RG-1935-456

Instans:	Bergens overrett - Kjennelse
Dato:	1934-09-04
Publisert:	RG-1935-456 (150 1935)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Kjæremålssak nr. 35/1934.
Parter:
Forfatter:
Lovhenvisninger:	Veiloven (1912) §6, Skjønnsprosessloven (1917) §10, §3, §9

Begjæring om overskjønn i henhold til veilovens §6 over lensmannsskjønn til bestemmelse av interessenter og interessefordeling, avvistes ved kjennelse av sorenskriveren som enedommer. Avvisningen var begrunnet med at det ikke var angitt i overskjønnsbegjæringen, hvem der skulde være parter ved overskjønnet.

Overretten fant at kjæremål var det rette rettsmiddel mot kjennelsen. Den kjærende hadde besværet sig over at han ikke var innkalt til muntlig forhandling for herredsretten, men da han hadde fått anledning til å uttale sig skriftlig før kjennelsen blev avsagt, var lovens krav dermed fyldestgjort. Jfr. skjønnslovens §3 første ledd.

Det kunde ikke være tvilsomt at det var den riktige fremgangsmåte, at herredsdommeren avgjorde avvisningsspørsmålet uten å tilkalle skjønsmennene, jfr. skjønsl. §9 og §10.

Uttalelse om hvem der skulde være parter ved skjønnssaken. Jfr. veilovens §6 siste punkt.