LH-2001-15 RG-2001-1185
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-04-10 |
| Publisert: | LH-2001-00015 RG-2001-1185 (164-2001) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Alstahaug skifterett nr. 00-339 - Hålogaland lagmannsrett LH-2001-00015 K. |
| Parter: | Kjærende part: Direktoratet for arbeidstilsynet (Prosessfullmektig: Egen). Kjæremotpart: Advokat Geir Løbersli, (Prosessfullmektig: Egen). |
| Forfatter: | Lagdommer Bjørnar Stokkan. Lagdommer Brynjar Østgård. Lagdommer Inger Lyng |
| Lovhenvisninger: | Konkursloven (1984) §135, Tvistemålsloven (1915) §176, §180, Lønnsgarantiloven (1973), §157, §73 |
Saken gjelder salærfastsettelse for merarbeid ved behandling av lønnsgarantisaker i konkursbo.
Ved Alstahaug skifteretts kjennelse av 6. juli 2000 ble firma Eriksen Shipping AS tatt under skifterettens behandling som konkursbo. Advokat Geir Løbersli ble oppnevnt som bostyrer. Alstahaug skifterett mottok 3. oktober 2000 bostyrers forslag til salærfastsettelse. Bostyrers salær ble foreslått satt til 45.000 kroner for medgåtte 47 timer. Av disse var 27 timer medgått til lønnsgarantiarbeide.
Alstahaug skifterett avsa den 20. november 2000 kjennelse med slik slutning:
«1. Behandlingen av konkursbo nr 00-00339 S - Eriksen Shipping AS, Herøy - innstilles iht kkl §135.
2. Salær til advokat Geir Løbersli, Brønnøysund, for bestyrelsen av boet settes til kr 45.000,-, hvorav kr 25.000,- utgjør merarbeid til lønnsgarantisaker.
3. Staten blir å dekke kr 29 968,- iht. kkl. §73 hvori inngår rettsgebyr med kr 7.500,-
4. Direktoratet for Arbeidstilsynet dekker kr 25.000,- etter lønnsgarantiforskriften §7-2 nr 2.»
Om saksforholdet for øvrig vises til kjennelsen.
Direktoratet for arbeidstilsynet har påkjært kjennelsen, og har i det vesentlige gjort gjeldende:
Direktoratet anser det tilkjente salær for merarbeid med lønnsgarantisakene å være for høyt. Et salær på 25.000 kroner for 9 lønnsgarantikrav innebærer et gjennomsnittlig salær på ca 2.800 kroner pr. krav. Det aksepterte tidsforbruket er for stort, og den aksepterte timesatsen på 960 kroner pr. time, er for høy.
En del av arbeidet med lønnskrav er ikke-kvalifisert juridisk arbeide, og bostyrer kan ikke forvente å få dekket slikt rutinemessig arbeide med full salærsats som for faglig advokatarbeide. Bostyrers redegjørelse for sitt arbeide med lønnskravene kan ikke forsvare hans krav.
Etterarbeid i forbindelse med oppgjør av sjøpantekrav hører under ingen omstendighet inn under skifterettens fastsettelse. Antatt gjennomsnittsberegnet arbeidsforbruk pr. sak basert på tidligere erfaringer hos bostyrer kan ikke legges til grunn for salærberegningen. Denne skal baseres på konkret medgått tid i denne konkrete saken.
Arbeidet med lønnskravene i denne konkursen har ikke vært spesielt arbeidskrevende eller juridisk krevende, med unntak av ett krav.
Direktoratet for arbeidstilsynet har nedlagt følgende påstand:
«1. Kjennelse av 20.11.2000 ved Alstahaug skifterett oppheves hva angår den delen av bostyrers salær som gjelder merarbeide med lønnsgarantisakene, og fastsettes etter Lagmannsrettens skjønn.
2. Direktoratet tilkjennes saksomkostninger tilsvarende rettsgebyret.»
Advokat Geir Løbersli har i det vesentlige anført:
Praktisk tilrettelagt bobehandling tilsier at etterarbeid av begrenset art medtas i salærforslaget som oversendes skifteretten. Direktoratets anførsel om at dette er feil, bygger på en for snever forståelse av forskriftene.
Ved fastsettelse av bostyrers timesats må det tas hensyn til økningen i den offentlige salærsats. Skifterettens beregning av salæret i nærværende sak ligger innenfor det akseptable, og må legges til grunn.
Et mindre advokatkontor med begrensede ressurser på sekretærsiden har ikke stordriftsfordeler ved boarbeide, og det må derfor aksepteres at oppgaver som utføres av advokat også honoreres ut fra en normal timepris for advokatarbeide.
Advokat Løbersli har nedlagt slik påstand:
«1. Alstahaug skifteretts kjennelse av 20.11.2000 i sak 00-00339 S stadfestes.
2. Direktoratet for arbeidstilsynet plikter å erstatte sakens omkostninger til advokat Løbersli med kr 2.000,-.»
Lagmannsretten skal bemerke:
Beregning av godtgjørelse for en bostyrers arbeide med saker som faller inn under lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs av 14. desember 1973 nr. 61, reguleres av forskrift gitt av departementet i medhold av lovens §10 av 28. oktober 1998 nr. 999, hvor det for konkursbo som innstilles i medhold av konkursloven §135, i §7-2 nr. 2) bestemmes at:
«lønnsgarantien [skal dekke] den del av godtgjøringen for behandling av lønnsgarantisaker som ikke blir dekket av bomassen. - - - Lønnsgarantien dekker bare godtgjøring for merarbeid som skyldes behandling av lønnsgarantisakene, og ikke arbeid som likevel måtte gjøres som ledd i bobehandlingen.
Bostyrers godtgjøring for bistand ved sjøpant er særskilt regulert i forskriftens §7-3, hvor det fremgår at godtgjørelsen fastsettes av Direktoratet etter innsendt arbeidsoppgave ved avsluttet oppdrag.
Fremtidig arbeide med sjøpantekrav er til forskjell fra annet merarbeide med lønnsgarantikrav ikke underlagt skifterettens godkjennelse og avgjørelse, jf. forskriften §7-3, jf. §7-2 nr. 1), jf. konkursloven §157.
Det fremgår ikke av bostyrer, advokat Løberslis, forslag til salærfastsettelse av 3. oktober 2000, at det under lønnsgarantisaker er medtatt timeforbruk - eller antatt fremtidig timeforbruk - som knytter seg til sjøpantekravet:
«Jeg har hatt lønnsgarantiarbeide med i alt 9 arbeidstakere. Arbeidet innbefatter innhenting av krav, føre kontroll med fradrag for andre lønnsinntekter, 2 oversendelser til lønnsgarantiordningen, utarbeidelse av lønnsavregninger og lister over skattetrekk samt utarbeidelse av lønns- og trekkoppgaver ved årets slutt. Det har/vil medgått gjennomsnittlig 3 timer for hver arbeidstaker, slik at total anvendt tid med lønnsgarantiarbeide utgjør 27 timer.»
Advokat Løbersli anførte i sin redegjørelse til skifteretten, etter at Direktoratet reiste innsigelser mot salærforslaget, at han i forbindelse med sjøpantekravet allerede hadde hatt arbeide mot panthaver i skipet. I forbindelse med overføring av skipet til panthaver var det avklart som et vilkår at banken derved skulle refundere alle hyrekrav som ble godkjent og utbetalt av Direktoratet. Avslutningsvis under dette avsnittet i advokat Løberslis brev fremgår at det:
«- - -utførte arbeide innebærer at jeg i egenskap av bostyrer ikke trenger å gjøre sjøpanteretten gjeldende, hvilket ville vært mer arbeidskrevende.»
Lagmannsretten finner på bakgrunn av dette at det fra bostyrers side derved ikke kan kreves dekket noe fremtidig arbeide med sjøpant inn under det avkrevde salær for lønnsgarantisaker.
Lagmannsretten finner å måtte være forsiktig med å overprøve skifterettens skjønn ved fastsettelsen av salæret i forbindelse med lønnsgarantisakenes behandling, jf. Rt-1999-1411 og Rt-2000-513, jf Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 1. september 2000 ( LH-2000-00352) . Skifteretten har imidlertid bygget på en forutsetning om fremtidig arbeide med sjøpantekrav av et ikke godtgjort omfang, tross bostyrers egen redegjørelse for status i denne forbindelse. Videre har skifteretten lagt stor vekt på beregning av selve den timesats som salærkravet er basert på.
Lagmannsretten finner at en timesats på gjennomsnittlig 960 kroner for arbeidet med lønnskravene under lønnsgarantiordningen synes å være for høyt. Selv om bostyrer ikke har ressurser i form av egnet kontorpersonale som kan utføre mer rutinepregede arbeidsoppgaver av ikke-juridisk art i forbindelse med lønnskravene, finner lagmannsretten at det vil være urimelig å pålegge staten v/Direktoratet for arbeidstilsynet å dekke dette arbeidet med full salærsats for advokatarbeid. Det må være bostyrers risiko at hans kontor ikke er innrettet slik at han kan dra nytte av en arbeidsdeling ved mer rutinepregede oppgaver under bobehandling.
Hålogaland lagmannsrett la i sin kjennelse av 1. september 2000 til grunn en salærsats på 600 kroner, som et gjennomsnitt mellom juridisk og ikke-juridisk boarbeide. Direktoratet har, under henvisning til satsene fra Oslo skifterett, anført at det kan aksepteres en sats for kvalifisert boarbeid på fra 800 til 850 kroner pr. time, og slik at det for rutinepregede oppgaver tas hensyn til at noe arbeide kan utføres av kontorpersonale. Direktoratet har videre anført at et gjennomsnittsberegnet tidsforbruk pr. lønnstaker, basert på tidligere erfaringstall, ikke blir riktig, idet konkret medgått tid skal honoreres.
Lagmannsretten er enig i dette, men legger til grunn at slik honorering i dette tilfellet er vanskelig da bostyrer ikke har ført detaljerte timelister. Den tvil omkring tidsforbruket som derved oppstår bør gå ut over bostyrer, som uansett var den nærmeste til å holde nøyaktig kontroll og fortegnelse over tidsforbruket over merarbeide med lønnskravene under lønnsgarantiordningen. Uten at lagmannsretten nå finner det avgjørende hvilken sats som legges til grunn, finner en at en passende godtgjørelse for det arbeide bostyrer har nedlagt i forbindelse med de ni lønnsgarantikravane, kan settes til 15.000 kroner.
Kjæremålet fører derved frem. Det innebærer at beløpsangivelsen i skifterettens kjennelse, slutningens pkt. 4 endres fra 25.000 kroner til 15.000 kroner. Derved må det også foretas endring i slutningens pkt. 2, ettersom det samlede salærkrav også omfatter salær for arbeide med lønnskravene. Salæret under pkt. 2 blir å endre fra 45.000 kroner til 35.000 kroner.
Direktoratet har krevd saksomkostninger tilsvarende rettsgebyret. Saksomkostninger tilkjennes med 3 930 kroner i medhold av tvistemålsloven §180 første ledd, jf §176 første ledd. Lagmannsretten har vurdert, men ikke funnet at det foreligger slike særlige omstendigheter som skulle føre til reduksjon eller bortfall av erstatningsplikten.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. I skifterettens kjennelse, slutningens pkt. 2, gjøres den endring at samlet salær settes til 35.000 - trettifemtusen - kroner, hvorav 15.000 - femtentusen - kroner - utgjør merarbeid til lønnsgarantisaker.
2. I skifterettens kjennelse, slutningens pkt. 4, gjøres den endring at Direktoratet for arbeidstilsynet dekker 15.000 - femtentusen - kroner.
3. Advokat Geir Løbersli tilpliktes å dekke Direktoratet for arbeidstilsynet sakens omkostninger tilsvarende behandlingsgebyret for kjæremålet med 3.930 - tretusennihundreogtredve - kroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen.