LH-2000-155

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato:	2000-10-05
Publisert:	LH-2000-00155
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Nord-Troms herredsrett nr. 99-476 A - Hålogaland lagmannsrett LH-2000-00155 A. Anket til Høyesterett; lagmannsrettens dom stadfestet, se HR-2000-01484.
Parter:	Ankende part: Forbrukersamvirket Svalbard BA v/styrets leder (Prosessfullmektig: Advokat Jan-Fredrik Rafen). Ankemotpart: Viva Mørk Kvello (Prosessfullmektig: Advokat Harald Arnkværn).
Forfatter:	Lagdommer Bjørnar Stokkan. Lagdommer Dag Nafstad. Lagdommer Synnøve Nordnes
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §172, §176, §180, Arbeidstvistloven (1927) §6, §7, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Arbeidsmiljøloven (1977) §73B

Saken gjelder pensjonsrettigheter i arbeidsforhold.

Viva Mørk Kvello er ansatt som bestyrer av Nordpolet i Longyearbyen. Polutsalget eies og drives av Forbrukersamvirket Svalbard BA. På '80 tallet stod Store Norske Spitsbergen Kullkompani Aktieselskap (SNSK) for all omsetning av matvarer i Longyearbyen. Bergensfirmaet Sundt & Co AS stod for omsetning av såkalt «non-food». Nordpolet var eiet av stiftelsen «Handel med ansatte» og drevet av SNSK.

Kvello startet sin yrkeskarriere i Longyearbyen i 1983. Hun ble ansatt av SNSK som bestyrer av SNSK's brennevinsutsalg (Nordpolet) den 21 mars 1983. I tilsettingsbrevet var det henvist til vedlagt «antagelsesbevis», som Kvello skulle underskrive og returnere. Av antagelsesbeviset fremgikk at Kvello ble antatt som arbeidstaker av SNSK

«på vilkår som inneholdes i overenskomst mellom Store Norske Spitsbergen Kullkompani Aktieselskap på den ene side og Norsk Arbeidsmannsforbund og dets lokale avdeling nr. 142, Spitsbergen på den annen side angående lønns- og arbeidsforhold.»

Som vedlegg til antagelsesbeviset var hovedavtale, arbeidsreglement og overenskomst med videre. Kvello var selv ikke organisert i noe arbeidstakerorganisasjon. SNSK hadde i henhold til overenskomst av 1984 mellom SNSK og LO/Norsk Arbeidsmannsforbund, dets lokale avdeling 142 Longyearbyen, egen pensjonsordning. Pensjonsalder etter denne ordningen var 65 år, og den ansatte var forpliktet til å fratre ved oppnådd pensjonsalder. Fulle pensjonsrettigheter fordret 30 års opptjening, og utgjorde da 60% av den pensjonsberettigedes faste lønn siste år. Ansatte med mellom 5 og 30 års opptjening, fikk forholdsmessig avkorting. Kvello var omfattet av denne ordningen.

Svalbardbutikken ble stiftet den 1 mai 1989. Stiftelsen «Handel med ansatte» eide 87,5% av aksjene, SNSK eide 6,25% og Svalbard Næringsutvikling eide 6,25%. Svalbardbutikken skulle overta all vareomsetning i Longyearbyen, unntatt Nordpolet. Dette var fortsatt driftet av SNSK, og Kvello forble ansatt der.

Etter forhandlinger med de ulike arbeidstakerorganisasjoner, inngikk SNSK ny avtale om pensjonsordning for ansatte den 25 mai 1990. Hovedendringene var økning av pensjonsytelsen fra 60 til 66% av siste års inntekt samt endring av pensjonsalder. Det ble adgang til å fratre ved fylte 60 år, men med mulighet til å fortsette i stillingen til fylte 67 år. Kvello var omfattet av denne pensjonsavtalen.

Svalbardbutikkens styre behandlet den 21 mars 1990 kollektiv pensjons- og livsforsikring for sine ansatte. Styret besluttet å innføre en ordning lik den SNSK hadde for sine ansatte, og det ble satt i gang drøftinger med forsikringsselskap.

Svalbardbutikken overtok brennevinsomsetningen fra SNSK med virkning fra 1 mars 1992. I den forbindelse ble Kvellos ansettelsesforhold overført fra SNSK til Svalbardbutikken AS. Det ble ikke inngått noen ny skriftlig arbeidsavtale mellom Svalbardbutikken AS og Kvello. Den 4 mai 1992 ble det utarbeidet en ansvarsprofil for bestyrerstillingen, underskrevet av Kvello og Ove Huseby, direktør i Svalbardbutikken AS. Dokumentet inneholdt ingen bestemmelser om lønn pensjon eller andre lignende arbeidsvilkår. Kvello mottok imidlertid forsikringsbevis for tjenestepensjon, hvor det for ansettelsesforholdet i Svalbardbutikken AS fremgikk pr 1 januar 1996 at hennes pensjonsgrunnlag var årslønn stor 181.560 kroner, og pensjonen utgjorde 66% av 20/30 av grunnlaget. Pensjonsalder var 60 år, og forsikringen dekket tidsrommet fra 60 til 67 år. Deretter overtok folketrygden med 42% alderspensjon og forsikringen med 24% i forhold til pensjonsgrunnlaget, slik at Kvello oppnådde 66% av grunnlaget også etter fylte 67 år.

Forbrukersamvirket Svalbard BA kjøpte alle aksjene i Svalbardbutikken AS den 1 desember 1995, og overtok all drift av denne - inklusive Nordpolet - fra 1 januar 1996. Alle ansatte i Svalbardbutikken ble overført til ansettelse i Forbrukersamvirket. Kvello undertegnet en ansettelseskontrakt med Forbrukersamvirket. Kontrakten hadde virkning fra 1 januar 1996, men ble underskrevet senere på våren '96, uten at det er mulig å eksakt tidfeste dette. Partene er noe uenige om omstendighetene omkring underskrift av kontrakten, og det vises til deres anførsler nedenfor.

Av ansettelseskontrakten fremgikk det at Kvello var ansatt i heltidsstilling og hva hennes månedslønn utgjorde. Videre fremgikk:

«Lønn og arbeidsvilkår - herunder bestemmelser om ferie og oppsigelsesfrister for øvrig - er fastlagt i bedriftens arbeidsreglement og i overenskomst mellom Den Kooperative Tarifforening og Handel og Kontor i Norge.

- Stillingen er underlagt plikt til å være organisert i et LO-forbund, jf Hovedavtalen DKT/LO §2-1. (Dette gjelder ikke de som allerede er ansatt

- Stillingen er ikke underlagt organisasjonsplikt, men hvis arbeidstakeren ønsker å være faglig organisert, skal det være gjennom forbund tilsluttet LO, jf Hovedavtalen DKT/LO §2-1.

- Arbeidstakeren må være medlem av samvirkelaget.»

Det tre «rubrikkene» for avkrysning var ikke utfylt. Kvello var imidlertid fortsatt uorganisert, men var medlem i samvirkelaget.

Den 28 mars 1996 besluttet styret i Svalbardbutikken å ha møte med Gjensidige vedrørende pensjonsordningen. Den 23 april 1996 var det styremøte hvor representant fra Gjensidige orienterte om ulike pensjonsløsninger. Styret protokollerte interesse for løsninger som ga en billigere ordning, men samtidig sikret de ansatte best mulig. Avtalefestet pensjon (AFP) og pensjonsaldere på henholdsvis 62 og 64 år, mot dagjeldende 60 år, var aktuelt å få utredet nærmere. Pensjonssaken ble drøftet i styremøte den 14 mai og 13 juni 1996. De ansatte var uenig i at den da gjeldende ordning skulle endres. Forbrukersamvirket Svalbard inngikk den 26 september 1996 særavtale med de ansatte representert ved de to tillitsvalgte omfattende blant annet:

«1. PENSJON

Pensjonen flyttes fra 60 til 64 år fra og med 1.4.1996. Dette under forutsetning at AFP blir gjort gjeldende til 62 i løpet av 1998. Som kompensasjon for flytting av pensjonsalder gis det 2% tillegg på gjeldende lønnssatser.

- - -

Denne avtalen erstatter protokoll av 10.9.1996.»

Det er enighet om at denne avtalen har virkning som tariffavtale.

Kvello mottok etter dette endret forsikringsbevis gjeldende for tjenestepensjon fra 1 april 1996. Pensjonen var nå beregnet ut fra 22/30 opptjening og pensjonsalder 62 år. Forsikringen dekket 24% av pensjonsgrunnlaget i tidsrommet fra fylte 62 til 67 år, og med samme sats etter fylte 67 år. Forbrukersamvirket mente at forsikringsdekningen skulle supplere AFP's 42% dekning mellom 62 og 67 år og folketrygdens 42% dekning etter fylte 67 år. Derved ville pensjonsytelsen fortsatt være 66%.

Partene strides om når Kvello fikk rede på omleggingen av pensjonen, eller når hun i alle fall burde vært klar over dette. Kvello protesterte på omleggingen i sitt brev til Forbrukersamvirket av 19 juni 1997, og påbegynte en utveksling av brev som ledet frem til at hun tok ut stevning mot Forbrukersamvirket for Nord-Troms herredsrett den 23 mars 1999. Kvello nedla påstand om at Forbrukersamvirket var forpliktet til å opprettholde den pensjonsordning som gjaldt for henne pr 1 januar 1996, samt tilkjenning av saksomkostninger. Forbrukersamvirket tok til motmæle og påstod seg frifunnet med omkostninger.

Nord-Troms herredsrett avsa den 10 desember 1999 dom med slik slutning:

«1. Forbrukersamvirket Svalbard BA forpliktes til å opprettholde overfor Viva Mørk Kvello den pensjonsordning og de pensjonsytelser som gjaldt født xx.xx.96.

2. Forbrukersamvirket Svalbard BA skal innen 14 dager fra dommen er forkynt betale Viva Mørk Kvello saksomkostninger med kr 59.927,- femtinitusennihundreogtjuesju - med tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven fra forfall til betaling skjer.»

Forbrukersamvirket Svalbard BA har i rett tid påanket dommen, og nedlagt påstand om frifinnelse. Kvello har tatt til motmæle for lagmannsretten.

Ankeforhandling ble avholdt i Longyearbyen på Svalbard den 28 og 29 august 2000. Det ble avgitt partsforklaring og avhørt i alt fem vitner, og for øvrig foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Forbrukersamvirket Svalbard BA har i det vesentlige anført:

Problemstillingen er om pensjonsordningen for Kvello kunne endres ved en senere kollektiv avtale, eller om den bare kunne endres ved en individuell avtale. Kvellos overgang fra SNSK via Svalbardbutikken til Forbrukersamvirket, har vært preget av kontinuitet hva angår lønns- og arbeidsvilkår, selv om de formelle sider ved arbeidsavtaler har sviktet i noen tilfeller.

Den pensjonsavtale SNSK fikk med sine ansatte den 25 mai 1990 var en tariffavtale. Denne avtalen kunne senere endres ved ny tariffavtale, og den ble endret. Kvello var ansatt i SNSK i 1990, og var omfattet av denne tariffbaserte pensjonsavtalen. Ved overgangen til Svalbardbutikken, trådte Kvello inn i deres etablerte pensjonsavtale, som igjen var bygget på SNSK's tariffbaserte pensjonsavtale. Kontinuiteten var varetatt, og Kvello fikk samme betingelser som hun hadde i SNSK. Uansett ville det, selv om Svalbardbutikkens pensjonsordning ikke var tariffbasert, være en kollektiv pensjonsordning som skulle være lik for alle ansatte. Ufravikelighetsprinsippet gjør at Kvello ikke kunne påberope særbetingelser i forhold til de øvrige ansatte i Svalbardbutikken. Kvello nøt godt av alle de positive forbedringer og avtaler inngått mellom arbeidsgiver og de ansatte ved deres tillitsvalgte/organisasjon. Dette taler for at hun også måtte tåle negative endringer i forhold til lønns- og arbeidsvilkår, som avtalt innenfor tariffområdet. Teksten i antagelsesbeviset da Kvello ble ansatt i SNSK såvel som teksten i ansettelseskontrakten med Forbrukersamvirket, underbygger at Kvello har akseptert å være underlagt bedriftens til enhver tid gjeldende tariffavtaler med de ansatte.

Endringen i arbeidsgivers forsikring til dekning av tjenestepensjon, har ikke betydning. De enkelte forsikringsbevis var ikke noen dokumentasjon for individuell arbeidsavtale, men kun en konsekvens av arbeidsgivers valg av finansiering av pensjonsordningen.

Samtalen som fant sted mellom Kvello og administrerende direktør i Forbrukersamvirket Jan Haugan en gang i mars 1996, gjaldt ikke spørsmålet om pensjonsalder, men om de påtenkte endringer fikk betydning for pensjonsytelsene til Kvello. Pensjonsalderen var ikke noe tema før på høsten 1996.

Særavtalen som er inngått mellom Forbrukersamvirket og de ansatte ved deres tillitsvalgte, er en tariffavtale og gjelder også for Kvello. Særavtalen er ikke uklar, selvmotsigende eller for øvrig lidende av tilblivelsesmangler. Uansett tilligger det Arbeidsretten, jf arbeidstvistloven §7 nr 2, jf §6 nr 1, å avgjøre slike innsigelser. Særavtalen er heller ikke i strid med AFP-ordningen. Avtalen forutsatte AFP pensjonsalder 62 år fra 1998, hvilket ble realitet. Videre bygger særavtalen, som AFP ordningen, på at den ansatte kan stå i stilling til 67 år.

Ved vurderingen av Kvellos binding til pensjonsordningen slik denne kommer frem i særavtalen, må det tas hensyn til lønnsøkningen som skulle kompensere økningen i pensjonsalder. Kvello fikk, i likhet med de øvrige ansatte, 1,3% økning i lønn etter de sentrale forhandlinger i 1996, i tillegg til de avtalte 2% - som ble utbetalt først på høsten i '96.

Uansett, og for det tilfelle pensjonsavtalen finnes å være en individuelle avtale, ligger det innenfor Forbrukersamvirkets styringsrett å endre denne. Pensjonsavtaler har ikke samme arbeidsrettslige vern som andre vilkår, jf arbeidsmiljøloven §73B nr 3.

I alle tilfelle har Kvello, uansett om hun anses for å ha en individuell avtale, vedtatt de henvisninger hennes arbeidsavtale gjør til de kollektive avtaleordninger. Hun er derfor uansett bundet rent avtalerettslig til å følge de endringer som skjer innenfor bedriftens tariffområde. Hun har for øvrig vedtatt å slutte seg til de tariffavtaler Forbrukersamvirket er tilsluttet ved sin innmelding i arbeidstakerorganisasjonen i mars 1999.

Forbrukersamvirket nedla slik påstand:

«1. Forbrukersamvirket Svalbard BA frifinnes.

2. Viva Mørk Kvello dømmes til å erstatte Forbrukersamvirket Svalbard BA sakens omkostninger for herreds- og lagmannsrett med tillegg av forsinkelsesrenter fra lagmannsrettens oppfyllelsesfrist.»

Viva Mørk Kvello har i det vesentlige anført:

Avgjørende for om Kvello må akseptere de endringer i pensjonsrettighetene som følger av særavtalen av 26 september 1999, er om hennes pensjonsrettigheter i Svalbardbutikken og senere Forbrukersamvirket, var etablert gjennom tariffavtale eller ikke.

De pensjonsrettigheter Kvello har opparbeidet er ikke tariffbasert, men basert på hennes individuelle arbeidsavtale med sin arbeidsgiver. Forbrukersamvirket kan ikke endre denne avtalen i strid med hennes ønske verken ved ny tariffavtale eller ved bruk av styringsrett.

SNSK's pensjonsavtale av 25 mai 1990 med de ansatte, var en tariffavtale. Denne kan ikke trekkes inn i Kvellos ansettelsesforhold i Svalbardbutikken. Kvellos arbeidsavtale med SNSK ble terminert ved overføringen av driften av polutsalget, og derved var også tariffavtalen om pensjonsrettigheter avsluttet.

Pensjonsordningen i Svalbardbutikken ble ensidig innført av styret i begynnelsen av 1990, før Kvello tiltrådte. Ordningen var en ny, selvstendig pensjonsordning, på lik linje med den SNSK hadde på dette tidspunkt. Pensjonsordningen var ikke en tariffavtale, men den var kollektiv for de ansatte i Svalbardbutikken. Kvello trådte inn i denne kollektive ordningen, som ble en del av hennes individuelle arbeidsavtale. Svalbardbutikken kunne ikke ensidig endre avtalen, selv om den var innført ensidig. Kvello hadde opptjent en rettighet som ble en del av hennes ansettelsesvilkår.

Salg av aksjene i Svalbardbutikken fra Stiftelsen «Handel med ansatte» (87,5%), SNSK (6,25%) og Svalbard Næringsutvikling (6,25 %) til Forbrukersamvirket var ingen virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljølovens forstand.

Kvellos ansettelseskontrakt med Forbrukersamvirket bringer ikke hennes ansettelsesforhold inn under et tariffregime. Avtalen er for flere punkters vedkommende ikke utfylt, og dens generelle henvisning til overenskomst mellom Den Kooperative Tarifforening og Handel og kontor i Norge, kan ikke anses vedtatt av Kvello. Avtalen ble underskrevet som en ren formalitet i Svalbardbutikkens lokaler, uten at partene drøftet gjennom dens innhold. Jan Haugan forsikret om at dette kun var en videreføring av hennes tidligere ansettelsesforhold.

Samtalen mellom Kvello og Haugan i mars '96 bestyrker at hun ikke var omfattet av endringene i pensjonsavtalen med de øvrige ansatte i Svalbardbutikken.

Hvis Kvellos pensjonsrettigheter er regulert i en individuell avtale, kan denne avtalen ikke endres ensidig av Forbrukersamvirket uten at det samtidig må anses som en endringsoppsigelse. Forbrukersamvirket har ikke sagt opp noen del av avtalen med Kvello.

Kvellos individuelt baserte avtale om pensjonsrettigheter kan under ingen omstendigheter endres ved en senere særavtale mellom Forbrukersamvirket og de organiserte ansatte. Det har i denne sammenheng ingen betydning at Kvellos individuelle avtale er en del av en kollektiv avtale.

Det at Kvello senere i mars 1999 organiserte seg har ingen innvirkning på allerede inngåtte, individuelle avtaler. Organiseringen kan ikke gis tilbakevirkende kraft, men får kun virkning for tariffavtaler inngått etter at hun selv organiserte seg.

Det ligger ikke innenfor Forbrukersamvirkets styringsrett å endre Kvellos pensjonsrettigheter. En slik endring vil måtte anses som vesentlig. Dette gjelder både pensjonsytelsene såvel som pensjonsalderen. Tilknytningen til AFP-ordningen er i seg selv en svekkelse av hennes individuelle rettigheter. Kvello er avskåret fra tidligere fratreden og bærer selv risikoen for eventuelle endringer i AFP-ordningen. Denne tilknytningen er en del av vesentlighetsvurderingen og underbygger at Forbrukersamvirket som arbeidsgiver ikke ensidig kunne endre hennes betingelser under henvisning til styringsretten.

Subsidiært kreves avsagt dom for det beløp som svarer til hva det vil koste å forsikringsdekke differansen mellom de to aktuelle pensjonsordninger.

Viva Mørk Kvello nedla slik påstand:

«Prinsipalt:

1. Viva Mørk Kvello har rett til, i forhold til Forbrukersamvirket Svalbard BA, de pensjonsytelser og den pensjonsalder som gjaldt etter pensjonsordningen pr 01.01. 1996.

Subsidiært:

2. Forbrukersamvirket Svalbard BA dømmes til å betale til Viva Mørk Kvello NOK 421.742,- kronerfirehundreogtjueentusensyvhundreogførtito 00/100, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 14 - fjorten - dager etter forkynnelse av lagmannsrettens dom.

I begge tilfeller:

3. Nord-Troms herredsretts dom av 10.12.1999 punkt 2 stadfestes.

4. Viva Mørk Kvello tilkjennes saksomkostninger for Hålogaland lagmannsrett med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling finner sted.»

Lagmannsretten skal bemerke:

Saken dreier seg om hvorvidt Viva Mørk Kvellos pensjonsrettigheter følger av en mellom henne og Forbrukersamvirket individuelt bestemt avtale, eller om disse rettigheter er knyttet til en tariffavtale som kan endres gjennom ny tariffavtale. De spørsmål som lagmannsretten skal ta stilling til er av utelukkende avtalerettslig art. Nærmere vurderinger av innholdet i, og fortolkningen av den eller de tariffavtaler som berøres i saken, er ikke innenfor lagmannsrettens kompetanseområde, og heller ikke nødvendig for å løse tvisten.

Utgangspunktet er de avtalerettslige grunnprinsipper for når en avtale er kommet i stand, herunder hva den enkelte part kan anses å ha vedtatt.

Lagmannsretten har funnet bevist, og legger til grunn for sin avgjørelse, følgende:

Ved ansettelsen i SNSK i 1983 vedtok Kvello dispositivt å være bundet av gjeldende tariff- og arbeidsvilkår mellom SNSK og deres organiserte tilsatte, selv om hun valgte å ikke organisere seg. Dette fremgår av det antagelsesbevis Kvello underskrev da hun tiltrådte stillingen, jf ovenfor side 2, såvel som av hennes egen forklaring for lagmannsretten.

Som en følge av dette kom Kvello inn under SNSK's pensjonsordning slik den var vedtatt i tariffavtale av 1984. SNSK's endring av pensjonsordningen ved ny tariffavtale av 25 mai 1990 fikk virkning for Kvello. Det ble i og med denne tariffavtalen innført rett til å fratre med pensjon fra fylte 60 til fyllte 67 år og med 66% pensjonsytelse i forhold til siste års lønn, basert på 30 års opptjeningstid.

SNSK overførte pr 1 januar 1992 driften av polutsalget til Svalbardbutikken AS. Kvellos ansettelsesforhold ble overført til Svalbardbutikken den 1 mars 1992 ved brev fra SNSK av 14 februar 1992. Det ble ikke inngått noen ny skriftlig avtale mellom Kvello og Svalbardbutikken. Lagmannsretten finner at Kvello fortsatte sitt virke som bestyrer av polutsalget uten synlige endringer. Det er ikke dokumentert noen endringer verken i lønnsbetingelser eller arbeidsbetingelser. Dette underbygges blant annet av den ansvarsprofil for bestyrerstillingen som ble utarbeidet og underskrevet av Kvello den 4 mai 1992.

På dette tidspunkt hadde Svalbardbutikken allerede i styremøte i mars 1990, vedtatt å innføre en pensjonsordning for sine ansatte «i tråd med den ordning SNSK [hadde] for sine ansatte», jf styreprotokoll for Svalbardbutikken av 21 mars 1990. SNSK hadde fortsatt tariffavtalen av 1984 med pensjonsalder på 65 år, og plikt for den ansatte å fratre ved oppnådd pensjonsalder. Fulle pensjonsrettigheter fordret 30 års opptjening, og utgjorde da 60% av den pensjonsberettigedes faste lønn siste år. Det er imidlertid ikke omtvistet, og lagmannsretten legger til grunn, at Svalbardbutikken innførte den pensjonsordning som SNSK selv innførte ved tariffavtalen av 25 mai 1990, nærmere omtalt ovenfor.

Den «ensidig» innførte pensjonsordning var således forutsatt å følge gjeldende tariffavtale. Avtalen kunne derved endres ved endring i tariffavtale ved SNSK, eller ved egne tariffavtaler for Svalbardbutikken. Dette støttes av at ordningen var kollektiv, og av såvel bedriften som de ansatte oppfattet å være en tariffavtale, jf de forhandlinger og den endring som senere, i 1996, fant sted - og som var en endring gjennom bruk av særavtale innenfor tariffsystemet.

Ved overgangen fra SNSK til Svalbardbutikken i mars 1992, møtte altså Kvello nøyaktig de samme betingelser som hun hadde fra før, derunder den samme pensjonsordning. Det er ikke ført noe bevis for, eller for øvrig sannsynliggjort, at Kvello på dette tidspunkt aktivt eller ved annen dispositiv atferd fra henne selv eller Svalbardbutikken, fikk tilført pensjonsordningen som særskilt individuell avtale. Lagmannsretten finner det usannsynlig at en slik vesentlig endring i ansettelsesvilkårene ville finne sted uten andre spor enn den rene formodning om at Kvello trådte individuelt inn i en allerede etablert, kollektiv og tariffavtalt ordning, lik den hun trådte ut av. Hennes ansettelsesforhold for øvrig bærer preg av kontinuitet, og det finnes intet som tilsier at Kvello selv på dette tidspunkt inntok noen bevisst holdning til dette spørsmålet.

Tvert om bestyrkes dette av at Kvello noe senere, etter at Forbrukersamvirket hadde overtatt aksjene i Svalbardbutikken pr 1 januar 1996, i mars samme år, undertegnet en ansettelsesavtale som klart henførte hennes ansettelse under

«Lønn og arbeidsvilkår - herunder bestemmelser om ferie og oppsigelsesfrister for øvrig - er fastlagt i bedriftens arbeidsreglement og i overenskomst mellom Den Kooperative Tarifforening og Handel og Kontor i Norge.»

Kvello kan ikke høres med at hun er ubundet av disse vilkår fordi hun underskrev avtalen i den tro at dette kun var en formalitet, og at avtalen var undertegnet i en stresset situasjon på hennes arbeidsplass. Partene er uenige om omstendighetene rundt selve underskrivingen, men er enigeom, og som lagmannsretten legger til grunn, at avtalen var en formell videreføring av tidligere ansettelsesvilkår. Idet lagmannsretten ovenfor finner bevist at Kvello ved overgangen til Svalbardbutikken beholdt sine vilkår, herunder pensjonsordningen, uendret fra SNSK, er for så vidt arbeidsavtalen med Forbrukersamvirket kun en formell, skriftlig bekreftelse av den type avtale hun opprinnelig inngikk med SNSK i 1983.

Den samtale som fant sted mellom Kvello og Haugan på vårparten 1996, kan ikke få betydning. Det fremgår av de skriftlige bevis at Forbrukersamvirket på dette tidspunkt ikke hadde gjennomdrøftet endringen i pensjonsordningen. I alle fall hadde de ikke kommet til noen beslutning hva angikk pensjonsalder. Imidlertid var det enighet om, hvilket i følge Haugan ble formidlet til Kvello, at pensjonsytelsene skulle være uforandret med 66% av siste års lønn. I den grad partene på dette tidspunkt snakket forbi hverandre, og Kvello faktisk oppfattet Haugan slik at endringen overhode ikke skulle få virkning for henne, vil det ikke få noen virkning i den retning at Forbrukersamvirket skulle bli bundet overfor Kvello. På den annen side finner lagmannsretten at Kvello, hvis hun faktisk var bevisst sine rettigheter vis a vis pensjonsordningen og de drøftelser som fant sted innenfor fagforeningen, hadde all mulig oppfordring til å gripe inn mot den formuleringen i ansettelseskontrakten som førte henne inn under tariffområdet.

Ytterligere bestyrkes dette med at Kvello i mars 1999 meldte seg inn i den fagforening Forbrukersamvirket hadde inngått tariffavtale med den 26 september 1996. Gjennom innmelding i organisasjonen har Kvello forpliktet seg til å følge de avtaler som er inngått mellom hennes egen fagforening og Forbrukersamvirket som arbeidsgiver.

Lagmannsretten finner at Kvello hele tiden fra sin første ansettelse i SNSK i 1983 og frem til hun organiserte seg i mars 1999, har akseptert at hennes ansettelsesforhold skulle være tilknyttet de tariffavtaler som ble inngått mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene på hennes arbeidsplass, senest særavtalen datert 26 september 1996. Uten at det har betydning for sakens avgjørelse, vil lagmannsretten - fordi det har vært viet en del oppmerksomhet - bemerke at Forbrukersamvirkets valg av «finansiering» av sine pensjonsforpliktelser, hva enten den består i kollektive forsikringsordninger eller forutsatt utbetaling til den ansatte under AFP-ordningen, ikke uten videre griper inn i den ansattes rettigheter etter pensonsavtalen. Det er ikke gitt at det vil være den ansattes risiko om arbeidsgivers valg av forsikringsordning til dekning av pensjonen skulle være forfeilet. Samme risikobetraktning må foretas ved fortolkning og vurdering av det nærmere innhold i avtalens henvisning til AFP-ordningen. Selve ordlyden i særavtalen går i alle fall ikke videre enn å endre pensjonsalder far 60 til først 64 år, og senere 62 år.

Anken har etter dette ført frem, og omkostningsansvaret for lagmannsretten skal avgjøres etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §172 første ledd. Lagmannsretten har vurdert, men ikke funnet at det foreligger grunnlag for å anvende unntak fra hovedregelen, jf annet ledd. Viva Mørk Kvello må etter dette erstatte Forbrukersamvirkets omkostninger for lagmannsretten. Forbrukersamvirket har levert omkostningsoppgave på 92.580 kroner, hvorav 62.500 kroner er salær til prosessfullmektig, og 30.080 kroner er utgifter - herunder rettsgebyr og reise, opphold og kopiering. Lagmannsretten finner at omkostningene har vært nødvendige for å få saken betryggende utført, jf tvistemålsloven §176 første ledd, og legger oppgaven til grunn.

Lagmannsrettens resultat skal også legges til grunn for omkostningsavgjørelsen i herredsretten. Saksomkostningskravet avgjøres etter tvistemålsloven §172. I motsetning til ankesaken - hvor Forbrukersamvirket måtte anke for å få omgjort herredsrettens dom - finner lagmannsretten at Kvello hadde grunn til å bringe saken inn for rettslig prøving for herredsretten. Den situasjon hun befant seg i vedrørende pensjonsrettighetenes stilling og status, finner lagmannsretten langt på vei var skapt også av Forbrukersamvirket gjennom mangelfult avtaleverk og oppfølgning av Kvello. Hun var, etter det lagmannsretten har lagt til grunn foran, bundet av de tariffavtaler bedriften forhandlet frem med de organiserte ansatte, men hun ble ikke særskilt informert om denne prosessen slik de organiserte medarbeiderne ble. Dette bør få betydning for saksomkostningsavgjørelsen i første instans, hvorfor lagmannsretten anvender unntaksregelen i tvistemålsloven §172 annet ledd. Det tilkjennes etter dette ikke omkostninger for herredsrettens behandling.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

1. Forbrukersamvirket Svalbard BA frifinnes.

2. Viva Mørk Kvello betaler saksomkostninger for lagmannsretten til Forbrukersamvirket Svalbard BA med 92.580- nittitotusenfemhundreogåtti - kroner, innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse, med tillegg av forsinkelsesrente i medhold av forsinkelsesrenteloven §3 første ledd, fra forfall til betaling skjer.

3. Det tilkjennes ikke saksomkostninger for herredsretten.