LH-2001-228

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato:	2001-11-07
Publisert:	LH-2001-00228
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Nord-Troms herredsrett nr 00-01116 - Hålogaland lagmannsrett nr LH-2001-00228.
Parter:	Ankende part: ACE Insurance S.A.-N.V., postboks 340, 1323 Høvik (Prosessfullmektig: Advokat Line Ravlo). Ankemotpart: Silje Grinde og Bengt Erik Haug, (Prosessfullmektig: Advokat Ole Gjerdrum).
Forfatter:	Lagdommer Vidar Stensland. Lagdommer Kjell Martin Haug. Konstituert lagdommer Richard Saue
Lovhenvisninger:	Avhendingslova (1992) §11-12, §3-7, §3-9, §4-14, Tvistemålsloven (1915) §180, §248, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, §1-2, §3-10, §3-1, §3-2, §3-8, §4-12

Saken gjelder krav om prisavslag og erstatning for mangler ved kjøp av fast eiendom.

Stein og Bente Lorentzen overdro ved kjøpekontrakt av 4. oktober 1999 eiendommen Gimleveien 34 A gnr. 124, bnr. 75, samt ideell andel 2/12 av gnr. 1234, bnr. 74 i Tromsø kommune til Bengt Erik Haug og Silje Grinde for 1,2 millioner kroner. Boligen, som ble oppført i 1974, inngår i en rekkehusbebyggelse bestående av 6 boligenheter.

Selger hadde tegnet eierskifteforsikring i ACE Insurance, som etter enighet mellom partene står alene som saksøker for byretten og ankende part for lagmannsretten.

Kjøpekontrakten er en standardavtale som i store trekk gjengir deler av avhendingslovens bestemmelser om blant annet tilbehør, selgers opplysningsplikt og kjøpers undersøkelsesplikt. I kontrakten §6 heter det blant annet: «kjøper har besiktiget eiendommen og overtar den i samme stand som den fremsto ved besiktigelsen». I avtalen §11 er det vist til egenerklæringsskjema utfylt av selger. I skjemaet undertegnet av Stein Lorentzen, er det krysset av for «nei» på spørsmålet: «Kjenner du til setningsskader».

Kjøper overtok eiendommen 29. november 1999. Kort tid etter overtakelsen fremsatte kjøper reklamasjon, først overfor Posten Eiendomsmegling i Tromsø i brev av 16. desember 1999, så i brev av 17. desember 1999 til selger. Kjøper anførte at det forelå en uakseptabel skjevhet/horisontalt avvik på gulv.

Kjøper hadde etter overtakelse fått kjennskap til at det forelå tekniske rapporter/takster vedrørende eiendommen og krevet disse fremlagt.

På en nabotomt øst for Gimleveien 34, tilhørende Tromsbuss AS, ble det vinteren 1997/98 foretatt sprengningsarbeider. Det ble utarbeidet en rapport av 4. september 1998 av Troms Takst AS v/Hermund Berntsen og Åge Jensen stilet til Storebrand ASA, vedrørende mulige skader på Gimleveien 34 A som følge av sprengningsarbeidene. Lorentzen har bestridt at rapporten gjelder spesifikt Gimleveien 34 A.

I rapporten er det beskrevet følgende skader:

«- setninger i etasjeskille mellom kjeller og hovedetasje

- setninger i kjellergulv (se vedlagte oversikt måleresultater)

- sprekkdannelser ved listverk

- sprekkdannelser ved brannmur»

Om årsak til skadene heter det blant annet: « Årsaken til setningene i etasjeskille og kjellergulv, med sprekkdannelser i og ved listverk som følge, skyldes at det ikke er utført tilfredstillende grunnarbeider da boligen ble bygget».

Rapporten konkluderer slik: «Konklusjonen er at forutsetningene for skadene har vært til stede i bygningen, og at det er overveiende sannsynlig at det også tidligere har vært setninger/nedbøyninger, men at rystelsene fra sprengningsarbeidet har forverret denne».

På oppdrag fra Storebrand ble det deretter utarbeidet en takstrapport datert 8. februar 1999 av Byggtakst Nord AS v/Hugo K. Elveland og Rennart Jakobsen vedrørende Gimleveien 34 A. Det ble uttalt følgende om «skadeårsaken med tilknyttet direkte årsakssammenheng mot sprengningsrystelser: Samtlige boenheter har påvist riss og sprikker som ikke skyldes andre forhold enn rystelser. Vi knytter derfor disse opp mot den foretatte sprengning. Det ble også påvist sprikker og andre bygningsmessige avvik som vi klart ikke finner å ha sammenheng med sprengning. Bl.a gjelder dette høydedifferanser på gulvoverflater i sokkel, høydedifferanser på gulv mellom rom og i noen tilfeller åpne sprikker mellom taklister og plater».

Skade som følge av sprengning, samt reparasjonsbeskrivelse er beskrevet slik:

«- noen glipper mellom taklister og kledning: - tilbakespikres og fuges.

- sprikk i treverk i trappevange på 2 plasser: - fuges og males.

- glipper i skjøter i himling i hall + glipp listverk: - fuge og male.

- soverom - eier har skiftet listverk: - medtatt fuging og maling.

- justering innerdører»

Reparasjonskostnadene ble satt til kr 10.000 uten mva.

Rapportene av 4. september 1998 og 8. februar 1999 var ikke kjent for kjøper før overtakelsen.

På anmodning fra ACE Insurance utarbeidet Troms Takst AS ved Svein-H. Hansen rapport av 1. februar 2000 vedrørende tiltak for å utbedre blant annet skjevheter i gulv i hovedplan og kjelleretasje på eiendommen. Kjøper fikk utarbeidet rapport fra Byggtakst Nord AS ved Hugo K. Elveland av 29. februar 2000 vedrørende de samme forhold.

I forbindelse med utbedring av skadene oppdaget kjøper at det var et hulrom under deler av kjellergulvet, slik at blant annet en bærevegg ikke hadde fundament mot grunnen.

Ved stevning av 4. juli 2000 fremmet Bengt Erik Haug og Silje Grinde krav om prisavslag og erstatning. Saksøkte var ACE Insurance i henhold til eierskifteforsikringen.

Nord-Troms herredsrett avsa 11. januar 2001 dom med slik slutning:

«1. ACE Insurance S.A.-N.V. skal innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse betale prisavslag til Silje Grinde og Bengt Erik Haug med kr 93.613,- - nittitretusensekshundreogtretten -. Ved forsinket betaling skal i tillegg betales den rente som er fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven §3 første ledd fra betalingsfristens utløp og til betaling skjer.

2. ACE Insurance S.A.-N.V. skal innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse betale erstatning til Silje Grinde og Bengt Erik Haug med kr 72.310,- - syttitotusentrehundreogti -. Ved forsinket betaling skal i tillegg betales den rente som er fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven §3 første ledd fra betalingsfristens utløp og til betaling skjer.

3. ACE Insurance S.A.-N.V. skal innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse betale saksomkostninger til Silje og Bengt Erik Haug med kr 35.000,- - trettifemtusen -. Ved forsinket betaling skal i tillegg betales den rente som er fastsatt i mehold av forsinkelsesrenteloven §3 første ledd fra betalingsfristens utløp og til betaling skjer.»

Om saksforholdet og partenes anførsler for herredsretten vises til herredsrettens dom.

ACE Insurance har i rett tid anket herredsrettens dom. Silje Grinde og Bengt Erik Haug har tatt til motmæle. Ankeforhandling ble holdt 24. og 25. september 2001 i Tromsø. Bengt Erik Haug og Silje Grinde møtte og Haug ga forklaring. Det ble avhørt tre vitner. Sakkyndig vitne Hugo Elveland fulgte forhandlingene i medhold av tvistemålsloven §248. Det ble ellers foretatt slik bevisføring som fremgår av rettsboken.

Saken står i det vesentlige i samme stilling som for herredsretten.

ACE Insurance har i det vesentligste gjort gjeldende:

Eiendommen har to svakheter, for det første setningsskader som oppsto like etter at bygget var ferdig, og for det andre fundamenteringsfeil. Disse skadene må vurderes hver for seg. Setningsskadene forårsaket skjevheter i gulv i første (kjelleretasjen) og annen etasje. Fundamenteringsfeilen var skjult og besto av et hulrom mellom byggets fundamenter og grunnen under bygget, oppstått etter oppføring. De ble avdekket til ulik tid og har ingen nødvendig sammenheng.

Ved mangelsvurderingen må det tas utgangspunkt i avtalen som er en standardkontrakt basert på avhendingslovens regler. Det avgjørende vil være kjøpers berettigede forventning ut fra forholdene, jf. avhendingsloven §3-1 og §3-2. Det må tas hensyn til at leiligheten hadde en prisantydning på 1,1 million og at kjøper betalte kr 100.000 mer enn prisantydning kan det ikke tas hensyn til. Det må videre tas hensyn til at det i taksten som fulgte med i anledning salget ble gjort et fradrag på kr 290.000 for elde og utidsmessighet. Man var klar over at det var dårlig gulv som måtte skiftes. Det å gi prisavslag vil være å gi i pose og sekk. Kjøper så dette som et godt kjøp, men feilvurderte årsaken til problemene noe som kjøper selv må bære risikoen for. De påberopte feil var synbare forhold. Man visste at noe måtte gjøres med gulvet. Den nærmere årsak til skadene må kjøper selv bære risikoen for. Det var dessuten synlige skader i form av løse lister.

Når det gjelder mangelsvurderingen etter §3-7, vil opplysningsplikten eventuelt kun omfatte setningsskaden. Problemet med setningsskaden knyttet seg til skjevhet i gulv i første (kjeller) og annen etasje. Setninger er årsaken til skaden og skaden består av skjevhet i gulvet. Skade i form av ujevnhet i gulv og sprekker i listverk var synlig og representerte ingen mangel. I andre leiligheter i Gimleveien 34, som også hadde synbare skader, er det gitt langt mindre fradrag for utidsmessighet i senere takster. De forhold man er klar over kan man ikke ta med seg inn i §3-7-vurderingen. Spørsmålet etter §3-7 blir hva selger kjente eller måtte kjenne til. Dette er et strengt krav. Selger kjente ikke til selve setningsskaden. I så fall ville han anført dette overfor sin selger idet han selv hadde kjøpt eiendommen bare fem år tilbake. Han hadde rimelig grunn til å være uvitende om setningsskaden. De rapporter som tidligere er utarbeidet omhandlet først og fremst sprengninger og ikke setningsskader. Dessuten inneholdt rapportene en rekke feil og gjaldt alle leilighetene. Man kunne ikke uten videre se at rapporten av 4. september 1998 gjaldt selgers leilighet spesielt.

Ved mangelsvurdering i henhold til §3-9 er det feil utelukkende å se hen til en prosentvis verdireduksjon som følge av setningsskade og fundamenteringsfeil. Alt i alt var leiligheten fullt beboelig og de skader som ble påpekt skapte ikke problemer med hensyn til å bo i boligen. Eiendommen var ikke i vesentlig dårligere stand enn det kjøper hadde grunn til å regne med og det foreligger ikke mangel i henhold til §3-9.

Ved eventuelt prisavslag må man se hen til markedspris med og uten mangel. I dette tilfellet var beliggenheten mer sentral enn leilighetens tekniske standard. De påberopte mangler hadde ingen eller bare liten betydning for markedspris. Eventuelt må man se hen til hva som var kjøpers berettigede forventning og sette fradraget skjønnsmessig.

Dersom prisavslag vurderes i forhold til utbedringskostnader, må det legges til grunn at den metode som Hansen foreslår som utbedring vil gi et tilfredsstillende resultat. Den metode som ble valgt etter forslag fra Elveland var ikke nødvendig for å få et faglig tilfredstillende resultat. Dersom man ser hen til kostnadene ved utbedring som grunnlag for beregning av prisavslag, må man i tilfelle gjøre fradrag for standardforbedringer.

Det foreligger ikke mangel og det er ikke grunnlag for å pålegge selger erstatningsplikt, jf. §4-14. Dersom det legges til grunn at det foreligger mangel, vil kjøper kun ha krav på å få dekket direkte tap da det ikke foreligger skyld på selgers side. Under enhver omstendighet har kjøper ikke oppfylt sin tapsbegrensningsplikt. Utbedringsarbeidet har tatt alt for lang tid og kunne vært ferdigstilt i løpet av en to-ukers periode.

ACE Insurance S.A.-N.V. nedla slik påstand:

«1. ACE Insurance S.A.-N.V. frikjennes.

2. Silje Grinde og Bengt Erik Haug dømmes in solidum til å betale ACE Insurance S.A.-N.V. saksomkostninger både for Nord-Troms herredsrett og for Hålogaland lagmannsrett med tillegg av lovens rente fra oppfyllelsesfristen i dommen og til betaling skjer.»

Silje Grinde og Bengt Erik Haug har i det vesentligste gjort gjeldende:

Det er ikke naturlig å operere med et todelt årsaksforhold. Manglene skyldes problemer med fundamentering som igjen resulterte i setningsskader. Dette var selger klar over. Man kan imidlertid se bort fra sprengningen som årsak til problemene.

De påberopte mangler ble det ikke tatt hensyn til ved prisantydningen før salget, jf. takst utarbeidet av Stein Bjørnar Johansen. Det forhold at det er gjort et fradrag for utidsmessighet gir ingen indikasjoner på at det foreligger noe ekstraordinært ved leiligheten. De glipper man kunne se ved belistning og øvrige synlige skader på furugulvet ga heller ingen indikasjoner om denne type årsaksforhold. Kjøperne fikk ikke påvist nivåforskjeller i gulv. Når det gjelder forståelsen av §3-1 og §3-2 er det i utgangspunktet enighet mellom partene.

Selger har ikke oppfylt sin opplysningsplikt. Han kjente til tidligere rapporter som omhandlet skader på eiendommen og bakgrunnen for dette. Opplysningene om setningsskadene var forhold som kjøper hadde grunn til å regne med å få og som virket inn på avtalen. Dette gir kjøper rett til prisavslag/erstatning etter §3-7.

Subsidiært anføres at eiendommen er i vesentlig dårligere stand enn det som kunne forventes, jf §3-9. Man kan ikke utelukkende legge vekt på prosentvis verdireduksjon, men man må se på byggets alder, mangelens alvor og den fremtidige fare ved ikke å foreta seg noe nå. Her foreligger en fundamenteringssvikt som må utbedres så snart den oppdages, på en håndverksmessig betryggende måte.

Ved beregningen av prisavslag må det legges til grunn den samme vurdering som ble foretatt av herredsretten. Elvelands metode er langt mer betryggende og faglig forsvarlig enn Hansens metode. Det foreligger ikke standardforbedring i dette tilfellet, og det er følgelig ikke grunnlag for å gjøre fradrag for dette.

Når det gjelder erstatning vises til herredsrettens premisser.

Silje Grinde og Bengt Erik Haug nedla slik påstand:

«1. Nord-Troms herredsretts dom av 11. januar 2001 i sak 00-1116 A stadfestes.

2. Ankemotpartene tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten tillagt lovlig morarente fra dommens oppfyllelsesfrist.»

Lagmannsretten bemerker:

Mangelsvurderingen

I henhold til avtalen mellom partene ble eiendommen solgt «som den er». Boligen var ment til personlig bruk for kjøper, og det følger av avhendingsloven §1-2 at bestemmelsene om mangler i §3-7 til §3-10 og lovens kapittel 4 om kjøpers krav mot selger ved avtalebrudd fra selger ikke kan fravikes til skade for kjøper.

Selv om eiendommen er solgt «som den er», følger det av §3-9 at eiendommen likevel har en mangel dersom dette følger av §3-7 eller §3-8. Dessuten vil det foreligge en mangel dersom eiendommen var i «vesentleg ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekna med ut frå kjøpesummen og tilhøva elles».

Etter avhendingsloven §3-7 vil det foreligge en mangel dersom kjøper ikke har fått opplysninger om «omstende ved eigedomen som seljaren kjente eller måtte kjenne til», dersom en kan gå ut fra « at det har verka inn på avtala at opplysning ikkje vart gitt».

Det er på det rene at det ikke ble gitt noen opplysninger om setningsskader ved eiendommen. Selger opplyste imidlertid i egenerklæringsskjema som det vises til i avtalen, at han ikke kjente til setningsskader.

Det er etter lagmannsrettens oppfatning ikke grunnlag for å skille mellom setningsskade og fundamenteringsfeil slik ankende part har anført.

Lagmannsretten legger til grunn at skjevheter/nivåforskjeller i enkelte gulv og mellom gulv i ulike rom i hovedsak skyldes mangelfull fundamentering med påfølgende setninger. Det vises til at skjevhetene er mest uttalt i områder der det er påvist hulrom under kjellergulv. Det er dessuten opplyst at huset hadde ringmur av betong som stod på fjell. Det er mest sannsynlig at setningene oppsto kort tid etter oppføring av bygget.

På grunn av større sprengingsarbeider på nabotomten var blant annet selger, som er geolog, bekymret for mulige setningsskader som følge av rystelsene ved sprengningene. Flere av eierne av boliger i nr. 34 var i dialog med Tromsbuss AS. Det er opplyst at firmaet Noteby AS ble engasjert av Tromsbuss AS med henblikk på hvordan sprengingene burde foretas. Selger opplyste i retten at det senere kom frem at Tromsbuss AS ikke hadde fulgt anbefalingene fra Noteby AS.

Troms Takst AS ved ing. Hermod Berntsen og ing. Åge Jensen ble engasjert for å vurdere om det hadde oppstått skade som følge av sprengningene. De avla en rapport 4. september 1998 som nevnt foran. Det fremgår klart av rapporten at det opprinnelig var utført dårlig grunnarbeid på eiendommen og at eiendommen hadde setningsskader. Selger har opplyst at han selv ikke var til stede da befaringen ble foretatt, men at hans kone var der. Det er etter lagmannsrettens oppfatning ikke grunnlag for å anta at rapporten ikke omhandler selgers eiendom slik rapporten selv gir uttrykk for.

I rapporten av 8. februar 1999 fra Byggtakst Nord AS ble det som nevnt konkludert med at høydedifferanser i gulv ikke skyldes sprengning. Det er imidlertid naturlig å se rapporten i sammenheng med rapporten av 4. september året før.

Lagmannsretten finner det sannsynliggjort at selger var kjent med begge rapportene før salget, men at det på bakgrunn av hans egen forklaring kan være noe uklart hvor godt han satte seg inn i rapportene. Lagmannsretten finner det imidlertid klart at forholdene vedrørende setninger i bygget med påviste høydeforskjeller på gulv og sprekker i listverk var omstendigheter selger i alle fall måtte kjenne til. Det forhold at det var påpekt setningsskader i rapporten av 4. september 1998, var opplysninger som kjøper måtte regne med å få. Opplysninger om setningsskader vil normalt være av betydning for kjøper i forhold til om avtale skal inngås, og i alle fall ha betydning for den kjøpesum kjøper er villig til å betale. Lagmannsretten finner at dette var tilfelle i foreliggende sak, og det foreligger mangel ved eiendommen jf. §3-9 1. punktum jf. §3-7.

Det er ikke nødvendig for lagmannsretten å ta stilling til øvrige anførte mangelsgrunnlag.

Prisavslag

Etter §4-12 (1) kan kjøper kreve «eit forholdsmessig prisavslag» dersom det foreligger en mangel ved eiendommen. Prisavslaget skal i utgangspunktet settes til differansen mellom eiendommens markedsverdi med og uten mangel, jf. Rt-2000-199. Det er for lagmannsretten ikke fremlagt dokumentasjon av eiendommens markedsverdi med og uten mangel. Lagmannsretten finner det imidlertid klart at mangelen vil representere en ikke ubetydelig verdireduksjon, men det er på bakgrunn av bevisførselen ikke grunnlag for å fastslå en differanse i markedsverdi med og uten mangel. Lagmannsretten finner at prisavslaget må fastsettes til kostnadene ved å få mangelen utbedret, jf. §4-12 (2).

Lagmannsretten finner det klart at boring og ny fundamentering var nødvendig for å få utbedret den mangelfulle fundamenteringen under kjellergulvet og at kostadene ved dette må inngå i prisavslaget. Partene er enige om at kostnadene til dette beløpe seg til kr 22 078.

Partene er uenige om hva som er rimelige kostnader ved å få utbedret skjevheten i gulvene. Selger har anført at utbedring som foreslått av Svein-H. Hansen ville være tilstrekkelig, og kun medføre kostnader med kr 36 807, mens utbedring som foreslått av Elveland ble vurdert til kr 50 000. Ved bruk av Elvelands metode kommer i tillegg utgifter til fjerning av brannmur, eletrikerarbeid og egeninnsats med kr 21 535 slik at summen blir kr 71 535. Lagmannsretten viser til herredsrettens beskrivelse av metodene og kan slutte seg til herredsrettens vurdering hvoretter Elvelands metode for utbedring er nødvendig for å sette eiendommen i kontraktsmessig stand. Lagmannsretten vil også vise til at Elvelands metode fremstår som mest hensiktsmessig ut fra at det må foretas utbedring av fundamenteringen. Etter lagmannsrettens oppfatning representerer utbedringen ingen standardheving i forhold til hva kjøper kunne forvente. På bakgrunn av de opplysninger som fremkom under ankeforhandlingen om kjøpers faktiske utlegg og egeninnsats, finner ikke lagmannsretten grunn til å fravike herredsrettens prisavslag.

Herredsrettens fastsettelse av prisavslag må etter dette stadfestes.

Erstatning

Det følger av §4-14 (2) at dersom mangelen eller tapet «har årsak i skyld» på selgers side, kan kjøper kreve erstatning både for direkte og indirekte tap. Det er tilstrekkelig for å fastslå skyld i denne sammenheng at selger har opptrådt uaktsomt.

Lagmannsretten har lagt til grunn at det foreligger en mangel ved at selger ikke har opplyst om omstendigheter som han måtte kjenne til. Kravet om «måtte kjenne til» er strengere enn det som normalt vil være nødvendig for å fastslå erstatningsbetingede uaktsomhet. Lagmannsretten finner det følgelig klart at kjøper må få dekket både direkte og indirekte tap.

Det er ikke bestridt at kjøper har hatt direkte tap i form av utgifter til takster med kr 10 310 og til advokat før saksanlegg med kr 5 000. Dette er en del av det tap selger må erstatte.

Kjøper har videre krevd erstattet ekstra utgifter ved at han i en periode måtte ha to boliger, samt tapte leieinntekter ved at han ikke kunne få leid ut en hybel som forutsatt. For herredsretten beregnet kjøper tapet til kr 36 000 for to boliger og kr 48 000 for tapte leieinntektekter basert på at boligen først var klar for innflytting og utleie 1. september 2000. Beløpene ble redusert av herredsretten til henholdsvis kr 32 000 og kr 25 000.

Spørsmålet er om kjøper i nødvendig utstrekning har begrenset tapet, særlig ved å sørge for at utbedringsarbeidet ble gjennomført innen rimelig tid. Kjøper reklamerte umiddelbart etter at mangelen ble oppdaget. ACE Insurance fikk deretter utarbeidet en takstrapport av 1. februar 2000 ved Svein-H. Hansen vedrørende skade og utbedring. Det kan ikke være upåregnelig for selger at kjøper finner å måtte innhente egen fagkyndig vurdering av skade og mulig utbedring, noe som forelå 29. februar. Først på et senere tidspunkt ble det oppdaget at det var hulrom under kjellergulvet, hvilket igjen gjorde det nødvendig med en nærmere vurdering av hvilke utbedringsmetoder som var hensiktsmessige, både teknisk og økonomisk. Det må videre tas hensyn til at det normalt vil ta noe tid å engasjere fagfolk til å få utført denne type arbeid. Det tillegges også en viss vekt at kjøper til tross flere purringer ikke fikk oversendt rapporten av 4. september 1998 før kort tid før hovedforhandlingen i herredsretten.

På denne bakgrunn finner lagmannsretten at eiendommen først henimot siste del av juni 2000 normalt kunne være klar for innflytting og utleie. Utmåling av erstatning for disse poster vil dels bero på et skjønn, og lagmannsretten finner alt i alt ikke grunn til å fravike herredsrettens erstatningsutmåling

Herredsrettens dom vedrørende erstatning blir å stadfeste.

Saksomkostninger

Anken har vært forgjeves. Ankende part skal da etter hovedregelen i tvistemålslovsloven §180 første ledd erstatte ankemotpartens omkostninger for lagmannsretten. Det foreligger ikke særlige omstendigheter som bør frita for erstatningsplikten. Saksomkostningsbeløpet fastsettes i samsvar med prosessfullmektigens omkostningsoppgave til kr 63 038,40, hvorav kr 8 167,80 gjelder utgifter. Omkostningene anses å ha vært nødvendige for å få saken betryggende utført.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler ACE Insurance S.A.-N.V. kroner 63.038,40 -sekstitretusenogtrettiåtte 40/100- med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd 1. punktum, for tiden 12 -tolv- prosent årlig rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.