LH-2002-89
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2002-05-31 |
| Publisert: | LH-2002-00089 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lofoten herredsrett nr 01-00207 - Hålogaland lagmannsrett LH-2002-00089. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadjutant Rita Hermansen) mot A (Forsvarer: Advokat Nils Aga). Bistandsadvokat: Advokat Mette Bergsjø. |
| Forfatter: | Lagdommer Peter M. Sellæg, rettens formann. Lagdommer Bård Gaarder. Ekstraordinær lagdommer Gaute Gregusson |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §193, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5, Straffeprosessloven (1981) §344, §434 |
Lofoten herredsrett avsa 19. november 2001 i straffesak mot A dom med slik domsslutning:
A, født *.*. 1982, dømmes for overtredelse av straffeloven §193 første ledd 1. straffalternativ til en straff av fengsel i 6 måneder.
A dømmes til innen 2 uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning, jfr skadeserstatningsloven §3-5, til B med kr 30.000.
Saksomkostninger idømmes ikke.
Saksforholdet fremgår av dommen.
A har i rett tid anket dommen. Anken retter seg mot bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og oppreisningserstatningen, subsidært straffutmålingen.
Ved Hålogaland lagmannsretts beslutning av 11. januar 2002 ble anken over bevisbedømmelsen nektet fremmet. Anken over straffutmålingen ble henvist til ankeforhandling. Anken over oppreisningserstatningen til fornærmede ble å behandle samtidig, jf. straffeprosessloven §434.
Ankeforhandling ble holdt i Bodø 31. mai 2002. A møtte og ga forklaring. Det ble avhørt 2 vitner, herunder fornærmede, B. For øvrig ble det foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboka.
Forsvarer la ned påstand om at A ble ansett på mildeste måte og at herredsrettens avgjørelse av erstatningsspørsmålet ble opprettholdt. Videre ba han om at A ikke ble ilagt saksomkostninger for lagmannsretten.
Aktor la ned påstand om at anken over straffutmålingen ble forkastet.
Bistandsadvokat la ned påstand om at herredsrettens avgjørelse av erstatningsspørsmålet ble opprettholdt.
Lagmannsretten ser slik på saken:
1. A er født *.*. 1982. Han har adresse - - -, men avtjener for tiden sin militære verneplikt ved kystjegerkommandoen i Harstad. Han er ferdig med militærtjeneste 14. juni 2002. Han mottar militære dagpenger med kr 102. Han er uten formue og har kr 8.000 - 9.000 i gjeld. Han er enslig og uten forsørgelsesbyrde. Han er ikke tidligere straffedømt, men bøtlagt en gang.
Ved herredsrettens dom er han funnet skyldig i en overtredelse av straffeloven §193 første ledd 1. straffalternativ slik bestemmelsen lød før lovendringen av 11. august 2000. Natt til lørdag 12. august 2000 hadde han samleie med B som på grunn av beruselse ikke var i stand til å motsette seg handlingen.
Hovedtrekkene i hendelsesforløpet er at det natt til lørdag 12. august 2002 var fest hos C. Det var en rekke ungdommer til stede, herunder A og B. De to var omgangsvenner, men de var ikke kjærester. Det ble drukket alkohol i varierende grad. Etter en tid ble B så beruset at hun tok seg inn på et toalett. Hun kastet opp i toalettskålen, og ble deretter liggende på gulvet. En venninne av henne vurderte å få henne brakt til lege slik at hun kunne bli pumpet. Venninnen trodde imidlertid at B ville komme seg, og hun forlot henne på toalettet.
Etter dette tok A seg inn på toalettet. Han låste døren og hadde samleie med B inne på toalettet. Etter samleiet forlot A toalettet. B ble senere funnet liggende på gulvet med blottet underliv. De andre tilstedeværende på festen klarte ikke å oppnå forståelig kontakt med henne, og hun har ingen erindring om hva som passerte på toalettet.
Om de nærmere omstendighetene vises til herredsrettens dom.
B var i bevisstløs tilstand under samleiet, uten evne til å motsette seg dette. A har utnyttet hennes hjelpeløse tilstand til egen seksuell tilfredsstillelse. Det ble ikke benyttet prevensjon under samleiet og As handlemåte er en klar integritetskrenkelse. Erfaringsvis vil et slikt overgrep være sterkt krenkende for fornærmede. B har da også forklart at overgrepet har plaget henne i ettertid, selv om plagene har avtatt med tiden.
Etter lagmannsrettens syn må det reageres med en ubetinget fengselsstraff mot en slik adferd som A har vist. Lagmannsretten har imidlertid delt seg i synet på hvor lang fengselsstraffen bør være.
Flertallet - rettens formann og lagdommer Bård Gaarder - finner at straffen passende kan settes til fengsel i 120 dager. Etter flertallets syn er dette i samsvar med det straffenivå som var for overtredelser av straffeloven §193 første ledd 1. straffalternativ før lovendringen av 11. august 2000, og som også fremkommer av avgjørelsen i Rt-2000-800.
Mindretallet - ekstraordinær lagdommer Gaute Gregusson - finner som herredsretten at straffen bør settes til fengsel i seks måneder og tiltrer herredsrettens straffutmålingspremisser. Det som i særlig grad skjerper straffverdigheten i dette konkrete tilfelle, er domfeltes kyniske og beregnende utnyttelse av sin sanseløst berusede omgangsvenninne, som aldri har hatt noe ønske om nærmere intim kontakt med ham. Slik saksforholdet er beskrevet i herredsrettens dom, oppfatter mindretallet det slik at domfelte - umiddelbart etter overgrepet - har forsøkt å skjule det ved å forsøke å trekke på fornærmedes ytterbukse, men glemt å ta på henne trusa.
Etter mindretallets syn foreligger i allfall intet åpenbart misforhold mellom den straffbare handling og den straff herredsretten har utmålt, jfr straffeprosessloven §344. En straff av seks måneders fengsel for dette forhold anses å være godt i samsvar med de signaler som kan utledes av Rt-2000-800 og av de forarbeider som ligger til grunn for de endringer som har skjedd i de senere år i straffelovens sedelighetskapittel.
Mindretallet stemmer etter dette for forkastelse av anken.
I samsvar med flertallets syn blir herredsrettens dom å endre slik at straffen fastsettes til fengsel i 120 dager.
2. A er ved herredsrettens dom funnet skyldig i forsettlig overtredelse av straffeloven §193 første ledd 1. straffalternativ. det følger av skadeserstatningsloven §3-5 første ledd bokstav b at han da kan pålegges å betale B «en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art».
Forsvarer og bistandsadvokat la ned sammenfallende påstand om at herredsrettens avgjørelse av erstatningsspørsmålet ble opprettholdt. Det var således enighet om at vilkårene for oppreisningserstatning foreligger og at det beløp som herredsretten har fastsatt, er passende.
Lagmannsretten finner på denne bakgrunn at herredsrettens avgjørelse av spørsmålet om oppreisningserstatning til B bør opprettholdes.
3. Anken har ført frem og det er ikke grunnlag for å ilegge A saksomkostninger for lagmannsretten.
4. Dommen er avsagt med den dissens som fremgår ovenfor.
domsslutning:
1. I Lofoten herredsretts dom gjøres den endring at straffen fastsettes til fengsel i 120 - etthundreogtjue - dager.
2. Lofoten herredsretts dom der A ble dømt til å betale oppreisningserstatning til B med 30.000 - trettitusen - kroner, stadfestes.
3. Saksomkostninger for lagmannsretten ilegges ikke.