RG-1935-501
| Instans: | Bergens overrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1934-11-19 |
| Publisert: | RG-1935-501 (177 1935) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sak nr. 47/1934. |
| Parter: | Motpart: Karl Hagen. |
| Forfatter: | Overrettsdommerne Nissen, Nergaard samt justitiarius Iversen |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §75, §67 |
Angående sakens gjenstand henvises til Haugesund namsretts kjennelse av 17 oktober d. å. som har sådan slutning:
«Utleggsforretning avholdt 13 juli 1934 av namsmannen i Haugesund hos forhenværende hoteleier Karl Hagen for gjeld kr. 2.231,20 opheves forsåvidt angår 2/3 av de utlagte gjenstande. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Over denne kjennelse har Kristine Alsaker, Minde pr. Bergen, i rett tid erklært kjæremål. Hun mener at kjennelsen er uriktig, forsåvidt som den har underkjent den av namsmannen i Haugesund den 13 juli d. å. avholdte utleggsforretning forsåvidt 2/3 parter av de utlagte gjenstande angår. Hun mener retten har tatt feil, når den har funnet, at når en sameier søker utlegg efter Tvfl. §75 kan han kun ta utlegg i en sådan brøkdel av de solgte gjenstande som svarer til sameierens part i sameiet. Hun hevder at Tvfl.s §75 som gir en fordringshaver rett til å ta utlegg uten hinder av bestemmelsene i §70 og §74, når kravet utgjør kjøpesummen for den gjenstand som der søkes utlegg i - ikke kan være således å forstå at kravet. behøver å utgjøre hele kjøpesummen for gjenstanden. Der kan, hevder hun, ikke ha vært lovens mening at der i et tilfelle som dette kun skall gis utlegg i en idéell anpart i det frie aktivum. Forholdet i det foreliggende tilfelle er det at iallfall Kristine Alsaker og Nell Rygh står helt udekket for sin del av kjøpesummen. Den kjærende parts sakfører meddeler at han har prosessfullmakt for begge disse to. Av praktiske grunner - særlig da det der var igjen av de
Side:502
solgte gjenstande kun var verdsatt av konkursretten til kr. 923,25 - blev sak kun reist for Kristine Alsaker, hvis krav Jo utgjorde kr. 2.000 + renter. Den kjærende parts sakfører anfører videre at der er fremlagt prosessfullmakt til ham fra Kristine Alsaker og Nell Rygh i rettssaken for Kristine Alsaker. Den tredje sameier, Kirsti Grøthe, skrev han til og underrettet henne om pågangen fra Nell Rygh og Kristine Alsaker, og spurte om hun vilde slutte sig til. Sakføreren anfører at da Kristine Alsaker og Nell Rygh har garantert for omkostningene ved Karl Hagens konkurs, har Kirsti Grøthe ikke funnet grunn til å søke innførsel i de bagatellmessige ting, der var igjen av sameiegjenstandene.
Den kjærende part har nedlagt sådan påstand:
«Den av Haugesund namsrett under 17 oktober 1934 avsagte kjennelse underkjennes og den av namsmannen i Haugesund under 13 juli 1934 avholdte utleggsforretning stadfestes.»
Kjæremålet er meddelt motparten Karl Hagen som har avgitt en uttalelse til overretten som konkluderer med at «Jeg innlater saken til doms, idet jeg fastholder mine tidligere og nærværende påstander, samt påstår mig mine utlegg i sakens anledning dekket.» Motparten anfører bl.a. at sameiet mellem selgerne ophørte i det øieblikk overdragelsen skjedde til ham, hvilket fremgår derav at det i gjeldsbrevet fra ham til de tre damer var uttrykkelig be stemt at innbetalingen av det skyldige beløp skal skje fordelt på hver enkelt av de tre damer og på særskilte konti i Bergens Privatbank. Det er derfor, hevder han, selvsagt at Kristine Alsaker ikke kan saksøke ham for hele det på gjeldsbrevet pålydende beløp og derfor heller ikke har anledning til å ta utlegg i samtlige de gjenstande som var solgt av de tre damer i fellesskap.
Førstvoterende, hjelpedommer Nissen, skal bemerke:
Som det vil fremgå av namsrettens kjennelse hadde
Side:503
Karl Hagen også klaget til namsretten på det grunnlag at de utlagte gjenstande er ikke i sin helhet kjøpt av Kristine Alsaker og hennes tidligere medeiere Nell Rygh og Kristi Grøthe, men delvis anskaffet annetsteds. Denne del av klagen er av namsretten i sin helhet forkastet og da kjennelsen ikke er påkjæret av Karl Hagen er der ikke prosessuell adgang til å ta dette spørsmål op i kjæremålssaken.
Det som foreligger til avgjørelse av overretten er således spørsmålet om Kristine Alsaker med hjemmel av Tvfl.s §75 kan kreve tatt utlegg i de utlagte gjenstande i sin helhet eller kun i en idéell part av disse. Herom skal jeg bemerke:
Det er vistnok så, som av den kjærende part anført, at den her omhandlede bestemmelse i Tvangsfullbyrdelseslovens §75 ikke kan fortolkes således som om det stod at kravet utgjør hele kjøpesummen for vedkommende gjenstand. Det må antas at det har vært lovens mening at også for en restkjøpesum må kunne tas utlegg i hele den solgte gjenstand (eller det hele kompleks av gjenstander) og ikke bare i en sådan idéell anpart av gjenstanden eller gjenstandene som svarer til den anpart som restkjøpesummen utgjør av den hele kjøpesum. Men forutsetningen må i ethvert tilfelle være at det er utlegg-søkeren som har vært eier av og har solgt den hele gjenstand eller samtlige de gjenstande som der søkes utlegg i. Det er imidlertid ikke tilfelle her, idet den kjærende part kun har vært eier av og selger av en idéell tredjedel av gjenstandene. Den kjærende parts sakfører har oplyst at Kristine Alsaker og Nell Rygh står helt udekket for sine krav. Da sakføreren imidlertid for namsretten har oplyst, at han har prosessfullmakt også fra Nell Rygh og at nettoprovyent av auksjonen over utlegget vil bli godskrevet såvel Nell Rygh som Kristine Alsaker og det alene er av opportunitetshensyn at saken er fremmet kun på vegne av den
Side:504
kjærende part, finner jeg at Nell Rygh i relasjon til Tvfl. §75 må bli å betrakte som saksøker sammen med Kristine Alsaker og at der må tas hensyn til begge disses andele av de solgte gjenstande og av kjøpesummen, nemlig 2/3. Derimot kan der ikke tas hensyn til Kirsti Grøthes 1/3, idet det ikke er legitimert at hun har sluttet sig til forfølgningen, likesom det heller ikke er påberopt at utbyttet av denne for nogen del vil komme henne tilgode. Kirsti Grøthe kan da ikke berøves adgangen til som selger av 1/3 av gjenstandene å beslaglegge 1/3 av de gjenværende gjenstandes verdi i h. t. Tvfl.s §75, første ledd. Den kjærende part vil således alene kunne ta utlegg i 2/3 av gjenstandene. At dette resultat vil kunne medføre praktiske vanskeligheter under panterealisasjonen er ingen avgjørende innvending mot den lovforståelse som her er lagt til grunn. Det er også av loven uttrykkelig forutsatt at der vil kunne tas utlegg i en idéell anpart av en gjenstand, når saksøkerens krav grunner sig på en rett, som særskilt hviler på den, se Tvfl. §67, første ledd. De praktiske vanskeligheter som her reiser sig, skriver sig fra det oprindelige sameieforhold og vilde kunne vært undgått, såfremt de 3 selgere samtlige hadde optrådt i fellesskap.
Jeg stemmer således for at den påklagede utleggsforretning opheves forsåvidt angår en idéel tredjedel av de utlagte gjenstande.
Annenvoterende, justitiarius Iversen, kommer til samme resultat som namsretten og tiltrer dens begrunnelse, forsåvidt saken foreligger til avgjørelse for overretten. Det fremgår av den kjærendes prosesskrift til namsretten av 6 oktober d. å. at grunnen til, at Nell Rygh ikke forfulgte saken, var at Hagen i forliksrådet reiste spesielle innsigelser overfor henne. Man kan da ikke ad en omvei gi henne utlegg i den av henne solgte del av gjenstandene.
Tredjevoterende, dommer Nergaard, er enig med annenvoterende.
Side:505
I henhold til voteringen vil kjæremålet være å forkaste. Hagen har påstått sine utlegg i sakens anledning dekket. Da han imidlertid ikke har legitimert sine utlegg, vil saksomkostninger ikke kunne tilkjennes.