LH-2000-352
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-09-01 |
| Publisert: | LH-2000-00352 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Alstahaug skifterett nr. 98-00372 S - Hålogaland lagmannsrett LH-2000-00352. |
| Parter: | Kjærende part: Direktoratet for arbeidstilsynet (Prosessfullmektig: Egen). Kjæremotpart: Advokat Harald Hauso (Prosessfullmektig: Egen). |
| Forfatter: | Brynjar Østgård. Synnøve Nordnes. Kjell Martin Haug |
| Lovhenvisninger: | Lønnsgarantiloven (1973) §10, Tvistemålsloven (1915) §172, §176, §180, Konkursloven (1984) §135 |
Saken gjelder konkursbobestyrers godtgjørelse for arbeid med lønnskrav under lønnsgarantiordningen.
Etter oppbudsbegjæring fra Alfa Restaurantdrift AS, Mosjøen ble det ved Alstahaug skifteretts kjennelse av 30 november 1998 åpnet konkurs i selskapet. Advokat Harald Hauso, Mosjøen ble oppnevnt som bobestyrer. Det ble i tillegg oppnevnt to medlemmer av kreditorutvalget. Bostyret foreslo i innberetning av 23. mars 2000 bobehandlingen innstilt under henvisning til konkursloven §135, da det ikke fantes å være midler i boet til fortsatt behandling. Samtidig foreslo bostyret at advokat Hausos salær ble satt til kr 83.000,- og at godtgjørelsen til hvert av kreditorutvalgets to medlemmer ble satt til kr 5.500,-. Skifteretten avsa 25. april 2000 kjennelse med slik slutning:
« 1. Behandlingen av konkursbo nr. 98-00372 S - Alfa restaurantdrift AS, Mosjøen - innstilles i henhold til konkursloven §135.
2. Salær til advokat Harald Hauso, Mosjøen for bestyrelsen av boet settes til kr 83.000,-.
3. Hvert av kreditorutavalgsmedlemmene, Nils Fagerheim og Øystein Breiland tilstås honorar med kr 5.500,-.
4. Lønnsgarantiordningen pålegges å dekke omkostningene knyttet til behandlingen av lønnskrav med kr 55.000,-.
5. Rettsgebyret kr 6.437,- er beholdt av skifteretten».
Om saksforholdet for øvrig vises til kjennelsen.
Direktoratet for arbeidstilsynet har påkjært kjennelsen og har i det vesentlige gjort gjeldende:
Direktoratet gjør gjeldende at etter dagjeldende lønnsgarantiforskrift §14 og §15 skal salærfastsettelsen for arbeid med lønnskrav baseres på en helhetlig, skjønnsmessig vurdering, hvor arbeidets vanskelighetsgrad og omfang er de mest sentrale momenter. Garantiordningens ansvar for salærkostnadene er begrenset til det merarbeid som bobestyreren har hatt med lønnsgarantisakene. Det tilkjente salær for slikt merarbeid med kr 55.000,- er vesentlig for høyt i denne saken, hvor det er tale om behandling av 23 lønnsgarantikrav.
En del av det arbeid som gjøres i forbindelse med behandligen med lønnskrav bør eller kan utføres av kontorpersonalet hos bobestyreren. Det må tas hensyn til dette ved beregning av timesats. En gjennomsnittlig timesats på kr 600,- er akseptabel. Bobestyreren har anslått at det er brukt 92 timer på arbeidet. Dette gir gjennomsnittlig fire timer pr. lønnskrav. Elleve av kravene gjaldt feriepenger mens 12 gjaldt krav på både lønn og feriepenger. I hovedsak er det søkt om én månedslønn for de enkelte. Et passende timeforbruk for denne saken bør maksimalt settes til to timer i gjennomsnitt pr. krav. Bobestyrerens anførsel om «en del vanskeligheter» med regnskapskontoret er for dårlig redegjort for til at det kan begrunne et slikt timeforbruk som er krevet.
Direktoratet for arbeidstilsynet har lagt ned slik påstand:
«1. Kjennelsen av 25.04.2000 ved Alstahaug skifterett punkt 2 og 4 oppheves hva angår den delen av salærkravet som gjelder merarbeid med lønnsgarantisaker og fastsettes etter lagmannsrettens skjønn.
2. Direktoratet tilkjennes saksomkostninger, tilsvarende rettsgebyret.»
Advokat Harald Hauso har avgitt bemerkninger i kjæremålet.
Han viser til at salærforslaget ble fremsatt overfor skifteretten ved brev av 24. mars 2000 sammen med sluttinnberetning og regnskap. Den 7. april 2000 ble Hauso oppringt fra direktoratet, idet man der ønsket en nærmere redegjørelse for arbeidet med lønnskravene. Redegjørelsen ble gitt i Hausos telefaksbrev samme dag. Deretter hørte han intet hverken fra direktoratet eller skifteretten.
Salærfastsettelse gjøres skjønnsmessig, hvor arbeidets vanskelighetsgrad og omfang er det mest sentrale momentet. Advokat Hauso har lagt til grunn en gjennomsnittlig timepris på kr 600,- og regnet at hvert lønnskrav i gjennomsnitt har medført ca fire timers arbeid. Vurderingen på dette punkt er fremført i ovennevnte telefaksbrev av 7. april 2000.
Hertil kommer at advokat Hauso etter konkursåpning hadde vanskeligheter med å få regnskapsmateriell fra konkursdebitors regnskapsfører. Dette skapte store praktiske vanskeligheter med hensyn til utregning av lønnskravene.
Skifterettens avgjørelse og skjønnsmessige vurdering bør bare tilsidesettes med hensyn til urimelighet og tidsforbruk, hvis skifterettens skjønn fremstår som lite rimelig eller uforsvarlig.
Sjøsiden Regnskapsservice AS, Mosjøen har vært engasjert som borevisor. Borevisor har i en viss utstrekning ytet bistand med føring av lønnsslipper og oppfølging av lønns- og trekkoppgaver med årsoppgave. Dette er honorert med kr 5.175,-. Likeledes har borevisor arbeidet med gjennomgang og gransking. Dette arbeidet er honorert med kr 43.987,50. Likevel fremstår ikke skifterettens salærfastsettelse som lite rimelig eller forsvarlig, jf. Rt-2000-513.
Lagmannsretten bemerker:
Beregningen av godtgjørelse for en bobestyrers arbeid med saker under lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs av 14 desember 1973, reguleres av forskrifter gitt av departementet i medhold av lovens §10. I denne saken gjelder forskrift av 5 juni 1992 nr. 431, idet konkurs ble åpnet før 1. januar 1999, da den någjeldende forskrift av 28 oktober 1998 nr. 999 trådte i kraft og avløste den tidligere forskrift av 1992. På det punkt denne saken gjelder, representerer den nye forskriften ingen realitetsendring.
Det følger av 1992-forskriften §15 at staten - i bo som innstilles etter konkursloven §135 - gjennom lønnsgarantiordningen bare dekker
«bostyrers godtgjøring for merarbeid som skyldes behandlingen av lønnsgarantisakene, og ikke arbeid som likevel måtte gjøres som ledd i bobehandlingen».
Advokat Hauso har bekreftet - og det er uimotsagt fra direktoratet - at arbeidet med lønnsgarantisakene bygger på en timesats som er et snitt mellom hva en advokat og en advokatsekretær bør kunne beregne seg, da arbeidet har vært et samarbeid mellom advokaten og hans kontorpersonale. Han har bygget på en timesats stor kr 600,-, som direktoratet også anser som akseptabel. Striden står om hvorvidt de tilsammen 23 krav i nærværende bo gir grunnlag for et såpass omfattende arbeid som er utført hos bobestyreren. I bostyrets innberetning av 23. mars 2000 er kravene oppgitt å utgjøre til sammen kr 284.975.
Advokat Hauso har i sitt brev til direktoratet av 7. april 2000 i syv punkter gitt en oversikt over arbeidsmengden med lønnskravene. Ingen av disse punktene er bestridt av direktoratet. Det må også legges til grunn at skifteretten i sin vurdering har bygget på den redegjørelse advokat Hauso har gitt.
Beregningene av salær for denne type og andre typer advokatarbeid, beror på et skjønn. Lagmannsretten finner å måtte være forsiktig med å overprøve skifterettens skjønn på dette punkt, med mindre skjønnet fremstår som lite rimelig eller uforsvarlig, jfr Rt-1999-1411 og Rt-2000-513.
Skifteretten har gitt en svært knapp begrunnelse for hvorfor den imøtekommer bobestyrerens salærkrav når det gjelder lønnsgarantisakene. Lagmannsretten mener at salæret er forholdsvis høyt. Særlig er det høyt sammenlignet med salæret for det øvrige boarbeid, som er kr 31.000,-. Det er engasjert borevisor som har bistått advokat Hauso. Det vises til Hausos egen redegjørelse ovenfor. Det må anses at borevisor har gjort en ikke uvesentlig del av arbeidet knyttet til lønnskravene. Videre er det tale om kun 23 krav, hvor alle fremsto som rettslig kurante. At det har vært visse samarbeidsproblemer med konkursdebitors regnskapfører - slik bobestyrer har opplyst - kan ikke rettferdiggjøre et såvidt stort beløp som skifteretten har fastsatt.
Samlet sett fremstår det som lite rimelig at Lønnsgarantiordningen skal pålegges å utbetale kr 55.000 for det arbeid bobestyreren har utført m.h.t. lønnskravene. En passende godtgjørelse for dette arbeid bør settes til kr 35.000.
Kjæremålet fører derved frem. Det innebærer at beløpsangivelsen i skifterettens kjennelse, slutningens punkt 4 må endres fra kr 55.000 til kr 35.000. Derved må også punkt 2 endres, ettersom det samlede salærbeløp omfatter salær for arbeid med lønnskravene. Salæret under punkt 2 blir å redusere fra kr 83.000 til kr 63.000.
Direktoratet har krevet saksomkostninger i kjæremålet tilsvarende rettsgebyret. Saksomkostninger tilkjennes i medhold av tvistemålsloven §180 annet ledd, jf. §172 første ledd jf. §176. Rettsgebyret for kjæremål utgjør kr 3.600.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. I skifterettens kjennelse, slutningens punkt 2, endres salæret til kr 63.000 - kronersekstitretusen.
2. I skifterettens kjennelse, slutningens punkt 4, endres omkostningsbeløpet til kr 35.000 - kronertrettifemtusen.
3. Advokat Harald Hauso pålegges å betale saksomkostninger til Direktoratet for arbeidstilsynet med kr 3.600 - kronertretusensekshundre - innen to uker fra kjennelsens forkynnelse.