LH-2000-657
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-02-08 |
| Publisert: | LH-2000-00657 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Trondenes herredsrett nr. 00-00204 - Hålogaland lagmannsrett LH-2000-00657. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2001-00419. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Stig-Ole Haug) mot A (Forsvarer: Advokat Cecilie Nakstad) (Bistandsadvokat: Advokat Lisbeth Dybvik.) |
| Forfatter: | Førstelagmann Arild O. Eidesen, rettens formann. Lagdommer Synnøve Nordnes. Herredsrettsdommer Brit Ankill. 4 i lagretteutvalg |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §227, §228, §232, §62, §192, §38, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §348, §427, §434 |
Trondenes herredsrett avsa 10 juli 2000 dom med slik slutning:
«1. A, f. *.*. 1965, dømmes for en overtredelse av straffeloven §192 første ledd 1. straffalternativ, en overtredelse av §227 1. straffalternativ, to overtredelser av §228 første og annet ledd 1. straffalternativ jf §232 og to overtredelser av §228 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til fengsel i 1 -ett- år og 2 -to- måneder.
2. A dømmes til innen 14 dager fra dommens forkynnelse å betale oppreisning med kr 25.000,- - tjeufemtusen - til B.
3. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med 3.000,- -tretusen- kroner.»
A påanket bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for alle forhold, med unntak av et tilfelle av legemsfornærmelse omhandlet i tiltalebeslutning av 13 april 2000 post IV a.
Hålogaland lagmannsrett traffødt xx.xx.2000 slik beslutning:
«Anken henvises til ankeforhandling forsåvidt gjelder tiltalebeslutningens post I og II.
Forøvrig nektes anken fremmet.»
Ankesaken ble fremmet med tiltalebeslutning av 09 oktober 2000, hvoretter A settes under tiltale for overtredelse av:
«I Straffeloven §192 første ledd 1. straffalternativ
for ved vold å ha tvunget noen til utuktig omgang.
Grunnlag er følgende forhold: Ved en anledning i mars 1997 på Bs bopel i - - -stien 10 i - - -, holdt han henne fast, dro ned hennes bukse og truse og presset flere fingre gjentatte ganger inn i hennes skjede.
II Straffeloven §227 1. straffalternativ for i ord eller handling å ha truet med et straffbart foretagende som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt.
Grunnlag er følgende forhold: Ved en anledning i januar 1999 ringte han til B og uttalte blant annet at «hvis han noen gang kom til treffe henne på ski så skulle han banke henne så mye som hun aldri før var blitt banket, og da skulle hun i hvert fall slippe å gå mer på ski.
Straffeloven §62 første ledd får anvendelse.
Fornærmede har begjært tiltale vedrørende post II.»
Ankeforhandling ble holdt i Tromsø 06 - 08 februar 2001. Tiltalte møtte og ga forklaring. Det ble avhørt 8 vitner hvorav ett sakkyndig vitne, og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Lagretten ble forelagt to hovedspørsmål med grunnlag i tiltalebeslutningen, men slik at faktumsbeskrivelsen vedrørende tiltalens post II i spørsmålskriftet ble endret ved at «og da skulle hun i hvert fall slippe å gå mer på ski» ble tatt ut.
Lagretten svarte nei på 1. hovedspørsmål og ja på 2. hovedspørsmål. Lagmannsretten har lagt lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte skal derfor frifinnes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 1. straffalternativ, og dømmes for overtredelse av straffeloven §227 1. straffalternativ.
I tillegg skal det utmåles straff for de 4 legemskrenkelsene han er rettskraftig domfelt for ved herredsrettens dom, jfr straffeprosessloven §348 første ledd.
A har i medhold av straffeprosessloven §434 første ledd innbragt fornærmedes krav om oppreisningserstatning, idømt ved pkt 2 i herredsrettens dom, til ny realitetsbehandling i lagmannsretten. Krav om slik erstatning er også for lagmannsretten fremmet av påtalemyndigheten på fornærmedes vegne i medhold av straffeprosessloven §427. Kravet ble prosedert av fornærmedes bistandsadvokat.
Aktor har lagt ned påstand om fengsel i 5 måneder.
Forsvareren har bedt tiltalte ansett på mildeste måte.
I tillegg er fremmet krav om oppreisningserstatning med kr 25.000,-. Tiltalte har ikke motsatt seg å betale erstatning etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 25.000,-.
Lagmannsretten skal bemerke:
Med grunnlag i herredsrettens dom, lagrettens kjennelse og bevisførselen for lagmannsretten, legger lagmannsretten følgende faktum til grunn som bevist ut over rimelig tvil:
A og B møttes under et idrettsarrangement i - - - i juni 1996. På etterfølgende nachspiel oppsto et heftig forhold mellom dem. Forholdet besto, med en lang rekke oppbrudd, til utpå høstparten 1999. De var aldri samboere, men A kunne ofte overnatte flere netter sammenhengende hos B.
Da de møttes, var A samboer i et forhold som hadde vart i 5 - 6 år. B var gift og hadde to barn, 7 og 9 år gamle. Hun er fire år eldre enn A. I løpet av ca 1/2 år tok begges tidligere forhold slutt.
B har forklart at hun ble forelsket og etter hvert svært glad i A. Han har forklart at de imellom hadde det fantastisk, og at han imellom ønsket barn med henne. Forholdet resulterte i 2 graviditeter, våren 1997 og våren 1998, som begge ble avsluttet med abort.
I løpet av perioden forholdet varte, gjorde A sin tidligere samboer gravid. Mot slutten innledet han et nytt samboerforhold.
For A var det helt fra først av et problem at B og han etablerte et seksuelt forhold straks de møttes. Han har dessuten forklart at han var sterkt imot forhold til gifte eller fraskilte med barn, - det ble alltid komplisert - uten at dette avholdt ham fra forholdet til B.
I forklaringen for lagmannsretten, tok han konsekvent og i alle relasjoner utgangspunkt i egne ønsker, behov og krav, som retningslinjer for hva han hadde rett til å forvente av B. Han fremholdt at hun hadde gitt ham det inntrykk at hun var imot bruk av sminke og trangtsittende klær, og at hun ville begrense kontakt med og tidsforbruk i forhold til andre mennesker, også egne barn, for å kunne vie mer tid til ham. Hun burde derfor ikke kle seg stramtsittende eller lett, for eksempel ved å gå i bikinioverdel i fjellterreng, la en mannlig venn fra lang tid tilbake vise henne sitt nye hus, snakke med andre menn i telefonen, gå på skolejubileum selv om hun var med i arrangementskomitèen, gå i 40 årsdag til bestevenninnens mann, eller disponere tid til barna når han ønsket at de skulle være sammen. Han hevdet at han ikke var imot dette i og for seg, men bare fordi hun hadde gitt inntrykk av å ville gi avkall. Han mente derfor at hun løy, alvorlig, overfor ham, når hun foretok ting han mente hun hadde frasagt seg.
Da B gikk i 40 årsdag til venninnens mann, var det allerede før hun bestemte seg, klart at A skulle gå på byen uten henne. Da hun sommeren 1997 dro på ferie med sine barn, gjorde han sin tidligere samboer gravid. Da hun kom hjem fra ferie, kritiserte han hennes sommerbilder fordi hun var lettkledt, og der var menn på noen av bildene.
B knyttet seg nærere til A enn han hadde regnet med, men hun var samtidig også mer selvstendig og voksen, med et eget liv å leve. Dette skapte problemer for dem begge. Forholdet ble en særlig stor belastning for B, som i følge egen og venninners forklaring mistet «noe av taket på seg selv». Hun begynte å tvile på om hun var «snill og ordentlig» når han hadde så mye å utsette på henne, og oppsøkte jevnlig lege, fra juli 1999 også psykolog.
De konkrete overgrepene er beskrevet i herredsrettens dom, som lagmannsretten viser til.
Første overgrep som det er ført bevis for, fant sted i juni 1997. Som følge av As motvilje mot at hun skulle gå i 20 årsjubileum for ungdomsskoleklassen, påførte han henne en uke før, en «blåveis», som var godt synlig under arrangementet. Påtalemyndigheten anså forholdet foreldet og tok det ikke med i tiltalen.
31 august 1997 forholdt A seg som beskrevet i tiltalen av 13 april 2000 post III a under en hyttetur til Bs hytte. Det begynte med at han kjeftet på henne fordi hun gikk i fjellet med bikinioverdel og shorts. Han slo og sparket, også mens hun lå nede, og hun fryktet for sitt liv.
25 april 1998 var B invitert i 40 årsdag til venninnens mann. A ville ikke at hun skulle gå, blant annet fordi hennes eksmann også var invitert. Selv skulle han på byen. Etter først å ha vurdert å ikke gå, ble det til at hun gikk. Da hun kom hjem om natten til mørkt hus, hadde A låst seg inn med nøkkel som hun hadde liggende ute, og kastet seg over henne med slag og spark. Hun ble forslått, med blåveis og kutt i leppa og blødde kraftig. I ettertid har hun angst for å komme alene til mørkt hus.
I januar 1999, en lørdag etter at de to hadde tilbragt natten sammen, skulle hun på ski med en venninne på - - -. De traff A, som ble rasende; hun skulle ikke følge etter ham, og særlig ikke når han gikk på ski, noe han ville ha for seg selv. Senere ringte han henne og truet med at dersom han traff henne på ski, skulle han banke henne som hun aldri før var blitt banket. Lagmannsretten legger etter bevisførselen til grunn som bevist at han også sa at «da skulle hun ihvertfall slippe å gå mer på ski». Som følge av de legemskrenkelser han er domfelt for, bl.a overtredelser av straffeloven §228 annet ledd 1. straffalternativ jf. §232, ble B så redd at hun senere valgte andre steder når hun ville gå på ski, hvis han var i byen. Hendelsen gjorde så sterkt inntrykk på henne, at den ble særskilt omtalt under legebesøk.
I mars 1999 slo og sparket han henne etter å ha oppdaget at hun hadde øyensverte i lommen.
Under fjelltur ved hytta i - - -fjorden beskyldte han henne for å like å trene i tights. Han slo henne i bakken og sparket henne deretter oppover «som et kveg». B har forklart at hun opplevde dette som særlig farlig og fornedrende.
I tillegg til disse forhold, som A domfelles for, har han i forbindelse med tiltalens post I - som han skal frifinnes for - forklart at det ble krangel i mars 1997, da en mannsperson ringte henne hjemme. Det utviklet seg derfor til «basketak» og «knuffing», men ikke til reelt slagsmål ifølge ham. B var da gravid.
Saken gjelder alvorlig mishandling i kjæresteforhold, uten konkret foranledning som på noen måte kan unnskylde overgrepene. Hver for seg har de, utfra den sammenheng som er redegjort for, påført både fysisk og psykisk smerte. Samlet har de sterkt medvirket til psykisk skade grensende til posttraumatisk stressyndrom. B har vært til ca 50 timer samtaleterapi, og behandlende psykolog tror hun kan ha styrke til å kunne arbeide seg ut av den tilstand hun har vært i.
A får gode skussmål av tidligere og nåværende samboer, og av sin søster, som møtte som vitner i lagmannsretten. Det er derfor anført at selve det konfliktfylte i forholdet mellom A og B - det at begge ønsket og ikke ønsket varig forhold, at de gjensidig brøt og ble forenet - må tillegges vekt i formildende retning. Lagmannsretten kan ikke se at dette kan tillegges nevneverdig vekt. De konkrete episodene er fremprovosert av A, og det er ikke noe i forholdet mellom de to som unnskylder hans fysiske maktanvendelse.
Det er også anført at A ved soning vil miste noe av kontakten med sin nesten 3 år gamle sønn. Det forutsettes at kontakt i noen grad kan opprettholdes også under soning, og vises til at kontakten frem til herredsrettens dom var sporadisk og fortsatt ikke er gitt fast, avtalefestet innhold.
A er i et etablert samboerforhold, uten at lagmannsretten finner å kunne tillegge det vesentlig betydning.
Herredsrettssaken fikk stor mediaoppmerksomhet lokalt, idet begge, særlig A som idrettsutøver, er kjent i lokalmiljøet. Lagmannsretten finner ikke å kunne ta nevneverdig hensyn til dette ved straffutmålingen.
Eldste forhold er fra 31 august 1997, nyeste fra 28 august 1999, dvs henholdsvis 3 år og 5 måneder og 1 år og 5 måneder. Anmeldelsen ble inngitt 06 oktober 1999. Tiltale er tatt ut 13 april 2000. Herredsrettens dom er avsagt 10 juli 2000. Bs behandlende psykolog har redegjort for at forholdet mellom henne og A var slik at hun ikke maktet å bryte og gå til anmeldelse på noe tidligere tidspunkt. Lagmannsretten finner at forholdets karakter må lede til at tidsmomentet tillegges redusert betydning, og finner en viss støtte for dette i de hensyn som ligger til grunn for innføringen av straffeloven §228 fjerde ledd.
Straffen for de forhold han domfelles for settes til fengsel i 8 måneder. Straffeloven §62 første ledd er gitt anvendelse. Under henvisning til Rt-1999-745 jfr Bjerke/Keiserud Bind I side 107, note 4 til §38, tas noe hensyn også til slag i forbindelse med 20 årsjubileum. Isolert får dette forholdet begrenset betydning, utover ytterligere å vise et handlingsmønster som må telle med ved vurderingen av straffverdighet.
De juridiske dommere finner at de forhold A dømmes for, gir grunnlag for tilkjennelse av oppreisningserstatning med kr 25.000,- som påstått, idet både objektive og subjektive vilkår er oppfylt. Det vises til foranstående, jfr skadeserstatningsloven §3-3 jfr §3-5 første ledd nr 1 b.
Avgjørelsen gir ikke grunnlag for idømmelse av saksomkostninger.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A f. *.*..65 dømmes for overtredelse av straffeloven §227 1. straffalternativ, straffeloven §228 annet ledd 1. straffalternativ jfr første ledd jfr §232 samt overtredelse av straffeloven §228 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 8 måneder.
2. A frifinnes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 1. straffalternativ (tiltalens post I).
3. A betaler til B kr 25.000 -tjuefemtusen- innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dommen.