LH-2002-455
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-05-24 |
| Publisert: | LH-2002-00455 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Vesterålen tingrett nr 02-00099 - Hålogaland lagmannsrett LH-2002-00455. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Trude Marie Wold). Kjæremotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Rigmor Røger). |
| Forfatter: | Lagdommer Kjell Martin Haug. Lagdommer Vidar Stensland. Kst.lagdommer Richard Saue |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §41 |
Saken gjelder kjæremål over beslutning av tingretten om ikke å oppnevne sakkyndig i sak om daglig omsorg og samværsrett for barn, jf. barneloven §41.
Ved stevning til Vesterålen tingrett 3. mars 2002 tok A ut søksmål mot B med krav om at deres felles barn C, født *.*. 1990, skal bo fast sammen med ham, at C skal ha utvidet samvær med B og at partenes felles barn, D, født *.*. 1992, skal ha utvidet samvær med A. Det ble i stevningen begjært oppnevnt sakkyndig med mandat å utrede foreldrenes omsorgsevne og deres samspill med barna.
B tok ved tilsvar 23. mai 2002 til gjenmæle for tingretten.
Forberedende dommer i tingretten besluttet 26. april 2002 ikke å oppnevne sakkyndig.
A har rettidig påkjært beslutningen, og gjør i hovedsak gjeldende:
D ble for kort tid siden alvorlig skadet i en bilulykke. Hun er nå funksjonshemmet, og er avhengig av hjelp til ting som før var en selvfølge. Situasjonen er krevende for mor som har daglig omsorg for D. Situasjonen er ny for familien. Verken partene selv eller personer i deres omgivelser har innsikt i hva dette vil bety for partene, og vil derfor ikke i tilstrekkelig grad kunne opplyse saken. En sakkyndig vil være kompetent til å vurdere den helhetlige omsorgssituasjonen, og vil være avgjørende for en sikker behandling av saken. Det trengs en vurdering fra en sakkyndig når det gjelder familiens totale omsorgssituasjon, herunder en vurdering av den belastning som påhviler mor som hovedomsorgsperson for D. En sakkyndig vil også måtte vurdere hvilken innvirkning situasjonen har på C. As oppfatning er at C tar på seg for mye ansvar i forhold til søsteren, og at den beste ordningen vil være at barna bor sammen med hver sin forelder, men med mye samvær slik at søsknene tilbringer mye tid sammen. A ser det også som nødvendig at den sakkyndige vurderer de beskyldninger som rettes mot ham, beskyldninger som A finner det vanskelig og forsvare seg mot på annen måte. Det er nedlagt slik påstand:
Vesterålens tingretts beslutning i saken 02-00099A oppheves, og begjæringen om at det skal oppnevnes sakkyndig tas til følge.
B har inngitt tilsvar i kjæremål, og gjør i hovedsak gjeldende:
B har for egen del ikke funnet grunnlag for å begjære oppnevnt sakkyndig. Hun har likevel ingen innvendinger til at det foretas slik oppnevning. As beskrivelse av Ds problemer og behov for mors tid og krefter er «overproblematisert». Det samme gjelder As anførsler vedrørende Cs behov. Det antas at saken vil bli tilstrekkelig belyst gjennom vitneførsel fra lærere ved barnas skole, ansatte i hjemmesykepleien og eventuelt andre fra hjelpeapparatet. Det er ellers lagt opp til dommeren tar en samtale med barna i hjemmet i Bø i tilknytning til hovedforhandlingen. B har ikke nedlagt påstand.
Lagmannsretten vil bemerke:
Etter barneloven §41 må det foreligge et særlig behov for sakkyndig bistand for at sakkyndig skal oppnevnes, jf. Rt-2000-487 med videre henvisninger. Avgjørelsen om oppnevning av sakkyndig beror på et skjønn. Av Rt-2000-487 fremgår at det i alminnelighet bør utvises forsiktighet med å overprøve den beslutning som treffes av den domsstol som har saken til behandling av om sakkyndig bør oppnevnes. Det er ikke avgjørende om begge foreldrene ønsker sakkyndig oppnevnt. Et felles ønske er likevel et moment som kan tale for oppnevnelse.
Tingrettens beslutning er knapp. Lagmannsretten er imidlertid kommet til samme resultat som tingretten. Det legges til grunn at fars person og hans omsorgsevner vil kunne belyses i tilstrekkelig grad gjennom parts- og vitneforklaringer. Det samme gjelder mors omsorgsevner, barnas tilknytning til foreldrene og hverandre og de problemstillinger forøvrig som er tatt opp i kjæremålet.
Tingrettens beslutning blir etter dette å stadfeste.
Kjæremotparten har ikke krevd saksomkostninger i anledning kjæremålet.
Kjennelsen enstemmig.
Slutning:
Tingrettens beslutning om ikke å oppnevne sakkyndig stadfestes.