R-1995-149-B - Rt-1995-1697
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-11-10 |
| Publisert: | R-1995-00149-B - Rt-1995-1697 (536-95) |
| Stikkord: | Fartsoverskridelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00149 B, snr 223/1995 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Lars Frønsdal) mot A (Forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen) |
| Forfatter: | Gjølstad, Backer, Holmøy, Skåre, Smith |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §5, §31 |
Heggen og Frøland herredsrett avsa 30 juni 1995 dom med denne domsslutning:
"A, født xx.xx.1973, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 jfr. §5 jfr. skiltregler fastsatt av Samferdselsdepartementet av 10 okt. 1980, jfr. skilt nr. 362 til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, samt en ubetinget bot kr 8000,- kroneråttetusen - subsidiært 16 - seksten - dager fengsel."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Politimesteren i Sarpsborg har anket over straffutmålingen. Det gjøres gjeldende at det må idømmes ubetinget fengselsstraff.
Jeg finner at anken ikke kan føre frem.
Saken gjelder fartsoverskridelse med bil på E-18 om natten en søndag i mars i år.
I tiltalebeslutningen som var basert på måling med gjennomsnittsfartsmåler, var farten angitt til 146,7 km/t i 80-sone. Herredsretten uttaler at fartsmåleren fungerte korrekt, men at det på bakgrunn av konkrete forhold som det er gjort rede for, likevel hefter en viss tvil ved måleresultatet, som retten derfor ikke fant å kunne legge til grunn. Retten har bygget på at domfelte kjørte med en hastighet rundt 130 km/t, men det er enkelte uklarheter ved premissene på dette punkt. Det er i dommen trukket en parallell til saken i Rt-1990-404. Dette oppfatter jeg slik at retten ikke har funnet at domfelte har holdt en hastighet over 130 km/t som er ansett som en grense for valget mellom betinget og ubetinget fengsel i 80-sone.
Aktor har trukket fram at domfelte i målestrekningen kjørte gjennom en ca 320 m lang 60-sone og hevdet at domfelte i denne sonen må ha holdt en hastighet på over 110 km/t. Herredsretten bemerker at domfeltes hastighet også her lå meget over fartsgrensen, uten at farten er nærmere angitt. Herredsretten må ha lagt til grunn at fartsovertredelsen i denne sonen ikke var så høy at den i seg selv kvalifiserte til ubetinget fengselsstraff. Jeg kan ikke se at Høyesterett ut fra det spinkle materiale som foreligger kan bygge på noe annet.
Jeg finner etter dette ikke grunnlag for å fravike herredsrettens straffutmåling. Men forholdet ligger - som herredsretten også har pekt på - i grenseområdet mot ubetinget fengselsstraff etter praksis.
Jeg stemmer etter dette for denne kjennelse:
Anken forkastes.