LH-2002-284
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-05-28 |
| Publisert: | LH-2002-00284 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hålogaland lagmannsrett LH-2002-00284. |
| Parter: | Kjærende part: Advokat Lill-Grete Bie. |
| Forfatter: | Lagdommer Peter M. Sellæg. Lagdommer Synnøve Nordnes. Kst. lagdommer Richard Saue |
| Lovhenvisninger: | Rettshjelpsloven (1980) §23, Tvistemålsloven (1915) §179, §18, §8 |
Saken gjelder kjæremål over tingrettens fastsettelse av salær etter rettshjelploven §23 tredje ledd, jf. salærforskriften §7.
I anledning rettslig tvist mellom A og B om fast bosted for deres felles barn, C, ble B ved Senja herredsretts beslutning 28. juni 2001 innvilget fri sakførsel for herredsretten, jf. rettshjelploven §18 jf. §8. Samtidig ble advokat Finn Kåre Brox v/advokatfullmektig Lill-Grete Bie oppnevnt som hennes prosessfullmektig etter rettshjelploven §23.
A og B hadde vært samboere med felles bosted i Oslo frem til 20. januar 2000. Fellesbarnet C ble født *.*. 1996. Foreldrene har felles foreldreansvar for barnet. Etter samlivsbruddet inngikk foreldrene avtale om at C skulle bo fast hos B, og at A skulle ha samværsrett. B flyttet deretter til Silsand, mens A ble boende i den tidligere felles bolig. Den 19. oktober 2000 kontaktet A fylkesmannen i Troms med anmodning om bistand til fastsettelse av omfanget av hans samvær med C. Det blir etter hvert klart at begge foreldrene ønsket at fylkesmannen skulle ta stilling til hvem av dem C skal bo fast hos, og omfanget av samværet for den andre.
Ved fylkesmannens vedtak 15. mars 2001 ble det besluttet det at C skulle bo fast hos B, samtidig som det ble fastsatt en samværsordning for A. I den etterfølgende rettstvist reist av A, avsa Senja herredsrett 26. november 2001 dom hvor fylkesmannens vedtak ble stadfestet. Saksomkostninger ble ikke tilkjent. Herredsrettens avgjørelse er i dag rettskraftig.
Advokat Brox v/advokat Lill-Grete Bie innga 22. oktober 2001 arbeidsoppgave til herredsretten på fastsatt skjema. I arbeidsoppgaven ble det oppgitt at det var gått med 64 timer til saken, hvorav 15 timer i retten over to dager.
I brev av 13. desember 2001 tilskrev sorenskriveren advokat Bie og varslet at salæret ble vurdert redusert. Av brevet fremgår følgende:
«Jeg viser til salæroppgave av 23. oktober 2001.
Som De vel har forstått av mine anførsler under saksforberedelsen, mener jeg at saken er gjort større og mer vidløftig enn det som var nødvendig. Ansvaret for dette har begge prosessfullmektiger. Jeg overveier derfor å sette ned salæret, fordi det er benyttet lengre tid enn det som er rimelig og nødvendig. Det betviles ikke at det er brukt det antall timer som er oppgitt.
Salæret overveies satt ned til 40 timer, hvorav 15 timer er hovedforhandling og forberedende arbeid 25 timer. Før dette gjøres har De anledning til å uttale Dem. Frist for uttalelse settes til 4. januar 2002.»
Advokat Bie avga uttalelse den 2. januar 2002 hvor arbeidsoppgaven ble opprettholdt.
Sorenskriveren, som administrerte saksforberedelsen og pådømte saken omkostningskravet relaterte seg til, var i mellomtiden blitt sykemeldt. Den 15. februar 2002 ble det truffet avgjørelse i saken av en annen dommer ved domstolen. Ved denne avgjørelsen ble salæret satt ned i overenstemmelse med den reduksjon av timetallet sorenskriveren tidligere hadde gitt varsel om. I avgjørelsen heter det bl.a.:
«Det vises til Deres brev av 04. januar 2002.
Det legges til grunn at sorenskriver Møller som dommer i angjeldende sak, er den som best er i stand til å foreta den skjønnsmessige vurdering av hvilket tidsforbruk som er rimelig og nødvendig fra prosessfullmektigens side. Det er videre sett hen til at sorenskriver Møller gjennom sin lange dommererfaring sitter inne med kunnskap om hvilket arbeid prosessfullmektiger legger ned i noenlunde sammenlignbare saker.
Salæret fastsettes etter dette i samsvar med rettens brev av 13. desember 2001 til 40 timer, tilsvarende kr 28.600,-, i tillegg kommer merverdiavgift.
Det beklages at det ikke er tatt stilling til salærkravet på et tidligere tidspunkt. Det forutsettes kjent at sorenskriver Møller har vært sykemeldt siden romjula 2001 og fremdeles er sykemeldt. En ønsket i utgangspunktet å diskutere salærfastsettelsen med ham, dette har ikke latt seg gjøre, og det synes nå ikke aktuelt å avvente ytterligere.»
Advokat Brox v/advokat Lill-Grete Bie, som i rett tid har påkjært tingrettens avgjørelse, gjør i hovedsak gjeldende:
Retten har skåret ned det forberedende arbeid med 24 timer, i tillegg er det ikke godtgjort noe for etterarbeid. Denne betydelige nedskjæringen virker lite rimelig. Det forberedende arbeid har vært høyst rimelig og nødvendig for å få saken betryggende utført. Nødvendig faktisk utført etterarbeid er i overkant av 2 timer. Det vises til salærforskriften §10 første ledd.
Det sammenlignes videre med omkostningsoppgaven fra saksøkerens prosessfullmektig, som var på 40,75 timer i forberedende arbeid. Denne hadde, i motsetning til advokat Bie, saken i forbindelse med behandlingen hos fylkesmannen og har derved kunnet bruke mindre tid på forberedelsen av rettssaken.
Saksforberedelsen innebar en faktor på 3 timer for hver time medgått i retten. Dette er ikke meget i en sak av denne art, hvor det til sammen ble ført 15 vitner, hvorav 9 av disse var påberopt av saksøkte.
Mor var svært engstelig for sakens utfall og det turbulente samarbeidsklimaet med far gjorde situasjonen svært vanskelig. Advokat Bies oppgave som saksøktes prosessfullmektig var således å ivareta hennes interesse i denne «kampen» som utspant seg mellom foreldrene etter at det var tatt ut stevning. Saksforberedelsen frem til hovedforhandling varte i over 6 måneder. I tillegg til arbeidet som fremgår av sakens dokumenter, medførte det en hel del ekstra arbeid at saksøker unødvendig og helt ubegrunnet blandet inn barnevernet under saksforberedelsen, noe som medførte muntlig og skriftlig kontakt med barnevernet.
Det var nødvendig å føre et stort antall vitner i saken. Det ble fra saksøktes side ført 9 vitner, noe som fordrer en god del arbeid til innkalling og påfølgende henvendelser fra disse.
Nedsettelsen av salæret fremstår samlet sett som svært urimelig.
Advokat Brox v/advokat Lill-Grete Bie har lagt ned slik påstand:
«1. Salæret til adv. Finn Kåre Brox v/adv. Bie fastsettes i samsvar med salæroppgaven.
2. Saksomkostninger i anledning kjæremålet dekkes av det offentlige.»
Lagmannsretten vil bemerke:
Det følger av rettshjelploven §23 tredje ledd at den rett som har saken til behandling, fastsetter godtgjørelsen til prosessfullmektigen. I saker som ikke omfattes av stykkprisforskriften, følger det av salærforskriften §7 første ledd 1. punktum at « Finner den salærfastsettende myndighet at det er benyttet lengre tid enn hva som rimelig og nødvendig, skal salæret settes ned.» I dette ligger en plikt for den instans som prøver advokatens arbeidsoppgave, å foreta en selvstendig vurdering av rimeligheten og nødvendigheten av det arbeid som som er utført, sml. Rt-1992-1556. En tilsidesettelse av det skjønn som er utøvet i henhold til denne bestemmelsen, vil normalt ikke komme på tale med mindre skjønnet fremstår som lite rimelig eller uforsvarlig, jf. bl.a. Rt-1999-1411.
Lagmannsretten finner imidlertid at tingrettens skjønnsutøvelse, slik den er gjengitt ovenfor, fremstår som mangelfull. Lagmannsretten har i og for seg ikke innvendinger mot at retten vektlegger den umiddelbare oppfatning til den dommer som foresto forberedelsen og pådømmelsen av saken. Vurderingen fra denne må imidlertid avveies mot de innvendinger som advokat Bie har gjort gjeldende i brevet av 2. januar 2002. Tingrettens avgjørelsesgrunner etterlater tvil om dette er gjort. Avgjørelsesgrunnene etterlater også tvil om den dommer som foresto den påkjærte avgjørelse har foretatt en selvstendig og forsvarlig vurdering av saken med utgangspunkt i salærforskriften §7.
Det er for lagmannsretten lagt ned påstand om realitetsavgjørelse. Lagmannsretten finner det imidlertid naturlig å oppheve tingrettens salærfastsettelse og hjemvise saken til fortsatt behandling ved denne.
Spørsmålet om saksomkostninger utstår til den avgjørelse som avslutter saken, jf. tvistemålsloven §179.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Tingrettens fastsettelse av salær til advokat Finn Kåre Brox v/advokat Lill-Grete Bie oppheves og hjemvises for fortsatt behandling ved tingretten.
2. Avgjørelsen av saksomkostninger i anledning kjæremålet utstår til den avgjørelse som avslutter saken.