RG-1935-260
| Instans: | Trondheim overrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1935-01-28 |
| Publisert: | RG-1935-260 (95 1935) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sak nr. 46/1934. |
| Parter: | De kjærende parter: Reidar og Odd Bech Hanssen v/ verge. (Overrettssakfører Ludvig Arnljot.) Motpart: Firma Ing. Hanssen & Sønners konkursbo. (Overrettssakfører Arild Bergh.) |
| Forfatter: | Overrettsdommerne Eriksen (rettsformann), Bie samt justitiarius Bruun |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §401, Konkursloven (1863) §133 |
Alstahaug skifterett avsa 13/10 1934 kjennelse med sådan slutning:
«Registreringsforretning av 25/8 1934 kjennes formelt å være iorden. Tvisten blir å fremme for skifteretten.»
Reidar og Eivind Bech Hansen har ved sin verge Odd Bech Hanssen innbragt denne kjennelse for overretten ved kjæremålserklæring av 26/10 1934 og nedlagt sådan påstand:
«A. Principalt: Alstahaug skifteretts kjennelse av 13/10 1934 i tvist mellem Ing. Hanssen & Sønners konkursbo og de kjærende parter opheves, og tvisten avvises fra skifteretten idet de kjærende parter ansees som saksøkt.
Side:261
B. Subsidiært: Den under A. nevnte skiftetvist hjemvises til ny behandling idet de kjærende parter gies anledning til å anlegge saken ved de almindelige domstole.
C. I begge tilfeller påståes de kjærende parter tilkjent sakens omkostninger. »
Motparten, Ing. Hanssen & Sønners konkursbo, har fått underretning om kjæremålet. Boet har sendt et innlegg av 18/1 1935 hvori nedlegges påstand på at de kjærende parters påstand ikke taes tilfølge, og at boet tilkjennes tilstrekkelige omkostninger for overretten.
Ved sakens innsendelse til overretten, har skifteretten uttalt: «Retten tillater sig - Tvml. §401 - å bemerke at den ikke har funnet noen grunn til å la denne tvist overgå i søksmåls former, hvilket implicite ligger deri at der er avsagt realitetskjennelse i saken. Denne avgjørelse kan formentlig ikke påkjæres, hvorfor den subsidiære påstand under ingen omstendigheter kan taes tilfølge.»
Kjæremålet er erklært i rett tid. Men overretten antar at det må avvises efter reglene i tl. §355 og §396.
Det er nemlig på det rene at skifteretten efter at den under 13/10 1934 hadde besluttet at tvisten skulde fremmes for skifteretten, har avsagt realitetsavgjørelse i den opståtte tvist ved kjennelse av 15/10 1934. Denne kjennelse har sådan slutning: «De ved registreringsforretning av 25/8 1934 i Ing. Hanssen & Sønners konkursbo registrerte gjenstande inndraes i boet.»
Det sees at den nevnte registreringsforretning omfatter besetning, redskaper og avling på gården Øksningen i Herøy samt en varebeholdning og andre løsøregjenstander. Den 27/8 1934 blev varebeholdningen og løsøre i to bryggebygninger forseglet. Den opståtte tvist dreiet sig i realiteten om hvorvidt de kjærende parter ener boet eiet de ting som var registrert, og i all fall delvis forseglet. Preliminært blev avgjort spørsmålet om hvorvidt saken skulde avgjøres ved skifteretten eller ved de almindelige domstole.
Side:262
De kjærende parter har innbragt denne prosessledende kjennelse for overretten, mens den efterfølgende realitetsavgjørelse ikke sees angrepet ved noe rettsmiddel.
Hertil antaes det ikke å være adgang.
Skifteretten har ansett de kjærende parter som saksøkere og boet som saksøkt i den tvist som var reist, og har derfor ansett skifteretten som den riktige domstol. Herom henvises til kjennelsen av 13/10 1934. Skifteretten må med andre ord ha ansett tvisten som et spørsmål om utlevering av midler som er under skifterettens behandling, om enn slutningen i kjennelsen av 15/10 1934 er gitt den form at gjenstandene inndraes i boet. Det sees også at skiftetvisten er anlagt av de kjærende parter med påstand på at gjenstandene ansees konkursboet uvedkommende og overlates de kj ærende parter til fri rådighet. I skiftesamling 13/10 1934 gjorde dommeren opmerksom på at den benevnelse partene er gitt i prosesskriftene for skifteretten er feilaktig, idet det er de kjærende parter der som tredjemenn har reist krav mot boet.
Men en realitetskjennelse avsagt under de omstendigheter som føreligger her, må antaes å være gjenstand for anke efter konkurslovens §133. Og efter tl. §355 kan den prosessledende kjennelse av 13/10 1934 påankes i tilslutning til anken over realitetskjennelsen. Men efter tl.s §396 er kjæremål avskåret, når den avgjørelse som ønskes omstyrtet, kan gjøres til gjenstand for anke eller brukes som ankegrunn. Dette må også gjelde her idet kjennelsen av 13/10 1934 kan angripes ved tilslutningsanke eller benyttes som ankegrunn mot den efterfølgende realitetsavgjørelse.
Det kan heller ikke sees at de kjærende parter vil ha noen nytte av at den prosessledende kjennelse opheves og tvisten avvises fra skifteretten. Den efterfølgende realitetskjennelse blir ikke dermed ophevet, og noen adgang til nytt søksmål ved underinstansen opstår ikke ved dette.
Side:263
Fremgangsmåten må være at realitetskjennelsen angripes og at herunder henvises til de feil både av formell og reell art som den antaes å være beheftet med.
Det vil derfor ikke være adgang til særskilt kjæremål over den prosessledende kjennelse av 13/10 1934.
Efter den almindelige regel vil de kjærende parter ha å betale omkostninger for overretten. De finnes passende å kunne settes til kr. 25.-.