LH-2001-108
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2002-06-17 |
| Publisert: | LH-2001-00108 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Salten herredsrett nr 01-00562 - Hålogaland lagmannsrett LH-2001-01087. |
| Parter: | Ankende part: Studentsamskipnaden i Bodø (Prosessfullmektig: Advokat Gunnar Reinsnes). Ankemotpart: A (Prosessfullmektig: Advokat Cato Helstrøm). |
| Forfatter: | Lagdommer Peter M. Sellæg, rettens formann. Konstituert lagdommer Richard Saue. Tingrettsdommer Siri Vigmostad. Meddommere: 1, 2, 3, 4 |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §60, Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §179, §180, §213, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, §57, §61, §62, Studentsamskipnadsloven (1996) §5, §7, Aksjeloven (1997) §6-1, §6-14, §6-34 |
A ble i 1997 tilsatt som direktør i Studentsamskipnaden i Bodø. Ved styrets vedtak 19. mars 2001 ble A oppsagt fra stillingen. I oppsigelsesperioden ble hun 7. mai 2001 avskjediget, hvorpå hun fratrådte samme dag. Saken som lagmannsretten skal ta stilling til, gjelder As krav om erstatning som følge av usaklig oppsigelse.
Sakens bakgrunn er i hovedtrekk følgende:
Studentsamskipnaden i Bodø har ca 60 fast tilsatte medarbeidere og en årlig omsetning på ca 50 millioner kroner. Den daglige ledelse av samskipnadens virksomhet forestås av en direktør, som rapporterer til et styre bestående av ni personer. Av disse oppnevnes to av styret ved Høgskolen i Bodø, to oppnevnes av og blant de tilsatte ved samskipnaden og fem velges av Studenttinget i Bodø. Styremedlemmer som velges av studenttinget, er studenter ved høgskolen og de velges for et kalenderår. De øvrige styremedlemmene velges for to kalenderår. Det nyvalgte styret konstitueres ved første styremøte i januar hvert år. Styrelederen velges blant studentrepresentantene i styret.
Det hadde siden siste delen av 90-tallet vært et tema i styret hvorvidt samskipnaden skulle etablere en studentbokhandel på høgskolens område ved Mørkved. Det fantes fra før en bokhandel på stedet. Samskipnaden hadde tidligere vurdert overtakelse av denne, men dette hadde strandet på eierens prisforlangende. I styremøte 25.-26. februar 2000 besluttet styret i samskipnaden å etablere en studentbokhandel i konkurranse med den eksisterende bokhandelen. Bokhandelen ble etablert i høgskolens lokaler til semesterstart høsten 2000. Det er uenighet mellom partene hvorvidt beslutningen om å starte egen bokhandel bunnet i en strategi om å drive i konkurranse med den andre bokhandelen på stedet, eller om etableringen var gjort for å komme i en bedre forhandlingsposisjon med hensyn til overtakelse av denne. Den eksisterende bokhandelen var en filial under H. Sundem bokhandel AS, som hadde sin hovedvirksomhet i Bodø sentrum.
I desember 2000 ble det kjent at eierne av H. Sundem bokhandel AS hadde solgt virksomheten i Bodø sentrum til en konkurrent, Odds Interbok AS. Salget omfattet ikke filialen på Mørkved. A henvendte seg ved årsskiftet 2000/2001 til eierne av filialen med spørsmål om kjøp av denne. Det kom til forhandlinger og 12. januar 2001 ble det inngått avtale om at samskipnaden overtok virksomheten, til en pris av ca 5 millioner kroner, hvor forretningsverdien (goodwill) var satt til 2.950.000 kroner. Overtakelsesdato var satt til 15. januar 2001, og forfall for den delen av kjøpesummen som skrev seg fra den beregnede forretningsverdien, ble satt til 22. januar 2001. For samskipnaden ble kontrakten undertegnet av A, uten at det ble tatt forbehold om etterfølgende styregodkjennelse. Det er omstridt mellom partene hvorvidt A hadde fullmakt i tidligere styrevedtak til gjennomføringen av handelen, herunder også om daværende nestleder i styret, Morten Johansen, i telefonsamtale med A 11. januar 2000, ga henne fullmakt til å gjennomføre handelen, og om A i tilfelle hadde kompetanse til å handle ut fra en fullmakt fra nestleder i styret alene.
Høsten 2000 planla samskipnaden å etablere et treningssenter på Mørkved i samarbeid med en profesjonell aktør innen bransjen. Den 8. november 2000 inngikk A etter fullmakt fra styret intensjonsavtale med Friskhuset om etablering av treningssenteret, hvor samskipnaden skulle forestå alle bygningsmessige og utstyrsmessige investeringer, som så skulle leies ut til et driftsselskap hvor begge avtalepartene skulle ha eierinteresser. I styremøte i samskipnaden 14. desember 2000 vedtok styret at det var positiv til at samskipnaden sammen med Friskhuset vurderte interimsløsning vedrørende treningssenter for studenter med virkning fra januar/februar 2001. Styret vedtok videre å gi A fullmakt til å inngå de nødvendige avtaler, i den grad det skulle bli nødvendig å inngå slike, i perioden frem til første ordinære styremøte i januar 2001. Tidlig i januar inngikk A for samskipnaden avtale med eierne av Mørkved Treningssenter AS om kjøp av virksomheten for 250.000 kroner. Videre inngikk A avtale om kjøp av nytt treningsutstyr for 1.050.000 kroner. Det er uenighet mellom partene om fullmakten ga A kompetanse til å inngå sistnevnte avtale.
Den 22. januar 2001 ble første ordinære styremøte for 2001 holdt. Dette var et konstituerende styremøte hvor det skulle velges styreleder og nestleder. I møtet ble studentene Nils Rune Dahl og Torkil Hindberg valgt til henholdsvis styreleder og nestleder. Dahl hadde vært nestleder i styret fra januar 2000, og siden sommeren 2000 vært leder i styret. Hindberg kom inn i styret i fra januar 2001. Av styremedlemmene valgt inn av styret i Høgskolen, hadde både studiedirektør Magne Rasch og økonomidirektør Mona Liss Paulsen sittet i styret i flere år.
I innkallingen til styremøtet var kjøpet av bokhandelen og kjøpet av virksomheten i Mørkved treningssenter tatt med som orienteringssaker. I møtet meddelte direktøren at administrasjonen ville komme tilbake med nærmere orientering om disse sakene i et senere styremøte. Det er omtvistet mellom partene hvorvidt A i styremøtet ga uttrykk for at hun hadde handlet utenfor sin kompetanse i forhold til styret med hensyn til avtalen om kjøp av bokhandelen.
Neste ordinære styremøte ble holdt 22. februar 2001. I samsvar med vanlig praksis hadde det, særlig med henblikk på å gi nye styremedlemmer innføring i styrearbeid og samskipnadens drift, dagen i forveien blitt holdt et styreseminar. På styreseminaret var samarbeidsformen og beslutningsformen mellom administrasjonen og styret et tema, dog slik at partene er uenige om innholdet av diskusjonen knyttet til dette emnet.
I styremøtet 22. februar 2002 fattet styret vedtak om å investere i nytt treningsutstyr til ca 1.050.000 kroner. Dette utstyret hadde blitt bestilt i januar 2001 og ble levert samskipnaden på formiddagen, samme dag som styremøtet 22. februar ble holdt. I styremøtet ble også budsjett for bokhandeldriften gjennomgått og vedtatt. Det er uenighet mellom partene om en protokolltilførsel foretatt ved det neste ordinære styremøte 29. mars 2001, hvor styret sier seg uenig i As fremgangsmåte med hensyn til kjøpet av bokhandelen og treningsutstyret, er i samsvar med hva som ble uttalt fra styrets side under styremøtet 22. februar 2001.
Den 26. februar 2001 holdt styreleder Dahl medarbeidersamtale med A. Det er uenighet mellom partene om samarbeidsforholdet mellom styret og direktøren var oppgitt som tema da samtalen ble avtalt tidlig i februar. Styreleder hadde imidlertid etter styremøtet 22. februar 2001 engasjert Stephen Fu ved Bedriftskompetanse AS i Bodø til å bistå styret med utforming av utkast til instruks for direktøren. I forbindelse med gjennomgangen av saken, ga Fu styreleder Dahl råd om å gi A en muntlig advarsel for å ha disponert uten styrets godkjennelse ved kjøpet av bokhandelen og treningsutstyret. Det er enighet mellom partene om at A før medarbeidersamtalen ikke hadde kjennskap til at styrelederen hadde til hensikt å meddele henne en muntlig advarsel for disse forholdene.
Under medarbeidersamtalen møtte nestleder Hindberg som referent. Det er enighet mellom partene om at referatet er dekkende for innholdet av samtalen. Av sakene som ble gjennomgått var, foruten Stephen Fus forslag til instruks for direktøren, bl.a bokhandelsaken og kjøpet av treningsutstyret. A tok kritikk for at kun styrets nestleder ble kontaktet før beslutningen om kjøpet av bokhandelen ble tatt, men ville ikke ta kritikk på at beslutningen ikke var til det beste for bedriften. For kjøpet av treningsutstyret, tok A kritikk for at hun ikke ventet til styret var samlet før det ble besluttet at treningsutstyret skulle kjøpes. Om advarselen og partenes syn på betydningen av disse sakene for det fremtidige samarbeid, gjengis fra referatet:
«Styreleder mener at saksbehandlingen i de to over nevnte sakene er beklagelig, og styret må informeres bedre i fremtiden. Styreleder gir i denne sammenheng direktør en advarsel. Direktør føler at denne advarselen ikke er berettiget, men velger å motta advarselen.
[ .... ]
Styreleder og direktør anser seg ferdig med de tre sakene beskrevet over.
Direktør er godt fornøyd med tilstaden og forholdet til styret.»
Den 1. mars 2001 innkalte styreleder Dahl til ekstraordinært styremøte samme kveld. A ble orientert om at det skulle holdes møte og at hun ikke hadde anledning til å delta. Det er uenighet mellom partene hvorvidt A, etter at hun hadde signert referatet fra medarbeidersamtalen, overfor Dahl ga uttrykk for at hun krevde styrebehandling av advarselen, og at styremøtet kom i stand som følge av dette kravet. Av protokollen fra styremøtet fremgår bl.a følgende:
« Sak 21/2000 Instruks for Direktør, ansvarsforhold. Unntatt offentlighet.
Instruks for direktør ble drøftet, men det ble besluttet at dette skulle være en sak ved første ordnære styremøte.
Følgende vedtak ble truffet:
Styret vedtar å foreta en fullstendig undersøkelse vedr. kjøp av Sundem Libris bokhandel på Mørkved, og saksbehandlingen forut for avtale inngåelse. Undersøkelsen skal danne grunnlag for å vurdere avtalens økonomiske og juridiske konsekvenser for SSB.
Direktør pålegges å fremlegge en skriftlig redegjørelse vedrørende overnevnte avtale, innen mandag morgen.
Frem til overnevnte undersøkelse er gjennomført innstilles alle aktiviteter i tidligere Sundem Libris lokaler.
Styreformannen gis fullmakt til å gjennomføre undersøkelsene.
Styret vil så snart ovennevnte undersøkelse er gjennomført behandle alle nødvendige sider av avtaleinngåelsen m.m.
Direktøren pålegges munnkurv i saken. All kommunikasjon ang. saken både eksternt og internt skal foretas av styreleder.
Vedtak fattet enstemmig.»
Om morgenen 2. mars 2001 meddelte styreleder Dahl A styrets vedtak slik det var nedtegnet i protokollen. Det er uenighet mellom partene hvordan ordene falt under samtalen på As kontor, herunder om A skal ha gitt uttrykk for at hun oppfattet styrets vedtak som en «krigserklæring» og om hun ved samme anledning skal ha uttalt til Dahl noe i retning av at «hvis det var krig styret ville ha, så skulle det få krig».
Etter samtalen med A innkalte styreleder Dahl til ekstraordinært styremøte samme dag. Da styret var samlet et sted mellom kl. 10 og kl. 11, fremla styremedlem Mona Liss Paulsen en e-postmelding hun hadde mottatt fra A. Meldingen, som var loggført samme dag kl. 09.24, hadde tittelen «når man først rydder opp ....» og lød:
«Hei Takker for all støtte, det er fint å vite hvem som er ens venner og hvem som er fiender. Til din orientering vil jeg ikke lenger finne det forsvarlig å sitte på opplysningene om at du har påført SSB/HBO tap i størrelsesorden 1,4 millioner kroner ved å nekte å godkjenne fastrente-avtalen på nybygget, for snart 2 år siden. I og med at styret er i en «prosess», og hvor jeg har forstått at jeg vil måtte kjempe for å beholde min stilling, vil jeg nå finne fram alle uavklarte saker, og få dem ut av verden. Denne mailen er en orientering om at jeg nå skriver et brev til HBO vedr. tapet på 1,4 millioner kroner, og hvor jeg ber HBO ta konsekvensen av ditt brev av våren 1999, og justere opp den årlige husleien. Brevet vil ikke være unntatt offentlighet. A»
A ble innkalt til styret og der bl.a bedt om å forklare seg om hvorfor hun skulle ha erklært styreleder krig og bakgrunnen for e-postmeldingen til Mona Liss Paulsen. Det er omstridt mellom partene hvorvidt A ved denne anledningen forholdt seg rolig, eller om hun beskyldte styreleder for å fare med løgn, og for øvrig ga uttrykk for at hun anså styret som inkompetent, at styrelederen og de eldre styremedlemmene var uten hennes tillit og at de ikke kunne få tilgivelse. Samme dag søkte A, etter anmodning fra styret, om permisjon med lønn i to uker. Søknaden ble samme dag enstemmig innvilget av styret.
Den 12. mars 2001 ble det igjen holdt ekstraordinært styremøte. Av referatet fremgår at det ble behandlet to saker. Den ene saken gjaldt kjøpet av bokhandelen, hvor styrelederen hadde innhentet en vurdering fra Bedriftskompetanse AS. Vurderingen konkluderte med at verdien av forretningsverdien var langt lavere enn den som ble lagt til grunn i kjøpsavtalen. Styret fattet for dette spørsmålet vedtak om å gi styreleder fullmakt til å gå i forhandlinger med selger med sikte på omstøtelse av handelen, eventuelt fremme saken for retten. Vedrørende styrets forhold til direktøren fremgår følgende av protokollen:
«Sak 24/2001 Styrets tillit til direktøren. Unntatt offentlighet.
Styret fikk en redegjørelse fra Gunnar Reinsnes angående ulike handlings alternativer.
Vedtak:
Styret for SSB uttrykker mistillit til direktøren, med bakgrunn i forholdet mellom styre og direktøren.
Med bakgrunn i dette anmoder styret direktøren å si opp sin stilling med frist til mandag 19.03.01. kl. 10.00.
Vedtak fattet enstemmig.»
Styrets vedtak ble meddelt A, som på dette tidspunktet var sykemeldt, med bud og som rekommandert brev. Det er omstridt mellom partene hvilke bestrebelser styret deretter gjorde for å få A i tale.
Da styret innen utløpet av den fastsatte frist ikke hadde mottatt oppsigelse eller noen annen henvendelse fra A, ble det i ekstraordinært styremøte 19. mars 2001 enstemmig besluttet å si opp A fra sin stilling som direktør i Studentsamskipnaden i Bodø. Oppsigelsen ble meddelt A i brev datert samme dag, hvor fratreden ble satt til 30. juni 2001. Det ble ikke holdt forhandlingsmøte i henhold til arbeidsmiljøloven §57 nr. 1 før vedtak om oppsigelse ble fattet. Etter oppsigelsen fremmet A krav om forhandlingsmøte etter arbeidsmiljøloven §61 nr. 2. Forhandlingsmøtet ble holdt 26. mars 2001, uten at partene kom frem til noen enighet. Av protokollen fremgår det at A krevet å stå i stillingen og at hun ville reise søksmål for retten.
Den 9. april 2001 fremsatte samskipnaden begjæring til Salten herredsrett om at A skulle fratre stillingen 30. april 2001. Ved herredsrettens kjennelse 1. mai 2001 ble det besluttet fratreden, men først fra utløpet av oppsigelsestiden. Avgjørelsen ble etter kjæremål fra A opprettholdt av Hålogaland lagmannsrett 10. juli 2001 ( LH-2001-00513)t .
Da A møtte på arbeid 7. mai 2001, ble hun av styret avskjediget samme dag. Avskjeden bygget dels på at A nektet å arbeide hjemmefra i oppsigelsestiden, og dels på hun 3. mai 2001 hadde gått ut i media med beskyldinger mot styret i samskipnaden.
Ved stevning 21. mai 2001 til Salten herredsrett tok A ut søksmål mot samskipnaden med påstand om erstatning og oppreisning som følge av at oppsigelsen var ugyldig og usaklig. Ved stevning 18. juni 2001 tok hun videre ut søksmål mot samskipnaden med krav om erstatning og oppreisning som følge av at avskjeden var urettmessig. Sakene ble av herredsretten forent til felles behandling. Samskipnaden nedla i tilsvaret påstand om frifinnelse i begge sakene.
Salten herredsrett avsa 27. september 2001 dom med slik slutning:
«I sak 01-562 A
1. Studentsamskipnaden i Bodø betaler innen 2 - to - uker erstatning til A med kr 350.000 - trehundreogfemtitusen - med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3, første ledd, 1. setning fra forfall og til betaling skjer.
2. Hver av partene dekker sine omkostninger.
I sak 01-690 A
1. Studentsamskipnaden frifinnes.
2. Hver av partene dekker sine omkostninger.»
Herredsretten fant at oppsigelsen ikke var saklig, men at avskjeden var rettmessig. Erstatning for usaklig oppsigelse ble utmålt med kr 350.000,- for lidt og fremtidig økonomisk tap. Oppreisningserstatning ble ikke tilkjent.
Om sakens bakgrunn for øvrig, herunder partenes anførsler for herredsretten, vises til herredsrettens dom.
Studentsamskipnaden i Bodø har i rett tid påanket herredsrettens dom i oppsigelsessaken (sak 01-562A). A har i tilsvar tatt til motmæle og har i rett tid motanket over herredsrettens erstatningsutmåling i samme sak. Da ingen av partene har angrepet herredsrettens dom i avskjedssaken (sak 01-690A) er denne nå rettskraftig. Ankeforhandling ble holdt i Bodø 22., 23. og 24. april 2002. For samskipnaden møtte tidligere styreleder Nils Rune Dahl i.h.t. tvistemålsloven §213 annet ledd og ga forklaring. A møtte og ga forklaring. Det ble mottatt forklaring fra ytterligere seks vitner og for øvrig foretatt slik bevisførsel som fremgår av rettsboka.
Studentsamskipnaden i Bodø har i korte trekk gjort gjeldende:
Styrets beslutning i styremøte 19. mars 2001 om å si opp A fra hennes stilling som direktør i samskipnaden fyller de krav til saklig grunn som er nedfelt i arbeidsmiljøloven §60 jf. §62 første ledd. Det hefter heller ikke feil eller mangler ved beslutningsprosessen som kan lede til at oppsigelsen anses urettmessig. Noe krav på erstatning etter arbeidsmiljøloven §62 annet ledd har A ikke, da erstatningsbestemmelsen forutsetter at oppsigelsen er usaklig.
Foranledningen til oppsigelsessaken var As egenrådige opptreden overfor styret i forbindelse med avtalene hun i januar 2001 inngikk om kjøp av bokhandelen og kjøp av nytt treningsutstyr til treningssenteret. Ved kjøpene gikk A ut over sine fullmakter i forhold til styret. For bokhandelens vedkommende innrømmet hun dette i styremøtet 22. januar 2001. Styret anså forholdet til A i utgangspunktet som opp og avgjort gjennom styreleder Dahls meddelelse av muntlig advarsel til henne under medarbeidersamtalen 26. februar 2001. Hadde A latt det bli med dette, ville det ikke kommet til oppsigelsessak.
Oppsigelsen er i det vesentlige grunnet på As opptreden overfor styret 2. mars 2001. Styret hadde i ekstraordinært styremøte 1. mars 2001 vedtatt å gjennomgå alle forhold knyttet til ervervet av bokhandelen. Møtet kom i stand denne dagen da A etter medarbeidersamtalen meddelte styreleder Dahl at hun ville ha styrebehandling av advarselen. Vedtaket i styremøtet 1. mars 2001 var ikke primært rettet mot A, men gjaldt en undersøkelse av konsekvensene av bokhandelkjøpet, som styret uansett måtte foreta av hensyn til samskipnaden og styremedlemmenes eget ansvar. Utfallet av disse undersøkelsene ville også gi beslutningsgrunnlag med hensyn til A, ettersom hun ikke aksepterte advarselen hun hadde fått av styreleder.
As «krigserklæring» overfor styreleder Dahl, da han om morgenen 2. mars 2001 meddelte henne styrets vedtak fra kvelden i forveien, As e-postmelding med trusler mot styremedlem Paulsen, og As uttalte mistillit til styret under styremøtet 2. mars 2001, medførte et tillitsbrudd mellom styret og A som ikke lot seg reparere. Styret hadde her ikke bare saklig grunn for oppsigelse. As opptreden var så utilbørlig at det ville vært grunnlag for avskjed.
Det bestrides at saksgangen deretter innebærer noen feil i forhold til A som kan lede til at det var usaklig å si henne opp. As utilbørlige opptreden overfor styrets medlemmer 2. mars 2001 kunne ikke la seg reparere på noe vis. Styret fant det imidlertid på sin plass å gi begge sider pusterom gjennom å tilby A permisjon med lønn i to uker. Deretter anmodet man A om selv å si opp sin stilling. Det er uriktig når herredsretten fremholder at samskipnaden ikke hadde gjort sitt for å roe ned situasjonen.
Det ble ikke holdt forhandlingsmøte i henhold til arbeidsmiljøloven §57 nr. 1, før styret 19. april 2001 besluttet å si henne opp. Styrets medlemmer forsøkte imidlertid ved flere anledninger å komme i kontakt med henne mellom 12. og 19. mars, uten å lykkes. Styrets bestrebelser med hensyn til å etablere kontakt var godt kjent for A. Hun gjorde seg utilgjengelig for dialog og må derfor selv bære ansvaret for at det ikke ble holdt noe møte. For øvrig har A ikke på noe tidspunkt evnet å se at hun har opptrådt uheldig, verken i relasjon til kjøpet av bokhandelen og treningsutstyret, eller i relasjon til styret 2. mars 2001. Hensett hennes eget syn på saken og den ubotelige tillitsbruddet hun hadde vist styret, ville et forhandlingsmøte ikke hatt noen betydning for oppsigelsen.
Subsidiært, for det tilfelle lagmannsretten skulle finne at oppsigelsen var usaklig, bestrides det at det er grunnlag for å utmåle noen erstatning i saken.
Utgangspunktet etter arbeidsmiljøloven §62 annet ledd er, etter rettspraksis, at det må foreligge et økonomisk tap før erstatning tilstås. A fikk full lønn fra samskipnaden under sykemeldingen og frem til hun ble avskjediget 7. mai 2001. Etter 7. mai 2001 må eventuelt tap på hennes hånd henføres til avskjedsvedtaket, hvor herredsretten ved rettskraftig dom har frifunnet samskipnaden for As erstatningskrav. For øvrig har A ikke tilbudt noe bevis ut over egen forklaring med hensyn til tapsberegningen.
Det er heller ikke grunnlag for oppreisningsansvar for samskipnaden for de belastninger A måtte være påført i forbindelse med avisoppslag i saken. Samskipnaden gikk først ut i media med saken etter at A i mai 2001 hadde beskyldt navngitte personer for å fare med løgn og manipulasjoner. Det var også disse utsagnene fra A som begrunnet avskjeden av henne. Det vil være meningsløst å tilkjenne A oppreisning for avisuttalelser hun selv har foranlediget.
Studentsamskipnaden i Bodø nedla slik påstand:
«1. Studentsamskipnaden i Bodø frifinnes.
2. A dømmes til å betale Studentsamskipnaden i Bodøs omkostninger for herreds- og lagmannsretten med tillegg av 12% rente fra dommens forkynnelse til betaling skjer.»
A har i korte trekk gjort gjeldende:
Herredsrettens dom er riktig når den kommer til at oppsigelsen var usaklig og at det etter loven er grunnlag for erstatning. Erstatningen for økonomisk tap er imidlertid satt for lavt og det skulle vært tilkjent oppreisningserstatning.
A hadde fullmakt til å inngå avtale om erverv av både bokhandelen og treningsutstyret. Da styret i februar 2000 besluttet å etablere egen bokhandel i konkurranse med Sundem Libris, var dette bare et midlertidig tiltak for å presse prisen i forhold til eierne av den konkurrerende bokhandelen. Den gang var det en forståelse mellom styret og A om at hun skulle kjøpe konkurrenten så snart prisen på forretningsverdien kom under fire millioner kroner. Da hun i romjulen 2000 så at det kunne være åpning for kjøp av konkurrenten i samsvar med styrets strategiske beslutning, fikk hun i telefonsamtale med fungerende styreleder, nestleder i styret, Morten Johansen, fullmakt til å gjennomføre handelen. Treningsutstyret ble kjøpt i samsvar med fullmakt gitt av styret 14. desember 2000.
Det ble ikke reist spørsmål rundt hennes fullmakter eller handlemåte vedrørende kjøpene, verken i styremøte 22. januar 2001 eller i styremøte 22. februar 2001. Det bestrides at hun i styremøte 22. januar 2001 eller senere skal ha erkjent at hun for bokhandelkjøpet handlet uten fullmakt. Protokolltilførselen til styremøtereferat 22. februar 2000 er føyd til av styret etter at hun ble oppsagt og avspeiler ikke styrets uttalelser i styremøtet 22. februar 2002.
Innholdet av medarbeidersamtalen 26. februar 2002 kom overraskende på henne. Det var ikke i forkant satt noen agenda for medarbeidersamtalen. A forventet at samtalen ville dreie seg om hennes arbeidssituasjon i lys av ektefellens kreftsykdom, som hun hadde orientert styreleder om noen tid i forveien. Hun var ikke enig i kritikken og advarselen som fremkom fra styreleder under samtalen, men valgte å motta advarselen for å legge forholdet bak seg.
Det bestrides at A i etterkant av medarbeidersamtalen uttalte til styreleder Dahl at hun ønsket styrebehandling av advarselen. Det bestrides videre at hun, da Dahl om morgenen 2. mars 2001 gjorde henne kjent med styrevedtaket fra 1. mars 2001, skal ha uttalt overfor ham noe i retning av at hun anså vedtaket som en krigserklæring mot henne. Det bestrides videre at e-postmeldingen til styremedlem Paulsen var ment som noen trussel, eller på annen måte var ment å skulle påvirke Paulsen i hennes styrearbeid. Hun og Paulsen kjenner hverandre fra en tidligere arbeidsplass, og de har en heller direkte og røff kommunikasjonsform seg i mellom. Det bestrides endelig at A, da hun var innkalt til styret 2. mars 2001, skal ha uttalt seg på en måte som ikke passer seg i forholdet mellom styre og direktør.
Styret har heller ikke gjort det som kan forventes av en arbeidsgiver med hensyn til å kjøle ned den konfliktsituasjonen som oppstod 2. mars 2001. Styrets opptreden overfor henne da hun ble kalt inn for å forklare seg for styret, er i strid med hvordan en forholder seg til arbeidstakere. Hun ble stadig avbrutt i sin redegjørelse og ble gjentatte ganger utsatt for overhøvlinger fra advokat Reinsnes, som sammen med Stephen Fu var til stede som observatør under styremøtet. Hun ble også nektet å ha med seg tillitsvalgt eller advokat under møtet.
Det kom som en overraskelse på A, at styret gikk til oppsigelse av henne uten først å innkalle til forhandlingsmøte slik arbeidsmiljøloven §57 nr. 1 foreskriver. Det bestrides at hun mellom 12. og 19. mars 2001 gjorde seg utilgjengelig for styret. Hun var sykemeldt og hadde av legen fått beskjed om å ta det rolig. Advokat Helstrøm, som hun hadde søkt råd hos, anbefalte henne også å vente på et forhandlingsutspill fra styret. Det hadde vært tilstrekkelig å sende henne et brev hvor hun i tråd med lovens regel ble kalt inn til forhandlinger. I et forhandlingsmøte kunne misforståelser blitt oppklart og hun kunne ha redegjort for styret om arbeidspresset hun var utsatt for, og mannens sykdom, som bare styreleder Dahl og styremedlem Paulsen kjente til.
Realiteten i saken er at oppsigelsen ble bestemt i styremøte 12. mars 2002, da styret mottok rapport fra Bedriftskompetanse AS vedrørende verdsettelsen på forretningsverdien knyttet til den innkjøpte bokhandelen. Denne rapporten, som var basert på fullstendig uriktige tallforutsetninger, var den reelle begrunnelsen for oppsigelsen.
Vedrørende erstatningsutmålingen etter arbeidsmiljøloven §62 annet ledd, følger det av loven at denne skal bero på en rimelighetsvurdering. Lagmannsretten er ikke strikt bundet opp til hvorvidt A har hatt et økonomisk tap som følge av oppsigelsen.
Som følge av oppsigelsen og presseoppslagene har A vært syk frem til i dag. Hun har et tap i form av differanse mellom lønn og sykelønn på ca 140.000 kroner. I tillegg kommer at det er umulig for henne å få høvelig arbeid i Bodø. Hun har i dag fått en to-årig prosjektlederstilling i Harstad, men fremtiden på arbeidsmarkedet er igjen usikker når disse to årene er gått. For øvrig har hun fått merutgifter som følge av pendling mellom Bodø og Harstad.
Avisoppslagene har vært en stor belastning for A og hennes familie. Selv om samskipnaden utad har gitt uttrykk for at den ikke har gått til avisene med saken, kan opplysningene som er gjengitt i media, bare stamme fra styret eller samskipnaden. Saken har hatt 36 førstesideoppslag i byens aviser og dette tilsier at A får oppreisningserstatning.
Det bestrides at avskjedssaken skal ha noen betydning for erstatningsutmålingen.
A nedla slik påstand:
«1. Studentsamskipnaden i Bodø dømmes til å betale A erstatning og oppreisning, fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 860.000,- for økonomisk tap og kr 100.000,- for ikke økonomisk tap (oppreisning).
2. A tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.»
Lagmannsretten vil bemerke:
(1) Det følger av arbeidsmiljøloven §60 første ledd at en arbeidstaker ikke kan sies opp med mindre oppsigelsen har saklig grunn i virksomhetens, arbeidsgiverens eller arbeidstakerens forhold. Arbeidstakeren kan kreve en oppsigelse prøvet av domstolene og kan der kreve dom for at oppsigelsen er ugyldig, samt fremme krav om erstatning. Det følger av arbeidsmiljøloven §62 første og annet ledd at disse rettsfølgene bare kan idømmes når retten finner oppsigelsen usaklig. A har for retten ikke krevet dom for at oppsigelsen er ugyldig. Den eneste rettsvirkningen saken gjelder er derfor om det er grunnlag for erstatning etter arbeidsmiljøloven §62 annet ledd.
Lagmannsretten tar først stilling til om styrets vedtak i styremøte 19. mars 2001 om å si opp A fra sin stilling som direktør i Studentsamskipnaden i Bodø var usaklig.
Styret i samskipnaden har i vedtaket av 19. mars 2001 ikke begrunnet oppsigelsen. Det er heller ikke fremlagt noe skriftlig saksfremlegg for styret i anledning oppsigelsen. I styrets vedtak er styreleder og advokat bemyndighet til å utferdige en skriftlig begrunnelse om dette finnes nødvendig. Heller ikke i brevet til A hvor styreleder Dahl meddeler styrets vedtak fremkommer det noen begrunnelse for oppsigelsen. Det er ikke noe krav i lovgivningen om at det sammen med oppsigelsen fremkommer skriftfestet begrunnelse for hva oppsigelsen bygger på. Lagmannsretten vil imidlertid bemerke at det av hensyn til bevisbedømmelsen i en senere sak om sakligheten av oppsigelsen, er en absolutt fordel at det gis samtidig begrunnelse. I denne saken har det imidlertid ikke falt vanskelig å se hva oppsigelsen er grunnet på, hvilket også illustreres ved at A ikke har følt behov for å kreve en etterfølgende begrunnelse, slik hun har krav på etter arbeidsmiljøloven §57 nr. 3.
Lagmannsretten finner det sannsynliggjort at oppsigelsen bygger på at styret i samskipnaden 2. mars 2001 mistet tilliten til A, jf. også innholdet av styrevedtaket 12. mars 2001. Dette tillitsbruddet har sin bakgrunn i at styret mente at A opptrådte egenrådig i forhold til styret, konkretisert til kjøpet av H. Sundem bokhandel AS filial på Mørkved og kjøpet av nytt treningsutstyr til treningssenteret samme sted i januar 2001. Avgjørende for mistilliten og oppsigelsen har imidlertid vært styrets vurdering av As opptreden overfor styret og styrets medlemmer 2. mars 2001. Lagmannsretten bygger bedømmelsen i hovedsak på vitneforklaringer fra styremedlemmer som har forklart seg for retten. Dette bevisresultatet er i samsvar med hva samskipnaden har gjort gjeldende for retten.
A har ikke sannsynliggjort at den reelle begrunnelsen for oppsigelsen var styrets oppfatning av at det ble betalt vesentlig mer for bokhandelens forretningsverdi enn hva det var forretningsmessig grunnlag for. Lagmannsretten finner derfor ikke grunn til å gå inn på spørsmål knyttet til verdsettelsen av denne forretningsverdien.
Det var i As tid som direktør i studentsamskipnaden, ikke utarbeidet noen instruks for direktøren. Forholdet mellom styret og direktøren er imidlertid regulert i lov om studentsamskipnader §5 og §7, hvor det i §7 første ledd fremgår at bestemmelsene i aksjeloven §6-1 - §6-34 får anvendelse så langt de passer. Av selskapets firmaattest fremgår det at selskapets signatur utøves av styret i fellesskap. Lagmannsretten finner etter dette at A ikke hadde kompetanse til å kjøpe verken bokhandel eller nytt treningsutstyr uten fullmakt fra styret. At det i disse sakene skulle være grunnlag for A å handle ut fra nødrettsbestemmelsen i aksjeloven §6-14 tredje ledd 1. punktum annet alternativ, finner lagmannsretten ikke grunnlag for.
Lagmannsretten finner det ikke sannsynliggjort at styret i styremøte i februar 2000 vedtok å opprette egen bokhandel for å presse konkurrenten til å selge virksomheten til lavere pris, og at det i dette styremøtet ble vedtatt eller uttalt at direktøren kunne gå i forhandlinger om kjøp av konkurrenten hvis bare forretningsverdien ble verdsatt til under 4 millioner kroner. Styreprotokollen gir ingen holdepunkter for at etableringen av egen bokhandel skjedde i den hensikt som A har angitt, og vitneforklaringer fra styremedlemmene som var til stede i styremøtet stod i klar motstrid til As forklaring. Styremedlemmene ga klart uttrykk for at etableringen av egen bokhandel var et alternativ til kjøp av den eksisterende bokhandelen. Det er heller ikke sannsynliggjort at A over telefon 11. januar 2001 fikk fullmakt fra styrets daværende nestleder, Morten Johansen, til å inngå avtale om kjøp av bokhandelen. Retten bygger her på vitneforklaringen til Morten Johansen, som finnes troverdig. Selv om A orienterte Johansen om at hun var i ferd med å gjennomføre kjøpet av bokhandelen, ble det ikke gitt noe samtykke til handelen. Det legges til at et eventuelt samtykke fra Johansen eller andre enkeltstående styremedlemmer, ikke ville gitt A kompetanse til å inngå handelen uten forbehold om senere styregodkjennelse. Dette måtte for øvrig også A ut fra sin stilling ha forstått. As kjøp av bokhandelen på vegne av samskipnaden ble foretatt uten at hun hadde kompetanse til dette i noen fullmakt fra styret. Hvorvidt styrets senere opptreden i saken skal anses som en approbering av handelen, er det ikke nødvendig for lagmannsretten å gå inn på.
Lagmannsretten finner at A også med hensyn til innkjøp av nytt treningsutstyr til treningssenteret på Mørkved, gikk ut over den fullmakt styret hadde gitt henne i styremøte 14. desember 2000. Styrevedtaket har dette innholdet:
«Styret er positiv til at SSB sammen med FRISKHUSET vurderer interimsløsning vedr. treningssenter for studenter, med virkning fra januar/februar 2001.
SSBs direktør får fullmakt til å inngå de nødvendige avtaler, i den grad det blir nødvendig å inngå slike, i perioden frem til førstkommende ordinære styremøte, i januar 2001.»
Det er noe uklart hva som var den direkte foranledning til fullmakten og hvilke saklige rammer den hadde. Treningsutstyret ble imidlertid bestilt i januar 2001 av lederen for Friskhuset i forståelse med A og under forutsetning av at det ikke var Friskhuset som skulle betale regningen, jf. partenes intensjonsavtale av 8. november 2001. Utstyret ble levert 22. februar 2001. Lagmannsretten finner at det påhviler A å underbygge hvorfor man ikke kunne vente til etter styremøtet 22. januar 2001 med å inngå bindende avtale om kjøp av treningsutstyr for 1.050.000 kroner. Noen troverdig forklaring på dette har A ikke gitt. A har for denne handelen handlet utenfor utenfor rammen av fullmakten av 14. desember 2001.
Partene er enige om at referatet fra medarbeidersamtalen 26. februar 2001 er dekkende for innholdet av denne. Lagmannsretten finner imidlertid grunn til å peke på at selv om det ikke er noe lovsatt innhold eller forløp av medarbeidersamtaler, burde det ut fra hensynet til den tilsatte vært varslet i forveien at man overveide å gi direktøren kritikk og advarsel for konkrete disposisjoner. Det er for avgjørelsen av saken imidlertid ikke nødvendig for lagmannsretten å ta stilling til hvorvidt stillingsinstruks for direktøren var et tillyst tema for medarbeidersamtalen.
Lagmannsretten finner det sannsynliggjort at styreleder Dahl innkalte til ekstraordinært styremøte 1. mars 2001, primært som følge av at A overfor ham hadde meddelt at hun ikke aksepterte den muntlige advarselen hun var tildelt under medarbeidersamtalen 26. februar 2001. Retten bygger dette i hovedsak på vitneforklaringene fra styreleder Dahl og den innleide konsulenten Stephen Fu, som finnes troverdige. Det er for øvrig vanskelig å se hva som ellers skulle begrunne innkallingen til det ekstraordinære styremøtet. At styret under møtet vedtok full gjennomgang av bokhandelkjøpet også ut fra mer generelle bedriftsøkonomiske hensyn, finner lagmannsretten naturlig. Kjøpet hadde et ikke ubetydelig økonomisk omfang og det ville påvirke driften av samskipnaden. I den forbindelse bemerkes at kjøpet nødvendiggjorde låneopptak for samskipnaden. Så vidt skjønnes var finansieringen ikke på plass da avtalen ble inngått 12. januar 2001.
Lagmannsretten finner det sannsynliggjort at A, da styreleder Dahl neste morgen meddelte henne styrevedtaket fra kvelden i forveien, oppfattet vedtaket som et angrep på henne og at hun i den anledning uttalte overfor Dahl at hun anså vedtaket som en krigserklæring fra styret mot henne. Lagmannsretten bygger bevisresultatet i det vesentlige på forklaringen fra Dahl, som for øvrig støttes opp av tonen i e-postmeldingen fra A til styremedlem Paulsen, som ble sendt kort tid etter samtalen med Dahl. Denne e-postmeldingen kan ut fra sitt innhold og tidspunkt for avsendelse, vanskelig forstås som annet enn et forsøk på å påvirke Paulsens handlinger som styremedlem i samskipnaden. De øvrige styremedlemmene som har forklart seg for retten, er elles entydige på at de enten i forbindelse med innkallingen eller under styremøtet fikk opplyst at årsaken til innkallingen var As «krigserklæring» overfor styret. Lagmannsretten kan ikke se at styreleder Dahl har hatt noen egeninteresse i å bringe A i miskreditt hos de øvrige styremedlemmene.
Forløpet under det ekstraordinære styremøtet om formiddagen 2. mars 2002 er omstridt mellom partene. Lagmannsretten finner det sannsynliggjort at A under styremøtet beskyldte styreleder Dahl å fare med løgn, når hun ble konfrontert med hennes uttalelser om «krigserklæring». Det finnes videre sannsynliggjort at hun uttrykte seg i ordelag som klart tilkjennega at hun ikke anså styret å ha nødvendig faglig kompetanse, at hun ikke hadde tillit til styret, og at en eventuell tilgivelse fra hennes side eventuelt bare ville tilkomme de nye medlemmene i styret. Lagmannsretten bygger bevisbedømmelsen på forklaringene fra de av styrets medlemmer som har forklart seg for retten, som finnes troverdige. Forklaringene fra disse støttes for øvrig opp av forklaring fra den innleide konsulenten, Stephen Fu, som i bevisopptak 9. april 2002 har redegjort for hva som skjedde under dette styremøtet.
A hadde som følge av eget forhold, etablert en situasjon hvor styret hadde mistet tilliten til henne. Lagmannsretten finner det utvilsomt at styret i samskipnaden som følge av dette hadde saklig grunnlag for å si henne opp fra sin stilling. Hvorvidt As forhold kunne anses som et så vesentlig brudd på arbeidsavtalen og forutsetningene som lå til grunn for denne, at hun på dette tidspunktet også kunne vært avskjediget, finner lagmannsretten ikke grunn til å gå inn på.
Lagmannsretten kan ikke se at saksbehandlingen frem til styrets vedtak 19. mars 2001 om å si opp A, er egnet til å endre bedømmelsen av oppsigelsens saklighet. At styret allerede 2. mars 2001 hadde kommet til at man ikke kunne fortsette med A som direktør for samskipnaden, finner lagmannsretten sannsynligjort ut fra vitneforklaringene fra styrets medlemmer. Tilbudet til A om å søke permisjon med lønn i to uker, må sees i lys av dette. Permisjonen ga begge parter parter muligheten til å tenke igjennom situasjonen med sikte på å finne frem til hvordan arbeidsforholdet best kunne avsluttes. Lagmannsretten finner heller ikke grunn til å kritisere styret for at man 12. mars 2001 vedtok å anmode A om selv å si opp sin stilling. Foranlediget av herredsrettens dom finner lagmannsretten grunn til å bemerke at en arbeidsgiver som har saklig grunn til å si opp en tilsatt, ikke kan kritiseres for ikke å ville tilby et sluttvederlag som motytelse for arbeidstakerens egen oppsigelse.
Styret i studentsamskipnaden er imidlertid å bebreide for at det ikke ble holdt forhandlingsmøte i henhold til arbeidsmiljøloven §57 nr. 1, før styret 19. mars 2001 besluttet å si opp A. Det finnes riktignok sannsynliggjort at styreformannen ved flere anledning forsøkte å oppnå kontakt med A over telefon i perioden 12. til 19. mars 2001. Disse kontaktforsøkene synes imidlertid ikke å ha vært foretatt med sikte på å avholde et formelt forhandlingsmøte i henhold til arbeidsmiljølovens regler, hvilket enkelt kunne vært gjort gjennom en skriftlig møteinnkalling. Lagmannsretten finner likevel at denne feilen ikke kan ha hatt innvirkning på grunnlaget for og innholdet av styrets vedtak 19. mars 2001. Styret hadde selv erfart As opptreden i styremøtet 2. mars 2001 og det var fra tidligere kjent med hennes opptreden i forbindelse med kjøpet av bokhandelen og treningsutstyret. Styrets tillit til direktøren var brutt og lagmannsretten kan vanskelig se at en forklaring fra A i den ene eller den andre retningen ville vært egnet til å gjenopprette styrets tillit til henne. Videre kommer at A ikke på noe tidspunkt etter møtet 2. mars 2001 har evnet å ta inn over seg at hun har opptrådt utilbørlig i forhold til styret.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at oppsigelsen av A 19. mars 2001 var saklig begrunnet i As forhold. Det er derfor ikke grunnlag for noe erstatningskrav etter arbeidsmiljøloven §62 annet ledd. Andre grunnlag for erstatning er ikke påberopt og finnes heller ikke anvendelige. Studentsamskipnaden i Bodø blir etter dette å frifinne.
(2) Studentsamskipnaden i Bodø har krevet saksomkostninger både for lagmannsretten og herredsretten.
Studentsamskipnadens anke har ført frem. Etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 annet ledd jf. §172 første ledd, skal A tilpliktes å erstatte samskipnadens nødvendige omkostninger i anledning ankesaken. Unntakene i tvistemålsloven §172 annet ledd er vurdert, men ikke funnet å komme til anvendelse.
Advokat Reinsnes har på vegne av samskipnaden inngitt omkostningssoppgave med omkostningskrav for lagmannsretten på kr 95.321,-. Av dette utgjør kr 89.280,- salær inklusive merverdiavgift, og kr 6.041,- utgifter til kopiering av utdrag. I tillegg kommer ankegebyr på kr 16.375,-. Omkostningene som fremgår av oppgaven, legges til grunn som nødvendige for å kunne ivareta samskipnadens tarv i anledning ankesaken som helhet. Det fremgår imidlertid at det ikke er sondret mellom hovedanke og motanke. Lagmannsretten finner at 90% av omkostningene (med unntak av ankegebyret) passende kan henføres hovedanken. Omkostninger som tilkjennes i anledning hovedanken, utgjør etter dette kr 102.164,-. Oppfyllelsesfristen settes til to uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.
As motanke har ikke ført frem. Hun skal da etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd tilpliktes å erstatte samskipnadens omkostninger i anledning motanken. Unntaket i bestemmelsen er vurdert, men ikke funnet å komme til anvendelse. Hensett den omkostningsfordeling som er foretatt foran, tilkjennes samskipnadens omkostninger i anledning motanken med kr 9.532,-. Oppfyllelsesfristen settes til to uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.
Lagmannsretten skal ved vurderingen av kravet om omkostningsdekning for herredsretten legge sitt eget domsresultat til grunn. Ut fra dette fremstår erstatningssaken som fullt ut vunnet også for herredsretten. Etter tvistemålsloven §172 første ledd skal A tilpliktes å erstatte studentsamskipnadens nødvendige omkostninger i anledning erstatningsssaken for herredsretten. Unntakene i tvistemålsloven §172 annet ledd er vurdert, men ikke funnet å komme til anvendelse.
Advokat Reinsnes har på vegne av studentsamskipnaden inngitt omkostningssoppgave med et samlet omkostningskrav vedrørende erstatningssaken for herredsretten med kr 80.440,-. Kravet består i sin helhet av salær til prosessfullmektigen, inklusive merverdiavgift. Det er i oppgaven opplyst at det er gjort fradrag for omkostninger knyttet til avskjedssaken, som er rettskraftig avgjort. Omkostningene som fremgår av oppgaven, legges til grunn som nødvendige for å kunne ivareta samskipnadens tarv i anledning behandlingen av oppsigelsessaken for herredsretten. Oppfyllelsesfristen settes til to uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.
Saken om fratreden før rettskraftig dom ble avsluttet med Hålogaland lagmannsretts kjennelse 10. juli 2001. Ved denne kjennelsen ble det besluttet at saksomkostningene for herredsretten og lagmannsretten skulle utstå til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf. tvistemålsloven §179. Det er enighet mellom partene om at omkostningsspørsmålet har tilknytning til oppsigelsessaken alene, og følgelig ikke berøres av herredsrettens rettskraftige avgjørelse av omkostningene i anledning avskjedssaken. Partenes enighet er i samsvar med herredsrettens avgjørelsesgrunner og legges til grunn for lagmannsrettens avgjørelse.
Herredsrettens kjennelse om fratreden innebar en delvis innfrielse av samskipnadens påstand om fratreden fra 30. april 2001, idet herredsretten fastsatte fratreden til 30. juni 2001. Saksomkostninger for herredsretten skal da bedømmes etter tvistemålsloven §174, hvor hovedregelen etter bestemmelsens første ledd er at hver part bærer egne omkostninger. Unntakene i annet ledd er vurdert, men ikke funnet å komme til anvendelse.
Slutningen i lagmannsrettens kjennelse innebar at As kjæremål ikke førte frem. Etter tvistemålsloven §180 skal A tilpliktes å erstatte samskipnadens omkostninger i anledning kjæremålet. Unntaket i §180 første ledd er vurdert, men ikke funnet å komme til anvendelse.
Advokat Reinsnes har fremlagt omkostningsoppgave for behandlingen av fratredelsessaken for herredsretten og lagmannsretten, med et samlet omkostningskrav på kr 10.000,-, i form av salær til prosessfullmektigen. Oppgaven legges til grunn som dekkende for hva som var samskipnadens nødvendige omkostninger i anledning saken om fratreden. Med det resultat lagmannsretten ovenfor er kommet til med hensyn til omkostningene for herredsretten, må imidlertid kostnader for herredsretten trekkes ut. Omkostningene foredeles skjønnsmessig med en halvpart for hver instans. Omkostninger som tilkjennes i anledning behandlingen av fratredelsesbegjæringen for lagmannsretten utgjør kr 5.000,-. Oppfyllelsesfristen settes til to uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Studentsamskipnaden i Bodø frifinnes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten vedrørende hovedanken betaler A til Studentsamskipnaden i Bodø kr 102.164,- - kroneretthundretusenetthundreogsekstifire - med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 fra forfall til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er to - 2 - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten vedrørende motanken betaler A til Studentsamskipnaden i Bodø kr 9.532,- - kronernitusenfemhundreogtrettito - med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 fra forfall til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er to - 2 - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.
4. I saksomkostninger for herredsretten betaler A til Studentsamskipnaden i Bodø kr 80.440,- - kroneråttitusenfirehundreogførti - med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 fra forfall til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er to - 2 - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.
5. I saksomkostninger for lagmannsretten vedrørende saken om fratreden betaler A til Studentsamskipnaden i Bodø kr 5.000,- - kronerfemtusen - med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 fra forfall til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er to - 2 - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.
6. Hver av partene bærer sine omkostninger for herredsretten vedrørende saken om fratreden.