LH-2000-297

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato:	2000-11-06
Publisert:	LH-2000-00297
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Salten herredsrett nr. 00-10 M - Hålogaland lagmannsrett LH-2000-00297. Anket til Høyesterett, se HR-2000-01426.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Erik Thronæs) mot A (Forsvarer: Advokat Finn Ove Smith). Bistandsadvokat: Advokat Cato Helstrøm. Tolk: Zouheir Bejaou. Sakkyndig: Dr Michael Setsaas.
Forfatter:	Lagdommer Inger Lyng. Ekstraordinær lagdommer Knut Sundquist. Sorenskriver Ingrid Røstad Fløtten. 4 i lagretteutvalg
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §192, §39, §127, §128, §147, §227, §228, §229, §232, §342, §62, §63, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §222a, §348

Tiltalte A er født *.*. 1959 i Bagdad, Irak. Etter eget utsagn flyktet han fra Irak i 1991 og oppholdt seg i flyktningleir i Saudi-Arabia frem til han som kvoteflyktning fra FN ble innvilget oppholds- og arbeidstillatelse i Norge 25 april 1997. Han ankom Norge 2 september 1997 og bosatte seg i X. Han var gift i Irak og hadde to barn der. Hans kone ble drept i flyangrep i 1991. Hans datter døde i 1998. Tiltalte har opplyst at hans sønn i Irak er alvorlig syk og ikke istand til å forsørge sin familie. Tiltalte har ikke arbeid og mottar sosial stønad. Han har ikke noen å forsørge i Norge.

Statsadvokatene i Nordland satt ham 22 desember 1999 under tiltale til fellelse etter:

«I Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ

for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til samleie.

Grunnlaget for tiltalten er følgende forhold:

a) Tirsdag 25. august 1998 på bopel i xx-veien i X, truet han B med lighterpistol, samt sa til henne at han skulle skalle henne ned. Han kledde deretter av seg selv og henne, og tiltvang seg samleie med henne, til tross for at hun etter evne motsatte seg dette.

b) Natt til torsdag 30. september 1999 på sin bopel i xx-veien i X, truet han C ved at han holdt frem en kniv og uttalte at han skulle stikke den i henne, samt at han holdt frem en saks og truet med å klippe av henne håret. Han tvang henne til å ta av seg benklærne, slengte henne opp i en seng, holdt henne fast der med makt og tiltvang seg slik samleie med henne, til tross for at hun etter evne motsatte seg dette.

II Straffeloven §229, 1. straffalternativ

for å ha skadet en annen på legeme.

Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:

a) Søndag 17. januar 1999 ca kl 20.00 på utestedet «- - -» i - - - i X, slo han B i ansiktet med knyttet hånd slik at det oppsto kjevebensbrudd.

b) Onsdag 29. september 1999 ca kl 1330, tok han seg inn til Bs bopel i - - - - vei 20 i X, hvoretter han slo og sparket B en rekke ganger slik at hun besvimte.

III Straffeloven §227, 1. straffalternativ

for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt.

Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:

a) Tirsdag 7. oktober 1997 på X kommunale flyktningkontor i X, tok han en kniv og løftet den over hodet med høyre hånd, samtidig som han snudde seg mot miljøarbeider Leif Erik Larsen og så ham inn i øynene. Handlingen var egnet til å fremkalle alvorlig frykt.

b) Lørdag 17. januar 1998 på kvelden i - - - 17 i X, truet han B med at han skulle «sende henne til Gud» og skalle henne, samtidig som han slo henne gjentatte ganger i ansiktet. Handlingen var egnt til å fremkalle alvorlig frykt.

d) Til tid og på sted som nevnt i post III c), sa han til E, at «E, du skal dø», samtidig som han gjorde skjærebevegelser mot halsen på seg selv og dyttet og/eller sparket E flere ganger. Handlingen var egnet til å fremkalle alvorlig frykt.

e) Natt til søndag 6. desember 1998 fra X sentrum, ringte han opp F hjemme i - - -lia 12 og uttalte han skulle gjøre slik med henne at ingen ville kjenne henne igjen. Han sa videre at han skulle komme til leiligheten hennes samme natt, knuse vinduene i leiligheten og sette fyr på huset. Truslene var egnet til å fremkalle alvorlig frykt.

f) Tirsdag 19. januar 1999 ca kl 15.30 på varehuset «- - -» i X, sa han til B at han skulle «vri hodet på henne, knekke nakken og beina». Handlingen var egnet til å fremkalle alvorlig frykt.

g) Onsdag 17. mars 1999 om kvelden i - - -veien og i xx-veien i X, sa han til C at han skulle drepe henne og at han skulle knekke nakken hennes. Han kom også med en rekke trusler om at han skulle kutte, skjære eller brenne henne ulike steder på kroppen. Handlingen var egnet til å fremkalle alvorlig frykt.

h) Natt til onsdag 26. mai 1999 på sin bolig i xx-veien i X, tok han fram en kniv, trakk for gardinene, låste ytterdøren og sa til B at han skulle drepe henne. Han satte B på en stol og bandt hendene hennes fast til denne, for deretter å klippe og barbere av henne alt håret på hodet. Handlingen var egnet til å fremkalle alvorlig frykt.

i) Onsdag den 4. august 1999 i X, sa han over telefon til sosialkurator Vidar Berg ved Sosialkontor Vest, X kommune at han skulle drepe Berg. Handlingen var egnet til å fremkalle alvorlig frykt.

IV Straffeloven §127 første ledd, 1. straffalternativ

for ved vold å ha søkt å få en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate en tjenestehandling eller å hindre ham under en slik.

Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:

Tirsdg 2. juni 1998 på X kommunale flyktningkontor i X, under en samtale om tildeling av ny bolig, slo han flyktningkonsulent Tore Moen med knyttet hånd i ansiktet og tok tak i klærne hans og ristet ham.

V Straffeloven §128 første ledd

for ved trusler eller ved ytelse av eller tilsagn om fordeler å ha søkt å få en offentlig tjenestemann til urettmessig å foreta eller unnlate en tjenestehandling.

Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:

a) Til tid og på sted som nevnt i post III a), forholdt han seg som der beskrevet, i forbindelse med at han ikke fikk ny leilighet slik han ba om.

b) Til tid og på sted som nevnt i post III i), forholdt han seg som der beskrevet, idet han forlangte å få alle sosialpengene han hadde til gode utbetalt samme dag.

VI Straffeloven §228 første ledd, jf. §232

for under særdeles skjerpende omstendigheter å ha øvet vold mot en annens person legeme. Det er i vurderingen av om særdeles skjerpende omstendigheter forligger, vektlagt at handlingen har karakter av mishandling.

Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:

Til tid og på sted som nevnt under post III g), slo han C gjentatte ganger i hodet med knyttet hånd og slo henne med et belte over hodet og øvre del av ryggen, samt at han slengte henne flere ganger i veggen og lugget henne.

VII Straffeloven §228 første ledd

for å ha øvet vold mot en annens person legeme.

Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:

a) Til tid og på sted som i post IV, forholdt han seg som der beskrevet.

b) Fredag 26. juni 1998 ca kl 21.00 på «- - -» i X, slo han B gjentatte ganger i hodet, sparket henne i kroppen med knærne, samt lugget henne.

c) Tirsdag 15. juni 1998 om kvelden på sin bolig i xx-veien i X, slo han B en rekke ganger i hodet og på kroppen.

VIII Straffeloven §147, første og annet ledd, 1. straffalternativ

for å han banet seg eller en annen uberettiget adgang til hus eller til rom i slike, ved å beskadige gjenstand som var egnet til beskyttelse mot inntrengen.

Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:

Fredag 26. september 1997 ca kl 1630 i X, tok han seg inn til X kommunale flyktningkontor i X ved å bryte opp ytterdøren.

IX Straffeloven §342 annet ledd

for å han krenket besøksforbud gitt etter straffeprosessloven §222a.

Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:

a) I tidsrommet fra onsdag 26. august til fredag 2. september 1998 i X, ringte han en eller flere ganger til B, til tross for at han var ilagt forbud mot dette i politiets beslutning av 26. august 1998.

b) Til tid og på sted som nevnt i post II, oppsøkte han B og forhold seg som der beskrevet, til tross for at han i Salten forhørsretts beslutning av 18. september 1998 var ilagt forbud mot å ta kontakt med henne.

c) Til tid og på sted som nevnt i post III f), oppsøkte han B og forholdt seg som der beskrevet, til tross for at han i Salten forhørsretts beslutning av 18. september 1998 var ilagt forbud mot å ta kontakt med henne.

Straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd kommer til anvendelse».

Det var tatt forbehold om å nedlegge påstand om sikring, jf. straffeloven §39 nr 1 a - f, for en periode inntil 5 år, samt påstand om erstatning til de fornærmede.

Salten herredsrett avsa dom 6 mars 2000 med slik domsslutning:

«1. A, født *.*. 1959 dømmes for overtredelse av straffeloven §128 første ledd, §147, første og annet ledd, 1. straffalternativ, §192 første ledd, 2. straffalternativ (to forhold), §227 første ledd, 1. straffalternativ (ni forhold), §228 første ledd (tre forhold), §228 første ledd, jf §232, §229, 1. straffalternativ (to forhold) og §342 annet ledd, jf første ledd (to forhold), sammenholdt med §62 første ledd og §63 annet ledd til ei straff av fengsel i 4 - fire -år.

Ved soning kommer 222 - tohundreogtjueto - dager til fradrag for utholdt frihetsberøvelse.

2. I medhold av straffeloven §39 dømmes A til i en periode på 5 - fem - år å tåle sikring etter alternativ a - c, e og f.

3. A dømmes til innen to uker å betale erstatning på

a) kr 100.000 - etthundretusen - til B

b) kr 60.000 - sekstitusen - til C.

4. A frifinnes for straffeloven §127 første ledd, 1. straffalternativ, §128 første ledd (et forhold) og §342 annet ledd, jf første ledd (et forhold). »

A har rettidig anket dommen. Anken retter seg mot bevisbedømmelse under skyldspørsmålet for tiltalens post I a, I b, III a, III d, III g og VI, straffutmålingen, herunder ileggelse av sikring, samt idømmelse av erstatningskrav.

Hålogaland lagmannsrett besluttet 18 april 2000 å henvise bevisanken vedrørende tiltalebeslutningen post I a og b samt post III d til ankeforhandling. Herredsrettens frifinnelse for forholdene under tiltalens post IV (straffeloven §127), post V a (straffeloven §128 første ledd) og post IX (straffeloven §342), samt domfellelse for øvrige punkter er rettskraftig avgjort.

Statsadvokatene i Nordland har den 15 mai 2000 utferdiget ny tiltalebeslutning for lagmannsretten, begrenset til de påankede punkter. Tiltalebeslutningen lyder slik:

«I Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ

for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvungte noen til samleie.

Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:

a) Tirsdag 25. august 1998 på sin bopel i xx-veien i X, truet han B med en lighterpistol, og sa til henne at han skulle skalle henne ned. Deretter førte han henne inn på et soverom hvor han kledde av seg selv og henne, la henne på en seng og tiltvang seg samleie med henne. B turde på grunn av redsel ikke å motsette seg handlingen.

b) Natt til torsdag 30. september 1999 på sin bopel i xx-veien i X, truet han C ved at han holdt frem en kniv og uttalte at han skulle stikke den i henne, samt at han holdt frem en saks og truet med å klippe av henne håret. Han tvang henne til å ta av seg benklærne, dro henne inn på et soverom, slengte henne opp i en seng, holdt henne fast der med makt og tiltvang seg samleie med henne, til tross for at C etter evne motsatte seg handlingen.

II Straffeloven §227, 1. straffalternativ

for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slik omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt.

Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:

Søndag 24. mai 1998 i Kronlia i X, sa han til E at «E, du skal dø», samtidig som han gjorde skjærebevegelser mot halsen på seg selv og dyttet og/eller sparket E en eller flere ganger. Handlingen var egnet til å fremkalle alvorlig frykt.»

Det er også her tatt forbehold om å nedlegge påstand om sikring og om erstatning til de fornærmede.

Ankeforhandling ble holdt i X 30 oktober - 3 november 2000. Tiltalte møtte og forklarte seg. Han erkjente seg ikke skyldig til straff. Det ble avhørt 12 vitner, herunder fengselspsykolog Leif Martin Egerdahl som sakkyndig vitne i tilknytning til straffutmålingen og foretatt dokumentasjon slik rettsboken viser.

For herredsretten var dr Michael Setsaas og dr Andreas Hamnes, begge spesialist i psykiatri, oppnevnt som sakkyndige. Disse var også oppnevnt for lagmannsretten. Dr Setsaas, som fulgte forhandlingene i sin helhet, avga en muntlig redegjørelse der han utdypet den tidligere avgitte rettspsykiatriske erklæring og svarte på spørsmål.

Lagretten har vært forelagt tre hovedspørsmål knyttet til tiltalen. Lagretten har besvart spørsmålet knyttet til tiltalens post I a) med nei. Spørsmål knyttet til tiltalens post I b) og II ble besvart bekreftende. Retten har lagt kjennelsen til grunn.

Tiltalte blir etter dette å frifinne for en overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ. Han blir å domfelle for overtredelse av samme lovbestemmelse i forhold til C og for overtredelse av straffeloven §227 1. straffalternativ.

Ved lagrettens kjennelse og de forhold som er rettskraftig avgjort ved herredsrettens dom er tiltalte funnet skyldig i 20 straffbare forhold, begått ved 14 ulike anledninger i perioden 26 september 1997 til 30 september 1999. Det skal i medhold i av straffeprosessloven §348 utmåles en felles straff for dette.

Forholdene er av tildels svært alvorlig karakter og omfatter i tillegg til voldtekt, legemsbeskadigelser, legemsfornærmelser og alvorlige trusler om bruk av vold, også mot offentlig tjenestemann. Domfellelsen omfatter også innbrudd og brudd på besøksforbud.

Flesteparten av overgrepene retter seg mot tiltaltes tidligere kjæreste, B. Tiltalte og B innledet sitt forhold på høstparten 1997. De har i perioder bodd sammen og hatt planer om å gifte seg. Tiltalte var svært sjalu og deres forhold ble dominert av stadige brudd, forsoninger, trusler og voldsbruk. Bs datter og søster var sterkt imot forholdet og forsøkte å få B til å avslutte det. Tiltalte har også hatt forhold til andre kvinner, blant andre C og F, uten at forholdet til B var endelig avsluttet.

Utover et tilfelle av voldtekt, som tiltalte ved lagrettens kjennelse ble frifunnet for, har overgrepene mot B ikke vært behandlet av lagmannsretten. For straffutmålingen finner lagmannsretten det tilstrekkelig å vise til herredsrettens grundige gjennomgang. Tiltaltes fremferd overfor B har vært hensynløs og krenkende. Han har ved en anledning påført henne kjevebensbrudd under en krangel på et utested i X. En annen gang holdt han henne fastbundet mens han snauklippet henne.

Tiltalte synes å ha utnyttet at B har følt seg knyttet til ham, vært glad i ham og håpet at de skulle få forholdet til å fungere. Det er et gjennomgående trekk ved Bs forklaring at hun har vært redd for tiltalte og levde i frykt for hva han kunne finne på. Hun synes å ha funnet seg i mishandling og har gått langt i sine forsøk på å dekke tiltalte, unnskylde og forstå ham. Det er således symptomatisk at B selv bare anmeldte tiltalte når det har vært vitner til hans overgrep mot henne.

Tiltalte er dømt for voldtekt mot C. Karakteren og omfanget av dette overgrepet, synes etter bevisførselen og innenfor de rammer som følger av lagrettens svar på det stillede spørsmål, å være som beskrevet i herredsrettens dom side 51 til side 57. Bevismomentene og deres vekt synes i all hovedsak å ha vært de samme i herredsretten som i lagmannsretten.

Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte gjennomførte ett samleie med C etter først å ha slått henne i ansiktet, revet av henne brillene, truet med å stikke henne i siden med en kniv som han førte mot henne, viftet med en saks under trussel om å klippe av henne håret, truet henne til å kle av seg nedentil, slengt henne inn på soverommet og ned i sengen. Det legges også til grunn at han også tok kvelertak på henne og holdt henne over munn og nese for å hindre henne i å skrike og for å kunne gjennomføre sitt forehavende.

Som det fremgår av herredsrettens dom, var tiltalte og fornærmede tidligere kjærester, de hadde en periode også vært forlovet. Forholdet tok slutt etter en voldsepisode i mars 1999. Det hadde frem til aktuelle hendelse ikke vært kontakt mellom dem, med unntak at et par tilfeldige, kortvarige møter. I følge Cs forklaring var hun redd for tiltalte.

Den aktuelle kveld hadde partene truffet hverandre tilfeldig på et utested i X. De hadde pratet, danset sammen og C hadde kjøpt en drink til tiltalte. Ved stengetid tok de drosje sammen med tiltaltes onkel til xx-veien, der både tiltalte og onkelen hadde leiligheter. Meningen var at de skulle spise sammen hos onkelen. Da drosjen var dratt, bestemte tiltalte at de skulle spise i hans leilighet. Det ble også inntatt et måltid. Onkelen forlot leiligheten. C ønsket å dra hjem og i følge hennes forklaring forega tiltalte at han bestilte drosje.

Overgrepet mot fornærmede fremstår som grovt og krenkende. Tiltalte visste at C nettopp hadde giftet seg. Det ble ikke benyttet prevensjon og tiltalte hadde sædavgang i fornærmedes skjede.

Tiltalte synes å ha utnyttet Cs tillit og hennes ønske om å være på vennskaplig fot med tiltalte. Han hadde uttrykt anger for tidligere voldsbruk. Tiltalte var klar over at C hadde drukket og at hennes dømmekraft var nedsatt. Tiltalte gikk hardhendt til verks for å oppnå samleie. Ut over forbigående smerter av fysisk art, har fornærmede blitt påført betydelige psykiske problemer.

Bortsett fra voldtekten, har tiltaltes overgrep overfor C ikke vært behandlet av lagmannsretten. For straffutmålingen finner lagmannsretten det tilstrekkelig å vise til herredsrettens dom.

Når det gjelder overtredelsen av straffeloven §227, alvorlige trusler mot E, fremgår saksforholdet av herredsrettens dom på side 15 til 18. Tiltalte og E var ukjente for hverandre. Herredsretten har i dommen side 17 lagt til grunn at E hevdet at han ikke ble redd på grunn av tiltaltes utsagn. For lagmannsretten forklarte E at han ble redd og at han tilkalte politiet også av hensyn til egen sikkerhet. For øvrig bemerker lagmannsretten at tiltaltes utsagn, kroppsspråk og omstendighetene forøvrig, må ha fortont seg som skremmende og på objektivt grunnlag skikket til å fremkalle alvorlig frykt.

For de øvrige forhold som han er rettskraftig domfelt for ved herredrettens dom, nøyer lagmannsretten seg med å vise til dommen. Straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd kommer til anvendelse for disse forhold.

Aktor har nedlagt påstand om at straffen settes til fengsel i tre år og tre måneder. Forsvareren har påstått tiltalte ansett på mildeste måte.

Tiltalte er ikke tidligere straffedømt i Norge.

Det må etter bevisførselen legges til grunn at skadevirkningene for B og C er betydelige. Det er for begges vedkommende konstatert posttraumatisk stresslidelse. Begge har søvnproblemer, mareritt og konsentrasjonsproblemer. Ingen av dem har klart å komme tilbake i arbeid. Begge sliter med angst og depresjoner. Retten legger til grunn at begges tilstand i all hovedsak må tilskrives tiltaltes overgrep mot dem.

Den type overgrep tiltalte har gjort seg skyldig i, representerer et alvorlig samfunnsproblem og straffverdigheten er høy. Når det gjelder voldtekt, er det i rettspraksis gitt signaler om et skjerpet straffenivå for de grovere tilfellene, jf særlig Rt-1994-1552.

Det foreligger ingen formildende omstendigheter. Lagmannsrettens medlemmer vektlegger de skjerpende omstendigheter noe forskjellig:

Flertallet - ekstraordinær lagdommer Knut Sundquist og 3 av lagrettemedlemmene - finner at straffen passende kan fastsettes til fengsel i 4 år. Mindretallet - lagdommer Inger Lyng, sorenskriver Ingrid Røstad Fløtten og lagrettens ordfører, - stemmer for en straff av fengsel i 3 år og 3 måneder, som påstått av aktor.

Straffen fastsettes etter dette til fengsel i 4 år.

Tiltalte har vært varetektsfengslet. Den 26 april 2000 gikk han over på foregrepet soning av herredsrettens dom. Tiltalte tilkommer et varetektsfradrag på 273 dager.

Aktor har nedlagt påstand om at tiltalte i tillegg til fengselsstraffen må ilegges sikring. Det er vist til at de sakkyndige har konkludert med at tiltalte er en person med mangelfullt utviklede og varig svekkede sjelsevner. Sammenholdt med at de sakkyndige også har kommet til at tiltalte fyller diagnostiske kriterier både for dyssosial og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, er det fare for gjentakelse av straffbare voldshandlinger og trusler. Det er påpekt at det er de gjeldende reglene i straffeloven §39 som må legges til grunn.

Påtalemyndigheten vil sørge for at det, før sikringen iverksettes, vil bli gjennomført en ny judisiell observasjon av tiltalte slik at valg av sikringsmidler vil kunne tilpasses hans behov når sikring blir aktuelt.

Forsvareren har, på bakgrunn av at sikringsinstituttet i sin nåværende form skal avvikles, pekt på at sikring ikke fremstår som hensiktsmessig og at tiltaltes utvikling i fengselet har vist at han har endringspotensiale.

Lagmannsretten finner det klart at vilkårene for å kunne nytte sikring er til stede, men finner - under en viss tvil - at slik bemyndigelse ikke bør gis. Tiltaltes opptreden, særlig i forhold til B og C, har vist at han synes å mangle innlevelse i andres følelser og ikke forstår hvilke lidelser han har påført dem. Tiltalte har latt sin frustrasjon over kjæresteforhold som ikke har utviklet seg slik han ønsket, brukt vold, trusler og andre overgrep for å kontrollere, dominere og utnytte disse kvinnene.

Etter lagmannsrettens syn må det imidlertid legges betydelig vekt på at de forhold tiltalte nå er dømt for, ble begått i en tidlig fase av hans opphold i Norge. Han ble bosatt i Norge som kvoteflyktning fra Irak. Tiltalte hadde da bodd flere år i flyktningeleir i Saudi-Arabia. Flere av hans nærmeste familie var drept i krigshandlinger. Han var ukjent med norske forhold, norsk væremåte og kunne ikke språket. Også kulturelle forskjeller, blant annet i synet på kvinner, kan ha bidratt til at tiltaltes relasjoner til de norske kvinnene han innledet forhold til, utviklet seg til mishandling, vold og trusler.

Tiltalte gikk over på soning av fengselstraffen i april 2000. Han har hatt jevnlig tilsyn av psykolog og annet helsepersonell i fengslet. Fengselsoppholdet vil innebære en endrings- og modningsmulighet for tiltalte. Han vil også kunne lære seg språket bedre og få økt sin innsikt i norske forhold. Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten det mer hensiktsmessig med en klart tidsavgrenset fengelsstraff enn en straff med en usikker avslutningsperiode med sikringsmulighet.

Forbeholdet i tiltalebeslutningen om idømmelse av erstatning til de fornærmede B og C for ikke-økonomisk skade er fulgt opp under ankeforhandlingen. Kravet er prosedert av bistandsadvokaten og erstatning er krevd med samme beløp som de to ble tilkjent for herredsretten.

Retten - de juridiske dommere - viser til straffutmålingspremissene i det foregående og finner det klart at begge tilkommer betydelige erstatninger for de dyptgripende og langvarige psykiske skader de er påført, jf skadeserstatningsloven §3-5 bokstav b jf §3-3. Selv om omfang, intensitet og varighet av overgrep og mishandlingssituasjonene er noe ulike, synes skadevirkningene hos de fornærmede tilnærmet like. Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten dog at de erstatninger herredsretten har fastsatt, er blitt noe for høye. Retten fastsetter erstatningen til hver av dem til kr 50.000.

Tiltalte har gjennom sin anke oppnådd et gunstigere resultat. Saksomkostninger skal da ikke idømmes.

Bortsett fra dissens under straffutmålingen er dommen enstemmig.

Domsslutning:

«1. A, født *.*. 1959 dømmes for overtredelse av straffeloven 192, første ledd 2. straffalternativ, §227, første ledd 1. straffalternativ, samt for de forhold han er rettskraftig domfelt for ved Salten herredretts dom av 6 mars 2000, jf straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 4 - fire -år.

Ved soning kommer 273 - tohundreogsyttitre - dager til fradrag for utholdt varetekt.

2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra i dag å betale oppreisningserstatning til B med 50.000 - femtitusen - kroner.

3. A dømmes til innen 2 - to - uker fra i dag å betale oppreisningserstatning til C med 50.000 - femtitusen - kroner.