LH-2001-268
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-09-06 |
| Publisert: | LH-2001-00268 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Salten forhørsrett nr 01-00038 - Hålogaland lagmannsrett LH-2001-00268. Anket til Høyesterett; i forhørsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel ett år og åtte måneder, se HR-2001-01311. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Førstestatsadvokat Geir Fornebo) mot A (Forsvarer: Advokat Espen Strøm). |
| Forfatter: | Lagdommer Inger Lyng, rettens formann. Lagdommer Peter M. Sellæg. Herredsrettsdommer Svein Magnussen. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §268, §49, Legemiddelloven (1992), §257, §258, §267, §34, §62, §63, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Politimesteren i Bodø har den 18 august 2000 siktet A for overtredelse av
« I Straffeloven §268 første ledd, jf §267, jf §49
for i hensikt å skaffe seg eller andre enn uberettiget vinning, å ha forsøkt å bemektige seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot en annens person.
Grunnlag er følgende forhold:
Onsdag 26. mai 1999 ca kl 0140 gikk han inn på C Hotell i X. Inne på hotellet tok han frem en kniv, og henvendt til resepsjonsvakten B uttalte han «Dette er et ran! Få penga, få penga!» Med kniven fremme ba han deretter B gå til resepsjonen for å utlevere pengene. Ved resepsjonen ble han overmannet av B og gjenkjent, slik at ranet mislyktes.
II Straffeloven §257, jf §258
for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, idet tyveriet anses som grovt, idet det særlig er vektlagt at gjerningsmannen har vært forsynt med våpen, eller av andre grunner er av særlig farlig eller samfunnsskadelig art.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Onsdag 26. mai 1999 ca kl 0140, fra C Hotell i X, etter å ha forholdt seg som beskrevet i post I, borttok han fra hotellets safe totalt kr 17 500.
III Straffeloven §162 første ledd, jf femte ledd
for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika.
Grunnlag er følgende forhold:
a) Torsdag 27. mai 1999, på et ukjent sted i Nordland, kjøpte han 35 gram hasjisj for kr 4 500 og 2 gram amfetamin for kr 2.000 av en for politiet ukjent person.
b) I perioden ultimo mai til juni 1999 i X eller andre steder i Nordland, solgte han 10-16 gram hasjisj til for politiet ukjente personer.
IV Legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf §24 første ledd
for uten lovlig atkomst å ha brukt narkotika.
Grunnlag er følgende forhold:
Ved enkelte anledninger i perioden fra januar 1999 til juni 2000, i X og/eller andre steder i Norge, brukte han hasjisj og amfetamin.
Politimesteren i Bodø har den 11 desember 2000 siktet A for overtredelse av
« Straffeloven §162, første og annet ledd, jf femte ledd
for ulovlig å ha oppbevart stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anse som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter.
Grunnlag er følgende forhold:
Onsdag 25. oktober 2000 på strekningen Oslo-Trondheim, oppbevarte han ca 107 gram amfetamin.»
Salten forhørsrett avsa 15. februar 2001 dom med slik domsslutning:
«1. A, født *.*..78, dømmes for overtredelse av straffelovens §268, første ledd jfr §267 jfr §49, straffelovens §257 jf. §258, straffeloven §162, første og annet ledd jfr femte ledd, straffelovens §162 første ledd jfr femte ledd, og legemiddellovens §31, annet og fjerde ledd jf. §24, første ledd, sammenholdt med straffelovens §62, første ledd og §63, annet ledd, til en straff av fengsel i 1 -ett- år og 10 -ti- måneder.
Til fradrag kommer 24 -tjuefire- dager for utholdt varetekt.
2. A tilpliktes å betale erstatning til C Hotell v/- - - Hotelldrift AS med kr 16.000 -kronersekstentusen- innen 2 -to- uker etter dommens forkynnelse.
3. A dømmes til å tåle inndragning av vinning med kr 1500 -kronerfemtenhundre-, jf strl §34.»
Domfelte har 6 mars 2001 påanket forhørsrettens dom. Anken retter seg mot straffutmålingen. Hålogaland lagmannsrett besluttet 15 mars 2001 at anken skulle henvises til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble avholdt 6 september 2001 i Tromsø. Domfelte møtte og ga forklaring. Det ble foretatt bevisførsel og dokumentasjoner slik det fremgår av rettsboken.
Forsvarer ba domfelte ansett på mildeste måte. Aktor påsto anken forkastet.
Lagmannsretten skal bemerke:
Skyldspørsmålet for samtlige straffbare forhold som omfattes av siktelsen av 18 august 2000 og tilleggssiktelsen av 11 desember 2000 ble endelig avgjort ved forhørsrettens dom av 15 februar 2001.
Straffespørsmålet, som anken gjelder, skal avgjøres av lagmannsretten.
A er 22 år, ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han er forlovet, samboer og bosatt i Mosjøen. Han er selvstendig næringsdrivende og driver med tatovering og piercing. Han har hittil i år hatt en inntekt på ca 70.000 kroner. Han har avtjent militær førstegangstjeneste.
Han er tidligere straffet for overtredelse av legemiddelloven.
Kriminalomsorg i frihet har i personundersøkelsesrapport av 9 oktober 2000 konkludert med at A er egnet for samfunnstjeneste. Det bemerkes dog at denne rapporten forelå før det forhold som omhandles i tilleggssiktelsen ble begått.
Lagmannsretten finner grunn til kort å gjengi hovedtrekkene i saksforholdet.
A hadde i 1998 sammen med en kamerat kjøpt ca 60 gram amfetamin. De betalte 20.000 kroner kontant og skulle betale 40.000 kroner senere. Amfetaminen skulle de selge videre. As kamerat forsvant med mesteparten av stoffet, mens A ble sittende igjen med gjelden. Etter kraftig pågang fra kreditorene, som blant annet påførte ham knivstikk og utsatte hans nærmeste familie for trusler, bestemte han seg til å gjennomføre et ran ved Rognan hotell. Fordi han ble oppdaget og gjenkjent, begikk han i stedet og sammen med en annen person, som arbeidet som nattevakt ved hotellet, grovt tyveri av omlag 16.000 kroner fra hotellets safe. Det finnes tilstrekkelig å vise til forhørsrettens redegjørelse for de nærmere omstendigheter ved ransforsøket og tyveriet.
Av utbyttet betalte A 3.000 kroner til en kamerat som hadde deltatt i planlegging og gjennomføring av ransforsøket. Resten av pengene brukte han dels til innkjøp av 35 gram hasjisj og 2 gram amfetamin den 27 mai 1999. Stoffet var beregnet dels til eget bruk dels til videresalg. Han betalte også ned 10.000 kroner på narkotikagjelden. Han klarte senere å betale ytterligere 30.000 kroner, og fikk tilbud om å slette siste del av gjelden ved å transportere et parti amfetamin til Mosjøen. Dette tilbudet aksepterte han. Under transporten ble han pågrepet i Trondheim med amfetaminpartiet.
De mest alvorlige forhold A er dømt for, er forsøk på ran og oppbevaring av 107 gram amfetamin. I utgangspunktet må det reageres med ubetinget fengsel av ikke ubetydelig lengde mot slike lovovertredelser. Etter rettspraksis vil straffen for befatning med et så stor amfetaminparti som her ligge fra 1 til 1 1/2 år ubetinget fengsel. Også forsøk på grovt ran skal av almenpreventive hensyn straffes strengt.
Den samlede lagmannsrett har komme til at den straff forhørsretten har fastsatt, er blitt noe for streng. Straffen kan passende settes til fengsel i 1 år og 8 måneder.
Lagmannsrettens flertall, meddommerne 1, 2, 3 og 4, har kommet til at straffen bør gjøres delvis betinget, slik at soning av 10 måneder utstår med en prøvetid på to år.
For flertallet legges det betydelig vekt på at A befant seg i en tvangssituasjon da de mest alvorlige forhold ble begått. Frem til han ble pågrepet i oktober 1999 hadde A jevnlig misbrukt amfetamin. Gjennom sitt misbruk hadde han pådratt seg narkotikagjeld og var kommet opp i en alvorlig tvangssituasjon. Han ble selv utsatt for knivbruk og det var fremsatt trusler mot hans mormor, som han var meget knyttet til. Han opplevde situasjonen som desperat og ranet fremsto som eneste utveg. Han så seg senere også tvunget til å foreta transport av amfetamin.
Flertallet legger også betydelig vekt på at A etter pågripelsen har avstått fra ytterligere rusmisbruk og han har gjennomgått en vesentlig rehabilitering. Flertallet frykter at soning av en lengre fengselsstraff vil virke ødeleggende på dette.
Mindretallet, rettens formann, lagdommer Sellæg og herredsrettsdommer Magnussen, kan ikke se at det her foreligger forhold som kan tilsi at deler av straffen kan gjøres betinget. Mindretallet finner det her tilstrekkelig å slutte seg til de vurderinger forhørsretten har gjort.
Dommen er avsagt med den dissens som fremgår ovenfor.
Domsslutning:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 1 - ett - år og 8 - åtte - måneder hvorav 10 - ti - måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år.