LH-2001-1031
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-12-04 |
| Publisert: | LH-2001-01031 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nord-Troms namsrett nr 00-00710 - Hålogaland lagmannsrett LH-2001-01031. (Se tidligere sak i Høyesterett, Rt-2001-1402.) |
| Parter: | Kjærende part: Staten v/skattedirektoratet på vegne av skattefogden i Troms og kemneren i Harstad (Prosessfullmektig: Regjeringsadvokaten v/advokat Karin Fløistad). Kjæremotpart: A, (Prosessfullmektig: Egen). |
| Forfatter: | Lagdommer Kjell Martin Haug. Lagdommer Peter M. Sellæg. Lagdommer Aage Thor Falkanger |
| Lovhenvisninger: | Dekningsloven (1984) §2-7, Domstolloven (1915) §38, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §394, §403, §70, Skattebetalingsloven (1952) §33, §48, Ligningsloven (1980) §12-1, §12-2, §12-4, §2-2 |
Saken gjelder klage over utleggstrekk.
Kemneren i Harstad avholdt 8 april 1997 utleggsforretning mot A. Tvangsgrunnlag var skyldig restskatt fra 1986 til 1995 med kr 5.578.932, jf skattebetalingsloven §33. Det ble besluttet utleggstrekk i trygdeytelser. Trekket ble fastsatt til 100%. A påklaget 14 april 1997 kemnerens utleggstrekk til Trondenes namsrett. Kemneren i Harstad ba deretter, ved brev av 16 april 1997 Harstad trygdekontor redusere trekket til 20% inntil klagesaken er endelig avgjort.
Skattefogden i Troms besluttet 21 august 1997 utleggstrekk i As trygdeytelser for skyldig merverdiavgift, jf skattebetalingsloven §33. Grunnlaget var skyldig merverdiavgift for årene 1986 til 1994 med kr 681.388. Trekkprosenten ble fastsatt til 100% for perioden 1 august 1997 til 31 juli 1999. Under henvisning til kemnerens trekk reduserte skattefogden 9 oktober 1997 trekket til 20%. A påklaget 10 januar 1988 skattefogdens utleggsforretning til Nord-Troms namsrett.
I medhold av domstolloven §38 ble klagesaken vedrørende den først nevnte utleggsforretning overført fra Trondenes namsrett til Nord-Troms namsrett, som i medhold av tvistemålsloven §70 forenet klagesakene til felles behandling. Nord-Troms namsrett avsa 24 september 1998 kjennelse med slik slutning:
i sak nr. 122/98 D:
1. Kemneren i Harstads beslutning om utleggstrekk av 08.04.97 stadfestes.
2. A betaler innen 14 dager kr 2.000,- i saksomkostninger til staten v/kemneren i Harstad.
i sak nr. 681/98 D:
1. Skattefogden i Troms' beslutning om utleggstrekk av 21.08.97 med senere endring av 09.10.97 stadfestes.
2. A betaler innen 14 dager kr 2.000,- i saksomkostninger til staten v/skattefogden i Troms.
A påkjærte kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett som 23 mars 2000 avsa kjennelse ( LH-2000-00052) med slik slutning:
1. Namsrettens kjennelse oppheves. Saken hjemvises til ny behandling i namsretten.
2. Avgjørelsen av saksomkostninger utsettes til den avgjørelse som avslutter saken.
Nord-Troms namsrett avsa 9 mars 2001 kjennelse med slik slutning:
I sak 710/00 D:
1. Skattefogden i Troms' beslutning om utleggstrekk av 21.08.97 med senere endring av 09.10.97 oppheves.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
I sak 822/00 D:
1. Kemneren i Harstads beslutning om utleggstrekk av 08.04.97 oppheves.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Staten v/skattedirektoratet, som i medhold av skattebetalingsloven §48 første ledd nr 4 annet punktum har trådt inn i saken på vegne av Skattefogden i Troms og kemneren i Harstad, påkjærte Nord-Troms namsretts kjennelse til Hålogaland lagmannsrett som 25 juli 2001 ( LH-2001-00475) avsa kjennelse med slik slutning:
1. Namsrettens kjennelse i sak 710/00 D og 822/00 D stadfestes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Staten v/skattedirektoratet påkjærte kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg som 8 november 2001 avsa kjennelse ( Rt-2001-1402) med slik slutning:
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. I saksomkostninger for namsrett, lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til staten v/Skattedirektoratet 7 930 -sjutusennihundreogtretti- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.
Lagmannsretten skal bemerke:
Det følger av tvistemålsloven §403 annet ledd, jf §394 annet ledd at lagmannsretten ved den fornyede behandling av saken er bundet av den forståelse av dekningsloven §2-7 som følger av Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 9 november 2001.
Ved Trondenes herredsretts dom av 19 desember 1996 ble A domfelt for flere straffbare forhold, derunder overtredelse av ligningsloven §12-1, jf ligningsloven §12-4 (fra 21.12.90 til 10.04.92), jf ligningsloven §12-1 (fra 10.04.92), jf ligningsloven §12-2 (fra 10.04.92). Etter anke over straffutmålingen ble A av Hålogaland lagmannsrett ved dom av 27 juni 1997 ( LH-1997-00126) dømt til en straff av fengsel i 2 år og 6 måneder. Hålogaland lagmannsrett fant bl a bevist at A var eier av et større bankinnskudd i Swiss Bank Corporation (Luxembourg) som var unndratt fra beskatning. Lagmannsretten finner det på grunnlag av «Rapport om kontroll til Skattedirektoratet» av 16 oktober 1996, erklæring fra A av 31 desember 1987 og de opplysninger som fremkommer i Hålogaland lagmannsretts dom av 27 juni 1997 det bevist at A ved utgangen av 1994 disponerte et bankinnskudd i Swiss Bank Corperation (Luxembourg) stort kr 7.721.396 hvorav kr 6.705.563 tilhørte ham. Det legges videre til grunn som bevist at den del av bankinnskuddet som tilhørte A hadde vokst til omlag kr 7.500.000 ved utgangen av 1995 som følge av avkastning og tilførsel av ytterligere midler. Det foreligger ikke opplysninger i saken som gir grunnlag for å anta at As formue i utlandet er redusert etter 1995. Lagmannsretten legger derfor til grunn at A fortsatt har plassert et større beløp i utlandet, og at dette beløpet i alle fall utgjør kr 7.500.000. A har riktignok fremlagt en notarialbekreftet erklæring fra B datert 20 desember 1998, hvorav fremgår at A 10 januar 1996 skal ha gitt B USD 960.000 som gave. Av erklæringen fremgår at «The gift was received without any conditions, does not entitle Mr. A to any collateral benefit whatsoever and was given irrevocably and at his own volition». Erklæringen, som ikke er underbygget av annen dokumentasjon, fremstår som lite troverdig. Lagmannsretten ser denne erklæringen og det forhold at A har unnlatt å gi tillitvekkende opplysninger om de midler han har i utlandet, som ledd i et forsøk på å unndra midlene fra kreditorforfølgning. A har gjort de formuesobjekter han har i utlandet utilgjengelige, slik at kreditone i praksis ikke har mulighet for å søke dekning etter dekningsloven §2-2 i disse. Den forutsetning som lå til grunn i Rt-1994-470 er da ikke tilstede. Det følger av Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 8 november 2001 ( Rt-2001-1402) at midlene må trekkes inn ved vurderingen av skyldnerens økonomiske situasjon etter dekningsloven §2-7.
De utlegg i trygdeytelser som er fastsatt av Kemneren i Harstad og Skattefogden i Troms, innebærer at As trygdeutbetalinger i sin helhet blir å utbetale til kreditorene. Lagmannsretten mener imidlertid at avkastningen av de formuesobjekter A har plassert i utlandet overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av A og hans hustand, jf dekningsloven §2-7. Utleggsforretningene blir etter dette å stadfeste.
Klagen over de avholdte utleggsforretninger tas etter dette ikke til følge.
Kjæremålet har etter dette ført frem. A har tapt saken fullstendig. I medhold av tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §172 første ledd pålegges han å betale saksomkostninger for lagmannsretten til Staten v/skattedirektoratet. Lagmannsretten finner ikke grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen. Nødvendige omkostninger til å få saken betryggende utført for lagmannsretten fastsettes skjønnsmessig til kr 8.930, hvorav salær utgjør kr 5.000 og gebyr kr 3.930.
A har, med det resultat lagmannsretten er kommet til, tapt saken fullstendig også for namsretten. Han pålegges i medhold av hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd å betale saksomkostninger også for namsretten. Lagmannsretten finner ikke grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen. Nødvendige omkostninger for å få saken betryggende utført for namsretten settes til kr 4.000. Ved fastsettelse av omkostningene er tatt hensyn til at saken har vært behandlet to ganger i namsretten og to ganger i lagmannsretten.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kemneren i Harstads beslutning om utleggstrekk av 8 april 1997 og Skattefogden i Troms' beslutning om utleggstrekk av 21 august 1997 med senere endring av 9 oktober 1997 stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen 8.930 - åttetusennihundreogtredve - kroner til Staten v/skattedirektoratet.
3. I saksomkostninger for namsretten betaler A innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen 4.000 - firetusen - kroner til Staten v/skattedirektoratet.