LH-2002-320
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-04-10 |
| Publisert: | LH-2002-00320 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Brønnøy tingrett nr 01-00196 - Hålogaland lagmannsrett LH-2002-00320. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Einar Stueland, NKS). Kjæremotpart: Utdanningsforbundet v/forhandlingsleder (Prosessfullmektig: Advokat firma Raugland AS v/ adv flm Torbjørn Fjeldstad). |
| Forfatter: | Lagdommer Inger Lyng. Lagdommer Bård Gaarder. Lagdommer Helge Nilsen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §175, §181, §180, Arbeidsmiljøloven (1977) §1 |
Saken gjelder kjæremål over omkostningsavgjørelse.
A ble ved vedtak i Brønnøy formannskap den 31 mai 2001 tilsatt som SFO-leder ved Brønnøy barne- og ungdomsskole.
Ved stevning av 1 oktober 2001 reiste Norsk Lærerlag søksmål mot Brønnøy kommune og A. Lærerlaget la ned påstand om at tilsettingsvedtaket skulle kjennes ugyldig. Brønnøy kommune og A tok i separate tilsvar til motmæle og påsto søksmålet avvist, subsidiært påsto de seg frifunnet. De saksøkte gjorde gjeldende at Lærerlaget manglet rettslig interesse i søksmålet.
Brønnøy tingrett avsa 15 februar 2001 kjennelse med slik slutning:
1. Saken mot Brønnøy kommune avvises.
2. Saken mot A avvises.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
A har i rett tid erklært kjæremål over omkostningsavgjørelsen for så vidt gjelder rettsanvendelsen og gjør i det vesentlig gjeldende:
Omkostningsavgjørelsen skulle vært truffet i medhold av tvistemålsloven §175. Tingretten har benyttet unntaksregelen i tvistemålsloven §172 under henvisning til at saken voldte tvil og at det var fyllestgjørende grunn til å bringe den inn for retten. Tvistemålsloven §175 nevner ikke alternativet om fyllestgjørende grunn.
Det kan muligens legges vekt på dette hensynet også etter tvistemålsloven §175, men det bestrides at Lærerlaget hadde fyllestgjørende grunn til å saksøke A. Hun ble ikke kontaktet før saksanlegget. Tilsvarende partskonstellasjon er ikke tidligere benyttet i sak om forbigåelse. Lærerlaget ønsket dom for ugyldighet, men en slik dom ville ikke ha rettskraftsvirkning i forholdet mellom A og hennes arbeidsgiver.
Om avgjørelsen av Lærerlagets rettslige interesse fremsto som tvilsom, kan prøves av kjæremålsinstansen. Retten har ikke vurdert om også realitetsspørsmålet fremsto som tvilsomt. Hvis det er rimelig klart at det materielle krav ikke kan føre frem, kan det ikke være riktig å frita saksøkeren fra saksomkostningsansvaret.
Det er lagt ned slik påstand:
Prinsipalt:
A tilkjennes saksomkostninger for tingretten med kr 27.500,-
Subsidiært:
Brønnøy tingretts omkostningsavgjørelse oppheves og hjemvises til ny behandling.
I begge tilfelle:
A tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med kr 2.500,-.
Utdanningsforbundet - som er en sammenslåing av Norsk Lærerlag og Norsk Lærerforbund - har tatt til motmæle og gjør i det vesentlige gjeldende:
Omkostningsavgjørelsen skulle vært truffet etter tvistemålsloven §175. Etter denne bestemmelse kan retten frita saksøker for omkostningsansvar hvis retten finner grunn til det på bakgrunn av rettsspørsmålets tvilsomhet. Unntaksalternativet omfatter rettslig tvil om det prosessuelle grunnlag for avvisningskjennelsen. Retten har således funnet at vilkårene etter denne bestemmelse er tilstede, selv om det ikke er vist til den.
Tingretten har ikke tatt stilling til det materielle krav. Rettens uttalelse om at saken fremsto som tvilsom, må knyttes til saksens prosessuelle grunnlag i forhold til avvisningsspørsmålet.
Rettens avgjørelse fremstår som skjønnsom og riktig. Søksmålet hadde prinsipiell interesse for organisasjonen. Retten fant det sannsynliggjort at resultatet av en rettslig prøvelse kunne bli at tilsettingsvedtaket ble kjent ugyldig. Søksmålet var ikke for bredt anlagt. A ble saksøkt fordi ansettelsen av henne fremsto som rettsstridig og måtte lede til fratreden selv om fratreden ikke var påstått. A måtte trekkes inn i saken for at hun skulle få mulighet til å ivareta sine interesser på tilbørlig måte. Det var ikke noe reelt alternativ at forbigåtte forbundsmedlemmer skulle reise sak, ingen av disse var interessert i stillingen slik saken hadde utviklet seg.
Det er lagt ned slik påstand:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Utdanningsforbundet tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsretten for tiden stort kr 3 348,- inklusive mva., med tillegg av 12% forsinkelses- rente fra forfall til betaling skjer.
Lagmannsretten skal bemerke:
Tingsrettens avvisningskjennelse er rettskraftig. Kjennelsen er også rettskraftig forsåvidt gjelder omkostningsavgjørelsen for Brønnøy kommune.
Tingretten har avgjort omkostningsspørsmålet etter tvistemålsloven §172 og begrunnet avgjørelsen slik:
«Saksøker har tapt saken fullstendig og skal da i utgangspunktet pålegges å erstatte de saksøktes saksomkostninger etter tvistemålsloven §172 første ledd. Retten har imidlertid funnet at saken har vært så vidt rettslig tvilsom, at det var fyllestgjørende grunn for saksøkeren til å la den komme for retten. Etter dette bør partene bære sine egne saksomkostninger etter unntaksregelen i tvistemålsloven §172 annet ledd. Særlig synes dette å være tilfellet overfor kommunen, men retten har også blitt stående ved at det samme må gjelde overfor A».
Etter først å ha foretatt en gjennomgang og konklusjon vedrørende lærerlagets rettslige interesser i forhold til Brønnøy kommune, uttaler tingretten:
«Når det gjelder søksmålet mot A, kan retten i og for seg nøye seg med å vise til det ovenstående. Når retten ovenfor har kommet til at lærerlaget ikke er berørt i en slik grad at det framtrer som naturlig at det opptrer som saksøker, og dermed ikke har rettslig interesse i søksmålet overfor kommunen, må dette enn mer gjelde overfor A. Dette forsterkes også av det vern som lovgiver har ment skal gjelde arbeidstakeres tilsettingsforhold, se arbeidsmiljøloven §1 nr 2 og Rt-1997-1983 (på side 1986).
Videre må det særlig overfor A være tvilsomt om kravet bygger på de hensyn som tilgodeses av de bestemmelser saken gjelder, jf. Rt-2001-1006 (på side 1014) som er sitert ovenfor.»
Når et søksmål ender med avvisning, blir saksomkostningsspørsmålet å avgjøre etter tvistemålsloven §175 første ledd. Etter denne bestemmelsen skal det pålegges saksøkeren å erstatte saksøktes omkostninger, med mindre han ikke kan lastes for utfallet eller retten har funnet rettsspørsmålet så tvilsomt at det var grunn til å frita ham for erstatningsplikten. Det følger av kjennelse inntatt i Rt-1994-93 at «rettsspørsmålets tvilsomhet» gjelder det prosessuelle grunnlag for avvisningskjennelsen, jf Schei side 576.
Lagmannsrettens kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §181 annet ledd. Tingrettens omkostningsavgjørelse er avgjort i strid med loven, idet tvistemålsloven §172 ble anvendt istedenfor §175 første ledd, og kan derfor oppheves.
Lagmannsretten finner imidlertid at saken er tilstrekkelig opplyst til selv å kunne treffe ny avgjørelse om omkostningene, jf tvistemålsloven §181 annet ledd 3. punktum. Tingrettens avgjørelse var truffet på grunnlag av det samme skriftlige materiale som lagmannsretten kan bygge på.
Lagmannsretten finner å kunne gi sin tilslutning til den alminnelige redegjørelse tingretten har gitt om kravet til rettslig interesse, tilknytning til søksmålsgjenstanden og rettskraft. Lagmannsretten finner imidlertid ikke at de prosessuelle spørsmål saken har reist, har vært av en slik art at det er grunn til å fravike hovedregelen i tvistemålsloven §175 første ledd om saksøkers omkostningsansvar.
Etter lagmannsrettens vurdering fremstår det ikke som tvilsomt at lærerlaget ved sitt saksanlegg mot A manglet nødvendig rettslig interesse. Saksanlegget mot A virker prosessuelt lite gjennomtenkt og det fremstår som lite skjønnsomt at det ble opprettholdt til tross for de innvendinger som forelå både fra kommunen og fra As prosessfullmektig.
Etter dette blir A å tilkjennes omkostninger for tingretten i medhold av omkostningsoppgaven, slik denne fremgår av kjæremålet, med 27 500 kroner for salær til prosessfullmektig. Oppgaven fra advokat Stueland er ikke bestridt. Utgiftene til advokat finnes å ha vært nødvendig for å få saken betryggende utført.
Kjæremålet har ført frem. For lagmannsretten tilkjennes A saksomkostninger i medhold av tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 første ledd for salær til prosessfullmektig med 2 500 kroner. Oppgaven fra advokat Stueland godtas som nødvendig utgift til salær. I tillegg tilkjennes dekning av rettsgebyr med 4 020 kroner, til sammen 6 520 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Undervisningsforbundet v/ forhandlingsleder (tidligere Norsk Lærerlag) betaler saksomkostninger for Brønnøy tingrett til A med 27.500 - tjuesjutusenfemhundre - kroner, innen 2 - to uker fra kjennelsens forkynnelse.
2. Undervisningsforbundet v/ forhandlingsleder betaler saksomkostninger for lagmannsretten til A med 6.520 - sekstusenfemhundreogtjue - kroner innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse.