RG-1935-481 (1)
| Instans: | Bergens overrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1934-01-29 |
| Publisert: | RG-1935-481 (168 1935) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ankesak nr. 126/1932. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Overrettsdommerne Erdal, Nersaard samt justitiarius Iversen |
| Lovhenvisninger: | Jordskifteloven (1882) §117, Jordskifteloven (1882), Foreldelsesloven (1896) |
Anke av namsrettsdom angående veiydelser efter utskiftningslovens §117. Spørsmål om den heftelse utskiftningsretten i 1898 hadde pålagt brukene «som tinglig heftelse» kunne være gjenstand for foreldelse. Omhandlede vei blev bygget 30 år senere enn forutsatt.
Overretten fant at krav på oparbeidelse av veier, som loddeierne efter utskiftningsloven hadde på hverandre var en fordringsrett som efter loven var gjenstand, for foreldelse efter foreldelseslovens alm. regler. At fordringen var grunnet på et rettsdekret eller på grunn av tinglysning nyter absolutt rettsbeskyttelse, kunde i så henseende ingen forskjell gjøre. Fristen begynte sitt løp 15. mai 1901 og 15 mai 1902 så kravet var nu bortfalt. Om
Side:482
man vilde betrakte den hele veiplikt som en grunnbyrde, måtte de enkelte ydelser være gjenstand for foreldelse i h. t. foreldølsesl. §1, fjerde ledd. Arbeide på veiens oparbeidelse måtte ansees som en selvstendig, for sig selv stående ydelse, der er gjenstand for foreldelse.
Dommer Erdal fant ikke utskiftningslovens §117 anvendelig, og mente at plikten til oparbeidelse av veien således ikke foreldes efter denne bestemmelse.