RG-1935-493
| Instans: | Bergens overrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1929-03-04 |
| Publisert: | RG-1935-493 (173 1935) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sak nr. 44/1928. |
| Parter: | Motpart: Mandals kommune. |
| Forfatter: | Overrettsdommerne Leif M. Michelsen, Olaf Erdal samt justitiarius Iversen |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §108, §106, §107, §120 |
I en mot Mandals kommune anlagt sak til inntale av erstatning for skade, tap og ulempe, påført saksøkerne ved Mandals kommunes reguleringsanlegg i Trylandsvassdraget. Herredsdommeren, sorenskriver Kastrud, som var ordfører i Mandal, var inhabil, hvorfor fylkesmannen i Vest-Agder opnevnte politimester Thorvildsen som settedommer i saken. Saksøkerne fremsatte imidlertid krav om at også settedommeren skulde vike sete, fordi han som magistrat, formannskapsmedlem og bystyremedlem hadde hatt «befatning med Trylandsanleggene og utbygningen av vassdraget og regulering.»
Settedommeren avsa kjennelse for at han ikke skulde vike sæte, idet han ikke fant, at der forela nogen særegen omstendighet, som var skikket til å svekke tilliden til hans uhildethet, jfr. dl. §108. Av settedommerens begrunnelse fremgikk det at han ikke hadde vært medlem av formannskapet, og at anlegget, mens han var magistrat var blitt behandlet av en specialkomité. Settedommeren oplyste videre at han ikke kunde erindre at saken var blitt behandlet i Mandals bystyre i de møter han hadde vært tilstede. Settedommeren uttalte at han intet hadde imot å vike sæte,
Side:494
men antok ikke det var grunn til det, all den stund han først var blitt beskikket. Jfr. dl. §120.
Retten finner - om enn under nogen tvil - at settedommeren, politimester Thorvildsen, bør vike sæte. Han har ganske vist ikke - som magistrat i Mandal eller som bystyre- eller formannskapsmedlem der - deltatt i behandlingen av det erstatningskrav saken gjelder; men han har som magistrat i Mandal deltatt i behandlingen av eller hatt til behandling spørsmålene om Trylandsfossens innkjøp og Trylandsvasdragets utbygning samt om bevilgningen av de dertil fornødne pengemidler. Det er denne regulering. som angives å ha voldt den påklagede skade. Denne settedommerens tidligere befatning med den regulering, som her påståes å ha voldt skade, gjør ham ikke inhabil efter de specielle bestemmelser i domstolsloven (§106 og §107): men det må sies, at der for hans vedkommende foreligger sådanne særegne omstendigheter, som er skikket til å svekke tilliden til hans uhildethet (dl. §108). Her foreligger også det moment, som loven legger vekt på - nemlig, at den ene part krever, at han skal vike sæte av den i domstollovens §108, 1. punktum nevnte grunn. Der kan neppe legges vekt på at politimester Thorvildsen er foreslått som settedommer av den inhabile, faste dommer, som selv er ordfører i Mandal; men det er lovens tanke, at der ingen grunn skal være til å tvile på en dommers upartiskhet. Han skal ikke være således bundet av tidligere befatning med, in casu, skadegrunnen eller av hensyn til nogen av partene, at man efter almindelig erfaring ikke kan vente den fulle objektivitet av ham. Se Skeie: Civilprocess I side 334 (den trykte utgave av 1929).
Specielt når en settedommer skal beskikkes, er der ingen grunn til å ta en mann, som ikke er absolutt og uomtvistelig uhildet efter en objektiv bedømmelse. Det kan politimester Thorvildsen efter det oplyste ikke ubetinget sies å ha vært. Men også nu, da han er beskikket, bør han efter vår opfatning vike sæte av grunne som ovenfor nevnt.
Side:495