I a om overdragelse av 17 gram heroin, finner lagmannsretten at aktors påstand om fengsel i 3 år og 6 måneder ligger noe høyt i forhold til sammenlignbar rettspraksis. Straffen finnes passende å kunne fastsettes til fengsel i 3 år. Tiltalte har sittet i varetekt siden pågripelsen 17.2.99, og tilkommer fradrag i straffen med 361 dager.
Straffen er en fellesstraff med resttiden etter Oslo byretts dom av 4.6.98. Nærmere om dette vises til herredsrettens dom s. 17.
I samsvar med påtalemyndighetens påstand dømmes han videre til å tåle inndragning av de beslaglagte kr 4.000, jf. straffeloven §34 og 37 d første ledd. Det vises også på dette punkt til herredsrettens dom.
Den idømte bot på kr 2.000, inndragningen av kr 7.500 og de idømte saksomkostninger på kr 2.000 ved Oslo byretts dom av 4.6.98, står ved lag.
Saksomkostninger for lagmannsretten er ikke påstått for noen av de domfelte. For Ali B har anken delvis ført fram. Lagmannsretten finner etter omstendighetene heller ikke å burde ilegge A saksomkostninger, idet det sees hen til den forestående langvarige soning, hans økonomiske forhold og hans øvrige generelle livssituasjon, jf. straffeprosessloven §437 siste ledd.
Bortsett fra dissensen under straffutmålingen vedrørende A, er dommen enstemmig.
Domsslutning:
1. A, f. *.*..58, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd jf. femte ledd, samt for de forhold som er rettskraftig avgjort ved Nord-Troms herredsretts dom av 26.11.99, jf. straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 2 -to- år.
Til fradrag i straffen kommer 28 -tjueåtte- dager for utholdt varetektsarrest.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.
3. B, f. *.*..75, dømmes for to overtredelser av straffeloven §162 første og annet ledd, som en fellesstraff med resttiden etter Oslo byretts dom av 04.06.98, til fengsel i 3 -tre- år, jf. straffeloven §64 og §62.
Det gjøres ingen endringer i Oslo byretts dom av 04.06.98 for så vidt angår den idømte bot på kr 2.000, inndragning av kr 7.500 og de idømte saksomkostninger kr 2.000.
Til fradrag i straffen kommer 361 - trehundreogsekstien- dager for utholdt varetektsarrest.
Han dømmes til å tåle ytterligere inndragning til fordel for statskassen, jf. straffeloven §34 og 37 d første ledd, med kr 4.000.
4. B frifinnes for tiltalebeslutningens post I a om overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd jf. femte ledd.
5. Saksomkostninger for lagmannsretten idømmes ikke.