LH-2000-784
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-11-29 |
| Publisert: | LH-2000-00784 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Salten forhørsrett nr 00-862 - Hålogaland lagmannsrett LH-2000-00784. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Erik Thronæs) mot A (Forsvarer: Advokat Annfinn Johansen). |
| Forfatter: | Lagdommer Brynjar Østgård, rettens formann. Ekstraordinær lagdommer Willy Haugli. Byrettsdommer Ingrid Stigum |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §62, §63, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Bodø politidistrikt siktet den 20. juni 2000 A for to overtredelser av strl §162, første ledd, jf. femte ledd for torsdag 23. september 1999 på Fauske å ha oppbevart 57 ecstacy-tabletter inneholdende det nakotiske virkestoffet MDMA og 190 brukerdoser LSD. Videre omfattet siktelsen overtredelse av legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd for ved samme anledning å ha besittet 1,6 gram hasjisj og 9. mai 2000 på Fauske å ha besittet ca 1 gram hasjisj og for i perioden 1999 - medio mai 2000 på Fauske jevnlig å ha brukt hasjisj.
Saken ble pådømt i Salten forhørsrett, som 29. august 2000 avsa dom med slik domsslutning:
«A født *.*. 57, dømmes for to overtredelser av strl §162 første ledd jf femte ledd, samt tre overtredelser av legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd jf §24 første ledd. Sammenholdt med strl §62 første ledd og §63 annet ledd fastsettes straffen til fengsel i 10 - ti - måneder. Til fradrag kommer 16 - seksten - dager for utholdt varetekt.»
A har anket dommen inn for lagmannsretten. Anken er rettet mot straffutmålingen. Lagmannsretten besluttet 30. oktober 2000 å henvise anken til ankeforhandling. Ankeforhandling har funnet sted i Bodø idag. A møtte og gav forklaring. Det ble avhørt ett vitne og ellers foretatt slik bevisførsel som fremgår av rettsboken. Forsvareren påsto A ansett på mildeste måte. Aktor påsto anken forkastet.
Lagmannsretten bemerker:
De alvorligste forhold i saken er de to overtredelser av strl §162 første ledd. Forhørsretten har lagt til grunn at det dreier seg om ren oppbevaring av de to kvanta stoff som ble belaglagt den 23. september 1999.
Om ecstasy er å bemerke at det etter Høyesteretts praksis anses som et farlig narkotisk stoff, særlig på bakgrunn av at det synes å vinne innpass i ungdomsmiljøer og hos personer som ikke tidligere har vært i kontakt med narkotika, men som derved introduseres for disse stoffer. Ecstasy må dessuten i seg selv anses som et farlig stoff, som lett kan føre til helseskader. Det vises til de medisinske uttalelser inntatt i Høyesteretts dom i Rt-1996-170.
Også LSD er allminnelig kjent som, og anses i rettspraksis som, et farlig narkotisk stoff.
Både ecstasy og LSD må anses som farligere stoffer enn amfetamin, som det i straffutmålingen er nærliggende å sammenligne med.
Nærværende sak gjelder oppbevaring av 57 tabletter ecstasy og 190 brukerdoser LSD. Tablettene med ecstasy inneholder dels 87 mg og dels 95 mg ren MDMA. LSD-dosene er dryppet på et papir med perforeringer som angir antall brukerdoser. Det er ikke foretatt analyse som viser mengden LSD i hver dose, men lagmannsreten legger til grunn at det er tale om doser av allminnelig styrkegrad, hvilket visstnok er omkring 50 mikrogram ren LSD, jf. Høyesteretts dom inntatt i Rt-1999-973.
Stoffene ble etter As egen opplysning levert til oppbevaring hos ham og levert videre til en - ifølge A - for ham ukjent person. A har derved fungert som et ledd i distribusjonskjeden av stoffene og bidratt til spredning av dem. Det er sterkt klanderverdig og virker skjerpende ved straffutmålingen. På den annen side bør den rene oppbevaring bedømmes mindre strengt enn innførsel eller salg.
De allmennpreventive hensyn tilsier at slik befatning med narkotika som vi her står overfor bedømmes strengt, og det skal normalt idømmes ubetinget fengsel av en ikke ubetydelig lengde. A er en voksen mann som godt visst hva han gjorde. Det er heller ikke tale om noen rehabiliteringssituasjon, idet A er godt etablert og etter det han selv opplyser ikke har rusproblemer. Forhørsrettens straffutmåling er i utgangspunktet innenfor det akseptable for saker av denne type, men straffen bør likevel settes noe ned.
Lagmannsretten legger i formildende retning vekt på at A har tilstått alle de forholdene han er siktet for og har samtykket i dom i forhørsrett. Dette bør det tas tilbørlig hensyn til ved straffutmålingen, idet A ved sin samarbeidsvilje har spart både politiet, påtalemyndigheten og domstolene for ressurser. Samtidig viser han derved også en holdning hvor han tar konsekvensen av det han har gjort og er villig til å gjøre opp for seg. Det bærer bud om et positivt trekk hos A, og gjør det mer troverdig at han - slik han hevder - ikke lenger befatter seg med sterke narkotiske stoffer.
Overtredelsene av legemiddelloven anses som skjerpende omstendigheter, idet disse forhold isolert sett bare ville ført til bøtestraff, jf. straffeloven §63 annet ledd.
Straffen settes etter dette til fengsel i åtte måneder. Til fradrag går 16 dager for utholdt varetekt, slik forhørsretten også har fastsatt.
Forhørsretten har - i samsvar med siktelsen - domfelt for straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd og for legemiddelloven §31 annet ledd, jf. fjerde ledd. Femte ledd i §162 og fjerde ledd i §31 gjelder medvirkning. Det er intet i saken som tyder på at A er medvirker i relasjon til de to straffebudene. De rammer begge selve oppbevaringen, og han anses da som overtreder kort og godt. Det er derfor ingen grunn til i domfellelsen også å ta med medvirkningsbestemmelsene. Lagmannsretten anser seg imidlertid ikke kompetent til å endre forhørsrettens domsslutning for så vidt, i og med at det kun er anket over straffutmålingen. At de er nevnt får dog ingen betydning for straffutmålingen.
Lagmannsrettens dom er enstemmig.
Domsslutning:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 8 - åtte - måneder. Til fradrag går 16 - seksten - dager for utholdt varetekt.