RG-1935-25
| Instans: | Oslo overrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1933-09-01 |
| Publisert: | RG-1935-25 (7 1935) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ankesak nr. 140/31. |
| Parter: | |
| Forfatter: | |
| Lovhenvisninger: | Ektefelleloven (1927) §286, Jordskifteloven (1882) §70, §99 |
Under ankebehandling for herredsretten av utskiftningsforretning, inngåes, rettsforlik hvori der foruten bl. a delingsgrunnlaget for en del av den omtvistede grunn, nemlig gårdens gamle skyld, bestemmes: «II. Den faktiske deling i marken foretas av 2 menn som sorenskriveren opnevner fra skjønnsutvalget utenfor Rukkedalen. Delingen blir å iverksette om mulig i høst, men senest innen St. Hans neste år.» - «Hvis de to av sorenskriveren opnevnte menn ikke blir enige om fordelingen, tilkaller de en opmann som også opnevnes av sorenskriveren.»
Retten avsa derefter sådan enstemmig voldgiftsmessig avgjørelse: «Skogstykket i Ødegården blir å fordele med en likeverdig andel på hver av partene.» Mennsopnevnelse foretokes av sorenskriveren.
I anledning av dette rettsforlik uttalte Landbruksdepartementet at det antok at utskiftningslovens §70 II får anvendelse på forholdet, slik at loddeierne må ansees bundet til å la lodningen utføre av samme utskiftningsrett som har foretatt utskiftningen. Å la omlodningen utføre av 2 av sorenskriveren opnevnte menn i henhold til forliket vilde føre til en handing av offentlig og mindedig utskiftning som ingen hjemmel har i loven. Der henvises til side 75 (under §68) i innstilling fra den ved kgl. res. av 23. oktober 1875 nedsatte kommisjon angående utskiftningsvesenet.
Som følge herav blev utskiftningsrett satt. Den ene part uttalte (at det for ham var det samme hvem som utførte delingen i marken, mens den annen protesterte mot at delingen utførtes av utskiftningsretten. Denne avsa kjennelse for at forretningen fremmes og at deling i marken foretas overensstemmende med det ovennevnte rettsforliks
Side:26
bestemmelser forøvrig og foretok derefter den nødvendige omberegning.
Saken påankes til overretten av den sistnevnte part samt av hans hustru som den der hadde innført eiendommen i fellesboet og i medhold av lov om ektefellers formuesforhold av 20. mai 1917 §16, jfr. §14.
Anken er grunnet på at det var en motivering for den ankende part nr. 1 ved inngåelsen av forliket at omskiftningen skulde foretas av 2 av sorenskriveren opnevnte menn. Forutsetningen er brutt ved at utskiftningsretten mot protest fra den ankende part nr. 1 har foretatt omskiftningen. Hertil har motparten medvirket ved at han i rettsmøtet uttalte at det for ham var det samme hvem det var som foretok delingen i marken. Heller ikke er forutsetningen i rettsforliket post II om at delingen skulde foretas av opnevnte menn senest innen St. Hans 1931 opfylt, idet mennene ikke fant å burde utføre omskiftningen når utskiftningsretten selv har utført den. I påstanden forlanges rettsforliket kjent ugyldig.
Om anken fra part nr. 1 bemerker overretten: «at den ifølge Tl. §99 jfr. §286 alene vil kunne vinne medhold forsåvidt en av de i sistnevnte lovsted opregnede ankegrunner foreligger. Den påberopte ankegrunn inngår under §286 nr 2. Overretten finner imidlertid ikke å kunne gi den ankende part medhold i hvad han forsåvidt har anført. Det var vistnok den ankende part som hadde foranlediget at forlikets post II blev medtatt og det må efter partenes forklaringer antas, at den ankende har lagt stor vekt på forlikets post II, og at motparten har vært klar over dette. Bestemmelsen i post II måtte dog være en biting i forhold til forlikets øvrige bestemmelser. Man er enig med motparten når han har anført at det objektivt sett måtte fremstille sig som likegyldig om den faktiske deling i marken blev utført av de i post II nevnte menn eller av utskiftningsretten. Det er ingen grunn til å anta
Side:27
at partenes interesse var mindre beskyttet når delingen utførtes av utskiftningsretten. Nogen reell klage over den foretatte utskiftning har den ankende part ikke fremført. Den ankende part måtte ha gitt positivt uttrykk for det om det skulde være en betingelse for forliket forøvrig at delingen blev utført overensstemmende med post II. Når det ikke er gjort, må forliket ansees bindende for ham. Det følger av det anførte, at det enn mindre kan tillegges betydning, at mennene ikke som nevnt har foretatt delingen innen St. Hans 1931. Utskiftningsrettens deling foregikk innen dette tidspunkt. Heller ikke kan det selvfølgelig gjøre forliket ugyldig at motparten ikke har motsatt sig den delingsmåte som myndighetene har ansett nødvendig efter utskiftningsloven.» - - -
Om den ankende part nr. 2, hustruens anke, uttaler overretten, at det efter de foreliggende oplysninger må antas, at hun blev bekjent med rettsforliket umiddelbart efter at det blev sluttet. Forså vidt Knut Solheim (hennes mann) derved hadde foretatt en forføining som går inn under §14 i lov nr. 1 av 20 mai 1927 om ektefellers formuesforhold, måtte hun efter lovens §16 annet ledd ha reist søksmål innen 3 måneder derefter. Denne frist har hun oversittet. Det gjelder her en materiellretslig frist hvor domstollovens bestemmelse om opreisning ikke får anvendelse, se Alten Domstolloven s. 98 og Skeie Civilprosess I s. 502-503 og II s. 85. Det antas efter dette, at herredsrettens opreisning ikke har kunnet omfatte Margit Solheims (ankepartens) anke, som derfor må bli å avvise.» - -
«Efter det anførte vil rettsforliket bli å stadfeste med den forandring som følger av at delingen i marken er utført av utskiftningsretten. På samme måte stadfestes den i forbindelse med forliket avsagte voldgiftskjennelse.»
De ankende parter blev ilagt saksomkostninger.